Shareaholic

GP Speedway

Speedway På grnn av regn i gårsdagens GP, måtte arrangørene avbryte etter dårlige forhold. Mye regn Mye regn gjorde sitt for at det ble en bløt avsluttning på årets GP stevne i Danmark nå i helgen. Men det ble alikevel en fin sermoni med Amerikaneren på topp. Table header Vi gleder oss til neste år's GP

Holta disket Holta måtte takke for seg etter at han ble disket i sitt 3. heatet av åretets siste GP stevne. Mye regn, og dårlige forhold måtte nok ta en del av skylden for Holtas dårlige innsats. Dramatikk i Holtas tredje heat Rune Holta hadde en vanskelig dag på årets GP avsluttning i Danmark i helgen. Holta kom langt ut i den siste svingen, og veltet på den bløte banen. Han ble deretter disket, for i forkant ha kjørt inn i sin konkurent. Holta var forøverig sjanseløs i kveldens oppgjør, men gjorde alikevel en god figur etter mye skade i år.

Greg Hancock "Vinner" Greg Hancock vant sin andre VM-GP seier i går. Det var ingen tvil om hvem som var den verdige vinner etter at stevnet ble avlyst etter dårlige forhold i Danmark i går. Med en ikke noe uventet Svensk 3. plass, (2. plassen gikk til Polen) var det alikevel en bra avsluttning på årets GP i Speedway. Feiret med familien Greg Hancock strålte som en sol da han sto øverst på podiet etter seieren i går kveld. Etter sjampanje, og medalieutdeling kunne mesteren feire sammen med sin kone, og sin ettårige sønn som var tilstede under hele det regnfulle stevnet.

Alfred Nobel og Nobelprisene

En av Europas rikeste menn, Alfred Bernhard Nobel, hadde en drøm om å tjene menneskeheten.

• Sjur Øverås Knudsen sjur.overas.knudsen@nrk.no

Det er mer enn 300 fredspriser i verden. Den mest kjente er Nobels fredspris - «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred», ifølge The Oxford Dictionary of Twentieth Century World History.
I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.
Det norske Stortinget, i et Norge som fremdeles var i union med Sverige, hadde i april 1897 en avstemming der de aksepterte forpliktelsen om å dele ut fredsprisen - under et halvt år etter at Nobels testamente ble kjent.
I Sverige skulle det gå enda et år før myndighetene tok på seg ansvaret, og ikke før 1901 ble den første prisen delt ut.
Men hvem var mannen som nå har navnet sitt festet til «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred»?

Dynamitt

Nobel ble født i Stockholm i 1833. Som ung hadde han en interesse for naturvitenskapelige fag, og etter hvert skaffet han seg store kunnskaper også om litteratur og filosofi.
Studiene gjorde han stort sett på egenhånd, og han tok aldri noen eksamen ved et universitet.
Etter å ha flyttet til Russland som åtteåring, kom han tilbake til Sverige i 1863 og begynte som kjemiker ved farens verksted.

Alfred Nobel som ung mann.

Foto: The Nobel Foundation

Der videreutviklet han sprengstoffet nitroglyserin, og året etter begynte han industriell produksjon av sprengstoffet. Senere kom det også en sprengstoffabrikk i Tyskland, en i Norge, og så fulgte andre europeiske land og Amerika.
I 1867 fikk Nobel patent på en spesiell type nitroglyserin, som han kalte "dynamitt".

355 patenter

Til slutt hadde Nobel 355 patenter, hvorav noen var mer fantasirike enn økonomisk utnyttbare.
Hele livet eksperimenterte han med nye oppfinnelser på mange områder, og mange bedrifter rundt om i verden som han hadde interesser i, ga ham store inntekter.
Eksperimentene og de verdifulle patentene gjorde ham til en av de rikeste menn i Europa.

En ensom mann

Nobel var ofte plaget av svak helse, var sky og beskjeden av natur og en ensom mann. Først og fremst var han opptatt av forskning og det praktiske arbeidet ved de mange bedriftene han ledet.

Fra Nobels begravelse.

