If you're a true country fan...

If you're a true country fan, then "Dueling Banjos" really needs no introduction. This classic tune was originally composed by Arthur "Guitar Boogie" Smith in 1955 as "Feudin' Banjos," and has since earned an iconic status thanks to a 1972 film.

Deliverance is a drama thriller based on the novel of the same name, and is so deeply respected as a film that the National Film Registry selected it for preservation. A major scene that contributed to the film's success depicts a city man playing guitar opposite of a mentally challenged country boy who is extremely talented at playing the banjo.

The song that these two characters played in the film was none other than "Dueling Banjos," which Eric Weissberg and Steve Mandel arranged, recorded, and released as a single in connection with the film. The single was a major chart success, and held on to the #2 spot for four weeks on the Billboard Hot 100.

It was Weissberg and Mandel's recording that was used in the film, so the actors playing the parts of the city man and the country boy weren't actually playing it. In fact, Billy Redden, who played the country boy, didn't know how to play the banjo at all. The director thought his hand movements weren't convincing enough, so a local musician was brought in to hide behind Redden to portray his hand motions.

Camera angles kept the musician hidden so that the movie magic remained intact. The result was one iconic scene that we could watch again and again. We're sure you feel the same way! Check it out in the video below!

Dueling Banjos Deliverance

This is heaven for me.

Se når denne fine hunden kjenner grønt gress under potene for første gang..

Dangfart Tønnessen..til..Politiet i Oslo..

OBS..

Beklager, men denne siden er sensurert bort..

Statsadvokaten ga Politiet lov til å smugle 50 kilo hasj..

Spesialenheten starter etterforskning av politiet etter at de medvirket til innførsel av 50 kilo hasj som havnet på gata i Oslo.

Hasjen har i følge politiet en gateverdi på fem millioner kroner.
– Vi ble gjennom media gjort kjent med saken og på bakgrunn av opplysningene om at hasjen havnet på gata vil vi nå iverksette etterforskning, sier Liv Øien, leder av etterforskningsavdelingen for Øst-Norge.
Hasj-handelen skjedde på forsommeren i fjor, men det var VG som fredag kveld avslørte historien - også for Spesialenheten.
– Ville det ha vært naturlig om Oslo-politiet hadde orientert dere?
– Siden jeg bare kjenner saken fra media er det vanskelig å si om politimesteren i Oslo burde ha sendt saken over til Spesialenheten.
I følge Øien hadde ingen anmeldt politiets metodebruk fredag.

Dette er saken: Politiet tok inn 50 kilo hasj - ble solgt i Oslo

Hasj for fem millioner

Den uvanlige politioperasjonen skjedde under etterforskningen av NOKAS-raneren Metkel Betew.
Politiet mistenkte 37-åringen for å ha bygget opp en narkotikabande mens han var prøveløslatt fra soningen av dommen på 16 års forvaring etter NOKAS-ranet påsken 2004.
Han ble løslatt på minstetiden ti år, og slapp ut høsten 2014 mot aktor og politiets vilje.
VG avslørte fredag den oppsiktsvekkende historien om hvordan politiagenter i fjor sommer fraktet fire bagger med 50 kilo hasj fra København til Radisson-hotellet på Alna i Oslo.
De mottok en bærepose med 229.000 kroner som oppgjør for jobben.
Hasjen, som politiet selv anslår hadde en verdi på fem millioner kroner, ble så solgt på gaten i Oslo.
– Jeg kan bekrefte situasjonen, og den er begrunnet i en taktisk vurdering fra politiets side for å unngå å blottstille politiets innsats. Jeg minner om at dette var en langvarig, komplisert og omfattende sak hvor det foreligger meget alvorlige siktelser, sier leder Einar Aas ved Seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt til VG.

– Ingen kommentar

Aas hadde ved 13-tiden lørdag akkurat fått beskjed om at Spesialenheten hadde åpnet etterforskning:
– Og siden vi nå er under etterforskning har jeg ingen kommentar ut over at vi tar dette til etterretning, sier Aas til Aftenposten..
Anders Anundsen vil at politiet skal få lov å hacke maskinen til mistenkte kriminelle og terrorister

