
Leymah
 Gbowee, Ellen Johnson-Sirleaf og Tawakkol Karman får Nobels fredspris 
for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til 
full deltakelse i fredsbyggende arbeid».
Scanpix
 
Nobels fredspris for 2011 tildeles Liberias president Ellen 
Johnson-Sirleaf, med kallenavnet «Jernkvinnen», den liberiske 
fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og Tawakkol Karman fra Jemen.
Det kunngjorde Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i formiddag.
De tre kvinnene får prisen for «deres ikke-voldelige kamp for 
kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende 
arbeid».
«Jernkvinnen»
Ellen Johnson-Sirleaf er en av Afrikas mest respekterte statsledere 
og har skapt fred og fremgang i landet som var herjet av en av Afrikas 
mest brutale borgerkriger.
Da hun i november i 2005 vant presidentvalget i Liberia, ble hun Afrikas første folkevalgte kvinnelige president.
Tilnavnet «Jernkvinnen» har den 72 år gamle kvinnen fått på 
grunn av jernviljen hun har vist gjennom flere tiårs politisk arbeid, 
der hun både har havnet i regjeringen som finansminister og i fengsel på
 grunn av opposisjon mot regjeringen.
Ellen Johnson-Sirleaf er utdannet økonom på Harvard-universitetet i USA.
Hun representerer det liberiske Enhetspartiet og var 
visefinansminister fra 1972 til 1973 og finansminister fra 1979 til 
1980. Hennes opposisjon mot regimet til Samuel Doe etter militærkuppet i
 1980 førte til at hun dro i eksil i november samme år.
I 1985 kom hun tilbake til Liberia for å stille som 
visepresidentkandidat for forløperen til det som nå er kjent som 
Enhetspartiet, men havnet i husarrest og ble etter hvert dømt til ti års
 fengsel for å ha fornærmet flere høytstående medlemmer i Doe-regimet. I
 1986 dro hun igjen i eksil.
Sirleaf støttet i begynnelsen Charles Taylor i opprøret mot Doe-regimet i 1989, men trakk senere støtten.
President
I 1997 dro hun igjen tilbake til landet for å stille som 
presidentkandidat mot nettopp Charles Taylor, men tapte klart i et 
omstridt valg og forlot på nytt Liberia inntil hun kom tilbake og vant 
valget i 2005.
Ellen Johnson-Sirleaf stiller på nytt som presidentkandidat i det 
kommende valget i Liberia, som skal avholdes førstkommende tirsdag.
Bidro til Taylors fall
Fredsaktivist Leymah Roberta Gbowee organiserte fredsbevegelsen som 
bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den brutale 
borgerkrigen - før Johnson-Sirleaf kom til makten.
I 2002 var Gbowee sosialarbeider og organiserte fredsbevegelsen 
«Liberias kvinners fellesaksjon for fred». Den inkluderte kristne og 
muslimske kvinner, som ba for fred sammen i en ikke-voldelig 
protestaksjon i Liberias hovedstad.
Under Leymah Gbowees ledelse klarte kvinnene å tvinge frem 
møte med Charles Taylor der han lovet at han skulle delta på 
fredssamtaler.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tawakkol Karman fra Jemen får fredsprisen for sin innsats blant annet for pressefrihet i Jemen.
Foto: Khaled Abdullah/Reuters
 
Pressefrihet og demonstrasjoner
Menneskerettsaktivisten og journalisten Tawakkol Karman (32) er 
grunnlegger og styreleder i organisasjonen «Kvinnelige journalister uten
 lenker».
Målet har vært å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
Hun har blant annet jobbet for pressefrihet i hjemlandet Jemen, og 
har også spilt en viktig rolle i opprøret mot Jemens president Ali 
Abdullah Saleh.
Karman sto sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaa i 
vinter. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og mottok i ettertid 
også flere drapstrusler.
– Vi ba det jemenittiske folk om å starte en revolusjon mot sine korrupte ledere, sa Karman til CNN i januar i år.
– Stor glede i Jemen
Karman sier i sin første kommentar som fredsprisvinner at 
det er store glede i Jemen over fredspristildelingen.
– Alle jemenitter gleder seg over fredsprisen. Dette er en seier for demonstrantene, sier hun.
– En utrolig sterk ung kvinne
Thorbjørn Jagland sier at det ikke har vært noen klare ledere i den 
arabiske revolusjonen, men peker på Karman som en person som i lang tid 
har stått frem som en av de fremste i kampen.
– Tawakkol Karman er en utrolig sterk ung kvinne med tre 
barn, som lenge før revolusjonen sto opp og kjempet for kvinners 
rettigheter, sa Jagland.
– Hun har ikke bare blogget, men jobbet lenge før bloggingen startet 
og TV-kameraene ble rettet den veien. Det har vært viktig for 
Nobelkomiteen å tenke langsiktig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde at årets fredspris blir delt mellom tre kvinner.
Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix
 
– Uten kvinner kan vi ikke oppnå fullt demokrati
Før dagens tildeling var det tolv kvinner som hadde fått Nobels fredspris gjennom historien.
Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde tildelingen av 
årets fredspris i år, sa han at han er veldig glad for at det er tre 
kvinnelige vinnere - «selv om vi ikke har noen kjønnskvotering», la han 
til.
– Kvinner i dag lider mest i konflikter og kriger, blant 
annet gjennom voldtekt. Uten å få kvinner med i fredsprosessen, kan man 
ikke oppnå fullt demokrati, sa Jagland.
– Dette er et veldig klart signal om at så lenge den undertrykkelse 
av kvinner i blant annet de arabiske land fortsetter, vil man ikke oppnå
 fullt demokrati.
Jagland tror tildelingen vil bli godt mottatt.
– Jeg tror denne prisen blir anerkjent i hele verden fordi vi løfter frem et så viktig tema.