Foto: The Nobel Foundation

Hans liv var preget av studier og arbeid, sent og tidlig. I seg bar han på drømmen om å kunne tjene menneskeheten. Nobel hadde sterke sosiale interesser og det er kjent at han hadde et radikalt syn på flere av samtidens problemer.
I mange år bodde han i Paris, men planla å flytte tilbake til Sverige. Før dette gikk i orden, døde han i sitt hus i San Remo i Italia den 10. desember 1896.

Nobelstiftelsen

I januar året etter hans død ble det kjent at han hadde testamentert det meste av sin store formue til et fond, hvis inntekter skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte.

Nobels testamente.

Foto: Scanpix

Grunnreglene for den stiftelse som administerte fondet - Nobelstiftelsen - ble endelig vedtatt den 29. juni 1900.
Stiftelsen ledes av et styre som har sitt sete i Stockholm og består av til sammen seks svenske og (fra 1985) norske statsborgere, utpekt av de ulike prisutdelingskomiteene. Styret velger den administrerende direktør for Nobelstiftelsen.

Fra 150.800 kroner til 10 millioner

Kapitalen var lenge plassert i såkalte gullkantede obligasjoner, men utviklingen på pengemarkedet førte etter hvert til at slike obligasjoner ble mindre tilfredsstillende som plasseringsobjekter.
Inflasjonen reduserte også nobelkapitalen betraktelig.
Gjennom endringer i stiftelsens bestemmelser kunne man drive en mer aktiv formuesforvaltning. Det lyktes da ikke bare å bevare kapitalverdien, men endog å øke den betydelig, på tross av den sterke inflasjonen.

Prisbeløp

• 1901 - 150.800 svenske kroner
• 1920 - 134.000
• 1940 - 138.600
• 1950 - 164.300
• 1960 - 226.000
• 1970 - 400.000
• 1980 - 880.000
• 1990 - 4.000.000
• 1995 - 7.200.000
• 1997 - 7.500.000
• 2000 - 9.000.000
• 2001 - 10.000.000

I 1901 utgjorde Nobelprisen 150.800 svenske kroner. I 1923 nådde den sin laveste verdi, 115.000 svenske kroner.
Som følge av den aktive formuesforvaltningen har Nobelprisen i de senere år blitt vesentlig øket.
I 1981 var prisen på 1 million svenske kroner, i 1986 var den kommet opp i 2 millioner, i 1989 var hver av prisene på 3 millioner svenske kroner, i 1990 4 millioner, i 1991 6 millioner. I 1996 var prisen på 7.400.000 svenske kroner.
I dag er prisen på 10 millioner svenske kroner.
Mer informasjon om Nobel og alle nobelprisene finnes her Svenske Nobelinstitutet

Nobels testamente

"öfver hela min återstående realiserbara förmögenhet förfogas på följande sätt: kapitalet, af utredningsmännen realiseradt till säkra värdepapper, skall utgöra en fond, hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta.

Räntan delas i fem lika delar, som tillfalla: en del den, som inom fysikens område har gjort den viktigaste upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den viktigaste kemiska upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den, som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.

Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska institutet i Stockholm; för litteratur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget.

Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningen intet afseende fästas vid någon slags nationalitetstillhörighet, sålunda att den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej..."

Paris den 27. november 1895.
Alfred Bernhard Nobel

(NRK/Nobelinstituttet)

Galleri

• Fredsprisvinnere

Lenker

• Det Norske Nobelinstitutt (ekstern lenke)
• Nobels Fredssenter (ekstern lenke)
• Svenske Nobelinstitutet

Fakta om Nobels fredspris

• Nobel-statistikk
• Fredsprisdiplomet
• Opprettelsen av prisen
• Bare nordmenn i Nobelkomiteen
• Fri tolkning av Nobels testamente
• Gis på Nobels dødsdag
• Nobelmedaljen lages i Norge
• Omstridte Nobel-avgjørelser
• Alfred Nobel og Nobelprisene
• • Alle saker

Nobelprisene 2007

• Nobel-statistikk
• Økonomipris til markedsforskere
• Lessing vant Nobels Litteraturpris
• Nobelpris til tysk kjemiker
• Alfred Nobel og Nobelprisene
• Nobelpris for nanoteknologi
• Nobelpris for stamcelleforskning
• • Alle saker

