Ulv tvinges til husdyrdrap..

Nedfeldt bytte

Å skyte en ulv for å beskytte sau er en misforstått praksis som faktisk virker mot sin hensikt. Paradoksalt nok fører dette til at bare enda flere sau blir drept av rovdyr, og forklaringen er ganske enkel. Men gamle menneskelige forestillinger om «et øye for et øye» går foran advarsler og forsøk på forklaringer fra forskerne.

Ulven er en sky jeger. Den foretrekker storvilt som elg og hjort. For å jakte på og nedlegge disse store byttedyrene, må ulvene samarbeide i en flokk. Foreldrene i flokken lærer valpene hvordan de kan samarbeide for å nedlegge storviltet. Når vi stadig skyter ulv, får de sjelden anledning til å opparbeide en solid familieflokk som kan jakte på storvilt. De tvinges til å spise lettvinte byttedyr for å overleve, fordi de er alene eller for få til å ta opp jakten på storvilt. Desperasjonen driver dem til å spise dyr som de vanligvis har lært å unngå, nemlig husdyr. Ulven er ikke en lystmorder som dreper for underholdningens skyld. Ulven dreper for å spise. For å leve.

Dermed blir flere husdyr spist, flere ulver skytes, og den onde sirkelen fortsetter.

Ulveflokk

Ulven er et flokkdyr. Ensomme ulver forekommer meget sjelden naturlig, og bare i en kort periode av ulvens liv. Ensomme ulver er ofte et resultat av at familieflokken har blitt revet fra hverandre på grunn av menneskets inngripen. Hvis ulven får en sjanse, vil den danne en familiegruppe. En flokk som holder sammen livet ut.

Denne kunnskapen har man benyttet seg av i USA, og antallet husdyr som drepes av ulv har blitt minimalisert ganske enkelt ved å la ulven være i fred og å se til husdyra med jevne mellomrom (menneskelig tilstedeværelse). Når ulven lever i familieflokker vil de falle tilbake til artens naturlige jaktmetoder. Jaktmetoder styres av medfødte instinkter som er et resultat av artens evolusjon gjennom tusenvis av år. Ulven unngår mennesker, og husdyr som den assosierer med mennesker.

Ulver som leker

Biologen Timothy Kaminski i Mountain Livestock Cooperative forklarer at denne nye tilnærmingen kombinerer bondens ekspertise på husdyrhold med biologens ekspertise på rovdyradferd. Så nå kan man stadig se ulv som passerer tvers igjennom husdyrflokkene uten å vise tegn til å jakte, men bare er i ferd med å forflytte seg fra et sted til et annet. Men det er en hake ved opplegget. Det kan bare fungere hvis man ikke dreper en ulv hver gang man finner en død kalv eller sau. Ulven er ikke forutsigbare maskiner som bare jager og dreper alt de ser. De lever i samfunn med tilknytning til et hjemsted og utvikler adferdsmønstre som de viderefører gjennom generasjonene. Ulven har rett og slett en kultur. Når denne kulturen blir ødelagt, vil ulvens adferd bli tilfeldig og uforutsigbar – slik vi dessverre ofte ser i dagens samfunn.

En liten QUIZ:
Hvor mange av dødsfallene blant beitedyrene tror du skyldes ulven?
(Av 125 000 innrapporterte dødsfall i de mest ulverike områdene)

Svar: Mindre enn 1 %.

Til sammenligning dør titusenvis av husdyr på beite av «dårlig vær» (22,6%), sykdom (11%), fødselskomplikasjoner (9%), alderdom (5,8%), osv.

Hvorfor har det seg slik at faktoren (ulven) som forvolder minst skade får så uforholdsmessig stort fokus? Bør ikke tiltak heller settes inn hvor det virkelig kan monne, for eksempel i forbindelse med de andre dødsårsakene som gir så eventyrlig store tap?

Når man slipper tusenvis av forsvarsløse husdyr ut i naturen og overlater dem til seg selv ukesvis i strekk, må man naturligvis forvente at naturen forsyner seg av dem. Man aksepterer at sykdom, sult og dårlig vær dreper de fleste. Det vil kreve mye ulønnsomt arbeid å endre på dette. Men ulven og de andre rovdyra fremstår som et håndgripelig problem man lett kan gjøre noe med, fordi de kan skytes. Selv om de forvolder mindre skade enn alle de andre tapsårsakene.

Ulvens betydning: Økosystemer

Ulven har stor nytteverdi i økosystemet. Tilstedeværelsen av ulv fører blant annet til økte bestander av bever, elg, hjortedyr, piletrær, osp, fugler (også store rovfugler), insekter, skogmus, og til og med ørret.
Dette skyldes et velkjent fenomen biologene kaller «trofiske kaskader».
Ulven rydder i økosystemet, hindrer spredning av sykdom, og sørger for mat til utallige andre dyrearter.
Den påvirker også adferden og evolusjonen til annet storvilt, som får sterkere bestander med mindre sykdom.