– En straffbar handling

Forsvarsadvokat John Chr. Elden kaller det «meningsløst og straffbart» at politiet innførte 50 kilo hasj som ble solgt på gata. Han mener politiets metode både er straffbar og meningsløs:
– Hvis dette er sant er dette en metode vi i Metodekontrollutvalget neppe kunne fantasere om som en mulighet. Politiet kan selvsagt ikke begå alvorlige lovbrudd for å etterforske om andre lovbrudd er begått. Jeg antar spesialenheten vil se nærmere på dette, sier Elden, før han retorisk spør:
– Kanskje på tide at vi bruker dataavlesning, romavlytting ogkommunikasjonskontroll mot operasjonsrommene ved Oslo politidistrikt, for de har vel intet å skjule?
Mangelfull høring av viktig lovforslag

– Spesialenheten må inn

Frode Sulland, en av landets mest erfarne forsvarsadvokater, sier at han ble rystet over VGs avsløring:
– Jeg setter store spørsmålstegn ved lovligheten av metodebruk og politiets dømmekraft. Her har de medvirkert til ulovlig innførsel, salg og distribusjon. Dette er en sak Spesialenheten bør vurdere, sier Frode Sulland.
Han spør seg om politiet har vært overivrige etter å ta Betew for noe nytt.
– Det kan jo virke som om de har har tatt absolutt alle metoder i bruk for å sette «beinkrok» på ham, sier en vantro Sulland.

Skeptiske politikere

Justiskomitéens Anders Werp (H) forutsetter at politiet her har fulgt lovverket til punkt og prikke:
– Dette må være et verktøy og arbeidsmetode som bare brukes i de aller mest alvorlige sakene. Jeg håper at alle sider ved saken blir vurdert i ettertid. Det at politiet medvirker til at så store mengder hasj ble solgt har også en helsemessig side. Slike metoder må være aller siste utvei, sier Werp.
Jenny Klinge (Sp) er også betenkt:
– Dersom slike metoder i det hele tatt skal brukes, må det være svært gode grunner til det. Det må bare brukes når politiet anser det som helt nødvendig for å avdekke enda alvorligere kriminalitet. Jeg har ikke forutsetning for å vurdere om dette er tilfellet i denne konkrete saken, men håper politiet har tatt grundige og gode vurderinger av metodebruken, sier Klinge.

Forsiktig justistopp

Justiskomitéens leder, Hadia Tajik, er litt mer forsiktig:
– Siden vi ikke har full oversikt over hva som har skjedd, vil jeg være varsom med å kommentere denne saken spesielt. Generelt må vi kunne overlate til politiet å gjøre nødvendige polititaktiske vurderinger. Hvis ikke blir det umulig å være politi. I noen saker er det likevel nødvendig å ta politisk standpunkt til metodebruken, men da må vi vite mer om sammenhengen og hva som står på spill, sier Tajik.

Politiet tok inn 50 kilo hasj - ble solgt i Oslo

Hvor tjener lærerene mest..??..

 

Svaret er Luxembourg.

Luxemburg er det landet i verden hvor lærerene kan forvente seg å ha de høyeste lønningene, ifølge nyere forskning fra OECD.

Data fra 2013 i OECDs nye rapport Education at a Glance 2015, fremheves gjennomsnittlig inntjening for lærere i OECD-land på tvers av en rekke variabler, Det inkluderer undervisnings nivå og hvor lenge den enkelte lærer har vært i yrket.

For å sammenligne, viser følgende diagram gjennomsnittlig lønn i amerikanske dollar for lærere med 10 års erfaring, som jobber i offentlige institusjoner,og på ungdoms-skolen.

Lærere på dette nivået i Luxembourg tjene et gjennomsnitt på nesten $ 100.000 i året, over en tredjedel mer enn tyske lærere som tar andreplassen med litt under $ 66,000. Canada kaprer 3.plassen, der kan lærerene kassere inn $ 63,557., mens derimot Norge som havnet nede.. på bare en 10. plass,, tjener lærere en gjenomsnitt på beskjedne $ 44 538 ..

På topp 10 lista er det 7 Europeiske land,.
de 3 andre nasjonene på denne lista er Australia, USA og Canada

Tallenes tale
Det er store forskjeller på lærerlønninger rundt om i verden...med over $ 50 000 mellom første, og 10. plass..

Hold deg frisk med Gurkemeie..

Gurkemeie hjelper mot både kreft og Alzheimers.

Dette bør alle spise hver dag.

Gurkemeie (Indisk safran) har blitt brukt i over 4000 år til å behandle en rekke symptomer. Studier viser at gurkemeie kan hjelpe kroppen å dempe infeksjoner, betennelser, fordøyelsesproblemer og til og med visse typer kreft.

