Dagens bloggosfære

Aktuelle ord i bloggosfæren: norske talenter, iphone, instagram, justin bieber, marc jacobs, lady gaga, beliebers, hunger games, demi lovato, jeffrey campbell.

Linker: 

Aktuelle ord i bloggosfæren: norske talenter iphone instagram justin bieber marc jacobs lady gaga beliebers hunger games demi lovato jeffrey campbell

Tap av arv

En arving kan tape sin legalarverett eller arverett etter testament dersom man begår en alvorlig forbrytelse mot avdøde som han dør av etter arveloven § 73:
”§ 73. Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot den han skulle arve, og arvelataren døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort.
Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot arving etter arvelataren som han sjølv har eller kan få arverett etter, og arvingen døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort. Det same gjeld når nokon blir dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot som er årsak til at eit barn som er avla, ikkje blir født levande, og barnet hadde hatt betre eller like god arverett som gjerningsmannen.
Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom. Krav om bortfall av arverett kan setjast fram av kvar den som får rett til arv eller større arv dersom kravet blir godtatt. I offentleg straffesak om handlinga kan dessutan påtalemakta setje fram slikt krav, og retten kan av eige tiltak ta avgjerd om bortfall av arverett, jamvel om det ikkje er sett fram krav om det.
Blir nokon fråkjend rett til arv etter reglane framanfor, skal arven gå som om han var død før arven fall.
Reglane i denne paragrafen er ikkje til hinder for at arveretten blir gitt tilbake med testament. Men slikt testament gjeld berre når det er stadfest av Kongen”.

Arverekkefølgen

Selv om avdøde ikke har opprettet testament, vil arven fordeles etter arvelovens arverekkefølge, som følger såkalte arveklasser eller arvegangsklasser. Man opererer i norsk arverett med tre arveklasser, klasse 1 (livsarvinger eller deres barn), klasse 2 (foreldre til avdøde eller avdødes søsken eller søskens avkom) og klasse 3 (besteforeldre eller eventuelt andre barn etter bestforeldre – dvs. onkler og tanter og deres barn). Systemet er slik at dersom det er arvinger i live innenfor første arveklasse, arver de alt. Arvinger innen samme arveklasse arver likt, men slik at arv bare går videre nedover i linjen til barn av foreldre eller besteforeldre, dersom foreldre eller besteforeldre, også er døde. Man går bare videre til neste arveklasse, når det ikke finnes noen arvinger i nærmeste arveklasse.
Dersom det ikke er opprettet testament, vil arven automatisk tilfalle de som befinner seg i den nærmeste arveklassen. Er det opprettet testament vil likeledes den del av boet som ikke er disponert over i testaments former, følge arverekkefølgen, og gå til nærmeste arveklasse. Imidlertid vil en ektefelle også ha selvstendig legalarverett opp mot personer fra de tre arveklassene etter arveloven § 6, slik at ektefellen alltid vil arve ¼ (minimum 4G) overfor avdødes avkom i første arveklasse, ½ av arven (minimum 6G) dersom arven går til annen arveklasse, mens ektefellen vil arve alt, dersom det kun er arvinger i tredje arveklasse. Det er bare livsarvinger som er sikret såkalt pliktdelsarv etter arveloven § 29, og ektefellen som har minstearv etter arveloven § 6, hvilket betyr at ingen i arveklasse 2 og 3 har krav på arv, dersom avdøde har gitt bort arven til andre gjennom testament.
Første arveklasse som arver alt er livsarvinger eller eventuelt barn av livsarvinger (barn og barnebarn), jf. arveloven § 1:
”§ 1. Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Livsarvingene etter avdøde (barn) eller eventuelt avdødes barnebarn dersom noen av barna er døde, er nærmeste slektsarvinger etter arveloven. Det er morskap eller farskap som følger av reglene i barnelova, herunder adopsjon, som gir grunnlag for status som livsarving, jf. arveloven § 4. Dersom det finnes avkom etter avdøde (livsarvinger eller barn av livsarvinger), går arven således ikke videre til neste arveklasse. Det vil si at barna til avdøde alltid arver, dersom det ikke er fastsatt begrensninger i testament. Arvelater kan kun disponere over 1/3 av arven med testament, idet livarvinger alltid har krav på 2/3 av arven som såkalt pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til kr. 1.000.000,- på hver livsarving eller kr. 200.000 på barn etter livsarving etter arveloven § 29. Ektefellen skal samtidig når livsarvinger arver, alltid ha ¼ av arven og alltid ha minimum 4G (fire ganger grunnbeløpet) av det som er i boet etter arveloven § 6.
Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, er man over i andre arveklasse, der avdødes foreldre arver avdøde. Lever ikke foreldrene heller, er det foreldrenes barn - dvs. avdødes søsken – som arver. Eventuelt arver søsknenes barn (dvs. nevøer og nieser), dersom noen av søsknene er døde, men etterlater seg barn. Så lenge det finnes avkom etter noen i en arveklasse, så vil arven følge den grenen slik at avkom etter arveberettigede i klasse 2, har krav på arv. Se nærmere under arveloven § 2, herunder særregelen dersom avdøde døde før fylte 18 år:
”§ 2. Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans.
Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.
Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, skal ektefellen etter arveloven § 6 alltid arve 50% av boet med arvinger i klasse 2, og skal også her alltid ha minimum 6G der arvinger i klasse 2 tar arv, først dersom det er lite midler i boet.
Arveklasse 3 omfatter avdødes besteforeldre, og deretter deres barn (onkler og tanter) og barnebarn (fettere og kusiner), som er siste slektsarvsledd. Dersom onkler og tanter eller fettere og kusiner, skal arve må advdøde ikke etterlate seg livsarvinger, foreldre, søsken eller besteforeldre. Ektefellen arver alt dersom det kun er igjen arvinger i arveklasse 3 utenom ektefellen, jf. arveloven § 6 annet ledd. Således hvis det finnes ektefelle eller arvinger i arveklasse 1 eller 2, vil ingen i arveklasse 3 arve etter avdøde. Hvem som omfattes av arveklasse 3 og fordelingen innad i arveklassen, er regulert i arveloven § 3:
”§ 3. Har arvelataren ikkje livsarving eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.
Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida”.
Etter arveloven § 71 er det kun personer som er født eller som er unnfanget som har rett til arv når arvelateren dør. Arvelater kan likevel i testament gi arv til en person som ikke er unnfanget innenfor den rådighetsdel som arvelater kan rå over ved testament, men bare til en person der forelderen lever når arvelateren dør. Arveloven § 72 gir en presumsjonsregel om at dersom man er usikker på om en arving døde før arvelateren – for eksempel ved en bilulykke, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelater. Dersom det senere blir godtgjort at arvingen overlevde arvelataren, kan arvingene etter den avdøde kreve tilbakesøking etter reglene i lov 23 mars 1961 nr. 1 om bortkomne personar m.v. § 18.

