Arverekkefølgen
Selv om avdøde ikke har opprettet testament, vil arven fordeles etter
arvelovens arverekkefølge, som følger såkalte arveklasser eller
arvegangsklasser. Man opererer i norsk arverett med tre arveklasser,
klasse 1 (livsarvinger eller deres barn), klasse 2 (foreldre til avdøde
eller avdødes søsken eller søskens avkom) og klasse 3 (besteforeldre
eller eventuelt andre barn etter bestforeldre – dvs. onkler og tanter og
deres barn). Systemet er slik at dersom det er arvinger i live
innenfor første arveklasse, arver de alt. Arvinger innen samme
arveklasse arver likt, men slik at arv bare går videre nedover i linjen
til barn av foreldre eller besteforeldre, dersom foreldre eller
besteforeldre, også er døde. Man går bare videre til neste arveklasse,
når det ikke finnes noen arvinger i nærmeste arveklasse.
Dersom det ikke er opprettet testament, vil arven automatisk tilfalle de som befinner seg i den nærmeste arveklassen. Er det opprettet testament vil likeledes den del av boet som ikke er disponert over i testaments former, følge arverekkefølgen, og gå til nærmeste arveklasse. Imidlertid vil en ektefelle også ha selvstendig legalarverett opp mot personer fra de tre arveklassene etter arveloven § 6, slik at ektefellen alltid vil arve ¼ (minimum 4G) overfor avdødes avkom i første arveklasse, ½ av arven (minimum 6G) dersom arven går til annen arveklasse, mens ektefellen vil arve alt, dersom det kun er arvinger i tredje arveklasse. Det er bare livsarvinger som er sikret såkalt pliktdelsarv etter arveloven § 29, og ektefellen som har minstearv etter arveloven § 6, hvilket betyr at ingen i arveklasse 2 og 3 har krav på arv, dersom avdøde har gitt bort arven til andre gjennom testament.
Første arveklasse som arver alt er livsarvinger eller eventuelt barn av livsarvinger (barn og barnebarn), jf. arveloven § 1:
”§ 1. Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Livsarvingene etter avdøde (barn) eller eventuelt avdødes barnebarn dersom noen av barna er døde, er nærmeste slektsarvinger etter arveloven. Det er morskap eller farskap som følger av reglene i barnelova, herunder adopsjon, som gir grunnlag for status som livsarving, jf. arveloven § 4. Dersom det finnes avkom etter avdøde (livsarvinger eller barn av livsarvinger), går arven således ikke videre til neste arveklasse. Det vil si at barna til avdøde alltid arver, dersom det ikke er fastsatt begrensninger i testament. Arvelater kan kun disponere over 1/3 av arven med testament, idet livarvinger alltid har krav på 2/3 av arven som såkalt pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til kr. 1.000.000,- på hver livsarving eller kr. 200.000 på barn etter livsarving etter arveloven § 29. Ektefellen skal samtidig når livsarvinger arver, alltid ha ¼ av arven og alltid ha minimum 4G (fire ganger grunnbeløpet) av det som er i boet etter arveloven § 6.
Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, er man over i andre arveklasse, der avdødes foreldre arver avdøde. Lever ikke foreldrene heller, er det foreldrenes barn - dvs. avdødes søsken – som arver. Eventuelt arver søsknenes barn (dvs. nevøer og nieser), dersom noen av søsknene er døde, men etterlater seg barn. Så lenge det finnes avkom etter noen i en arveklasse, så vil arven følge den grenen slik at avkom etter arveberettigede i klasse 2, har krav på arv. Se nærmere under arveloven § 2, herunder særregelen dersom avdøde døde før fylte 18 år:
”§ 2. Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans.
Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.
Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, skal ektefellen etter arveloven § 6 alltid arve 50% av boet med arvinger i klasse 2, og skal også her alltid ha minimum 6G der arvinger i klasse 2 tar arv, først dersom det er lite midler i boet.
Arveklasse 3 omfatter avdødes besteforeldre, og deretter deres barn (onkler og tanter) og barnebarn (fettere og kusiner), som er siste slektsarvsledd. Dersom onkler og tanter eller fettere og kusiner, skal arve må advdøde ikke etterlate seg livsarvinger, foreldre, søsken eller besteforeldre. Ektefellen arver alt dersom det kun er igjen arvinger i arveklasse 3 utenom ektefellen, jf. arveloven § 6 annet ledd. Således hvis det finnes ektefelle eller arvinger i arveklasse 1 eller 2, vil ingen i arveklasse 3 arve etter avdøde. Hvem som omfattes av arveklasse 3 og fordelingen innad i arveklassen, er regulert i arveloven § 3:
”§ 3. Har arvelataren ikkje livsarving eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.
Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida”.