Gurkemeie kommer opprinnelig fra det sørvestlige India og er en del av ingefærfamilien. Det er et svært vanlig krydder i indisk og pakistansk mat.

Gurkemeie er et av verdens eldste naturlegemiddel. I Asia er det blitt brukt til å behandle sykdommer i tusenvis av år.

Nå har også forskerne konkludert med at gurkemeie kan brukes til å helbrede eller lindre en rekke helseproblemer.

Her er fem fordeler med å spise gurkemeie regelmessig.

1. Demper betennelser

Gurkemeie er en effektiv anti-inflammatorisk agent. Krydderet inneholder faktisk mer enn to dusin forskjellige anti-inflammatoriske stoffer. Det viktigste av dem er kurkumin – som i flere studier har vist seg å være anti-inflammatorisk, blant annet i denne studien utført ved Uppsala universitet.
I en annen studie utført av Dr. James Duke, publisert i 2007 i Alternative and Complementary Therapies, ble over 700 andre studier gjennomgått. Her ble det slått fast at gurkemeie var mer effektivt enn mange reseptbelagte legemidler når det kom til å behandle forskjellige kroniske sykdommer uten bivirkninger.

2. Reduserer risikoen for kreft

Studiene som måler gurkemeiens effekt mot kreft er fortsatt i tidlige stadier, men mange lab- og dyreforsøk viser positive resultater. Forskere i American Cancer Society har kommet frem til at kurkumin, som er en aktiv del i gurkemeien, ”motvirker flere viktige molekylære stier involvert i kreftens utvikling, vekst og spredning”.



I en annen studie publisert i US National Library of Medicine and National Institutes of Health konkluderer andre forskere med det samme og argumenterer for at kurkumin hjelper mot blant annet leukemi, lymfekreft, brystkreft, eggstokkreft og hudkreft.

3. Forebygger Alzheimers

Blant gurkemeiens aller mektigste helseeffekter er de positive effektene som krydderplanten har på hjernen vår. Ifølge flere studier har gurkemeien en gunstig effekt på læreevnen vår, samt at den hjelper å forebygge kognitive lidelser som Alzheimers.

Blant annet har en studie ved Linköpings universitet vist at kurkumin forlenger livet til bananfluer med Alzheimers-symptomer. En annen studie publisert i Public Library of Science viser at stoffet til og med hjelper hjernen å skape nye koblinger!

4. Bra for hjertet

Kurkuminen i gurkemeien inneholder også syrer som beskytter hjertet ditt. I en studie gjort ved Universitetet i Maryland kom forskerne frem til at virkemiddelet hjelper mot plakk i hjertet som kan føre til hjerteinfarkt og slag.

Kurkumin senker også kolesterolet og forebygger blodpropp.

5. Lindrer revmatisme

På grunn av gurkemeiens anti-inflammatoriske egenskaper mener mange at krydderet hjelper mot revmatiske symptomer. Mange mener også at gurkemeien har sterkere anti-inflammatoriske egenskaper enn mange reseptbelagte legemidler.

Ifølge en studie publisert i US National Library of Medicine and National Institutes of Health, opplevde revmatiske pasienter som la til gurkemeie i kostholdet en reduksjon av ømhet og redusert ”sykdomsaktivitet”.

Oleg Antzutkin er professor ved LTU og han anbefaler å spise gurkemeie hver dag.

”Det finnes flere studier som viser at gurkemeie er bra, både mot kreft og Alzheimers. Det er også interessant at i India, hvor krydderet er en vanlig del av matlagingen, er det betydelig mer uvanlig med Alzheimers enn her i Sverige”, sa han til den svenske fjernsynskanalen SVT.

Jeg har alltid likt indisk mat, men nå skal jeg rett og slett ta en skje med gurkemeie hver dag. Del gjerne denne artikkelen på Facebook. Sammen kan vi spre ordet og hjelpe folk å ta vare på helsen sin.

Helseshot med ingefær/gurkemeie

"Jomfruhinnen" en magisk myte.. Den finnes ikke..

Helseeksperter er oppgitt over manglende kunnskap om kvinnens underliv: Jomfruhinnen finnes ikke!

