Gode råd for plukking og tilbereding av sopp

August og september er høysesong for sopp. Her får du gode råd om plukking og tilberedning av sopp.

 

Plukking
Plukk ikke sopp ved trafikkerte veier, på søppelfyllinger/ avfallsplasser eller andre steder der det kan være brukt kjemikalier.

Sopp plukkes ved å vri de forsiktig løs fra underlaget. Små sopper, typisk traktkantareller, kan klippes med en vanlig saks.

Sopp man med 100 prosent sikkerhet vet at er spiselig, kan med fordel grovrenses på plukkstedet. Børst soppen ren for jord, del den på langs for å se om det er mark i den og reinskjær den. Skjær ikke i ukjent sopp som skal forevises på soppkontroll. Særlig er det viktig at stilkbasis er med på kontrollen. Ukjent sopp kan eventuelt tas med på en soppkontroll. Norges sopp og nyttevekstforbund lager årlig oversikt over kontroller og annen aktivitet i hele landet, se lenke til høyre.

Ukjent sopp skal ikke blandes med kjent. Derfor er det lurt å ha med noen plastbokser (eller bærkurver) for å skille soppene fra hverandre.

Sjelden sopp må få stå i fred.
BRUK OG TILBEREDNING AV SOPP
Generelt
Plukket sopp er lettbedervelig vare. Tilbered derfor soppen så snart som mulig etter at den er plukket. Hvis den ikke skal tilberedes med en gang, kan den oppbevares kjølig et par dager hvis den legges utover på absorberende papir.

All sopp bør varmebehandles godt. Sopp er tungt fordøyelig mat. Spis derfor ikke store mengder av gangen. Barn bør kun spise sopp i beskjedne mengder før 6-7 årsalderen.

Finrensing
Børst soppen rein for jord, blad og barnåler. Hvis den er veldig skitten kan den skylles under vann, men dette bør unngås i størst mulig grad da smaken kan tape seg. Del soppen i passende biter.

OBS: En del matsopp må avkokes før steking/koking eller videre behandling. Sjekk derfor i en soppbok av ny dato for hvilke sopper dette gjelder.

Avkoking
Soppen legges da i kaldt vann og kokes i minst 10 min. Kokevannet skal alltid kastes.

Steking av sopp
Ha soppen i tørr panne og la den safte seg. La kraften fordampe. Soppkraften kan også helles fra og senere tilsettes i for eksempel en saus eller stuing. Når soppen har kokt tørr, tilsettes smør, salt og krydder. Stekt sopp kan benyttes som den er, som tilsetning i sauser, supper, eggeomeletter og gryteretter. Se kokebøker for oppskrifter med sopp.

Frysing
Sopp kan fryses rå, avkokt eller stekt/sautert.
Råfryst: Soppen deles i mindre biter og fryses i tett emballasje. Råfryst sopp bør benyttes i løpet av 3 måneder, da den lett tørker ut.

Frysing i egen kraft: Soppen legges i en stekepanne eller kjele ved middels varme. La den safte seg og koke ca 15 minutter. Frys soppen i egen kraft. Hvis kraften dekker soppen i emballasjen vil den ha lang holdbarhet, minst ett år (forutsatt at emballasjen er tett og at det ikke er tilsatt fett).

Frysing av stekt/sautert sopp: Mindre biter av sopp legges i varm panne med smør eller smør/olje. La det steke/koke til vannet er fordampet. Tilsett ev salt og krydder. Vær oppmerksom på at sopp som er stekt/kokt i fett ikke har lengre enn et par måneders holdbarhet på grunn av harskning.

Hermetisering
Benytt samme framgangsmåte som for frysing i egen kraft. Når soppen har kokt i egen kraft i 10-15 minutter, fylles den i sterile glass (2/3 fullt). Sett på tett lokk og la glasset koke ca 1 ¼ time i kjele eller stekeovn. Hvis hermetiseringen er riktig utført og glassene oppbevares mørkt kan slik sopp oppbevares i flere år.

Tørking
Mange sopper egner seg godt for tørking, særlig de som er tynne i kjøttet (typisk traktkantareller). Større sopp deles i tynne skiver på maks 3-5 mm. Soppen kan tørkes ved ulike metoder. Det finnes egne tørkeskap på markedet, men sopp kan også tørkes i stekeovnen ved maks 50º og døren på gløtt, på brett med absorberende papir plassert på gulv med varmekabler eller på en varmtvannsbeholder eller lignende. Sopp kan også tres på en snor og henges til tørk på et luftig sted.

Når soppen er helt tørr, skal den oppbevares i lufttett emballasje. Den vil da ha meget lang holdbarhet. Tørket sopp kan knuses og has i en matrett som smakstilsetning eller den kan bløtes i væske (for eksempel vann, kraft eller vin) og deretter tilberedes videre.

Nedlegging på olje eller eddik.
Små sopper eller biter av sopp kan kokes i vann og eddik i underkant av 10 minutter og legges ned på en god olje (for eksempel olivenolje) sammen med krydder eller i en krydret sukker/eddikblanding (sursyltes). Se i kokebøker for nærmere oppskrifter.