10 SISTE NOBELPRIS

• Karman: – Stor glede i Jemen
• – En viktig og verdig fredspris
• Her er nobelkomiteens begrunnelse
• Tre kvinner deler fredsprisen
• Jagland demper Egypt-spekulasjonene
• Advarer mot egyptisk fredspris
• Da Mor Teresa refset Norge
• Ikke like kontroversiell fredspris
• – Her er Nobelkomiteens skivebommer
• Trakasseres av kinesisk politi

Tre kvinner deler fredsprisen

Leymah Gbowee, Ellen Johnson-Sirleaf og Tawakkol Karman får Nobels fredspris for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».

Scanpix

Nobels fredspris for 2011 tildeles Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, med kallenavnet «Jernkvinnen», den liberiske fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og Tawakkol Karman fra Jemen.

Det kunngjorde Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i formiddag.
De tre kvinnene får prisen for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».

• Her er nobelkomiteens begrunnelse
•  

«Jernkvinnen»

Ellen Johnson-Sirleaf er en av Afrikas mest respekterte statsledere og har skapt fred og fremgang i landet som var herjet av en av Afrikas mest brutale borgerkriger.
Da hun i november i 2005 vant presidentvalget i Liberia, ble hun Afrikas første folkevalgte kvinnelige president.
Tilnavnet «Jernkvinnen» har den 72 år gamle kvinnen fått på grunn av jernviljen hun har vist gjennom flere tiårs politisk arbeid, der hun både har havnet i regjeringen som finansminister og i fengsel på grunn av opposisjon mot regjeringen.

Ellen Johnson-Sirleaf er utdannet økonom på Harvard-universitetet i USA.
Hun representerer det liberiske Enhetspartiet og var visefinansminister fra 1972 til 1973 og finansminister fra 1979 til 1980. Hennes opposisjon mot regimet til Samuel Doe etter militærkuppet i 1980 førte til at hun dro i eksil i november samme år.
I 1985 kom hun tilbake til Liberia for å stille som visepresidentkandidat for forløperen til det som nå er kjent som Enhetspartiet, men havnet i husarrest og ble etter hvert dømt til ti års fengsel for å ha fornærmet flere høytstående medlemmer i Doe-regimet. I 1986 dro hun igjen i eksil.
Sirleaf støttet i begynnelsen Charles Taylor i opprøret mot Doe-regimet i 1989, men trakk senere støtten.

President

I 1997 dro hun igjen tilbake til landet for å stille som presidentkandidat mot nettopp Charles Taylor, men tapte klart i et omstridt valg og forlot på nytt Liberia inntil hun kom tilbake og vant valget i 2005.
Ellen Johnson-Sirleaf stiller på nytt som presidentkandidat i det kommende valget i Liberia, som skal avholdes førstkommende tirsdag.

Bidro til Taylors fall

Fredsaktivist Leymah Roberta Gbowee organiserte fredsbevegelsen som bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den brutale borgerkrigen - før Johnson-Sirleaf kom til makten.
I 2002 var Gbowee sosialarbeider og organiserte fredsbevegelsen «Liberias kvinners fellesaksjon for fred». Den inkluderte kristne og muslimske kvinner, som ba for fred sammen i en ikke-voldelig protestaksjon i Liberias hovedstad.
Under Leymah Gbowees ledelse klarte kvinnene å tvinge frem møte med Charles Taylor der han lovet at han skulle delta på fredssamtaler.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tawakkol Karman fra Jemen får fredsprisen for sin innsats blant annet for pressefrihet i Jemen.

Foto: Khaled Abdullah/Reuters

Pressefrihet og demonstrasjoner

Menneskerettsaktivisten og journalisten Tawakkol Karman (32) er grunnlegger og styreleder i organisasjonen «Kvinnelige journalister uten lenker».
Målet har vært å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
Hun har blant annet jobbet for pressefrihet i hjemlandet Jemen, og har også spilt en viktig rolle i opprøret mot Jemens president Ali Abdullah Saleh.
Karman sto sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaa i vinter. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og mottok i ettertid også flere drapstrusler.
– Vi ba det jemenittiske folk om å starte en revolusjon mot sine korrupte ledere, sa Karman til CNN i januar i år.