Slik kan den se ut – skjedekransen – som er det nærmeste man kommer en slags jomfruhinne. Den er svært forskjellig fra kvinne til kvinne. FOTO: Illustrasjon: RFSU

 Jomfruhinnen. Hymen. Møydomshinnen. Uansett navn er den en av de mest seiglivede myter som finnes. På tide at den sprekker?

Er du fortsatt et jomfruelig dydsmønster? Uskyldig og uberørt – og med jomfruhinnen helt intakt?

Da er det grunn til å spørre: Hvem er det du lurer? Mannen du kanskje skal gifte deg med? Eller deg selv?

For jomfruhinnen er en ren bløff – en av verdens helligste.

En slimhinnefol

 «Jomfruhinnen» er ikke annet enn en slimhinnefold som sitter som en krans et par centimeter innenfor skjedeinngangen og markerer overgang til selve skjeden.

Åpningen i skjedekransen varierer i størrelse, og kan ha flere skinnfiller langs kanten. Kransen er veldig elastisk og kan tøyes mye uten at den får rifter eller revner. Men i noen svært få tilfeller er kransen sammengrodd på noen steder, og kan rives opp ved første samleie.

- Jomfruhinnen finnes ikke! Den er en av de mest seiglivede myter som finnes. Inn i jomfruhinnen har man dyttet verdier som religion, moral og ansvar. Den er forbundet med straff og sanksjoner.

Dette sier assisterende leder og sexologisk rådgiver Tore Holte Follestad i Sex og samfunn – et offentlig senter for ungdom og seksuelle spørsmål.

Slik kan den se ut – skjedekransen – som er det nærmeste man kommer en slags jomfruhinne. Den er svært forskjellig fra kvinne til kvinne.

 En eldgammel myte 
 Ingen vet nøyaktig når jomfruhinnen/hymen/møydomshinnen ble «oppfunnet» – men myten om den er trolig flere tusen år gammel. Den er utviklet gjennom de fleste kulturer og religioner vi kjenner, og flere steder forbundet med rituelle handlinger, som å vise frem et blodig laken etter bryllupsnatten.

- Myten om jomfruhinnen er usann – laget og konstruert for å undertrykke og holde kvinner nede. Menn har aldri hatt slike sanksjoner knyttet til sitt kjønnsliv, fortsetter Holte Follestad.

Blødning første gang har ulike årsaker

På senteret Sex og samfunn møter han og de andre ansatte mange fordommer knyttet til sex og jomfrudom:

- Første gang en jente har samleie, er mange nervøse. Skjeden kan være knusktørr, og det kan gjøre vondt. Hun kan begynne å blø litt, og tror det er jomfruhinnen som sprakk.

- I andre tilfeller når en jente blør, kan det faktisk skyldes at hun har en kjønnssykdom, som for eksempel klamydia. Da har hun altså allerede vært seksuelt aktiv, men det blir i stedet oppfattet som uskyld, sier Holte Follestad. Ungdom nekter å tro at helsearbeideren snakker sant

Han er oppgitt over den manglende kunnskapen om kvinnens underliv – i dagens opplyste samfunn.

- Vi foreleser mye på skolene, og ser tydelig hvordan tilstanden er. Etter et foredrag foran en tiendeklasse avslutter vi ofte med å spørre elevene hva de mener.

Selv etter at ungdommene har fått informasjon, svarer mange at de rett og slett ikke tror på oss. Så dypt sitter altså denne myten, selv blant oppegående og intelligente elever. Alle tror på jomfruhinnen – til og med helsepersonell, sier han.

Jenter får sydd på falsk hinne 

Myten er fortsatt holdt levende i en del kristne konservative miljøer. Men i dag er det, ifølge Holte Follestad, først og fremst muslimske kvinner som er mytens ofre:

- I innvandrermiljøet er mange jenter redde for å bli oppfattet å ha vært seksuelt aktive. De frykter represalier om de skulle bli tatt i å ikke være ekte jomfru.

Det går så langt at muslimske jenter oppsøker spesielle leger og klinikker for å få sydd på en falsk jomfruhinne. Egentlig er det noen enkle sting som settes i skjeden, slik at de kan revne og det kan komme litt blod bryllupsnatten.

Andre jenter sørger for at det kommer noen røde dråper ved å sette inn en spesiell dose med fargestoff. Slike operasjoner er også utført i Norge

Operasjoner som skal gi falsk jomfruhinne ble tidligere utført også i Norge, blant annet ved Volvat Medisinske Senter. Men inngrepene var omstridt, og Rådet for legeetikk ble i 2002 bedt om å vurdere praksisen.

