Det
er mer enn 300 fredspriser i verden. Den mest kjente er Nobels
fredspris - «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred»,
ifølge The Oxford Dictionary of Twentieth Century World History.
I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.
Det norske Stortinget, i et Norge som fremdeles var i union med Sverige, hadde i april 1897 en avstemming der de aksepterte forpliktelsen om å dele ut fredsprisen - under et halvt år etter at Nobels testamente ble kjent.
I Sverige skulle det gå enda et år før myndighetene tok på seg ansvaret, og ikke før 1901 ble den første prisen delt ut.
Men hvem var mannen som nå har navnet sitt festet til «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred»?
Studiene gjorde han stort sett på egenhånd, og han tok aldri noen eksamen ved et universitet.
Etter å ha flyttet til Russland som åtteåring, kom han tilbake til Sverige i 1863 og begynte som kjemiker ved farens verksted.
Alfred Nobel som ung mann.
Foto: The Nobel Foundation
Der videreutviklet han sprengstoffet nitroglyserin, og året etter
begynte han industriell produksjon av sprengstoffet. Senere kom det også
en sprengstoffabrikk i Tyskland, en i Norge, og så fulgte andre
europeiske land og Amerika.
I 1867 fikk Nobel patent på en spesiell type nitroglyserin, som han kalte "dynamitt".
Hele livet eksperimenterte han med nye oppfinnelser på mange områder, og mange bedrifter rundt om i verden som han hadde interesser i, ga ham store inntekter.
Eksperimentene og de verdifulle patentene gjorde ham til en av de rikeste menn i Europa.
Fra Nobels begravelse.
Foto: The Nobel Foundation
Hans liv var preget av studier og arbeid, sent og tidlig. I seg bar
han på drømmen om å kunne tjene menneskeheten. Nobel hadde sterke
sosiale interesser og det er kjent at han hadde et radikalt syn på flere
av samtidens problemer.
I mange år bodde han i Paris, men planla å flytte tilbake til Sverige. Før dette gikk i orden, døde han i sitt hus i San Remo i Italia den 10. desember 1896.
Nobels testamente.
Foto: Scanpix
Grunnreglene for den stiftelse som administerte fondet - Nobelstiftelsen - ble endelig vedtatt den 29. juni 1900.
Stiftelsen ledes av et styre som har sitt sete i Stockholm og består av til sammen seks svenske og (fra 1985) norske statsborgere, utpekt av de ulike prisutdelingskomiteene. Styret velger den administrerende direktør for Nobelstiftelsen.
Inflasjonen reduserte også nobelkapitalen betraktelig.
Gjennom endringer i stiftelsens bestemmelser kunne man drive en mer aktiv formuesforvaltning. Det lyktes da ikke bare å bevare kapitalverdien, men endog å øke den betydelig, på tross av den sterke inflasjonen.
I 1901 utgjorde Nobelprisen 150.800 svenske kroner. I 1923 nådde den sin laveste verdi, 115.000 svenske kroner.
Som følge av den aktive formuesforvaltningen har Nobelprisen i de senere år blitt vesentlig øket.
I 1981 var prisen på 1 million svenske kroner, i 1986 var den kommet opp i 2 millioner, i 1989 var hver av prisene på 3 millioner svenske kroner, i 1990 4 millioner, i 1991 6 millioner. I 1996 var prisen på 7.400.000 svenske kroner.
I dag er prisen på 10 millioner svenske kroner.
Mer informasjon om Nobel og alle nobelprisene finnes her Svenske Nobelinstitutet
(NRK/Nobelinstituttet)
I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.
Det norske Stortinget, i et Norge som fremdeles var i union med Sverige, hadde i april 1897 en avstemming der de aksepterte forpliktelsen om å dele ut fredsprisen - under et halvt år etter at Nobels testamente ble kjent.
I Sverige skulle det gå enda et år før myndighetene tok på seg ansvaret, og ikke før 1901 ble den første prisen delt ut.
Men hvem var mannen som nå har navnet sitt festet til «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred»?
Dynamitt
Nobel ble født i Stockholm i 1833. Som ung hadde han en interesse for naturvitenskapelige fag, og etter hvert skaffet han seg store kunnskaper også om litteratur og filosofi.Studiene gjorde han stort sett på egenhånd, og han tok aldri noen eksamen ved et universitet.
Etter å ha flyttet til Russland som åtteåring, kom han tilbake til Sverige i 1863 og begynte som kjemiker ved farens verksted.