– Stor glede i Jemen

Karman sier i sin første kommentar som fredsprisvinner at det er store glede i Jemen over fredspristildelingen.
– Alle jemenitter gleder seg over fredsprisen. Dette er en seier for demonstrantene, sier hun.

– En utrolig sterk ung kvinne

Thorbjørn Jagland sier at det ikke har vært noen klare ledere i den arabiske revolusjonen, men peker på Karman som en person som i lang tid har stått frem som en av de fremste i kampen.
– Tawakkol Karman er en utrolig sterk ung kvinne med tre barn, som lenge før revolusjonen sto opp og kjempet for kvinners rettigheter, sa Jagland.
– Hun har ikke bare blogget, men jobbet lenge før bloggingen startet og TV-kameraene ble rettet den veien. Det har vært viktig for Nobelkomiteen å tenke langsiktig.

• Les også: – En viktig og verdig fredspris

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde at årets fredspris blir delt mellom tre kvinner.

Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix

– Uten kvinner kan vi ikke oppnå fullt demokrati

Før dagens tildeling var det tolv kvinner som hadde fått Nobels fredspris gjennom historien.
Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde tildelingen av årets fredspris i år, sa han at han er veldig glad for at det er tre kvinnelige vinnere - «selv om vi ikke har noen kjønnskvotering», la han til.
– Kvinner i dag lider mest i konflikter og kriger, blant annet gjennom voldtekt. Uten å få kvinner med i fredsprosessen, kan man ikke oppnå fullt demokrati, sa Jagland.
– Dette er et veldig klart signal om at så lenge den undertrykkelse av kvinner i blant annet de arabiske land fortsetter, vil man ikke oppnå fullt demokrati.
Jagland tror tildelingen vil bli godt mottatt.
– Jeg tror denne prisen blir anerkjent i hele verden fordi vi løfter frem et så viktig tema.

MYE TRYGD: Flere pensjonister og unge uføretrygdede gjør at store deler av Statsbudsjettet går til trygd. Foto: SCANPIX/TV 2

Mer enn én tredjedel av statsbudsjettet går til trygd

Regjeringen forslag til utgifter i folketrygden er 349,4 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge 349,5 milliarder kroner til forskjellige former for trygd i statsbudsjettet for 2012. Dette er en økning på 7,1 prosent sammenlignet med statsbudsjettet for 2011. 

De totale utgiftene på statsbudsjettet for 2012 er på 1006 milliarder. Dette er første gang regjeringen går over 1000 milliarder kroner. Mer enn én tredjedel av statsbudsjettet, rundt 34,5 prosent, går til forskjellige former for trygd. Det er en økning på 23 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett for 2011.
Utgiftene fordeles på de tre programområdene Foreldrepenger, Sosiale formål, Helsetjenester og Arbeidsliv.
LES OGSÅ: – Han er statsbudsjettets eneste vinner

Uføretrygd og pensjon

Hele 296,7 milliarder kroner går til programområdet Sosiale formål. I statsbudsjettet skriver regjeringen at dette omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet, pensjoner, stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne samt enkelte andre stønader.
– Det er selvfølgelig greit at alderspensjonister får pensjonen sin, og uføre får trygden. Samtidig vet vi at veldig mange som står utenfor arbeidslivet, kunne vært en del av det, sier Høyres finanspolitiske talsmann og 1. nestleder Jan Tore Sanner til tv2.no.
FÅ OVERSIKT: Statsbudsjettet for dummies

– Bekymringsfullt med mange unge uføre

Ved utgangen av 1. halvår 2011 var det registrert om lag 302.800 mottakere av uførepensjon, tilsvarende en økning på 3200 personer fra samme tidspunkt i fjor. Rundt 9,5 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå uførepensjon.
Sanner sier det er spesielt bekymringsfullt at mange unge er uføretrygdede, og at det er viktig at det legges til rette for at de som står utenfor arbeidsmarkedet kan bli en del av det.
– Vi vet at mange av disse kunne ha stått i jobb om det ble tilrettelagt for det, for eksempel gjennom omskolering og etterutdanning. Det finnes også mange eldre arbeidstakere som ønsker å stå lenger i jobb, sier Sanner.
LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok

 – Flere pensjonister

I statsbudsjettet heter det at «De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjoner øke kraftig». Dette både fordi antallet pensjonister vil øke, men også fordi nye pensjonister vil ha høyere poengopptjening enn i dag. I perioden 2012–2015 er det anslått at antall alderspensjonister i gjennomsnitt vil øke med om lag 31.000 personer årlig.
– Det blir jo stadig flere pensjonister, og færre i yrkesaktiv alder. Så dette kommer til å utgjøre en stor andel av budsjettene i årene fremover. Derfor blir det desto viktigere at flere, særlig i ung alder, kommer inn i arbeidslivet og ikke går på uføretrygd, sier Sanner.
Sanner sier trygdeutgiftene er noe av det Høyre trolig vil ta tak i når de presenterer sitt forslag til statsbudsjett. Han mener regjeringen ikke har gjort nok for å få legge til rette for at flere er en del av arbeidslivet.
– Nå har de jo styrt i seks år, og det har ikke blitt færre utenfor arbeidsmarkedet, sier han.

Pårørende fant levninger av datteren på Utøya

– Det er sterkt beklagelig, og det er noe vi fryktet kunne skje, sier politiadvokat Pål Hjort Kraby.

Det som skulle være en verdig markering for pårørende på Utøya 19. august, utviklet seg til en uhyggelig opplevelse for en av familiene.
Kripos fulgte familien ned til pumpehuset, der datteren var en av de siste som ble skutt og drept, da familien oppdaget noe.

Oppdaget av familien

– Det første de ser er noe hvitt som skinner mot dem. Faren bøyer seg ned for å prøve å unngå at barna ser det. De har allerede sett det. Det viser seg da å være et kjeveparti med tenner, sier bistandsadvokat Christian Lundin til TV 2.
Bistandsadvokat Christian Lundin. Foto: TV 2 Kripos tok med seg funnet. En DNA-analyse bekreftet at det stammet fra datteren.
– Slik familien ser det, er dette en forferdelig belastning. For dem er det helt uforståelig hvordan det kan skje, sier bistandsadvokaten og viser TV 2 et bilde fra der levningene ble funnet.
Da familien fikk levningene tilbake, måtte de ta en svært tung beslutning.
– Denne jenta var jo allerede gravlagt, og begravelsen var i seg selv en veldig stor belastning for dem. Så måtte de da senere gjennom en episode hvor det var en urnenedsettelse. Det beskriver de som begravelse nummer to, sier Lundin.
Lundin understreker at familien ikke ønsker å kritisere politiet for arbeidet som ble gjort i timene rundt massakren.
– Her snakker vi om perioden etter denne hendelsen 22. juli, hvor politiet forsåvidt hadde god tid på seg, sier bistandsadvokaten.
Les også: – Jeg var en av de første som så gjerningsmannen

Politiet sier de finkjemmet Utøya

Lundin sier at flere var bekymret for at Utøya ikke var godt nok ryddet før pårørende skulle besøke åstedene.
– Jeg var i kontakt med andre, som også reagerte på det samme i forkant. Jeg har hørt fra andre at dette var sannsynglivis ikke klart, og dette er da det ultimate beviset på nettopp det
Politiet sier de finkjemmet Utøya fem ganger før overlevende og etterlatte fikk besøke Utøya i midten av august.
– Det er sterkt beklagelig, og det er noe vi fryktet kunne skje. Og det har da også skjedd. Det er også svært beklagelig at det er den aktuelle pårørendes familie som fant levningene det er snakk om, sier politiadvokat Pål Hjort-Kraby i Oslo politidistrikt til TV 2.
Kraby sier videre at levningene trolig er blitt avdekket etter et regnskyll som fant sted etter at politiet hadde vært på Utøya og saumfart området.
Les også: Sørgende fikk på nytt komme tilbake på Utøya