Salting (vanlig i Finland og Øst-Europa)
La soppen koke i egen kraft i ca 10-15 minutter. Avrent sopp legges lagvis i egnet glass/krukke med grovt salt, ca 175 gram grovt salt pr kilo kokt sopp. La kraften renne av (ca 10-15 minutter). Legg en tallerken på toppen av fullt glass/krukke. Pass på at all soppen ligger i saltlaken som dannes. Oppbevares kaldt. Kan oppbevares i ca ett år. (obs.Vannes ut før bruk.)

Kilde: Ingjerd Caspersen Kopperud, soppsakkyndig

Blodgrupper og blodgruppesystemer

Mange lurer på hvilken blodtype de har, og betydningen av disse..

Den østerrikske lege Karl Landsteiner (1868–1943) fant at menneskenes røde blodceller kan inndeles i fire forskjellige arvelige blodtyper, A, B, AB og O. Det skyldes at blodcellene kan inneholde forskjellige blodtypesubstanser, A og B. Mennesker av type A har substansen A, mennesker av type B substansen B, mennesker av type AB har begge substansene og mennesker av type O ingen av dem.

Antistoffer
Samtidig finnes det i blodserum visse antistoffer, agglutininer, som kalles anti-A og anti-B, og som har evnen til å agglutinere (binde sammen) blodceller som inneholder de tilsvarende substanser. Agglutininene i ABO-systemet er fordelt slik at blodserum hos et menneske alltid inneholder agglutininer som virker på den eller de blodtypesubstanser som ikke finnes i vedkommendes blodceller. Serum fra type A inneholder agglutinin anti-B, serum fra type B inneholder anti-A, serum fra type O begge agglutininer og serum fra type AB ingen av dem. Derfor agglutinerer blodserum fra mennesker av én blodtype blodceller fra mennesker av en annen type etter de nevnte regler.

Forskjellige former
Blodtypesubstansen A finnes i flere forskjellige former, som hver for seg er arvelige: A1 er den sterkeste og hyppigste (nærmere 90 %), A2 er svakere og sjeldnere (vel 10 %) og A3, Ax osv. er meget sjeldne og svake. Tilsvarende forekommer også blodtypene A1B, A2B osv.

Fordeling. Disse blodtypene arves etter Mendels lover, og skyldes hos det enkelte menneske to arveanlegg, ett fra faren og ett fra moren. Anleggene for A (med undertyper) og for B er dominante i forhold til anlegget for O. Personer med type A (eller B) kan derfor enten ha to anlegg for A (eller B), eller ett anlegg for A (eller B) og ett anlegg for O. Personer med type AB har ett anlegg for A og ett anlegg for B, og personer med type O to anlegg for O.

Fordelingen av disse blodtypene veksler hos forskjellige folkeslag. I Norge er den omtrentlige fordeling 49 % A, 8 % B, 4 % AB og 39 % O. I visse sørlige og østlige land (f.eks. India) er B meget hyppigere og A sjeldnere.

Rh-systemet
Et annet viktig blodtypesystem er Rh-systemet, også oppdaget av Landsteiner. Noe forenklet kan menneskene deles i typene Rh-positiv og Rh-negativ. Normalt opptrer det ikke agglutininer i serum, men Rh-antistoffer kan dannes hos Rh-negative personer under følgende forhold: a) hvis en Rh-negativ person får én eller flere blodoverføringer med Rh-positivt blod, b) hvis en Rh-negativ kvinne får Rh-positive barn. I begge tilfeller dannes det antistoffer som reagerer med Rh-positive blodceller. I første tilfelle kan dette føre til alvorlige reaksjoner hvis blodoverføring med Rh-positivt blod blir gjentatt. I siste tilfelle kan det føre til at moren danner antistoffer mot sitt eget fosters blodceller. Disse antistoffene kan gå over i fosterets kretsløp og skader fosterets blod. Dette kan føre til alvorlig sykdom hos det nyfødte barn (erytroblastose) eller i verste fall til at fosteret dør før fødselen. Risikoen er forholdsvis liten i første svangerskap (med mindre moren tidligere har fått blodoverføring med Rh-positivt blod), men øker for hvert nytt svangerskap med Rh-positivt foster. Risikoen er derfor størst hvis faren har to anlegg for den Rh-positive egenskapen (er homozygot), noe som fører til at alle fostre som er unnfanget av ham, blir Rh-positive. I Norge er ca. 85 % av befolkningen Rh-positive.

Nedarving
Prinsippene for nedarvingen av Rh-egenskapene er de samme som for ABO, men mer innviklet. Rh-egenskapene er knyttet til proteiner i overflaten av røde blodceller. De bestemmes av gener i to geneloci, D og CE, som ligger tett ved siden av hverandre på samme kromosom. Innenfor hvert genelocus kan det være forskjellige arvelige varianter (alleler), som hver for seg bestemmer utviklingen av et tilsvarende protein, karakteristisk for vedkommende allel. Stort sett kommer begge alleler til uttrykk hos heterozygoter (dvs. personer som har ulike alleler i de to kromosomer, hvor vedkommende gen er lokalisert). Genet D er det viktigste fra medisinsk synspunkt, fordi det er det tilsvarende proteinet det lettest og oftest dannes antistoffer mot i svangerskap eller etter blodoverføring (alloimmunisering) og er ansvarlig for de fleste tilfellene av erytroblastose. Når man snakker om Rh-positiv og Rh-negativ, er det nærvær, respektive mangel av D-protein man tenker på. CE-locuset har allelene CE, Ce, cE og ce som bestemmer utviklingen av tilsvarende proteiner. Også disse proteinene kan fremkalle alloimmunisering, men langt sjeldnere.