«Rådet har ingen vanskeligheter med å akseptere at et slikt inngrep i enkelte sjeldne tilfeller utføres der det er overveiende sannsynlig at kvinnen er alvorlig truet som en følge av at hun ikke har intakt jomfruhinne ved inngåelse av ekteskap.....» konkluderte rådet den gang – men pekte på at kvinnene på sikt måtte kunne tilpasse seg norsk levesett og kultur – og respekteres for det.

Slik presenterte Aftenposten nyheten da Volvat sluttet å selge jomfruhinner

Svensk TV avslørte at legesentre utstedte «jomfruattest»

I 2006 sluttet Volvat å utføre operasjonene, og i dag reiser jentene til andre land i Europa – først og fremst England.

Men også i Sverige utføres fortsatt slike operasjoner, og der fikk myten om mödomshinnen mye oppmerksomhet i høst, etter at svensk TV4 i programmet «Kalla Fakta» med skjult kamera dokumenterte at flere legesentre foretar gynekologiske kontroller for nærmest å gi muslimske kvinner dokumentasjon på at hinnen er intakt.

Amnesty Sverige kritiserer praksisen.
I TV4-programmet «Kalla Fakta» ble også denne korte og for mange sikkert befriende videoen vist: Video

TV4s lille video har hittil hatt halvannen million visninger på facebook. Klikk på lenken over bildet.

«Jentene skal holdes under kontroll»

Kristina Abu-Khader Aamand, en dansk-arabisk sykepleier som blant annet jobbet på et voldtektssenter underlagt Rigshospitalet i København, har på sine nettsider engasjert seg sterkt i å opplyse muslimske kvinner om den ikke-eksisterende jomfruhinnen:

- Mytene om møydommen blir brukt i muslimske minoritetsfamilier for å holde jentene under kontroll. Seksualitet er kulturens ryggrad, man frykter at tradisjonene skal forsvinne, skriver hun blant annet.

Også rådgiver Tore Holt Follestad i Sex og samfunn sier de ser at både kvinnenes egen familie – og leger med samme etniske bakgrunn – ofte er de som er mest interessert i å opprettholde mytene.

- Våre pasienter kan uttrykke bekymring over å måtte bruke en fastlege som har samme minoritetsbakgrunn som familien.

Sykepleier: Har aldri sett en intakt jomfruhinne

De to svenske forskerne Monica Christiansson og Carola Eriksson ved Universitetet i Umeå har brukt mye tid på å slå ihjel myten om jomfruhinnen. De kaller den en sosial og kulturell myte som har sitt opphav i dype stereotypier om kvinners seksualitet, og fremholder at det ikke finnes noen spesifikk medisinsk beskrivelse av hva den egentlig er.

Christiansson hevder også at hun i sitt arbeid som sykepleier aldri har sett en hel og intakt jomfruhinne. Gynekolog: Ingen mann, eller lege, kan vite om en kvinne er «jomfru» eller ikke

Babill Stray Pedersen, en av Norges mest erfarne og markerte gynekologer, sier det slik:

- Skjedekransen er forskjellig fra kvinne til kvinne, den sitter et par centimeter inn i skjeden og er nærmest en utvidbar kant av hudfolder. Skjedekransen kan tøyes, men få små hudsprekker av forskjellige aktiviteter – som ridning, trening og kraftig innsetting av tampong. Ofte kan dette skje uten at jenta/kvinnen en gang legger merke til det. Men ingen mann – eller lege – kan vite om en kvinne er «jomfru» eller ikke. Det er det kun hun selv som vet, sier Babill Stray Pedersen.

Mye overtro
Som professor emeritus er hun i dag i gang med flere forskningsprosjekter på kvinnehelse og seksualitet omkring i verden, og har møtt mye overtro om den jomfruelige hinnen.

- Jeg treffer fortsatt så utrolig mange kvinner som får livet sitt begrenset av denne seiglivede myten. Jomfruhinnen, som folk tror er en hinne eller stram ring, finnes ikke. Det er på høy tid at både kvinner og menn tar dette innover seg, sier Stray Pedersen.

«Mange menn, selv dresskledde forretningsmenn, sier at de vil gifte seg med en urørt kvinne, en jomfru.» I denne reportasjen, som sto på trykk i Aftenposten i 2010, kan du lese om Kinas blomstrende jomfruhinne-industri

Gravid kvinne testet positivt på zikaviruset i Norge

Minst en gravid kvinne i Norge har testet positivt på Zikaviruset, ifølge Folkehelseinstituttet.