Etter arveloven § 71 er det kun personer som er født eller som er unnfanget som har rett til arv når arvelateren dør. Arvelater kan likevel i testament gi arv til en person som ikke er unnfanget innenfor den rådighetsdel som arvelater kan rå over ved testament, men bare til en person der forelderen lever når arvelateren dør. Arveloven § 72 gir en presumsjonsregel om at dersom man er usikker på om en arving døde før arvelateren – for eksempel ved en bilulykke, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelater. Dersom det senere blir godtgjort at arvingen overlevde arvelataren, kan arvingene etter den avdøde kreve tilbakesøking etter reglene i lov 23 mars 1961 nr. 1 om bortkomne personar m.v. § 18.
Dersom det ikke er opprettet testament, vil arven automatisk tilfalle de som befinner seg i den nærmeste arveklassen. Er det opprettet testament vil likeledes den del av boet som ikke er disponert over i testaments former, følge arverekkefølgen, og gå til nærmeste arveklasse. Imidlertid vil en ektefelle også ha selvstendig legalarverett opp mot personer fra de tre arveklassene etter arveloven § 6, slik at ektefellen alltid vil arve ¼ (minimum 4G) overfor avdødes avkom i første arveklasse, ½ av arven (minimum 6G) dersom arven går til annen arveklasse, mens ektefellen vil arve alt, dersom det kun er arvinger i tredje arveklasse. Det er bare livsarvinger som er sikret såkalt pliktdelsarv etter arveloven § 29, og ektefellen som har minstearv etter arveloven § 6, hvilket betyr at ingen i arveklasse 2 og 3 har krav på arv, dersom avdøde har gitt bort arven til andre gjennom testament.
Første arveklasse som arver alt er livsarvinger eller eventuelt barn av livsarvinger (barn og barnebarn), jf. arveloven § 1:
”§ 1. Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.
Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Livsarvingene etter avdøde (barn) eller eventuelt avdødes barnebarn dersom noen av barna er døde, er nærmeste slektsarvinger etter arveloven. Det er morskap eller farskap som følger av reglene i barnelova, herunder adopsjon, som gir grunnlag for status som livsarving, jf. arveloven § 4. Dersom det finnes avkom etter avdøde (livsarvinger eller barn av livsarvinger), går arven således ikke videre til neste arveklasse. Det vil si at barna til avdøde alltid arver, dersom det ikke er fastsatt begrensninger i testament. Arvelater kan kun disponere over 1/3 av arven med testament, idet livarvinger alltid har krav på 2/3 av arven som såkalt pliktdelsarv. Pliktdelsarven kan imidlertid begrenses til kr. 1.000.000,- på hver livsarving eller kr. 200.000 på barn etter livsarving etter arveloven § 29. Ektefellen skal samtidig når livsarvinger arver, alltid ha ¼ av arven og alltid ha minimum 4G (fire ganger grunnbeløpet) av det som er i boet etter arveloven § 6.
Dersom arvelater ikke etterlater seg livsarvinger, er man over i andre arveklasse, der avdødes foreldre arver avdøde. Lever ikke foreldrene heller, er det foreldrenes barn - dvs. avdødes søsken – som arver. Eventuelt arver søsknenes barn (dvs. nevøer og nieser), dersom noen av søsknene er døde, men etterlater seg barn. Så lenge det finnes avkom etter noen i en arveklasse, så vil arven følge den grenen slik at avkom etter arveberettigede i klasse 2, har krav på arv. Se nærmere under arveloven § 2, herunder særregelen dersom avdøde døde før fylte 18 år:
”§ 2. Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans.
Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein.
Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum.
Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III”.
Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, skal ektefellen etter arveloven § 6 alltid arve 50% av boet med arvinger i klasse 2, og skal også her alltid ha minimum 6G der arvinger i klasse 2 tar arv, først dersom det er lite midler i boet.
Arveklasse 3 omfatter avdødes besteforeldre, og deretter deres barn (onkler og tanter) og barnebarn (fettere og kusiner), som er siste slektsarvsledd. Dersom onkler og tanter eller fettere og kusiner, skal arve må advdøde ikke etterlate seg livsarvinger, foreldre, søsken eller besteforeldre. Ektefellen arver alt dersom det kun er igjen arvinger i arveklasse 3 utenom ektefellen, jf. arveloven § 6 annet ledd. Således hvis det finnes ektefelle eller arvinger i arveklasse 1 eller 2, vil ingen i arveklasse 3 arve etter avdøde. Hvem som omfattes av arveklasse 3 og fordelingen innad i arveklassen, er regulert i arveloven § 3:
”§ 3. Har arvelataren ikkje livsarving eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven.
Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida”.
Etter arveloven § 71 er det kun personer som er født eller som er unnfanget som har rett til arv når arvelateren dør. Arvelater kan likevel i testament gi arv til en person som ikke er unnfanget innenfor den rådighetsdel som arvelater kan rå over ved testament, men bare til en person der forelderen lever når arvelateren dør. Arveloven § 72 gir en presumsjonsregel om at dersom man er usikker på om en arving døde før arvelateren – for eksempel ved en bilulykke, skal arvingen regnes for ikke å ha overlevd arvelater. Dersom det senere blir godtgjort at arvingen overlevde arvelataren, kan arvingene etter den avdøde kreve tilbakesøking etter reglene i lov 23 mars 1961 nr. 1 om bortkomne personar m.v. § 18.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar