Har vi for høye avgifter her i landet, eller er disse avgiftene så viktige at den enkelte forbruker synes det er greit med høe avgifter?
Hva synes du?..
Den norske staten tar inn en lang rekke former for avgifter på forskjellige ting, på alt fra utslipp av PFK-gasser til forbruk av drikkevarer med og uten alkohol, til størrelsen på sylindrene en snøscooter.
Svært mange av avgiftene har enten en helse- eller miljøforklaring, men som Finansdepartementet mange ganger har påpekt: Den viktigste grunnen til avgifter er å skaffe penger til statsfinansene.
 |
| Noen eksempler på Norske avgifter |
Tilfeldige satser
Men en gjennomgang Nettavisen har gjort av de forskjellige særavgiftene viser at avgiftene i stor grad fremstår som helt tilfeldig satt.
Eller som statssekretær Jørgen Næsje (Frp) sier til Nettavisen:
– Det har nærmest gått inflasjon fra Arbeiderpartiet i å innføre ulike avgifter opp gjennom årene, opprydningen av dette er vi godt i gang med.
For eksempel skal staten ha nesten 19 kroner (pluss moms) i avgift for en kilo sjokolade, noe som er nesten dobbelt så høyt som avgiften for øl med opp til 3,7 prosent alkohol.
Det er forøvrig samme avgift på vann som for lettøl opp til 2,7 prosent alkohol. Mens det er nesten like høy avgift på vanlig øl som for konsentrat som benyttes i brusproduksjon.
Prisen på vekt
En kilo bil koster alt fra 38 til 193 kroner - og hvis du kjøper den nøyaktig samme bilen, bare med grønne skilter, er de satsene redusert til 8-42 kroner.
Enda mer komplisert blir det når man ser på den såkalte mineraloljen. «Vanlig» såkalt «CO2-avgift» på mineralolje er 0,98 kroner per liter, men hvis det er et flyselskap som kjøper oljen reduseres avgiften til 0,56-0,84 kroner - litt avhengig av hva de skal bruke drivstoffet til.
Er det derimot treforedlingsindustrien som bruker oljen, betaler de 0,31 kroner per liter - mens fiskeindustrien betaler 0,26 øre for den samme avgiften.
Tar mye høyere avgift enn kostnaden
Det er også slik at avgiftene staten tar for ting, ikke trenger å ha noe som helst med den reelle kostnaden for det de mener avgiften er for.
Statens offisielle satser på kvotehandel på CO2 er i år 36,6 kroner per tonn utslipp. Dette er prisen for eksempel bedrifter må betale for å kjøpe utslippskvoter - eller hva du betaler for å reise «klimanøytralt».
Når staten derimot skal ha CO2-avgift på bensin, kreves 0,92 kroner per liter - tilsvarende 400 kroner per tonn.
Utregningene her er litt kompliserte, men det skal ca 435 liter bensin til for å generere ett tonn med CO2-utslipp fra en vanlig bil. Det vil si at den faktiske CO2-kostnaden på bensin skulle ha vært 0,084 kroner per liter.
Dermed tar staten omtrent elleve ganger så høy CO2-avgift som de selv mener er rett nivå.
Krever betaling to ganger
Tallene over dette er etter at staten først har tatt en egen avgift på CO2-utslipp på bilen du kjøper.
Avgiften for CO2 på en bil varierer fra ingenting til 3500 kroner per gram utslipp per kilometer.
3500 kroner tilsvarer kostnaden for 95,6 tonn CO2-utslipp - det samme som du må bruke 41598 liter bensin for å generere - drivstoff du allerede betaler elleve ganger for høy CO2-avgift på.
På en bil som bestselgeren Mazda CX-5 med firehjulsdrift, må du med bensinmotoren betale 39160 kroner i CO2-avgift. Med dagens kvotepris er det nok til å dekke kostnaden for utslipp av 1070 tonn CO2 - eller 465.400 liter bensin.
Den bilen har et oppgitt snittforbruk på 0,66 liter per mil, noe som betyr at CO2-avgiften på bilen er nok til å dekke en kjørelengde på 7 millioner kilometer.
Til sammenligning kjører en gjennomsnittlig norsk bil 239.000 kilometer før den vrakes.
Statssekretær: - Vi rydder opp
Nettavisen har spurt Finansdepartementet om satsene som er laget er satt ut i fra en helhetstankegang, eller om det er et resultat av tilfeldige politiske valg og inflasjonsøkninger.
Statssekretær Jørgen Næsje vedgår overfor Nettavisen at det er en betydelig materie å rydde opp i.
– Regjeringen er opptatt av å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået og å rydde opp i dårlig begrunnede særavgifter. Det har nærmest gått inflasjon fra Arbeiderpartiet i å innføre ulike avgifter opp gjennom årene, opprydningen av dette er vi godt i gang med. Et eksempel er at vi har fjernet den byråkratiske og dyre hk-avgiften på båtmotorer, som ble innført som en «midlertidig» avgift på 70-tallet. I tillegg går vi gjennom alle bilrelaterte avgifter, og en rekke andre avgifter, sier han.
Han lover nå å ta frem sletteknappen.
– For første gang på lenge har Norge fått en regjering som ønsker å rydde opp, redusere og fjerne avgifter, og det tror jeg folk flest og bedrifter er glad for.