Om arverett

Arveretten omfatter reglene om arv og dødsdisposisjoner. Arv er formue, herunder gjenstander og rettigheter, som tilhørte avdøde, som deretter skal fordeles i henhold til lovens regler om arverekkefølge og/eller i henhold til disposisjoner som er gjort ved testament.
De arverettslige regler er i hovedsak nedfelt i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv (arveloven). I tillegg vil det være prosessuelle regler vedrørende skifte i lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven), samt at lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) kap. 15 vil være relevant for skifte av dødsbo ved den ene ektefellens død.
Det som arves er den netto formue som avdøde hadde ved arvefallet, som er dødstidspunktet. Arvingene arver kun den formue som er igjen etter at avdødes gjeld er gjort opp, slik at formuen rent praktisk går inn i et dødsbo som forvaltes av en bestyrer for å gjøre opp gjeld og fordele det som er igjen.
I arveretten skiller man mellom legalarvinger og testamentsarvinger. Legalarvinger er arvinger som på grunn av sitt slektskap med avdøde arver automatisk etter loven, uavhengig av om de er begunstiget av testament eller ikke. Avdøde kan imidlertid gjennom å disponere i testaments former velge å gi arv til andre enn de som automatisk vil arve etter loven. Vedkommende som er begunstiget i testament, kalles da testamentsarving. Man kaller gjerne avdøde testator i forbindelse med testamentsdisposisjoner. Det er imidlertid bare legalarvinger i arveklasse 2 og 3 som testator fritt kan testamentere i forhold til.
Dersom det ikke finnes legalarvinger eller testamentsarvinger, vil arven tilfalle det offentlige ved Staten. I Ot.prp.nr.36 (1968-1969). Om lov om arv m.m. sies følgende om det offentliges arverett side 45:
”Det synes klart at arverett må bygges enten direkte på bestemmelser i lov (legalarv) eller på arvelaterens egne bestemmelser i testament (testamentsarv), og at grunnlaget for legalarverett må være slektsskap eller ekteskap med avdøde. En arverett for det offentlige kan det bare bli spørsmål om i de sjeldne unntakstilfelle der en person verken etterlater seg arveberettigede slekninger, ektefelle eller testamentsarvinger. Statens rett til avgift av arvemidler er ikke noen arverett i privatrettslig forstand, og faller utenfor rammen for denne lovrevisjon”.
Arveloven legger opp til at noen legalarvinger som livsarvinger (barn eller barnebarn etter avdøde) og ektefellen er særlig beskyttet etter loven. Livsarvinger og ektefelle har nemlig krav på pliktdelsarv eller ektefelles minstearv, og deres arv kan ikke fjernes helt ved testament, selv om den kan begrenses ned til noen minimumsbeløp. Livsarvinger (avdødes barn) vil alltid ha krav på 2/3 av arven, såkalt pliktdelsarv, begrenset opp til 1.000.0000,- pr.livsarving, slik at livsarving ikke kan gjøres helt arveløs gjennom testament.
Arveloven opererer med følgende tre klasser arveklasser: klasse 1 (livsarvinger eller deres barn), klasse 2 (foreldre til avdøde eller avdødes søsken eller søskens avkom) og klasse 3 (besteforeldre eller eventuelt andre barn etter bestforeldre – dvs. onkler og tanter og deres barn).
Ektefellen vil ha minstearv på ¼ (minimum 4G) overfor livsarvinger, ½ overfor arvinger i arveklasse 2 (minimum 6G) og ektefellen vil arve alt overfor arveklasse 3. Ektefellens arv kan likevel begrenses ved testament, men kun ned til minstearven på 4G eller 6G, dersom ektefellen har fått kunnskap om den testamentatiske disposisjon.
Arvelater kan også velge å forfordele mellom legalarvinger, gjennom å gi noen legalarvinger ekstra arv gjennom testament, i den grad ikke pliktdelsarven eller ektefellens minstearv setter begrensninger på testasjonen. Arvelater kan eksempelvis testamentere resten fritt til en livsarving, straks den andre livsarving har fått oppad til kr. 1.000.000,-.
Det er viktig å få med seg at arvingene etter arveklasse 2 eller 3 ikke er beskyttet av regler som pliktdelsarv eller minstearv på samme måte som livsarvinger (klasse 1) og ektefellen, slik at avdøde ved testament kan disponere fritt overfor arvingene etter arveklasse 2 eller 3. Arvelater kan her gi arven bort til hvem han vil ved testament i forhold til foreldre, søsken, besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Eksempelvis kan avdøde bestemme at ektefellen skal arve alt ved testament, og legalarveretten til arvinger i arveklasse 2 eller 3 viker da tilbake for arvelateres testament.