Alfred Nobel som ung mann.Foto: The Nobel Foundation
I 1867 fikk Nobel patent på en spesiell type nitroglyserin, som han kalte "dynamitt".
355 patenter
Til slutt hadde Nobel 355 patenter, hvorav noen var mer fantasirike enn økonomisk utnyttbare.Hele livet eksperimenterte han med nye oppfinnelser på mange områder, og mange bedrifter rundt om i verden som han hadde interesser i, ga ham store inntekter.
Eksperimentene og de verdifulle patentene gjorde ham til en av de rikeste menn i Europa.
En ensom mann
Nobel var ofte plaget av svak helse, var sky og beskjeden av natur og en ensom mann. Først og fremst var han opptatt av forskning og det praktiske arbeidet ved de mange bedriftene han ledet.Fra Nobels begravelse.Foto: The Nobel Foundation
I mange år bodde han i Paris, men planla å flytte tilbake til Sverige. Før dette gikk i orden, døde han i sitt hus i San Remo i Italia den 10. desember 1896.
Nobelstiftelsen
I januar året etter hans død ble det kjent at han hadde testamentert det meste av sin store formue til et fond, hvis inntekter skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte.Nobels testamente.Foto: Scanpix
Stiftelsen ledes av et styre som har sitt sete i Stockholm og består av til sammen seks svenske og (fra 1985) norske statsborgere, utpekt av de ulike prisutdelingskomiteene. Styret velger den administrerende direktør for Nobelstiftelsen.
Fra 150.800 kroner til 10 millioner
Kapitalen var lenge plassert i såkalte gullkantede obligasjoner, men utviklingen på pengemarkedet førte etter hvert til at slike obligasjoner ble mindre tilfredsstillende som plasseringsobjekter.Inflasjonen reduserte også nobelkapitalen betraktelig.
Gjennom endringer i stiftelsens bestemmelser kunne man drive en mer aktiv formuesforvaltning. Det lyktes da ikke bare å bevare kapitalverdien, men endog å øke den betydelig, på tross av den sterke inflasjonen.
Prisbeløp
- 1901 - 150.800 svenske kroner
- 1920 - 134.000
- 1940 - 138.600
- 1950 - 164.300
- 1960 - 226.000
- 1970 - 400.000
- 1980 - 880.000
- 1990 - 4.000.000
- 1995 - 7.200.000
- 1997 - 7.500.000
- 2000 - 9.000.000
- 2001 - 10.000.000
Som følge av den aktive formuesforvaltningen har Nobelprisen i de senere år blitt vesentlig øket.
I 1981 var prisen på 1 million svenske kroner, i 1986 var den kommet opp i 2 millioner, i 1989 var hver av prisene på 3 millioner svenske kroner, i 1990 4 millioner, i 1991 6 millioner. I 1996 var prisen på 7.400.000 svenske kroner.
I dag er prisen på 10 millioner svenske kroner.
Mer informasjon om Nobel og alle nobelprisene finnes her Svenske Nobelinstitutet
Nobels testamente
"öfver
hela min återstående realiserbara förmögenhet förfogas på följande
sätt: kapitalet, af utredningsmännen realiseradt till säkra värdepapper,
skall utgöra en fond, hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt
dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största
nytta.
Räntan delas i fem lika delar, som tillfalla: en del den, som inom fysikens område har gjort den viktigaste upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den viktigaste kemiska upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den, som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.
Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska institutet i Stockholm; för litteratur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget.
Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningen intet afseende fästas vid någon slags nationalitetstillhörighet, sålunda att den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej..."
Paris den 27. november 1895.
Alfred Bernhard Nobel
Räntan delas i fem lika delar, som tillfalla: en del den, som inom fysikens område har gjort den viktigaste upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den viktigaste kemiska upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den, som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.
Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska institutet i Stockholm; för litteratur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget.
Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningen intet afseende fästas vid någon slags nationalitetstillhörighet, sålunda att den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej..."
Paris den 27. november 1895.
Alfred Bernhard Nobel
Galleri
FredsprisvinnereLenker
10 SISTE NOBELPRIS
- Karman: – Stor glede i Jemen
- – En viktig og verdig fredspris
- Her er nobelkomiteens begrunnelse
- Tre kvinner deler fredsprisen
- Jagland demper Egypt-spekulasjonene
- Advarer mot egyptisk fredspris
- Da Mor Teresa refset Norge
- Ikke like kontroversiell fredspris
- – Her er Nobelkomiteens skivebommer
- Trakasseres av kinesisk politi
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar