lørdag 8. september 2012

Dagens bloggosfære

Aktuelle ord i bloggosfæren: norske talenter, iphone, instagram, justin bieber, marc jacobs, lady gaga, beliebers, hunger games, demi lovato, jeffrey campbell.

Linker: 

Tap av arv

Tap av arv

En arving kan tape sin legalarverett eller arverett etter testament dersom man begår en alvorlig forbrytelse mot avdøde som han dør av etter arveloven § 73:
”§ 73. Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot den han skulle arve, og arvelataren døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort.
Blir nokon dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot mot arving etter arvelataren som han sjølv har eller kan få arverett etter, og arvingen døyr på grunn av handlinga, kan arveretten til den skyldige heilt eller delvis falle bort. Det same gjeld når nokon blir dømd til fengselsstraff utan vilkår for straffebrot som er årsak til at eit barn som er avla, ikkje blir født levande, og barnet hadde hatt betre eller like god arverett som gjerningsmannen.
Retten skal ta avgjerd om tap av arverett etter første og andre ledd i dom. Krav om bortfall av arverett kan setjast fram av kvar den som får rett til arv eller større arv dersom kravet blir godtatt. I offentleg straffesak om handlinga kan dessutan påtalemakta setje fram slikt krav, og retten kan av eige tiltak ta avgjerd om bortfall av arverett, jamvel om det ikkje er sett fram krav om det.
Blir nokon fråkjend rett til arv etter reglane framanfor, skal arven gå som om han var død før arven fall.
Reglane i denne paragrafen er ikkje til hinder for at arveretten blir gitt tilbake med testament. Men slikt testament gjeld berre når det er stadfest av Kongen”.

fredag 7. september 2012

Arverekkefølgen

Arverekkefølgen

Selv om avdøde ikke har opprettet testament, vil arven fordeles etter arvelovens arverekkefølge, som følger såkalte arveklasser eller arvegangsklasser. Man opererer i norsk arverett med tre arveklasser, klasse 1 (livsarvinger eller deres barn), klasse 2 (foreldre til avdøde eller avdødes søsken eller søskens avkom) og klasse 3 (besteforeldre eller eventuelt andre barn etter bestforeldre – dvs. onkler og tanter og deres barn). Systemet er slik at dersom det er arvinger i live innenfor første arveklasse, arver de alt. Arvinger innen samme arveklasse arver likt, men slik at arv bare går videre nedover i linjen til barn av foreldre eller besteforeldre, dersom foreldre eller besteforeldre, også er døde. Man går bare videre til neste arveklasse, når det ikke finnes noen arvinger i nærmeste arveklasse.
Dersom det ikke er opprettet testament, vil arven automatisk tilfalle de som befinner seg i den nærmeste arveklassen. Er det opprettet testament vil likeledes den del av boet som ikke er disponert over i testaments former, følge arverekkefølgen, og gå til nærmeste arveklasse. Imidlertid vil en ektefelle også ha selvstendig legalarverett opp mot personer fra de tre arveklassene etter arveloven § 6, slik at ektefellen alltid vil arve ¼ (minimum 4G) overfor avdødes avkom i første arveklasse, ½ av arven (minimum 6G) dersom arven går til annen arveklasse, mens ektefellen vil arve alt, dersom det kun er arvinger i tredje arveklasse. Det er bare livsarvinger som er sikret såkalt pliktdelsarv etter arveloven § 29, og ektefellen som har minstearv etter arveloven § 6, hvilket betyr at ingen i arveklasse 2 og 3 har krav på arv, dersom avdøde har gitt bort arven til andre gjennom testament.
Første arveklasse som arver alt er livsarvinger eller eventuelt barn av livsarvinger (barn og barnebarn), jf. arveloven § 1:
”§ 1. Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Livsarvingene etter avdøde (barn) eller eventuelt avdødes barnebarn dersom noen av barna er døde, er nærmeste slektsarvinger etter arveloven. Det er morskap eller farskap som følger av reglene i barnelova, herunder adopsjon, som gir grunnlag for status som livsarving, jf. arveloven § 4. Dersom det finnes avkom etter avdøde (livsarvinger eller barn av livsarvinger), går arven således ikke videre til neste arveklasse. Det vil si at barna til avdøde alltid arver, dersom det ikke er fastsatt begrensninger i testament. Arvelater kan kun disponere over 1/3 av arven med testament, idet livarvinger alltid har krav på 2/3 av arven som såkalt pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til kr. 1.000.000,- på hver livsarving eller kr. 200.000 på barn etter livsarving etter arveloven § 29. Ektefellen skal samtidig når livsarvinger arver, alltid ha ¼ av arven og alltid ha minimum 4G (fire ganger grunnbeløpet) av det som er i boet etter arveloven § 6.
Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, er man over i andre arveklasse, der avdødes foreldre arver avdøde. Lever ikke foreldrene heller, er det foreldrenes barn - dvs. avdødes søsken – som arver. Eventuelt arver søsknenes barn (dvs. nevøer og nieser), dersom noen av søsknene er døde, men etterlater seg barn. Så lenge det finnes avkom etter noen i en arveklasse, så vil arven følge den grenen slik at avkom etter arveberettigede i klasse 2, har krav på arv. Se nærmere under arveloven § 2, herunder særregelen dersom avdøde døde før fylte 18 år:
”§ 2. Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans.
Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.
Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, skal ektefellen etter arveloven § 6 alltid arve 50% av boet med arvinger i klasse 2, og skal også her alltid ha minimum 6G der arvinger i klasse 2 tar arv, først dersom det er lite midler i boet.
Arveklasse 3 omfatter avdødes besteforeldre, og deretter deres barn (onkler og tanter) og barnebarn (fettere og kusiner), som er siste slektsarvsledd. Dersom onkler og tanter eller fettere og kusiner, skal arve må advdøde ikke etterlate seg livsarvinger, foreldre, søsken eller besteforeldre. Ektefellen arver alt dersom det kun er igjen arvinger i arveklasse 3 utenom ektefellen, jf. arveloven § 6 annet ledd. Således hvis det finnes ektefelle eller arvinger i arveklasse 1 eller 2, vil ingen i arveklasse 3 arve etter avdøde. Hvem som omfattes av arveklasse 3 og fordelingen innad i arveklassen, er regulert i arveloven § 3:
”§ 3. Har arvelataren ikkje livsarving eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.
Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida”.
Etter arveloven § 71 er det kun personer som er født eller som er unnfanget som har rett til arv når arvelateren dør. Arvelater kan likevel i testament gi arv til en person som ikke er unnfanget innenfor den rådighetsdel som arvelater kan rå over ved testament, men bare til en person der forelderen lever når arvelateren dør. Arveloven § 72 gir en presumsjonsregel om at dersom man er usikker på om en arving døde før arvelateren – for eksempel ved en bilulykke, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelater. Dersom det senere blir godtgjort at arvingen overlevde arvelataren, kan arvingene etter den avdøde kreve tilbakesøking etter reglene i lov 23 mars 1961 nr. 1 om bortkomne personar m.v. § 18.

torsdag 6. september 2012

Om arverett

Om arverett

Arveretten omfatter reglene om arv og dødsdisposisjoner. Arv er formue, herunder gjenstander og rettigheter, som tilhørte avdøde, som deretter skal fordeles i henhold til lovens regler om arverekkefølge og/eller i henhold til disposisjoner som er gjort ved testament.
De arverettslige regler er i hovedsak nedfelt i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv (arveloven). I tillegg vil det være prosessuelle regler vedrørende skifte i lov 21. februar 1930 om skifte (skifteloven), samt at lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapsloven) kap. 15 vil være relevant for skifte av dødsbo ved den ene ektefellens død.
Det som arves er den netto formue som avdøde hadde ved arvefallet, som er dødstidspunktet. Arvingene arver kun den formue som er igjen etter at avdødes gjeld er gjort opp, slik at formuen rent praktisk går inn i et dødsbo som forvaltes av en bestyrer for å gjøre opp gjeld og fordele det som er igjen.
I arveretten skiller man mellom legalarvinger og testamentsarvinger. Legalarvinger er arvinger som på grunn av sitt slektskap med avdøde arver automatisk etter loven, uavhengig av om de er begunstiget av testament eller ikke. Avdøde kan imidlertid gjennom å disponere i testaments former velge å gi arv til andre enn de som automatisk vil arve etter loven. Vedkommende som er begunstiget i testament, kalles da testamentsarving. Man kaller gjerne avdøde testator i forbindelse med testamentsdisposisjoner. Det er imidlertid bare legalarvinger i arveklasse 2 og 3 som testator fritt kan testamentere i forhold til.
Dersom det ikke finnes legalarvinger eller testamentsarvinger, vil arven tilfalle det offentlige ved Staten. I Ot.prp.nr.36 (1968-1969). Om lov om arv m.m. sies følgende om det offentliges arverett side 45:
”Det synes klart at arverett må bygges enten direkte på bestemmelser i lov (legalarv) eller på arvelaterens egne bestemmelser i testament (testamentsarv), og at grunnlaget for legalarverett må være slektsskap eller ekteskap med avdøde. En arverett for det offentlige kan det bare bli spørsmål om i de sjeldne unntakstilfelle der en person verken etterlater seg arveberettigede slekninger, ektefelle eller testamentsarvinger. Statens rett til avgift av arvemidler er ikke noen arverett i privatrettslig forstand, og faller utenfor rammen for denne lovrevisjon”.
Arveloven legger opp til at noen legalarvinger som livsarvinger (barn eller barnebarn etter avdøde) og ektefellen er særlig beskyttet etter loven. Livsarvinger og ektefelle har nemlig krav på pliktdelsarv eller ektefelles minstearv, og deres arv kan ikke fjernes helt ved testament, selv om den kan begrenses ned til noen minimumsbeløp. Livsarvinger (avdødes barn) vil alltid ha krav på 2/3 av arven, såkalt pliktdelsarv, begrenset opp til 1.000.0000,- pr.livsarving, slik at livsarving ikke kan gjøres helt arveløs gjennom testament.
Arveloven opererer med følgende tre klasser arveklasser: klasse 1 (livsarvinger eller deres barn), klasse 2 (foreldre til avdøde eller avdødes søsken eller søskens avkom) og klasse 3 (besteforeldre eller eventuelt andre barn etter bestforeldre – dvs. onkler og tanter og deres barn).
Ektefellen vil ha minstearv på ¼ (minimum 4G) overfor livsarvinger, ½ overfor arvinger i arveklasse 2 (minimum 6G) og ektefellen vil arve alt overfor arveklasse 3. Ektefellens arv kan likevel begrenses ved testament, men kun ned til minstearven på 4G eller 6G, dersom ektefellen har fått kunnskap om den testamentatiske disposisjon.
Arvelater kan også velge å forfordele mellom legalarvinger, gjennom å gi noen legalarvinger ekstra arv gjennom testament, i den grad ikke pliktdelsarven eller ektefellens minstearv setter begrensninger på testasjonen. Arvelater kan eksempelvis testamentere resten fritt til en livsarving, straks den andre livsarving har fått oppad til kr. 1.000.000,-.
Det er viktig å få med seg at arvingene etter arveklasse 2 eller 3 ikke er beskyttet av regler som pliktdelsarv eller minstearv på samme måte som livsarvinger (klasse 1) og ektefellen, slik at avdøde ved testament kan disponere fritt overfor arvingene etter arveklasse 2 eller 3. Arvelater kan her gi arven bort til hvem han vil ved testament i forhold til foreldre, søsken, besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Eksempelvis kan avdøde bestemme at ektefellen skal arve alt ved testament, og legalarveretten til arvinger i arveklasse 2 eller 3 viker da tilbake for arvelateres testament.

tirsdag 4. september 2012

Midlertidig ansettelse

Midlertidig ansettelse

Utgangspunktet er at en arbeidstaker skal ansettes fast. Midlertidig ansettelse er således et unntak fra dette utgangspunktet, og kan bare avtales i de tilfeller loven oppstiler i arbeidsmiljøloven § 14-9.
Midlertidig ansettelse kan inngås ved vikariat, praksisarbeid, deltaker i arbeidsprogram og for en rekke personer innen den organiserte idretten.
Videre åpnes det for midlertidig ansettelse når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a. Dette mer generelle vilkåret trenger en nærmere behandling.
Hva som går inn under dette alternativet beror på en konkret og skjønnsmessig vurdering av det enkelte ansettelsesforhold. Prosjekter som krever en spesiell kompetanse, som virksomheten normalt ikke etterspør, eller prosjekter som forutsetter en bemanning utover det ordinære, vil kunne legitimere bruk av midlertidig ansettelse i henhold til forarbeidene i Ot. prp. nr. 49 (2004-2005) s. 214.
En annen type arbeid som vil kunne falle innenfor er sterkt sesongpreget arbeid Ot. prp. nr. 41 (1975-1976) s. 71, for eksempel arbeid som bare kan utføres om sommeren.
Kravet om at arbeidet må atskille seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, er en presisering av uttrykket ”arbeidets karakter”.
Selv om ordlyden skulle tilsi det motsatte, er det altså ikke snakk om to vilkår som begge må være oppfylt. Dette er lagt til grunn i praksis i Rt. 2001 s. 1413.
For at alternativet skal kunne være oppfylt må behovet for å utføre den konkrete arbeidsoppgaven være midlertidig og det må ikke ved arbeidets avslutning foreligge faktiske ansettelsesmuligheter for den midlertidige ansatte i virksomheten.
Videre har landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner en begrenset adgang til å inngå tariffavtaler med arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om midlertidig ansettelser med, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 tredje ledd.
En midlertidig ansettelse opphører etter arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd som regel ved det avtalte tidsrommets utløp eller når den konkrete arbeidsoppgaven er utført. En arbeidstaker som har vært ansatt i mer enn ett år har imidlertid etter arbeidsmiljøloven § 14-9 fjerde ledd krav på skriftlig varsel om fratreden senest en måned før fratredelsestidspunktet.

Ansettelsesprosessen - Arbeidsavtalen - Om arbeidsrett

Din Privatøkonomi

Tenk litt over din privatøkonomi.


Tjener du mye penger eller har du en privatøkonomi pengene ikke strekker til det aller viktigste i livet? Hvordan din privatøkonomi enn er så vil det være veldig nyttig for deg å planlegge på forhånd og skaffe deg oversikt og kontroll over din privatøkonomi. Når pengene dine strekker til og det kanskje er litt penger til overs på slutten av måneden, tenker du kanskje ikke så mye på din privatøkonomi, men når pengene ikke rekker til det aller mest nødvendige og du kanskje t.o.m. går tom for penger før månedens siste regninger skal betales, da kretser tankene dine rundt din dårlige privatøkonomi hele tiden. Denne siden inneholder en del enkle tips og råd som kan hjelpe deg med å få kontroll over din privatøkonomi med en del enkle grep og tiltak. Vi begynner med noen enkle spørsmål:
  • Har du vanskeligheter med å få pengene til å strekke til - finnes det rom for uventede utgifter i din privatøkonomi?
  • Tillater din privatøkonomi deg å legge til side og spare penger?
  • Har du tenkt på om det er på tide å begynne å planlegge din økonomiske situasjon når du blir pensjonist, og hvordan din privatøkonomi blir påvirket den dagen du går ut i pensjon?
Hvis du kan svare ja på et eller flere av spørsmålene ovenfor er det på tide å:

Lær deg knepene   Klikk deg inn her,  for å få full oversikt.

Arbeidsavtalen

Arbeidsavtalen

Arbeidsavtalen er en gjensidig kontrakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, hvor førstnevnte stiller sin arbeidsytelse til disposisjon for sistnevnte. Til gjengjeld yter arbeidsgiver normalt et lønnsvederlag.
Utgangspunktet i norsk kontraktsrett er at parter står fritt når det gjelder avtalens innhold. På arbeidsrettens område gjør imidlertid særlige hensyn seg gjeldende. Arbeidstaker er normalt en svakere part, og lovgiver har valgt å gi arbeidstaker ufravikelige rettigheter ved lov.
Arbeidsmiljølovens regler fungerer dermed som begrensning for hva som kan avtales mellom partene, og som nevnt ovenfor kan loven som hovedregel ikke fravikes til ugunst for arbeidstaker.
Siden loven er ufravikelig, vil det være uten betydning om det i arbeidsavtalen er avtalt regler som utvider adgangen til å si opp den ansatte. Det betyr at arbeidstaker har en minstebeskyttelse i loven, slik at arbeidsgiver for eksempel ikke kan si opp arbeidstaker uten saklig grunn – såkalt stillingsvern. Arbeidsgiver kan eksempelvis heller ikke avtale lengre arbeidstider enn det loven oppstiller.
For alle ansettelsesforhold skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale etter arbeidsmiljøloven § 14-5. Denne skal inngås snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet startet, jf. arbeidsmiljøloven § 14-5 annet ledd.
Ӥ 14-5. Krav om skriftlig arbeidsavtale
(1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 14-6. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen.
(2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
(3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale”.
At det ikke er inngått en skriftlig arbeidsavtale har ikke betydning for gyldigheten av ansettelsesforholdet. I slike tilfeller vil det lett kunne oppstå bevisproblemer for arbeidstaker når det gjelder ansettelsesvilkårene, og skriftlighet er derfor hensiktsmessig.
Arbeidsmiljøloven oppstiller minimumskrav til arbeidsavtalens innhold. Avtalen må inneholde partenes identitet, arbeidssted, beskrivelse av arbeidet, tidspunkt for arbeidsforholdets begynnelse, eventuell avtalt prøvetid, arbeidstakers rett til ferie og feriepenger, oppsigelsesfrist, lønnsvilkår, avtalt daglig og ukentlig arbeidstid, lengden av pauser, eventuelle særlige arbeidstidsordninger og opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav a-m.
Ettersom arbeidsmiljølovens regler er minimumskrav, kan også andre forhold reguleres etter avtalen så langt det ikke er motstrid mot arbeidsmiljølovens regler. Dette kan eksempelvis være konkurranseklausuler, bestemmelser om taushetsplikt eller lojalitetsplikt mv.
Om Ansettelsesprosessen - Arbeidsrett - Midlertidig ansttelse

mandag 3. september 2012

Ansettelsesprosessen

Ansettelsesprosessen

Ansettelsesprosessen er underlagt en generell saklighetsnorm som gjelder i arbeidsretten. Ved utlysing av stilling er det krav til at innhentede opplysninger må være direkte relevante til stillingen og ikke i større grad være av privat karakter. De opplysninger som arbeidsgiver kan innhente er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 13-4:
Ӥ 13-4. Innhenting av opplysninger ved ansettelse
(1) Arbeidsgiver må ikke i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.
(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjon er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Tilsvarende gjelder for opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning eller samlivsform. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen av stillingen”.
Bestemmelsen innebærer at det gjelder et saklighets- og likebehandlingskrav ved arbeidsgivers utlysning av stillinger, jf. arbeidsmiljøloven § 13-4 første ledd. Disse kravene medfører at arbeidsgiver ikke kan kreve opplysninger vedrørende politisk tilhørlighet, seksuell legning, alder, kjønn mv. i stillingsutlysningen.
Dette likebehandlingskravet er imidlertid ikke absolutt. Arbeidsgiver kan foreta en saklig begrunnet forskjellsbehandling etter arbeidsmiljøloven § 13-4 annet ledd, jf. diskrimineringsloven § 7. I så tilfelle kreves det at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende og er nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket. Positiv særbehandling, dvs. særbehandling som bidrar til å fremme likebehandling, er også tillatt.
For det annet får saklighets- og likebehandlingskravet betydning ved arbeidsgivers vurdering av av hvem som skal innkalles til intervju, jf. arbeidsmiljøloven § § 13-2. Dersom arbeidsgiver unnlater å innkalle en kvalifisert arbeidssøker til intervju fordi denne har en bestemt funksjonshemning eller på grunn av søkerens etniske opprinnelse, vil dette kunne anses som direkte diskriminering etter diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsloven § 4 (1) og Ot. prp nr. 104 (2002-2003) s. 35.
Videre reiser det seg spørsmål om hvilke forhold arbeidsgiver kan ta opp under intervjuet. Det må også her kunne oppstilles et krav om at spørsmålene har saklig sammenheng med den stillingen man har søkt på, og som er egnet til å belyse arbeidssøkerens kvalifikasjoner. Mer tvilsomt er det hvilke spørsmål arbeidsgiver kan stille i forhold til helse, familie osv. I forhold til helseopplysninger gjelder det uttrykkelige begrensninger. Spørsmålene kan i slike tilfeller bare gjelde helseopplysninger som er nødvendige for å kunne utføre de arbeidsoppgaver som knyttet til stillingen. Det må tillates at arbeidsgiver stiller spørsmål om arbeidstaker er i fysisk stand til å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene, om vedkommende lider av noen sykdommer som gjør at slik utførelse vil være umulig og om arbeidssøker har sykdommer som vil gjøre det nødvendig å tilpasse arbeidsmiljøet.
Det er ikke tillatt å stille generelle spørsmål om risiko for fremtidige sykdommer eller helseproblemer.En som er blitt forskjellsbehandlet etter regler som forbyr dette i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven eller diskrimineringsloven, kan kreve erstatning etter alminnelige erstatningsregler. Vedkommende kan i så tilfelle kreve erstatning for det økonomiske tap denne har lidt, men også oppreisning for tort og svie. Overtredelse av arbeidsmiljølovens regler om likebehandling kan også medføre straffansvar etter straffebestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 19-1.

Om Arbeidsrett - Arbeisavtalen - Midlertidig ansttelse

søndag 2. september 2012

Om arbeidsrett

Om arbeidsrett

Arbeidsretten er det regelverket som regulerer forholdene i arbeidslivet. Faget deles normalt inn i to deler. Den individuelle arbeidsretten behandler det rettslige forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den annen del kalles den kollektive arbeidsretten, og tar for seg regelverket knyttet til avtaler mellom arbeidsgiverne eller arbeidsgivernes organisasjoner og på den annen side arbeidstakernes fagforeninger (tariffavtaler).
Den sentrale lov som regulerer forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver er lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 17. juni 2005 nr. 62 (arbeidsmiljøloven, forkortet aml.) Denne avløste en tidligere lov om arbeidervern og arbeidsmiljø fra 1977. Arbeidsmiljøloven er vedtatt etter sterk politisk strid om en rekke regler, eksempelvis adgangen til midlertidig ansettelse. Videre har loven en rekke regler som er blitt til etter påvirkning fra EU. Dette gjelder eksempelvis reglene om diskriminering og virkesomhetsoverdragelse.
Formålet med arbeidsmiljøloven følger av arbeidsmiljøloven § 1-1: ”
a) å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,
b) å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet,
c) å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon,
d) å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet,
e) å bidra til et inkluderende arbeidsliv”.
Arbeidsmiljøloven kan etter arbeidsmiljøloven § 1-9 ikke ved avtale fravikes til ugunst for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt. Dette gjaldt også etter den tidligere loven av 1977.
Arbeidsmiljøloven gjelder for alle arbeidstaker, både i offentlige og privat sektor. En arbeidstaker i lovens forstand er enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste, jf. arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Oppdragstakere, selvstendig næringsdrivende, personer med tillitsverv mv. regnes ikke som arbeidstakere. For å vurdere om en person skal anses som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven, må det foretas en helhetsvurdering av avtaleforholdet. Momenter som taler for at noen regnes som arbeidstaker er blant annet at vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver, underlegger seg dennes ledelse, mottar lønn og arbeider som regel bare for denne. Videre har det betydning om arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet, stiller til rådighet arbeidsutstyr mv.
Dessuten er hovedregelen at alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere er omfattet av loven. Det kan reises spørsmål om hva som skal til for at en aktivitet regnes som en virksomhet i arbeidsmiljølovens forstand. Det kreves at virksomheten kan betegnes som en ordnet bedrift, jf. Ot. prp nr. 31 1935 s. 7 flg. Hvorvidt dette er tilfellet beror på virksomhetens varighet og betydning. Rene tilfeldige, løse og forbigående arbeidsforhold vil ikke kunne regnes som en virksomhet. Etter praksis har en huseier som engasjerer en snekker for å føre opp et tilbygg til sitt bolighus ikke blitt ansett for å drive en virksomhet, jf. ARD 1981 s. 49 og Rt. 1981 s. 899.
Arbeidsmiljøloven gjelder etter arbeidsmiljøloven § 1-2 for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, med mindre annet er uttrykkelig fastsatt i loven. Unntatt fra loven er sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip og militær luftfart som omfattes av luftfartsloven.
For statsansatte reguleres ansettelsesforholdet i tillegg av lov om statens tjenestemenn m.m. av 4. mars 1983 nr. 3 (tjenestemannsloven). På områder hvor tjenestemannsloven ikke har særlige regler, gjelder arbeidsmiljøloven.
Ansettelsesprosessen - Arbeidsavtalen - Midlertidig ansttelse

fredag 31. august 2012

Samboeravtaler / Samlivsbrudd

Samboeravtaler

Ved samlivsbrudd må samboere som hovedregel ha inngått en samboeravtale dersom boet skal fordeles på en annen måte enn at hver beholder sine eiendeler og at sameiegjenstander fordeles etter fastsatt sameiebrøk. Samboeravtaler regnes for å være det instrument som samboere må bruke for å sikre seg rettigheter og plikter ved et samlivsbrudd. Det kan også uansett være lurt med en samboeravtale for å få fastslått hvem som eier hva og med hvilken andel, der hvor dette ikke er registrert/tinglyst.

Ved samlivsbrudd vil man risikere å stå uten rettigheter til verdier skapt under samlivet dersom man ikke har sikret seg gjennom en samboeravtale, og som nevnt legger rettsordningen opp til at samboere som ønsker rettigheter til verdier under samlivet selv må avtale slike rettigheter og forpliktelser seg i mellom.

Ved død må dødsdisposisjoner gjøres ved gjensidig testament etter arvelovens regler. Etter endringer av arveloven i 2009 vil samboer med felles barn være sikret minstearv som en ektefelle mv.

Samboeravtaler kan etablere sameie, eller klargjøre at noe er eneeie. Samboeravtaler kan også si noe om delingen av verdier og fordelingen (hvem som skal overta ting) ved et samlivsbrudd. En samboeravtale bør alltid gjøres skriftlig. Det er formfrihet også ved samboeravtaler, og ikke formkrav slik som med ektepakter, men en muntlig samboeravtale vil bevismessig ofte være lite verdt, med mindre den kan dokumenteres, jf. LG 1996 s. 2095 (Gulating lagmannsrett);

”Flertallet finner etter dette at B ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at det forelå en avtale om fordeling. Etter flertallets oppfatning må det kreves relativt klare holdepunkter før det kan legges til grunn at avtale med et slikt innhold er inngått, jfr. Strøm Bull: Ugift samliv (1990) s. 46 flg. og Lyng: "Avtaler mellom ugifte samboere" i Jussens Venner 1985 s. 303 (s. 307 flg)”.

Det vil ofte ha formodningen mot seg at sameie er etablert basert på avtale, uten at man kan dokumentere en slik avtale. Av den grunn bør samboeravtaler gjøres skriftlig. Oppstilling av løsøreeiendeler kan gjøres som vedlegg, som avtalen viser til. Vitner ved underskriving er ikke et krav, men vil være en ekstra sikkerhet for disposisjonens notoritet. Det kan også være lurt å ha et eksemplar oppbevart et annet sted.

En samboeravtale skal fortolkes som vanlige avtaler, og kan utfylles av sameielovens bestemmelser og generelle prinsipper utviklet for samboere i ulovfestet rett, jf. LB 2000 s. 3512 (Borgarting lagmannrett):
”I den utstrekning avtalen er ufullstendig eller uklar - og den eventuelt ikke er utfylt ved senere muntlige avtaler mellom partene - må den slik lagmannsretten ser det tolkes i lys av og suppleres med sameielovens deklaratoriske regler, og med de alminnelige prinsipper for det økonomiske oppgjør mellom ugift samboende som er utviklet gjennom rettspraksis og litteratur”.

Avtaler mellom ugifte samboende er avtaler på formuerettens område og faller således inn under avtalelovens regler som gjelder på formuerettens område, jf. avtaleloven § 41 som slår fast at avtaleloven bare gjelder ”paa formuerettens omraade”. At avtaleloven får anvendelse på samboeravtaler om økonomiske disposisjoner, innebærer at samboeravtaler også kan sensureres og revideres etter eks. avtaleloven § 36 dersom de har et innhold som er klart urimelig til fordel for den ene part og avtalen ikke fremstår som balansert, jf. NOU 1979:32 s. 43:

”Også ved et faktisk samliv (papirløst ekteskap) vil generalklausulen kunne få anvendelse på partenes avtaler. Her vil det ventelig i større grad enn ved avtale mellom ektefeller være naturlig å se avtalen direkte som en avtale på det formuerettslige området. Men også her vil det være unntak, f.eks. ved avtaler om annet enn formuesgoder, så som barnefordeling”.
Avtaler om foreldrerett til felles barn, barnebidrag og lignende som ikke er rent formuerettslige disposisjoner, men familierettslige disposisjoner, ligger imidlertid utenfor formuerettens og dermed også avtalelovens virkeområde, og reguleres av barneloven og ulovfestet rett mv.

Som ellers i avtaleretten, er avtaleloven § 36 ment som en snever unntaksregel som bare sjeldent skal benyttes, idet et svært tungtveiende moment er at avtaler skal holdes. Imidlertid vil det være noe større mulighet til å justere avtaler på dette området, dersom den ene part har blitt utsatt for press av en sterkere part eller resultatmessig er kommet svært uheldig ut av avtalen i forhold til den økonomi og praksis som har vært mellom samboerne i det daglige. Ekteskapsloven § 65 har en lempingsregel for ektepakter, og rettspraksis fra den bestemmelsen kan være relevant også ved anvendelsen av avtaleloven § 36 på samboeravtaler.

I forbindelse med ekteskapsloven § 65 ble det uttalt følgende i 1987:30 side 97, som også vil ha relevans for vurderingen av om en samboeravtale er urimelig etter avtaleloven § 36:

"En slik lempningsregel bør imidlertid brukes med forsiktighet. På dette området bør partene ha klarhet i sin økonomiske situasjon, og en lempningsregel bør ikke oppmuntre til unødige tvister. Regelen skal ikke oppfattes som en regel som etter en helt fri rimelighetsvurdering kan medføre at den ene tilkjennes et beløp hos den annen. Skal den brukes, må grunnvilkåret være at den ene ektefelle ved ekteskapets opphør blir urimelig dårlig stillet økonomisk sett.

Ved denne rimelighetsvurdering vil det særlig være ektefellens egen formue og inntektsevne som må vurderes. Det vil videre være av betydning hvor lenge ekteskapet har bestått, og hvordan ektefellene har innrettet seg under samlivet. En forutsetning for lempning vil videre være at det er en vesentlig forskjell på de beløp hver av ektefellene kan holde utenfor delingen.

Har ektefellene hatt delvis særeie, må det tas hensyn til hvor stor boslodd vedkommende mottar. I dansk rett er det særlig fremhevet at det beløp som tilkjennes, hovedsakelig skal være hjelp til selvhjelp, dvs. til etablering av et nytt hjem. Regelen vil derfor særlig bli brukt hvor ektefellene har vært gift i lengre tid, og familiens levestandard har vært basert på den annens inntekt og formue”.

Et eksempel på at en samboeravtale ble tilsidesatt etter avtaleloven § 36 er eksempelvis gitt i RG 1998 s. 1014:
”Lagmannsretten har etter en totalvurdering kommet til at avtalen av 1989 delvis må settes til side idet urimelighetskriteriet i avtaleloven § 36 må ansees oppfylt. Det vil virke urimelig å gjøre avtalen gjeldende med fullt beløp. Det kronebeløp som etter lagmannsrettens skjønn bør tilfalle Poulsen i henhold til avtalen fastsettes til kr 250000. Der er ingen uenighet mellom partene for så vidt gjelder forfallstidspunkt eller satsen for renteberegningen, og retten tar her Poulsens påstand til følge”.
Man skal også vurdere om lemping gir det beste resultat, eller om avtalen kan blir rettferdig og balansert ved å tilkjenne vederlagskrav eller anse sameie for opparbeidet.

torsdag 23. august 2012

Etterlysning - Savnede personer i Norge

Etterlysning av savnede personer i Norge er en gruppe mennesker som involverer seg i andres skjebne.
Desverre så dukker det opp, fra tid til annen, forsvinninger som kan være vanskelig å løse.
Politiet, som skal løse saken, behøver raske opplysninger fra publikum. Ikke kvi deg for å komme med tips. Om det er, eller kanskje virker ubetydelig for deg, så kan det være et viktig tips for politiet.
Hva kan jeg gjøre? Ved å følge oss på facebook kan du bidra med å komme med opplysninger,legg inn bilder, få bilder, og ikke minst får du de siste opplysninger i enhver sak. Jo flere medlemmer vi er her "helst hele Norge" jo raskere kan vi nå ut til ett spredt publikum. Husk å del siden etter at du har clicket like.

mandag 2. juli 2012

Last opp nye filmer HER

NYHET


Last ned dine filmer her. (Download your movies here).
Nå er det her. Du kan nå laste opp nye filmer helt lovlig på en enkel, og grei måte. Klikk i banneren under, og sjekk hvilke filmer du vil ha. Det finnes mange kategorier å velge mellom. Alt fra Vesternfilmer til action,og familiefilmer.


CLICK HERE

torsdag 28. juni 2012

Become A Game Tester



As a Video Game Tester, You:
    GET PAID to test the NEWEST, MOST POPULAR releases from companies like Blizzard, CAPCOM, EA Games, Microsoft, Nintendo and more - months before anyone else!

    "WORK" FROM HOME and game as little or as much as you WANT - completely around your own schedule! The more games you play, the more you get paid!

    Pay your RENT and ALL YOUR BILLS by spending as much time gaming as you do now - only playing the newest games to be JUST developed!

    KEEP all the games you test! Imagine how much you can save on video game costs alone!

    GET ACCESS to all of the hidden cheat codes, level secrets and developer codes ONLY game testers ever find out about!

    Get REAL experience for FURTHER game industry careers! Ask any major game company for a job as a game developer or designer - and they'll ask you how many years you've spent testing their games!

    Get essential high-level CONNECTIONS. No level of education will get your foot in the door in the video game industry unless you "know people". If you're passionate about games - game testers network and make the best high-level private connections!
Read More!

onsdag 27. juni 2012

Amazon

Health & Beauty (click here)

Fartsgrenser i Europa

Fartsgrenser i Europa


Land Kjøretøy – Fartsgrense by – Fartsgrense – Fartsgrense Motorvei

Land Kjøretøy – Fartsgrense by – Fartsgrense – Fartsgrense Motorvei
Danmark
Autocamper max 3,5 t (50 – 80 – 110)
Bil + Campingvogn (50 – 70 – 80)
Belgia
Autocamper max 7,5 t (50 – 90 – 120)
Bil + Campingvogn (50 – 90 – 120)
Finland
Autocamper max 3,5 t (50 – 100 – 120)
Bil + Campingvogn (50 – 80 – 80)
Frankrike
Autocamper max 3,5 t (50 – 90 – 130)
Bil + Campingvogn (50 – 90 – 130)
Holland
Autocamper max 3,5 t (50 – 80/110 – 120)
Bil + Campingvogn (50 – 80 – 80)
Italia
Autocamper max 3,5 t (50 – 90/110 – 130)
Bil + Campingvogn (50 – 70 – 80)
Norge
Autocamper max 3,5 t (50 – 80 – 90)
Bil + Campingvogn (50 – 80 – 80)
Polen
Autocamper max 3,5 t (60 – 90/100 – 110/130)
Bil + Campingvogn (60 – 80 – 80)
Portugal
Autocamper max 3,5 t (50 – 90/100 – 110/130)
Bil + Campingvogn (50 – 70/80 – 80)
Schweiz
Autocamper max 3,5 t (50 – 80 – 60)
Bil + C.vogn >1000 kg (50 – 80 – 120)
Campingvogn <1000 Kg (50 – 80 – 80)
Spania
Autocamper max 3,5 t (50 – 90/110 – 120)
Bil + Campingvogn (50 – 70/80 – 80)
England (miles/Km)
Autocamper max 3,5 ton (30/48 – 60/96 – 70/120)
Bil + Campingvogn (30/48 – 50/80 – 60/96)
Tjekkia
Autocamper max 3,5 t (50 – 90 – 130)
Bil + Campingvogn (50 – 80 – 80)
Tyskland
Autocamper max 3,5 t (50 – 100 – Fri*)
Bil + Campingvogn (50 – 80 – 80)
Østrike
Autocamper max 3,5 t (50 – 100 – 130)
Bil + Campingvogn (50 – 80 – 100)
*) Anbefalt hastighet 130 km