Midlertidig ansettelse

Utgangspunktet er at en arbeidstaker skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse er således et unntak fra dette utgangspunktet, og kan bare avtales i de tilfeller loven oppstiler i arbeidsmiljøloven § 14-9.
Midlertidig ansettelse kan inngås ved vikariat, praksisarbeid, deltaker i arbeidsprogram og for en rekke personer innen den organiserte idretten.
Videre åpnes det for midlertidig ansettelse når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a. Dette mer generelle vilkåret trenger en nærmere behandling.
Hva som går inn under dette alternativet beror på en konkret og skjønnsmessig vurdering av det enkelte ansettelsesforhold. Prosjekter som krever en spesiell kompetanse, som virksomheten normalt ikke etterspør, eller prosjekter som forutsetter en bemanning utover det ordinære, vil kunne legitimere bruk av midlertidig ansettelse i henhold til forarbeidene i Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 214.
En annen type arbeid som vil kunne falle innenfor er sterkt sesongpreget arbeid Ot. prp. nr. 41 (1975-1976) s. 71, for eksempel arbeid som bare kan utføres om sommeren.
Kravet om at arbeidet må atskille seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, er en presisering av uttrykket ”arbeidets karakter”.
Selv om ordlyden skulle tilsi det motsatte, er det altså ikke snakk om to vilkår som begge må være oppfylt. Dette er lagt til grunn i praksis i Rt. 2001 s. 1413.
For at alternativet skal kunne være oppfylt må behovet for å utføre den konkrete arbeidsoppgaven være midlertidig og det må ikke ved arbeidets avslutning foreligge faktiske ansettelsesmuligheter for den midlertidige ansatte i virksomheten.
Videre har landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner en begrenset adgang til å inngå tariffavtaler med arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om midlertidig ansettelser med, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 tredje ledd.
En midlertidig ansettelse opphører etter arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd som regel ved det avtalte tidsrommets utløp eller når den konkrete arbeidsoppgaven er utført. En arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år har imidlertid etter arbeidsmiljøloven § 14-9 fjerde ledd krav på skriftlig varsel om fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet.

Ansettelsesprosessen - Arbeidsavtalen - Om arbeidsrett

Din Privatøkonomi

Tenk litt over din privatøkonomi.

Tjener du mye penger eller har du en privatøkonomi pengene ikke strekker til det aller viktigste i livet? Hvordan din privatøkonomi enn er så vil det være veldig nyttig for deg å planlegge på forhånd og skaffe deg oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Når pengene dine strekker til og det kanskje er litt penger til overs på slutten av måneden, tenker du kanskje ikke så mye på din privatøkonomi, men når pengene ikke rekker til det aller mest nødvendige og du kanskje t.o.m. går tom for penger før månedens siste regninger skal betales, da kretser tankene dine rundt din dårlige privatøkonomi hele tiden. Denne siden inneholder en del enkle tips og råd som kan hjelpe deg med å få kontroll over din privatøkonomi med en del enkle grep og tiltak. Vi begynner med noen enkle spørsmål:

• Har du vanskeligheter med å få pengene til å strekke til - finnes det rom for uventede utgifter i din privatøkonomi?
• Tillater din privatøkonomi deg å legge til side og spare penger?
• Har du tenkt på om det er på tide å begynne å planlegge din økonomiske situasjon når du blir pensjonist, og hvordan din privatøkonomi blir påvirket den dagen du går ut i pensjon?

Hvis du kan svare ja på et eller flere av spørsmålene ovenfor er det på tide å:

Lær deg knepene   Klikk deg inn her,  for å få full oversikt.