ZIKAVIRUS KAN SKADE FOSTERET:
Gravide som har oppholdt seg i område
som er berørt av zika-utbruddet,
anbefales å bli fulgt opp av
helsetjenesten etter hjemkomsten,
ifølge Folkehelseinstituttet.
Foto: Felipe Dana / Ap

Til sammen 50 prøver er analysert siden de fostermedisinske sentrene begynte å tilby tester her i landet i februar. – Tre har testet positivt, sier overlege Jørgen Bjørnholt ved Folkehelseinstituttet til NTB. Han bekrefter at det er én eller flere gravide blant de tre, men vil av personvernshensyn ikke si hvor mange det er.

– Fraråder gravide å reise Smittevernlege Jørgen Vildershøj Bjørnholt ved avdeling for infeksjonsovervåking i Folkehelsinstituttet ber gravide tenke seg om før de legger ut på reise til områder med zika-utbrudd.

Smittevernlege

 Jørgen Vildershøj Bjørnholt
ved Folkehelsinstituttet Foto: Christian Nygaard-Monsen/NRK

Det vil alltid være en personlig vurdering om man må reise eller ikke, men ut ifra dagens viten fraråder vi gravide å feriere i utsatte områder, sier Bjørnolt til NRK.
Han har ingen flere opplysninger om hvor i landet den smittede kvinnen kommer fra eller hvor hun kan ha blitt smittet, men sier det er naturlig å anta at hun har reist i områder med zika-smitte.
– Det vi vet så langt er at det trolig er en sammenheng mellom zika-viruset og forekomsten av mikrokefali, som er en nevrologisk tilstand der barn fødes med små hoder, noe som kan få konsekvenser for hjernens funksjon.
– Risikoen er antageligvis liten
Hvor stor risikoen er og når du må være infisert for at barnet skal få en misdannelse, vet vi foreløpig ikke. Risikoen er antageligvis liten, men absolutt til stede, sier smittevernlegen.
– Hvilke råd vil du gi til gravide som har vært på reise i zika-infiserte deler av verden?
– Gravide bør kontakte fastlege for videre henvisning til Nasjonalt senter for fostermedisin. For zika-smittede som ikke er gravide er dette en relativ mild sykdom som ikke vil få noen konsekvenser for din videre helse, sier Bjørnholt.

Les også: Zika-vaksine kan være klar til høsten

FHI: Gravide får tett oppfølging
Gravide som har oppholdt seg i områder som er berørt av zika-utbruddet, anbefales å bli fulgt opp av helsetjenesten etter hjemkomsten, uavhengig av om de har symptomer eller ikke. Kvinnen vil bli henvist til ett av landets fem fostermedisinske sentre for oppfølging og testing.
– Den gravide vil i en slik situasjon naturlig nok være engstelig og ha behov for rådgiving og en vurdering av om det er behov for videre oppfølging, skriver Folkehelseinstituttet på sin nettside.

Les også: Forskere kan ha funnet kobling mellom zika og nervesykdom

Ultralyd kan avdekke fosterskade
Zikaviruset knyttes til mikrokefali hos fosteret, hvor hjernen utvikler seg unormalt og ikke oppnår normal størrelse. Hvis en gravid kvinne tester positivt på viruset, vil helsepersonell kunne følge med på fosterets utvikling gjennom ultralyd for å påvise eventuell fødselsskade.

Les også: Gravide får avbestille charterreiser til zika land

Fakta om zikafeber

Sykdom forårsaket av zikavirus som i hovedsak overføres med mygg. I sjeldne tilfeller kan det også trolig være seksuelt overførbart.

Sykdommen forekommer i Asia, Afrika, Amerika og Oseania og gir vanligvis milde symptomer som ligner på denguefeber og chikungunyafeber, og som går over etter 2-7 dager.

Viruset ble første gang isolert fra aper i 1947. Det første tilfellet hos mennesker ble påvist i Nigeria i 1968.

De første tilfellene utenfor Afrika og Asia ble rapportert i 2007 på øya Yap i Mikronesia. I 2014 ble det for første gang rapport utbrudd på det amerikanske kontinent.

Per januar 2016 er det pågående utbrudd eller økende forekomst i Brasil, Colombia, El Salvador, Fransk Guyana, Honduras, Mexico, Panama, Surinam, Venezuela, Martinique, Kapp Verde og Samoa og Salomonøyene. I tillegg er det meldt enkelte, spredte tilfeller av zikafeber i Barbados, Bolivia, Guadeloupe, Ecuador, Guatemala, Guyana, Haiti, Paraguay, Puerto Rico og Saint Martin.

I 2015 rapporterte brasilianske myndigheter om en betydelig økt forekomst av mikrokefali som falt sammen med et pågående utbrudd av zikafeber.

Mikrokefali er en nevrologisk tilstand der barn fødes med liten hodeskalle og underutviklet hjerne.

Det finnes ingen vaksine mot zikafeber. Beskyttelse mot myggstikk er derfor det eneste forebyggende tiltaket.

I motsetning til malariamyggen, biter myggen som sprer zikaviruset, også om dagen.

(Folkehelseinstituttet/NTB)

«Vi sviktet da vi ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam»

«Vi sviktet da vi ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam»

Han kom til Norge med sin ganske vanlige, tradisjonelle, muslimske familie fra Karachi i Pakistan. De var syv søsken, en av dem er komikeren og samfunnsdebattanten Shabana Rehman Gaarder. En annen søster drev han tidligere restaurant på Grünerløkka i Oslo sammen med.

 Shakeel Rehman (43)

Fakta: Shakeel Rehman (43)
Kom til Norge fra Pakistan syv år gammel.
Statsautorisert tolk, hovedsakelig hos rettsinstansene og Oslo universitetssykehus.
Bor i Oslo.
Ugift, to barn.

Shakeel Rehman trodde på det han ble oppdratt til, han trodde på gud. Han gjorde som forventet, ba og leste i Koranen.
Det var i ungdommen, gjennom det anti-rasistiske engasjementet, han oppdaget forskjellsbehandling i sin egen religion. Han syntes det ble vanskelig å forklare og å forsvare at ikke-troende, andres livssyn, kvinner og homofile blir diskriminert i islam.

• Dette er én av dem som nå står frem i Aftenposten som eks-muslim. Les hovedsaken her!

Begynte å tvile

Da søsteren Shabana Rehman Gaarder for vel 15 år siden profilerte seg som standup-komiker og harselerte med mullaer og jomfruhinner støttet han henne offentlig.
Spørsmålene lot ham ikke i fred: Hvorfor skal utroskap straffes med døden? Hvorfor skal unge mennesker som har sex før ekteskapet, straffes med pisking, steining eller æresdrap? Hvordan kan man allikevel forsvare sex med slaver?
- Anti-rasismen førte til at jeg begynte å tvile på om det finnes en Gud. Jeg ville være en konsekvent anti-rasist som var mot både hudfargebasert og hellig rasisme.
Etter hvert definerte han seg som agnostiker.
- Jeg tror ikke på Gud slik han fremstår i religiøse kilder, men holder en dør åpen for at vitenskapen kan gi oss noen svar.
Det var vanskelig for foreldrene at han valgte utradisjonelt. Men han har hatt en god dialog ikke minst med moren som er en troende og konservativ muslim. Faren døde for 20 år siden.
Rehman har ikke mottatt drapstrusler selv, men vet om andre som har fått det. Selv ble han sosialt isolert en stund. Barndomsvenner, både konservative og mer moderate muslimer, kuttet kontakten.
- De mente det var uhørt å kritisere religionen, og å støtte Shabana. Det kom som en overraskelse, jeg visste ikke at kultur og religion var viktigere enn vennskap.

