Leymah
Gbowee, Ellen Johnson-Sirleaf og Tawakkol Karman får Nobels fredspris
for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til
full deltakelse i fredsbyggende arbeid».
Scanpix
Nobels fredspris for 2011 tildeles Liberias president Ellen
Johnson-Sirleaf, med kallenavnet «Jernkvinnen», den liberiske
fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og Tawakkol Karman fra Jemen.
Det kunngjorde Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i formiddag.
De tre kvinnene får prisen for «deres ikke-voldelige kamp for
kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende
arbeid».
«Jernkvinnen»
Ellen Johnson-Sirleaf er en av Afrikas mest respekterte statsledere
og har skapt fred og fremgang i landet som var herjet av en av Afrikas
mest brutale borgerkriger.
Da hun i november i 2005 vant presidentvalget i Liberia, ble hun Afrikas første folkevalgte kvinnelige president.
Tilnavnet «Jernkvinnen» har den 72 år gamle kvinnen fått på
grunn av jernviljen hun har vist gjennom flere tiårs politisk arbeid,
der hun både har havnet i regjeringen som finansminister og i fengsel på
grunn av opposisjon mot regjeringen.
Ellen Johnson-Sirleaf er utdannet økonom på Harvard-universitetet i USA.
Hun representerer det liberiske Enhetspartiet og var
visefinansminister fra 1972 til 1973 og finansminister fra 1979 til
1980. Hennes opposisjon mot regimet til Samuel Doe etter militærkuppet i
1980 førte til at hun dro i eksil i november samme år.
I 1985 kom hun tilbake til Liberia for å stille som
visepresidentkandidat for forløperen til det som nå er kjent som
Enhetspartiet, men havnet i husarrest og ble etter hvert dømt til ti års
fengsel for å ha fornærmet flere høytstående medlemmer i Doe-regimet. I
1986 dro hun igjen i eksil.
Sirleaf støttet i begynnelsen Charles Taylor i opprøret mot Doe-regimet i 1989, men trakk senere støtten.
President
I 1997 dro hun igjen tilbake til landet for å stille som
presidentkandidat mot nettopp Charles Taylor, men tapte klart i et
omstridt valg og forlot på nytt Liberia inntil hun kom tilbake og vant
valget i 2005.
Ellen Johnson-Sirleaf stiller på nytt som presidentkandidat i det
kommende valget i Liberia, som skal avholdes førstkommende tirsdag.
Bidro til Taylors fall
Fredsaktivist Leymah Roberta Gbowee organiserte fredsbevegelsen som
bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den brutale
borgerkrigen - før Johnson-Sirleaf kom til makten.
I 2002 var Gbowee sosialarbeider og organiserte fredsbevegelsen
«Liberias kvinners fellesaksjon for fred». Den inkluderte kristne og
muslimske kvinner, som ba for fred sammen i en ikke-voldelig
protestaksjon i Liberias hovedstad.
Under Leymah Gbowees ledelse klarte kvinnene å tvinge frem
møte med Charles Taylor der han lovet at han skulle delta på
fredssamtaler.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tawakkol Karman fra Jemen får fredsprisen for sin innsats blant annet for pressefrihet i Jemen.
Foto: Khaled Abdullah/Reuters
Pressefrihet og demonstrasjoner
Menneskerettsaktivisten og journalisten Tawakkol Karman (32) er
grunnlegger og styreleder i organisasjonen «Kvinnelige journalister uten
lenker».
Målet har vært å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
Hun har blant annet jobbet for pressefrihet i hjemlandet Jemen, og
har også spilt en viktig rolle i opprøret mot Jemens president Ali
Abdullah Saleh.
Karman sto sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaa i
vinter. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og mottok i ettertid
også flere drapstrusler.
– Vi ba det jemenittiske folk om å starte en revolusjon mot sine korrupte ledere, sa Karman til CNN i januar i år.
– Stor glede i Jemen
Karman sier i sin første kommentar som fredsprisvinner at
det er store glede i Jemen over fredspristildelingen.
– Alle jemenitter gleder seg over fredsprisen. Dette er en seier for demonstrantene, sier hun.
– En utrolig sterk ung kvinne
Thorbjørn Jagland sier at det ikke har vært noen klare ledere i den
arabiske revolusjonen, men peker på Karman som en person som i lang tid
har stått frem som en av de fremste i kampen.
– Tawakkol Karman er en utrolig sterk ung kvinne med tre
barn, som lenge før revolusjonen sto opp og kjempet for kvinners
rettigheter, sa Jagland.
– Hun har ikke bare blogget, men jobbet lenge før bloggingen startet
og TV-kameraene ble rettet den veien. Det har vært viktig for
Nobelkomiteen å tenke langsiktig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde at årets fredspris blir delt mellom tre kvinner.
Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix
– Uten kvinner kan vi ikke oppnå fullt demokrati
Før dagens tildeling var det tolv kvinner som hadde fått Nobels fredspris gjennom historien.
Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde tildelingen av
årets fredspris i år, sa han at han er veldig glad for at det er tre
kvinnelige vinnere - «selv om vi ikke har noen kjønnskvotering», la han
til.
– Kvinner i dag lider mest i konflikter og kriger, blant
annet gjennom voldtekt. Uten å få kvinner med i fredsprosessen, kan man
ikke oppnå fullt demokrati, sa Jagland.
– Dette er et veldig klart signal om at så lenge den undertrykkelse
av kvinner i blant annet de arabiske land fortsetter, vil man ikke oppnå
fullt demokrati.
Jagland tror tildelingen vil bli godt mottatt.
– Jeg tror denne prisen blir anerkjent i hele verden fordi vi løfter frem et så viktig tema.
Alfred Nobel som ung mann.
Fra Nobels begravelse.
Nobels testamente.
Fredsprisvinnere
Oslo Universitetssykehus har fått en ny virkelighet etter den gigantiske sykehussammenslåingen. Nå er de er nødt til å spare inn både penger og ansatte. 
Helse Sør-Øst må fredag i møte med helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) for å snakke om det enorme pengeforbruket. 
SAUMFARER: Politiet vil gå gjennom all aktiviteten til Anders Behring Breivik på internett.