Arbeidsavtalen

Arbeidsavtalen er en gjensidig kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor førstnevnte stiller sin arbeidsytelse til disposisjon for sistnevnte. Til gjengjeld yter arbeidsgiver normalt et lønnsvederlag.
Utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at parter står fritt når det gjelder avtalens innhold. På arbeidsrettens område gjør imidlertid særlige hensyn seg gjeldende. Arbeidstaker er normalt en svakere part, og lovgiver har valgt å gi arbeidstaker ufravikelige rettigheter ved lov.
Arbeidsmiljølovens regler fungerer dermed som begrensning for hva som kan avtales mellom partene, og som nevnt ovenfor kan loven som hovedregel ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker.
Siden loven er ufravikelig, vil det være uten betydning om det i arbeidsavtalen er avtalt regler som utvider adgangen til å si opp den ansatte. Det betyr at arbeidstaker har en minstebeskyttelse i loven, slik at arbeidsgiver for eksempel ikke kan si opp arbeidstaker uten saklig grunn – såkalt stillingsvern. Arbeidsgiver kan eksempelvis heller ikke avtale lengre arbeidstider enn det loven oppstiller.
For alle ansettelsesforhold skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven § 14-5. Denne skal inngås snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet startet, jf. arbeidsmiljøloven § 14-5 annet ledd.
Ӥ 14-5. Krav om skriftlig arbeidsavtale
(1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen.
(2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
(3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale”.
At det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale har ikke betydning for gyldigheten av ansettelsesforholdet. I slike tilfeller vil det lett kunne oppstå bevisproblemer for arbeidstaker når det gjelder ansettelsesvilkårene, og skriftlighet er derfor hensiktsmessig.
Arbeidsmiljøloven oppstiller minimumskrav til arbeidsavtalens innhold. Avtalen må inneholde partenes identitet, arbeidssted, beskrivelse av arbeidet, tidspunkt for arbeidsforholdets begynnelse, eventuell avtalt prøvetid, arbeidstakers rett til ferie og feriepenger, oppsigelsesfrist, lønnsvilkår, avtalt daglig og ukentlig arbeidstid, lengden av pauser, eventuelle særlige arbeidstidsordninger og opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav a-m.
Ettersom arbeidsmiljølovens regler er minimumskrav, kan også andre forhold reguleres etter avtalen så langt det ikke er motstrid mot arbeidsmiljølovens regler. Dette kan eksempelvis være konkurranseklausuler, bestemmelser om taushetsplikt eller lojalitetsplikt mv.

Om Ansettelsesprosessen - Arbeidsrett - Midlertidig ansttelse

Ansettelsesprosessen

Ansettelsesprosessen er underlagt en generell saklighetsnorm som gjelder i arbeidsretten. Ved utlysing av stilling er det krav til at innhentede opplysninger må være direkte relevante til stillingen og ikke i større grad være av privat karakter. De opplysninger som arbeidsgiver kan innhente er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 13-4:
Ӥ 13-4. Innhenting av opplysninger ved ansettelse
(1) Arbeidsgiver må ikke i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.
(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjon er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Tilsvarende gjelder for opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning eller samlivsform. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen av stillingen”.
Bestemmelsen innebærer at det gjelder et saklighets- og likebehandlingskrav ved arbeidsgivers utlysning av stillinger, jf. arbeidsmiljøloven § 13-4 første ledd. Disse kravene medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve opplysninger vedrørende politisk tilhørlighet, seksuell legning, alder, kjønn mv. i stillingsutlysningen.
Dette likebehandlingskravet er imidlertid ikke absolutt. Arbeidsgiver kan foreta en saklig begrunnet forskjellsbehandling etter arbeidsmiljøloven § 13-4 annet ledd, jf. diskrimineringsloven § 7. I så tilfelle kreves det at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og er nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Positiv særbehandling, dvs. særbehandling som bidrar til å fremme likebehandling, er også tillatt.
For det annet får saklighets- og likebehandlingskravet betydning ved arbeidsgivers vurdering av av hvem som skal innkalles til intervju, jf. arbeidsmiljøloven § § 13-2. Dersom arbeidsgiver unnlater å innkalle en kvalifisert arbeidssøker til intervju fordi denne har en bestemt funksjonshemning eller på grunn av søkerens etniske opprinnelse, vil dette kunne anses som direkte diskriminering etter diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsloven § 4 (1) og Ot. prp nr. 104 (2002-2003) s. 35.
Videre reiser det seg spørsmål om hvilke forhold arbeidsgiver kan ta opp under intervjuet. Det må også her kunne oppstilles et krav om at spørsmålene har saklig sammenheng med den stillingen man har søkt på, og som er egnet til å belyse arbeidssøkerens kvalifikasjoner. Mer tvilsomt er det hvilke spørsmål arbeidsgiver kan stille i forhold til helse, familie osv. I forhold til helseopplysninger gjelder det uttrykkelige begrensninger. Spørsmålene kan i slike tilfeller bare gjelde helseopplysninger som er nødvendige for å kunne utføre de arbeidsoppgaver som knyttet til stillingen. Det må tillates at arbeidsgiver stiller spørsmål om arbeidstaker er i fysisk stand til å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene, om vedkommende lider av noen sykdommer som gjør at slik utførelse vil være umulig og om arbeidssøker har sykdommer som vil gjøre det nødvendig å tilpasse arbeidsmiljøet.
Det er ikke tillatt å stille generelle spørsmål om risiko for fremtidige sykdommer eller helseproblemer.En som er blitt forskjellsbehandlet etter regler som forbyr dette i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven eller diskrimineringsloven, kan kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler. Vedkommende kan i så tilfelle kreve erstatning for det økonomiske tap denne har lidt, men også oppreisning for tort og svie. Overtredelse av arbeidsmiljølovens regler om likebehandling kan også medføre straffansvar etter straffebestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 19-1.