Andre blodgruppesystemer
Mennesket har dessuten en rekke andre blodtypesystemer som for det meste nedarves uavhengig av hverandre: MNSs-systemet er et innviklet system som styres av flere geneloci. Andre systemer er P-, Lutheran-, Kell-, Lewis-, Duffy-, Kidd-, Diego-, Sutter-, Auberger-, I- og Xg-systemene. Det siste systemet skiller seg fra de øvrige ved at genene er knyttet til et kjønnskromosom. Dessuten er det en rekke andre mindre kjente blodtypesubstanser.

En persons blodtype er da summen av alle disse egenskapene hos hans blodceller.

Betydning

Blodgrupper spiller en viktig rolle:

1) Ved blodoverføring. Gal blodoverføring etter ABO-systemet, dvs. bruk av røde blodceller som mottakeren har antistoff mot (f.eks. A-blod til B-mottaker), fører til livsfarlige reaksjoner og til at overføringen er nytteløs, fordi de overførte blodcellene straks blir ødelagt av mottakerens antistoffer. Blodceller av gruppe O finnes det normalt ikke antistoffer mot, og O-blod kan derfor brukes til en hvilken som helst mottaker (såkalte universelle blodgivere), men helst bruker man blod av samme ABO-type som mottakerens. Siden serum fra personer av blodtypen AB ikke inneholder antistoffer, vil ikke blodceller av noen annen ABO-type bli ødelagt etter overføring til slike personer. De har vært kalt universelle blodmottakere, men i praksis sørger man for at de får blod av sin egen blodtype. Man unngår også helst å gi blod av forskjellig Rh-type. Spesielt gir man ikke Rh-positivt (dvs. D+) blod til Rh-negative (D–) mottakere. Fremfor alt er det viktig at Rh-negative kvinner før eller i forplantningsdyktig alder aldri må få Rh-positivt blod, fordi dette kan ha katastrofale følger for barnet ved eventuelt fremtidig svangerskap. Også andre blodtypesubstanser kan gi reaksjoner ved transfusjoner. Det gjelder bl.a. enkelte andre Rh-proteiner (f.eks C og E) og Kell-substansen K.

2) Ved transplantasjon (overføring av vev eller organer) kan uoverensstemmelse mellom giver og mottaker i ABO-systemet føre til at transplantatet blir forkastet meget raskt. Her spiller også forskjeller i vevstyper, HLA-typer, en viktig rolle. Se også transplantasjon.

3) Ved svangerskap. Pga. faren for alloimmunisering med erytroblastose hos barnet som følge, skal i Norge alle svangre kvinner være Rh-typet, og hvis de er Rh-negative (D-negative) undersøkes også mannens blod. Er han Rh-positiv (D+), undersøkes kvinnens blodserum i løpet av svangerskapet med hensyn til opptreden av Rh-antistoffer (anti-D). Hvis hun ikke har dannet påviselige antistoffer, særlig hvis hun er førstegangsfødende, vil man forsøke å forebygge immunisering i forbindelse med fødselen (det er da immuniseringen oftest kommer i gang) ved å gi henne en innsprøyting av anti-D immunglobulin. Slik tilførsel av spesifikt anti-D antistoff hindrer i de fleste tilfeller at kvinnens eget immunsystem blir aktivert og reagerer mot blodceller fra barnet som ofte overføres til henne i tilslutning til fødselen. Men innsprøytingen må, for å være virksom, gjøres snarest mulig, og innen 48 timer etter fødselen. Når dette er vellykket, hindrer det at kvinnen danner antistoffer mot fosterets blodceller i sitt neste svangerskap med Rh-positivt foster. Hvis Rh-antistoffer opptrer i morens blod under svangerskapet, må fødselen skje på sykehus hvor barnet kan få riktig behandling, som ofte er utskifting av barnets blod med blod som ikke kan reagere med Rh-antistoffet.

4) Ved antropologiske undersøkelser. Fordelingen av blodtyper, HLA-typer og andre arvelig bestemte egenskaper i blodproteiner varierer fra det ene folk til det annet og undersøkelser av disse forhold kan derfor gi viktige opplysninger om sannsynlig slektskap mellom folkegrupper o.l.

Humanetikk og livssynsbetegnelse

Humanetikk, betegnelse for et verdslig livssyn som omfatter en humanistisk, rasjonalistisk og etisk holdning. Det humanistiske aspektet uttrykker et antroposentrisk menneskesyn som vektlegger menneskets frihet, evne til å treffe meningsskapende og etiske valg, og til å stå til ansvar for sine valg. Humanismen avviser å redusere mennesket til middel for andres formål, og står således i motsetning til totalitære ideer. Rasjonalismen uttrykker en søkende og vitenskapelig virkelighetsoppfatning som avviser metafysiske og dogmatiske forklaringer på livets opprinnelse og karakter. Etikken er basert på menneskerettighetene og har gjensidighetsprinsippet (resiprositet) som kjerne.