torsdag 10. mai 2012

Sarpsborg 08 får ikke gå i barnetoget


...

Sarpsborg 08 fikk nei da de spurte om å få gå i barnetoget på 17. mai. Samtidig er det ingen lag og foreninger i kommunen som har vist interesse for forslaget om et borgertog

 

Forbeholdt barn

– Mange av våre spillere har ønsket å gå i barnetoget, og for oss hadde det vært en fin anledning å få vist seg fram. Vi ønsker å være en del av bybildet. Både Sarpsborg 08 og Sparta har også enkelte år tidligere fått være med i barnetoget. Samtidig har vi full respekt og forståelse for avslaget fra 17. mai-komiteen. For slipper de til oss, hva da med alle andre foreninger og idrettslag i kommunen, sier daglig leder i Sarpsborg 08 Cato Haug.
– Vi mener at barnetoget skal være forbeholdt barn og skoleelever. Det er bakgrunnen for at vi sa nei til Sarpsborg 08s forespørsel, sier leder i 17. mai-komiteen Linda Engsmyr.


Ingen interesse

En rekke norske byer har lange tradisjoner med borgertog. Det er 17. mai-tog der alt av lag, foreninger og klubber kan delta.
Nå forsøker en også å starte en slik tradisjon i Sarpsborg, men foreløpig har interessen uteblitt totalt.
– Vi har prøvd å få til et borgertog til årets 17. mai arrangement. Tanken var at det skulle gå sammen med veteranbilkortesjen og russetoget. Det er en spennende idé der lag og foreninger kan gå i sine klubbdrakter. Men vi har ikke fått en eneste henvendelse. Det er mulig vi ikke har vært aktive nok og klart å markedsføre ideen godt nok, men vi kommer til å jobbe videre med ideen med tanke på neste år, sier Linda Engsmyr.

fredag 27. april 2012

Overlege Anne Lindboe blir nytt barneombud

Overlege Anne Lindboe blir nytt barneombud etter Reidar Hjermann.

Lindboe kommer fra jobben som barnelege ved Oslo universitetssykehus. Hun er også doktorgradsstipendiat.

Hun ble fredag utnevnt som nytt barneombud etter Reidar Hjermann som har sittet i stillingen siden 2004.

Hjermann begynte sin andre periode som barneombud i 2008, og åremålsperioden gikk ut i år.

Det var 76 søkere til stillingen som barneombud.

VG Nett oppdaterer

tirsdag 17. april 2012

Baby Shop


More Shopping Luxury Watches- Baby- Beauty- Books- Car / Motorbike- Classical Music- Clothing- Computers- PC / Video Games- DIY / Tools- DVD- Electronics- Home / Garden- Grocery- Health / Beauty- Jewelry- Kindle Store- Kitchen / Housewares- Large Appliances- Lighting- MP3 Downloads- Music- Musical Instruments- Office Products- Shoes / Accessories- Sports / Leisure- Software- Toys / Games- VHS- Watches- Pet/Suplies

torsdag 23. februar 2012

Samisk Politi

Turnrevyen fra Honningsvåg fikk med seg to priser under årets fylkesrevyfestival i Lakselv. De fikk pris for beste sketsj og vant også publikumsprisen for sin sketsj "Samisk politi".

Where Do Freshwater Pearls Come From?

Although the traditional source of pearls has been saltwater mollusks, freshwater mussels, which live in ponds, lakes and rivers, can also produce pearls. China has harvested freshwater pearls in the form of mabe since the 13th century, and has now become the world's undisputed leader in freshwater pearl production. The first record mentioning pearls in China was from 2206 BC. The United States was also a major source of natural freshwater pearls, from the discovery of the New World, through the 19th century, until over-harvesting and increasing pollution significantly reduced the number of available pearl-forming mussels in the US.

 

 Related Articles and Forum Threads: 

 - Freshwater vs Akoya
- Freshwater vs Cultured
- Innovation in Freshwater Pearl Culture
- Exotic Freshwater Pearls
- Tissue or Bead - The Debate
- Freshadama Freshwater Pearls



The Appeal of Freshwater Pearls

Generally speaking, freshwater pearls are not as round as saltwater pearls, and they do not have the same sharp luster and shine as akoya pearls. However, they appear in a wide variety of shapes and natural colors, and they tend to be less expensive than saltwater pearls, making them very popular with younger people and designers. Also, because freshwater pearls are solid nacre, they are also quite durable, resisting chipping, wear, and degeneration.

China Leads The World In Freshwater Pearl Production

With a total production of 1,500 tons in 2006, China holds a monopoly over the pearl industry today. Although the birth of the Chinese freshwater pearl industry is traced back to the area around Shanghai, freshwater pearls are now produced in all the surrounding provinces including: Zhejiang, Anhui, Jiangsu, Hubei, Hunan, and Jianxi. Local pearl trade is conducted mainly in the cities of Zhuji (Shanxiahu), Suzhou, Wuxi, Wenling, and Weitang. The largest marketplace for these freshwater pearls is the world's pearl trading hub, Hong Kong.