Kalles kokosnøtt

En del negative e-poster har han fått. Han er blitt kalt kokosnøtt - brun utenpå og hvit inni - av muslimer, dessuten kalt vantro og forræder fordi han kritiserer religion og kultur.
- Frykter du reaksjoner ved å stå offentlig frem som ikke-troende, en frafallen?
-Jeg vet ikke. Jeg tror ikke jeg har noe valg. Jeg tviler på at jeg risikerer noe fordi jeg har en så tydelig anti-rasistisk profil. Jeg tror at man er kommet så langt også i de konservative miljøene at islam-kritikere blir møtt med skepsis, men ikke isolasjon. Det var ikke mulig for noen få år siden.
Han konstaterer dessuten at venner som før vendte ham ryggen, tar kontakt og vil møtes.
- De har erfart hva det vil si å vokse opp i et liberalt samfunn, og setter pris på liberale holdninger. De er blitt mer modne.
Men han er selvkritisk på vegne av sin egen generasjon av 30- og 40-åringer.
-Vi sviktet da vi ikke tok oppgjøret med intoleransen i islam. Dermed har vi en generasjon sinte unge kvinner og menn som føler seg religiøst forvirret og fremmedgjort i forhold til det moderne samfunnet.
Han mener at et oppgjør med islam kunne hindret at tusenvis av muslimer fra Europa hadde sluttet seg til IS. Han konstaterer at ekstremistene i IS tøyer islam til sin ytterste grense, men at det er islam som de legitimerer sine handlinger og overgrep med.
Likevel er Rehman optimist. Han ser at det har vært en stor utvikling de siste 20 årene. Han tror tiden er moden for å starte et nettverk av religionskritikere med muslimsk bakgrunn i Norge.
- Nå reagerer mange unge på religiøs diskriminering av homofile og frafalne. Dagens unge må diskutere religionen, bli mer kritiske, ikke bare godta de diskriminerende og menneskefiendtlige holdningene i islam, som at det ikke er tillatt å bli ateist.

Framtiden i våre hender: – Kortreist mat ikke miljøvennlig

Framtiden i våre hender: – Kortreist mat ikke miljøvennlig Framtiden i våre hender og Nyt Norge-sjefen vil droppe kortreist-begrepet.

Kjøtt og ost fra kua er ikke klimavennlig selv om det er kortreist. Foto: Frank May / NTB scanpix

– «Kortreist» og «lokalprodusert» klinger ganske godt i norske forbrukeres ører, sier rådgiver Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender.

– Men det er helt feil å bruke det som et miljøargument. Norske drivhustomater forurenser tre til ti ganger så mye som importerte tomater fra Spania. Og ost og biff er blant det mest klimafiendtlige du kan spise selv om det kommer fra Norge.

Håkon Lindahl er rådgiver
 i Framtiden i våre hender.
Foto: Framtiden i våre hender

– Mange bønder og landbruksinteresser prøver å definere «kortreist» som norsk. Problemet med det er at transporten innad i Norge ofte utgjør en større del av klimaproblemet enn importen av matvarer fra utlandet til Norge, sier Lindahl. Han mener begrepet er rotete og blir misbrukt. – Jeg syns vi kan droppe å bruke begrepet «kortreist».
Vil avlive "kortreist" Han får støtte fra sjefen i Matmerk. – Jeg oppfordrer sterkt til å avlive kortreist mat, sier Nina Sundkvist. Sjefen for blant annet Nyt Norge-merket tok allerede i sommer til orde for å begrave begrepet i et blogginnlegg. – Det var ikke klimarelatert i starten. Da handlet det om dyrevelferd og hvor langt dyrene måtte reise for å slaktes. Hun vil heller at vi skal bruke begrepet «lokal mat». – Lokal mat er ikke nødvendigvis klimavennlig. Den sier noe om spesielle kvaliteter ved opprinnelsestedet. Hvis du kjøper en roquefort eller reinkjøtt fra Finnmark skjønner du at er lokalprodusert, men det har likevel reist langt. – Ikke bare klima Mens epler som reiser langt kan få et betydelig økt co2-avtrykk fra reisen fordi epleproduksjonen i seg selv er så klimavennlig, vil reisen nesten ikke bety noe for storfe og sauekjøtt. Jo større klimagassutslippet er fra dyrene og produksjonen, jo mindre betyr transporten relativt sett. – Vi kan ikke bare se på klimaet, sier nestleder i Norges Bondelag Kristin Iansen. Hun mener Framtiden våre hender kjører seg inn i et hjørne, og at de i praksis sier at det er bedre å importere maten enn å lage den selv. – Vi må også se på hvordan vi utnytter ressursene. I Norge er 70 prosent av den dyrkbare jorda tilpasset gress. Dyr er fantastiske til å omgjøre gress til menneskemat. Skal vi bare droppe det da? Bondelagets nestleder vedgår at en del av områdene med gress kunne vært brukt til å dyrke matplanter og at vi ville fått mer mat om kraftforet ble brukt som menneskeføde enn som dyrekost, men mener det ikke er politisk ønske om dette. Hun mener det ikke er så nøye hva man kaller maten. – Vi kan kalle det kortreist eller lokal mat, men jeg kobler det ikke til klimaet, sier Iansen.