Humanetikk som livssynsbetegnelse ble lansert av Kristian Horn i forbindelse med etableringen av borgerlig konfirmasjon i Norge 1950. Internasjonalt brukes ofte betegnelsen humanisme om det som i Norge har fått betegnelsen humanetikk. I dag brukes også begrepet livssynshumanisme. Se også Human-Etisk Forbund.

Om øl og ølbrygging..

Øl og ølbrygging har blitt  meget populært i den senere tid, men teknikken  stammer opprinnelig  så langt tilbake som 4000 år f.Kr.

I Norge har vi vært pålagt å brygge etter renhetsloven av 1516, men denne loven opphørte i 1993..

Skal man brygge et godt øl er det visse kriterier som må følges, men det finnes mange pop-up butikker som tilbyr en langt enklere metode for brygging av øl enn det som beskrives under, og da med et akseptabelt godt resultat.

Det viktigste er dog at du bruker friskt vann, og er nøye i prosessen..

Alkohol- og kullsyreholdig, udestillert drikk som i Norge er fremstilt av hovedsakelig maltet korn, humle, gjær og vann.
Øl er inndelt i følgende skatteklasser etter volumprosent alkohol: klasse A: 0–0,7; klasse B: 0,7–2,75; klasse C: 2,75–3,75; klasse D: 3,75–4,75; sterkøl: 4,75 og over). Klasse A betegnes som alkoholfritt, klasse B er lettøl, mens pils, bayer og de fleste sorter spesialøl er i klasse D. Sterkøl selges bare gjennom Vinmonopolet og på skjenkesteder med slik bevilling. Pils og spesialøl utgjør rundt 90 % av forbruket.
Etter at renhetsloven ble opphevet, økte importen av øl kraftig, men importøl utgjør fortsatt bare en liten andel av samlet norsk ølforbruk.

Ølbrygging
I Norge har den folkelige ølbryggingstradisjonen vært holdt levende som neppe i noe annet land. Bryggeriindustrien følger så å si helt og fullt den gamle renhetsloven fra 1516, selv om denne ble opphevet 1993. Den nye loven åpner for tilsetting av f.eks. ris, mais eller sukker, men malt må være det hovedsakelig ekstraktgivende emne. Kornet (bygg, for enkelte øltypers vedkommende tilsatt opptil 30–40 % hvete) omgjøres til malt ved at det bløtes (støpes); deretter gjennomgår det en spiring der viktige enzymer dannes, og endelig tørkes det til ønsket farge og aroma. 100 kg bygg gir ca. 75 kg malt.

Teknikk
Ved selve bryggingen knuses maltet og tilsettes vann, som oppvarmes trinnvis. Ved 50 °C oppløser enzymer en del proteiner, og ved 65–70 °C omdanner andre enzymer stivelsen til sukker og dekstriner. Maltets mest verdifulle bestanddeler trekkes ut ved meskingen. Forholdet mellom sukker og dekstriner, som er viktig for den karakter ølet skal få, kan reguleres innen visse grenser gjennom forskjellige meskingstemperaturer. Deretter blir vørteren frasilt skallene og går til vørterpannen, hvor den kokes med humle, og pumpes deretter til avkjøling. Den tilsettes gjær, som under gjæringen nedbryter maltsukkeret til alkohol og karbondioksid. Forgjæringsgraden, dvs. forholdet mellom den del av ekstrakten som er spaltet og alkohol og karbondioksid, og den del som blir igjen i ølet, angir ølets karakter. Høy forgjæring gir en lett øltype, som f.eks. pils.
Gjæringen skjer ved 6–10 °C i 8–12 døgn. Gjæren synker til bunns. Man får vanligvis ut 2–3 ganger så mye gjær som opprinnelig tilsatt. Mens ølet tidligere ble pumpet over i egne lagertanker, brukes nå gjerne kombinerte gjærings- og lagringstanker, som er stående og koniske nederst. Undergjæret øl, som utgjør nesten hele det norske forbruk, lagres i 2–4 måneder ved omkring 0 °C mens det gjennomgår ettergjæring og modning. Det karbondioksid som dannes, bindes til ølet. Endelig blir ølet filtrert og tappet på flasker eller fat, og som oftest pasteurisert.

Historikk
Ølets historie går iallfall 6000 år tilbake i tiden, i Norge til bronsealderen. I det gamle nordiske samfunn var øl den viktigste drikk. I 1840-årene kom det undergjærede, såkalte bayerske øl til Norge, og det tidligere overgjærede øl gikk etter hvert helt ut av produksjon. I Storbritannia drikkes fremdeles mye overgjæret øl(ale)

Bryggerier
Bryggerier har eksistert så langt tilbake som 4000 år f.Kr. Under den babylonske herskeren Nebukadnesar hadde bryggerne en fremtredende plass i nyttårsprosesjonen gjennom Babylon til ære for guden Marduk. Kjennskapet til ølbrygging spredte seg via Egypt til Europa, der kelterne og germanerne brakte bryggeriene opp på et høyt nivå. Munkene forbedret bryggeriprosessen ytterligere bl.a. ved å ta i bruk humle, og bryggerinæringen ble etter hvert en industri av betydning.
Allerede på 1200-tallet hadde man bryggerlaug i Norge. Det første norske bryggeri man kjenner til, ble grunnlagt i 1776 for å brygge skipsøl. Eldst av dagens norske bryggerier er P. Ltz. Aass i Drammen, grunnlagt 1834. Etter at man omkring 1840 kom frem til undergjæret øl, vokste bryggeriindustrien sterkt. I 1857 var det 353 bryggerier i Norge, de fleste ganske små. Norske bryggerier er moderne industribedrifter av høy standard, og de fleste produserer også kullsyreholdige leskedrikker. Rundt 2000 personer er beskjeftiget med å produsere øl og mineralvann i Norge. Siden 1989 er det startet flere såkalte mikrobryggerier i Norge som tilvirker både under- og overgjærede ølsorter.
Bryggeriene har sine egne kontrollaboratorier som følger produksjonen nøye. De skandinaviske landene driver sammen en bryggerhøyskole i København.

Forbruk

Ca. årlig forbruk per person i et utvalg land (2004)

	Liter
Tsjekkia	157
Tyskland	116
Østerrike	109
Irland	108
Storbritannia	102
Luxembourg	101
Belgia	93
Danmark	90
Finland	84
USA	82
Norge	54

Alkoholstyrken i de forskjellige ølklassene

	Volumprosent
klasse A	0–0,7
klasse B	0,7–2,75
klasse C	2,75–3,75
klasse D	3,75–4,75
Sterkøl1	4,75 og over

¹ For øl sterkere enn klasse D beregnes avgiften etter alkoholstyrken (samme prinsipp som for vin)

Anbefalte lenker

• drikkeglede.no - Bryggeri- og drikkevareforeningen

Omsetning av øl totalt

Angis i 1000 liter

År	Jan	Feb	Mar	Apr	Mai	Jun	Jul	Aug	Sep	Okt	Nov	Des	Hittil i år	Totalt
2011	13 559	15 348	18 648	20 716	22 668	23 236	21 562	22 995	17 719	17 675	19 850	20 943	135 737	234 919
2012	15 020	16 351	19 758	17 965	21 996	22 580	22 758	21 329	15 865	18 915	18 641	19 215	136 428	230 393
2013	16 818	15 223	18 234	19 403	21 376	21 449	25 027	21 237	17 340	20 877	15 979	20 873	137 530	233 836
2014	16 354	15 441	17 008	22 252	19 953	24 739	26 981	0	0	0	0	0	142 728	142 728

Visste du dette om kongekrabba?

Kongekrabbefiske - I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i januar 1977..

 Kongekrabbe, art av trollkreps i ordenen tifotkreps. Kaldtvannsart, trives best ved 0–5 ºC. Voksne kongekrabber lever på sand- og mudderbunn på dypt vann (2–400 m) på vinterstid, men kommer opp på grunnere vann for parring og gyting. Lever inntil 2 års alder på grunt vann (5–60 m) på ulike bunntyper. Arten har en bred diett. Kan veie over 10 kg, måle mer enn én meter mellom klørne, og bli mer enn 20 år gammel.

Naturlig utbredt i det nordlige Stillehavet, men satt ut av russere i Barentshavet utenfor Kolahalvøya i 1960-årene. Har derfra spredt seg inn i norske farvann, der den første gang ble registrert i 1977. Arten er nå vanlig i Øst-Finnmark med store bestander i Varangerfjorden og noe mindre bestander i Tanafjorden. Forekommer også i Vest-Finnmark. Spredningen later til å fortsette både vestover og utover havet (er funnet 100 nautiske mil nordvest for Nordkapp). Larvene driver med vannmassene i ca. 2 måneder, og i fremtiden kan arten muligens nå områder som Lofoten og Svalbard. Kongekrabbe er plassert i høyeste risikogruppe på Norsk svarteliste 2007.

Fiske Kongekrabbe er høyt verdsatt som mat og fiskes kommersielt i Canada, USA (Alaska), Russland og Japan. I Norge ble det startet forskningsfiske i 1994 og kommersielt fiske i 2002; fisket er nå av betydelig verdi (total førstehåndsverdi på 80 mill. kroner i 2004). I 2006 ble bestanden av krabber i norske farvann beregnet til 4,3 millioner individer; 20 % av den fangbare bestanden (hannkrabber med ryggskjoldlengde > 137 mm) kan fiskes hvert år. Fiskede krabber veier i gjennomsnitt ca. 4 kg. Mesteparten eksporteres til Japan. En negativ konsekvens av kongekrabbens inntog har vært ødeleggelse av garn. Andre mulige negative konsekvenser kan være reduksjon av haneskjell og fiskeegg (bl.a. loddeegg) pga. kongekrabbens beite og spredning av parasitter. Dykkere har rapportert om sterk tilbakegang av haneskjell i Porsangerfjorden, og det pågår nå undersøkelser for å finne ut om dette kan ha sammenheng med kongekrabbens beite på denne arten. I 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om å holde arten på et så lavt som mulig nivå vest for Nordkapp (26ºØ).