What Makes Freshwater Pearls Different?

Freshwater pearls differ from other cultured pearls, in that the great majority of them are not bead-nucleated. Freshwater mollusks are nucleated by creating a small incision in the fleshy mantle tissue of a 6 to 12 month old mussel, then inserting a 3mm square piece of mantle tissue from a donor mussel. Upon insertion, the donor, (graft) tissue is twisted slightly, rounding out the edges. What happens after this point is really just speculation. Some believe that this tissue acts as a catalyst in producing a pearl sac thus making the 'nucleation' actual 'activation'. Others believe the tissue molds with the host to create a pearl sac, while still others maintain the tissue is the actual nucleus. Although it is said that a freshwater mollusk can withstand up to 25 insertions per valve, it is common industry practice to perform only 12-16 insertions in either valve, for a total production of 24-32 pearls. The mollusks are then returned to their freshwater environment where they are tended for 2-6 years. The resulting pearls are of solid nacre, but without a bead nucleus to guide the growth process the pearls are rarely perfectly round.

What Makes Today’s Freshwater Pearls So Much Better?


The major increase in quality can be attributed to several factors. The primary jump in quality was accomplished when the industry shifted from the Cockscomb pearl mussel, (Cristaria plicata) to the Triangle shell, (Hyriopsis cumingii) in the middle 1990's. The Cockscomb was responsible for the low-quality rice-crispy pearls of the 1970's and 1980's. Another shift in quality can be attributed to the lower number of grafts inserted into either valve. This number has dropped by an average of 5 per side in the last decade. The turn of the century brought another wave of quality and exotic pearl colors in the form of mussel hybridization.

Japans Freshwater Pearl Industry, A Rough History


The Japanese have a distinguished history of culturing freshwater pearls as well. Lake Biwa was once world renowned for producing high-quality freshwater pearls produced by the Hyriopsis schlegelii, (Biwa pearly mussel) mussel. However, in the mid 1970's pearl farming all but came to a halt due to pollution in this lake that was once synonymous with freshwater pearls. The Japanese tried once again to farm freshwater pearls in Lake Kasumigaura in the last decade, utilizing a bead-nucleated hybrid mussel (Hyriopsis Schlegelii/Hyriopsis cumingii). The resulting pearls have been quite large and unique. The Kasumiga pearl industry had a very short life span, however, with production ceasing in 2006. The industry is once again a pollution fatality of Japanese industry. The remaining Kasumiga pearls are exclusively sold by the Belpearl pearl company.

onsdag 22. februar 2012

Skiforeningen vil ha tilbake bikkja i bakken


Bikkja i bakken (SCANPIX)Et uhell førte til at bikkja i bakken ble en tradisjon for over 50 år siden.
SCANPIX
Etter mange års fravær skal bikkja i bakken gjøre comeback i Holmenkollen 11. mars.

tirsdag 14. februar 2012

Google Cash Sniper



Download Your Free Report Which Reveals The Exact System That Pulled In $16,206.96..
The exact process I used to pull in $16,206.96...
How you can get top rankings in the search engines that make you MONSTEROUS affiliate commissions...
(Forget SEO and all that other technical mumble jumble)
Fill in your name and email here and I will send the "system" straight to you... (plus free access to the members area)

Google Cash Sniper


Google Cash Sniper One step closer to financial freedom

mandag 13. februar 2012

400% more effective than Email

(Hello) Everyone is talking about this new software called xSky! What can YOU do with xSky? With the power of xSky you can send out broadcasts to your entire Skype list with a push of a button! You can better organize your list in an easy way. You can use the groups that you are in Skype in a more effective way. You can build a big responsive Skype list fast! xSky provides a way for marketers to get their advertisement read by new people 400% more effective then Email Marketing. Most E-Mail advertisements go straight into the junk or spam folders, and never get opened! A tool for people with large Skype contact lists to broadcast their messages to everyone with a single click. An easier way to organize your Skype Contact Groups. A way to gain an unlimited supply of new, targeted, responsive leads. Our software provides you with a competitive advantage and can take your group's income to a higher level. A new affiliate program that pays out 50% and is complementary to whatever else you are doing. A time saving tool that helps Skype to be a more effective way to market your offers. A way to build a Skype “opt in” list the will convert 400% better than an E-mail list. GET xSKY NOW! 60 DAY MONEY BACK GUARANTEE!

What does xSky do?

(Hello) What can you do with xSky? Through the use of xSky you can do the following with your contacts or groups; Utilize the Multi-Search feature to explore more than one contact at a time from different areas. Contact Management the quick and seamless way. No need to sweat over organizing your contacts. Use xSky to find the right people for you on Skype. Personalized messages sent to your group members addressing them by their first name. xSky offers a better way to grow and manage your business and Skype contacts than ever before. xSky has the most advanced features of any Skype add-on software and it is EASY to use! Get xSky now...

YES Skype gave xSky the GREEN LIGHT

(Hello), YES!!! Skype has given xSky the Green Light! The programmers of xSky wanted to make sure that xSky is 100% with in the guide lines of Skype. xSky Software LLC received back a reply from Skype while they were developing xsky that gave them 100% complete legal right to create xSky. There will be certain guide lines that the end user or member will need to follow also though. Xsky is NOT a SPAM tool..but it is instead a Skype marketing tool. It needs to be used in the right ways. We will talk more about this on another time. You can rest assured that by using xSky responsibly that you are not breaking any of Skypes rules! Get Excited!

Good or Great

(Hello), What is the difference between a good internet marketer and a GREAT internet marketer? It is usually what tools they use! A GREAT internet marketer takes advantage of time saving and effective marketing tools. If you use Skype at all and you are an internet marketer, then you have to use xSky! xSky is the most advanced, time saving, and organizing tool for Skype on the Market! Check it out here:

søndag 12. februar 2012

Welcome to living in the Philippines






Philippines Experience: Basic Expat Training Manual Thinking of living in the Philippines? Don't know what you need to do? This eBook will tell you exactly what to do to make you dream come true. I delayed my escape because I didn't know what I needed to know. Start living the dream faster! Welcome to the Philippines Click Here!

Populære innlegg