Om Arbeidsrett - Arbeisavtalen - Midlertidig ansttelse

Om arbeidsrett

Arbeidsretten er det regelverket som regulerer forholdene i arbeidslivet. Faget deles normalt inn i to deler. Den individuelle arbeidsretten behandler det rettslige forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den annen del kalles den kollektive arbeidsretten, og tar for seg regelverket knyttet til avtaler mellom arbeidsgiverne eller arbeidsgivernes organisasjoner og på den annen side arbeidstakernes fagforeninger (tariffavtaler).
Den sentrale lov som regulerer forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver er lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven, forkortet aml.) Denne avløste en tidligere lov om arbeidervern og arbeidsmiljø fra 1977. Arbeidsmiljøloven er vedtatt etter sterk politisk strid om en rekke regler, eksempelvis adgangen til midlertidig ansettelse. Videre har loven en rekke regler som er blitt til etter påvirkning fra EU. Dette gjelder eksempelvis reglene om diskriminering og virkesomhetsoverdragelse.
Formålet med arbeidsmiljøloven følger av arbeidsmiljøloven § 1-1: ”
a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv”.
Arbeidsmiljøloven kan etter arbeidsmiljøloven § 1-9 ikke ved avtale fravikes til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Dette gjaldt også etter den tidligere loven av 1977.
Arbeidsmiljøloven gjelder for alle arbeidstaker, både i offentlige og privat sektor. En arbeidstaker i lovens forstand er enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Oppdragstakere, selvstendig næringsdrivende, personer med tillitsverv mv. regnes ikke som arbeidstakere. For å vurdere om en person skal anses som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven, må det foretas en helhetsvurdering av avtaleforholdet. Momenter som taler for at noen regnes som arbeidstaker er blant annet at vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver, underlegger seg dennes ledelse, mottar lønn og arbeider som regel bare for denne. Videre har det betydning om arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet, stiller til rådighet arbeidsutstyr mv.
Dessuten er hovedregelen at alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere er omfattet av loven. Det kan reises spørsmål om hva som skal til for at en aktivitet regnes som en virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand. Det kreves at virksomheten kan betegnes som en ordnet bedrift, jf. Ot. prp nr. 31 1935 s. 7 flg. Hvorvidt dette er tilfellet beror på virksomhetens varighet og betydning. Rene tilfeldige, løse og forbigående arbeidsforhold vil ikke kunne regnes som en virksomhet. Etter praksis har en huseier som engasjerer en snekker for å føre opp et tilbygg til sitt bolighus ikke blitt ansett for å drive en virksomhet, jf. ARD 1981 s. 49 og Rt. 1981 s. 899.
Arbeidsmiljøloven gjelder etter arbeidsmiljøloven § 1-2 for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. Unntatt fra loven er sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip og militær luftfart som omfattes av luftfartsloven.
For statsansatte reguleres ansettelsesforholdet i tillegg av lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983 nr. 3 (tjenestemannsloven). På områder hvor tjenestemannsloven ikke har særlige regler, gjelder arbeidsmiljøloven.
Ansettelsesprosessen - Arbeidsavtalen - Midlertidig ansttelse