Parrot AR.Drone 2.0 Power Edition

Krig og spionasje, kanskje ikke så morsomt i selve virkeligheten, men utrolig underholdende å fantasere om i en film, en bok eller i hodet ditt. Men der man før i tiden sendte av sted noen soldater for å gjøre grovarbeidet, er det nå droner som gjelder. Fjernstyrte, ubemannede flymaskiner som filmer eller slipper bomber. Svært praktisk, ettersom man jo bare kan sitte og chille på et krigsskip i Persiabukten i stedet for å være i fare. Men hva ville du si til å ha en egen drone? Som du ikke behøver å styre fra et krigsskip i Persiabukten, men fra din mobiltelefon eller nettbrett? Snakk om at fremtiden er her!

Parrot AR.Drone 2.0 Power Edition er et fjernstyrt, kamerautstyrt quadrocopter som du håndterer med din iPhone, iPad, iPod touch eller Android. Trykk på knappen "take off", så tar det av, trykk på knappen "land", så, nettopp, lander det. I mellomtiden styrer du det enkelt ved å tilte til venstre når du skal dit og til høyre når du skal dit. Høyde og rotasjon håndteres med enkle kontroller. Og hele tiden streamer det høyoppløst video fra sitt kamera til mobilen eller nettbrettet, slik at du kan styre quadrocopteret som om du selv satt i førersetet! Det har aldri vært så lett å spionere.

Og som om ikke alt dette var nok, kan du spille spill med det. Last ned en av spillappene og sett i gang og slåss og konkurrer med forsterket virkelighet (augmented reality) med rommonstre eller andre AR.Drones.

Parrot AR.Drone 2.0 Power Edition leveres med to skall. Ett kraftigere for begrenset plass innendørs, samt ett mer strømlinjeformet for raske turer under åpen himmel

Fakta om Parrot AR.Drone 2.0 Power Edition
I motsetning til Parrot AR.Drone 2.0 vil Parrot AR.Drone 2,0 Power Edition med 3 ekstra propeller i ulike farger Power Edition har plass til to HD-batterier som gir en flytid på ca 36 min (batteriene er inkludert) Støtter Flight Recorder, som betyr at du kan programmere en GPS-rute, samle date fra flyturen og få AR Drone til å komme automatisk tilbake til ”basen” når flyturen er slutt 4GB til å lagre filmer og data på OBS! Legg merke til at fargene av pakken kan variere, men det er nøyaktig det samme innholdet

Egenskaper
Høyoppløst kamera i 1280x720p og 92 graders vidvinkellinse Kontrolleres med iPhone, iPod touch, iPad eller Android-enhet Solid konstruksjon av blant annet karbonfiber. Alle deler kan skiftes ut. To skall, ett kraftigere for begrenset plass og ett mer smidig for åpen himmel Spill inn film eller ta bilder til din smartphone/nettbrett eller USB-minne Automatisk stabilisering dersom du fjerner hendene fra kontrollene Spill spill med apper og forsterket virkelighet Autopilot ved take-off for å "henge" i forhåndsbestemt høyde Automatisk landing på kommando og dersom batteriet er utladet

Tekniske spesifikasjoner

Ladetid: 60-90 minutter

Flytid: Ca. 12 minutter

Quadrocopteret oppretter et eget Wi-Fi-nettverk for å kommunisere med kontroll, rekkevidde ca. 50 meter

Batteri: 1000 mAh litiumpolymer

Motorer: 4 x 14,5 w med en kapasitet på 4000 rpm

Masser av avansert teknikk, f.eks. en 1 GHz prosessor, innebygd Linux i quadrocopteret, 1 Gbit RAM, 3-akslet gyroskop, 3-akslet akselerometer, 3-akslet magnetometer, trykksensor, ultralydsensor, 60 fps vertikalt kamera for hastighetsmåling m.m.

Størrelse & vekt

Størrelse med innendørsskall: 52,5 x 51,5 cm

Vekt med innendørsskall: 420 gram

Størrelse med utendørsskall: 45 x 29 cm

Vekt med utendørsskall: 380 gram

Diameter rotor: 20 cm (4 propeller)

Fakta om HD Batteri

High density LiPo batteri (1500mAh)

Opp til 50% ekstra flytid sammenlignet med standardbatteriet (1000 mAh)

Kompatibelt med AR.Drone og AR.Drone 2.0

Lithium-ion polymer oppladbart batteri (ca. 2h 30min ladetid)

Besøk Coolstuff for flere NYHETER

Derfor dør biene

BESTØVER: Biene er på jakt etter nektar, og tar samtidig med seg pollen fra han- til hunplantene. Foto: Wikipedia

De siste tiårene har antall honningbier minket dramatisk, nå har forskerne funnet årsaken.

For rundt 40 år siden begynte biene å dø i stort antall.
Velfungerende bol brøt sammen i kaos. Arbeiderbiene sluttet å fly til og fra med nektar og pollen til larvene, og resten samfunnet med dronning og droner døde ut.

Mange bol var fulle av bier om høsten, men tomme da våren kom.

Hele verden
I USA er antallet bikuber halvert på 50 år. De siste vintrene har 30 prosent av bikoloniene forsvunnet i gjennomsnitt. Sist vinter døde 23 prosent av koloniene, skriver phys.org.

Biene sliter i hele verden, også her hos oss. En undersøkelse EU har gjort viser at opp mot 30 prosent av biene døde vinteren 2012-2013, fleste i nord, færrest sør i Europa.

Denne vinteren var lang og kald, men det er ikke hele forklaringen. Sommeren 2013 døde rundt ti prosent av biene i Storbritannia og Frankrike.

Skummelt
Bier er viktige, ikke bare fordi de gir oss honning.

Mer enn 90 prosent av blomstervekstene er helt avhengig av honningbier for å formere seg. Uten bier, ingen epler, nøtter, appelsiner, sitroner, meloner, bær, brokkoli eller squash.

Bie døden er blitt et så alvorlig problem at den har fått sitt eget navn, Colony collapse disorder, eller CCD.

Hvorfor?
Det kan være flere årsaker til at biene dør.

MIDD: Den ørsmå Varroa-midden fotografert på en bie med elektronmikroskop. Foto: Wikipedia

På tross av brodden er de viktig mat for mange arter fugler. Små midd suger blod av egg, larver og voksne bier, og snyltefluer legger egg i larvene. Bolene blir invadert av sopp fra tid til annen, og det går virusepidemier.

Også vi mennesker ødelegger livsmiljøet til biene. Store områder med bare en type vekster i jordbruket gjør at biene ikke får variert nok næring. Og vi sprøyter avlingene med insektgift.

Neonikotinoider
En ny forskningsrapport tyder på at det er insektgift som er nøkkelen til at biesamfunnene nå bryter sammen.

GIFT: Slik er imidacloprid bygget opp kjemisk. Bilde: Wikipedia

På 1980-tallet ble det utviklet en ny type gift til bruk i landbruket. Giften består av neonikotinoider, en gruppe nervegifter som ikke er ulik nikotinet i sigaretter og snus.

Man trodde at neonikotinoider var mindre skadelig for miljøet enn tradisjonelle giftstoffer, og midlene ble raskt populære. Giften har liten virkning på pattedyr, mens insekter lammes og dør. Imidacloprid er nå den mest brukte insektgiften i verden.

Frø beises med giften. Den sprøytes på jord før det såes, og direkte på planter og skog. Neonikotinoider brukes også til impregnering av trevirke, og stoffene finnes i midler som fjerner lopper og lus fra hunder og katter.

Mistanke
Neonikotinoidene var den første nye typen innsektgift utviklet på 50 år, og da biene begynte å dø falt mistanken raskt på giftstoffene.

LARVER: Eggene legges inne i de sekskantede cellene, der de utvikler seg til larver. Dette er dronelarver. Foto: Wikipedia

Kunne de svekke biene så mye at de ble mer utsatt for angrep av midd og sopp?
EU var føre var, og innførte begrensninger i bruken av giften i 2013.

Stakk ut i kulden
Nå har forskerne ved Harvard i USA funnet ut at svekket immunsystem ikke er hele forklaringen. De nye giftstoffene har en helt spesiell virkning på biene, den får dem til å oppføre seg merkelig.

Normalt samler biene seg i bolet når kulden kommer. Der spiser de honningen de har samlet gjennom sommeren, og holder varmen ved å vibrere med vingene.

Nervegiften fikk i stedet biene til å fly ut i kulden, og fryse ihjel.

Forskerne hentet ut bier fra bol i Massachusetts. De sprøytet gift på bier fra noen av bolene, og satte dem tilbake. Da kulden kom stakk «giftbiene» fra bolet. I løpet av vinteren var halvparten av bolene der biene hadde vært sprøytet tomme.

POLLEN: Biene samler pollen i spesielle sekker på beina. Den er mat til larvene. De små prikkene på bien er også pollenkorn som bien tar med til neste plante. Foto: Wikipedia

Bare ett av bolene der biene ikke hadde vært i kontakt med gift kollapset, men her var årsaken en parasitt som tok livet av biene inne i bolet.
Forskningsrapporten er publisert i Bulletin of Insectology.

Over 400..fb-icons for chat, og komentarer...

 

Over 400..fb-icons for chat -komentarer.

Kopier koden under det iconet du vil bruke...lim inn på din fb-side i komentarfeltet eller innlegg.... Husk mellomrom, om du bruker flere iconer i samme innlegg.....

Du finner alle fb-iconene lengst ned på denne siden...De er gratis, og det er bare til å kopiere å lime inn..

Uskifterett for samboere

Ved lov av 19. desember 2008 ble det gjort endringer i arveloven, og arveloven fikk et eget kapittel, som ga både en viss arverett for samboere og rett til uskifte - også for samboere. Loven trådte i kraft 1. juli 2009 og gjelder som hovedregel dødsfall etter dette tidspunkt.

Bakgrunnen for lovendringen er det faktum at stadig flere i de senere tiårene har valgt å leve sammen som samboere. Dette har skapt en økende erkjennelse av behovet for å styrke den gjenlevende samboers rettsstilling gjenom lovregulering.

I denne artikkel skal vi ta for oss lovens hovedregel og viktigste unntak som gjelder uskifte for samboere. Bestemmelsene er i hovedsak inntatt i arvelovens kapittel III A. Uskiterett for samboere reiser mange problemstillinger, og bestemmelsene kan på enkelte områder gi rom for flere tolkninger. Reglene er nye og vil få sin avklaring gjenom rettspraksis.

Generelle regler om arverett for samboere blir behandlet i en annen artikkel. Se samboere og arv, punkt 2.

1. Innledning - Hva er "Uskifte" Egentlig?

Tradisjonelt har uskifterett for ektefeller, både med og uten felles barn, hatt en sterk forankring i norsk rett. Når den ene ektefellen dør, kan den gjenlevende ektefellen som hovedregel overta de eiendeler som som de hadde i felleseie, uten å skifte med fellesbarna eller dersom de var barnløse, uten å skifte med førsteavdødes øvrige slektsarvinger. Livsarvingene eller slektsarvingene må således finne seg i å vente med arv til et senere skifte eller til lengslevende dør. Når gjenlevende blir prioritert så sterkt i forhold til øvrige arvinger, har det også medført en god del innskrenkninger i forhold til hva gjenlevende har kunnet foreta seg med verdiene i uskifteboet. Dette gjelder ikke nødvendigvis i forhold til forbruket, men særlig med hensyn til utdelinger og gaver/gavesalg og ved testament.

Loven omfatter bare smboerforhold som oppfyller visse kriterier. Bakgrunnen for dette er at regler om arverettigheter etter lovgivers syn burde begrense es til samboerskap som i så stor grad bærer preg av å være et livsfellesskap at det var rimelig å gi samboerne  en rett som ellers bare tilkommer ektefeller. Det er dermed ikke tale om full likestilling med det som gjelder for ektefeller.

2. Hvem er samboere etter arveloven? 
   = (neste innlegg)

 

De 10 største forskjellene på menn og kvinner

Dette er så sant.

Del på: 

 

Det eneste menn og kvinner har til felles er motsatt kjønn. Her har vi en liten liste over de største små forskjellene.

Kallenavn

• Dersom Berit, Trine og Laila er på byen, kaller de hverandre Berit, Trine og Laila.
• Dersom Bjørn, Kåre og Kjetil er ute, gir de hverandre kallenavn som Bønna, Kølla og Kåtil.

Ut og spise

• Når regningen kommer, slenger Bjørn, Kåre og Kjetil 500 spenn hver i pøsen, selv om regningen bare er på 1200 kroner. Ingen av dem har mindre sedler og ingen vil si at de vil ha penger igjen.
• Når jentene får regninga, er det rett frem med kalkulatoren.

Penger

• En mann er villig til betale 100 kroner for en ting som koster 50 kroner, dersom han trenger den.
• En kvinne betaler 100 kroner for en ting som koster 120 kroner, selv om hun ikke trenger den. Den var nemlig på salg.

Bad

• En mann har seks gjenstander på badet. Tannbørste, tannkrem, barberhøvel, skum, såpe og håndkle.
• En kvinne har gjennomsnittlig 337 gjenstander på badet. En mann klarer til nød å gjenkjenne 15 av disse.

Krangler

• En kvinne må alltid ha siste ord i en krangel
• Alt en mann sier etter dette, er begynnelsen på en ny krangel.

Fremtiden

• En kvinne bekymrer seg over fremtiden til hun får en mann.
• En mann bekymrer seg aldri over fremtiden helt til han får en kone.

Suksess

• En suksessfull mann er en som tjener mer penger enn det kona klarer å bruke.
• En suksessfull kvinne er en som klarer å finne en slik mann.

Ekteskap

• En kvinne gifter seg med en mann og regner med at han skal forandre seg. Men det gjør han ikke.
• En mann gifter seg med en kvinne og regner med at hun ikke forandrer seg. Men det gjør hun.

Bekledning

• En kvinne vil gjerne pynte seg for å shoppe, vanne blomstene, tømme søpla, ta telefonen, lese en bok og hente posten.
• En mann vil til nød pynte seg for sitt eget bryllup og begravelse, dersom han ikke klarer å vri seg unna å delta.

Naturlig frisk

• Menn våkner like duggfriske og vakre som da de la seg.
• Kvinner vil på mystisk vis bli stygge i løpet av natten.

Barn

• Ah, barn! Kvinner vet alt om sine barn. Alt fra tannlegetimer til kjærester, bestevenner, livretter, barnets hemmelige drømmer og håp for fremtiden.
• En mann har fått med seg at det bor noen kortvokste mennesker under samme tak som ham.

Vi er vel vitende om at denne listen kan være litt kontroversiell. Og at det er minst 30 prosent jenter som smugleser denne siden. Her er deres sjanse til å ta igjen. Dette kommentarfeltet er kun for at jenter skal få motbevise påstandene våre.
Kom igjen, jenter! Gi oss litt pepper!