I Yellowstone nasjonalpark er fenomenet med trofiske kaskader blitt studert spesielt nøye. I løpet av mindre enn to tiår har regionens ulvebestand vokst fra null til å bli en av verdens største. Biologene hadde forventet at rovdyrenes tilbakekomst ville påvirke den lokale faunaen, men noen steder ble endringene større enn forventet. I noen områder langs elvebreddene, som tidligere var tungt befestet av elg, begynte piletrær og osp å komme tilbake. Og når dens yndlingsbyggematerialer dukket opp igjen, kom også beveren tilbake og bygget demninger som skapte våtmark, som tiltrakk seg frosker, svaner og traner.

Langs elvebredder som en gang var plukket rene for vegetasjon og hadde erodert under hovene, vokste det nå villblomster, som gav næring til insekter, som i sin tur ble mat for sangfugler som bygget 175 reder i de tykke piletrærne. Vannet under ble skyggelagt, nedkjølt og klart – et bedre habitat for vanninsektene.

Forskerne kartlegger nå hvordan ulven passer inn i økosystemene, og hvordan de sammen med andre naturkrefter, som skogbrann, skaper trofiske kaskader. Slike massive forandringer forekommer ikke alle steder hvor ulven viser seg. I de nøye studerte områdene hvor forskerne har forsøkt å finne sammenhenger, fører imidlertid alle sporene dem tilbake til ulven. Når en ekte innfødt ørret svelger en døgnfluelarve, kan denne hendelsens avstand til kampen mellom et stort rovdyr og byttet dens virke enorm. Men det er en uangripelig sammenheng. Dette er ikke bare abstrakte meninger, men målbare fakta.

Hvert eneste dyr som blir drept av ulven, blir mat for minst et dusin andre dyr også. Når ulven nedlegger et bytte, høstes gevinsten av hele økosystemet – fra bjørn via jerv, ravn og spissmus til både jordsmonnet og plantene som vokser der. For ikke så lenge siden hadde vi en formening om at ulven eksisterte bare for å forbruke, terrorisere og forsyne seg. Hvor ironisk er det ikke å finne ut at den er en av naturens største forsørgere?

Kroniske og smittsomme sykdommer kan feie over og desimere populasjoner av elg, rein og rådyr. Ikke bare fjerner ulven syke dyr, tilstedeværelsen dens fører også til at klovdyrene holder seg i bevegelse og mindre samlet, noe som reduserer smittemulighetene. Ulven vil ikke nødvendigvis øke eller redusere bestanden av byttedyr, men den vil stabilisere den. De fjerner de sykeste dyrene og skjerper sansene til dem som blir igjen. Dette endrer den genetiske utvelgelsen hos byttedyrene. De blir sterkere og mindre syke. Det blir mindre sannsynlig at de overbeiter sine egne ressurser, lider under stor nedgang i sin egen bestand eller, som Aldo Leopold sa, «dør av sin egen grådighet».

De utrolige forandringene som skjedde da dette ene rovdyret – ulven – kom tilbake, viser at alle skapninger, uansett hvor ubetydelige de ser ut, har stor innvirkning på miljøet. Trofiske kaskader kan oppstå ovenfra og ned eller nedenfra og opp og får ringvirkninger i alle retninger fra alt. Ulven virker inn på lik linje med andre økologiske krefter, som brann og flom, og sender bølger gjennom økosystemet som skaper sunnere lokale miljøer. Samtidig som ulvene ble utryddet fra det amerikanske Vesten, ble det vanlig å benytte brann for å øke floraen. Bråtebrann skaper næring og vekst. Ospetrærne trenger altså både brann og ulv for å holde seg livskraftige og motstandsdyktige.

Akkurat som gjeninnføringen av ulv påvirker døgnfluens levevilkår, vil også utryddingen eller innføringen av en enslig plante eller et insekt kunne påvirke livet til ulven. Biologen Cristina Eisenberg forklarer: «Ingen art kan betegnes som overflødig, da alle bidrar i et økosystems evne til å fungere effektivt. Selv om vi ikke vet hvorfor vi trenger hver eneste variant av kjøttmeis eller edderkopp, finner vi det sannsynligvis ut når det er for sent fordi de har forsvunnet. Derfor er det smart å bevare alle arter, inkludert disse.»

Alle arter og all fauna henger sammen. Ulv og andre store rovdyr utøver en betydelig påvirkning på sine miljøer. Når ulven kommer tilbake til en region, påvirker den populasjonen, spredningen og adferden til de andre skapningene som lever der – både planter og dyr – og dermed endrer den selve landskapet også. Ulven er en naturkraft som beriker landskapet, i likhet med solskinn, regn og skogbrann. Dette er en gave vi alle får dele.

Videoklipp
Ulvens utrolige betydning.

Feil eller fakta? Myter om ulv..

Å jakte på mat krever innsats fra hele flokken. Forskjellige individer inntar forskjellige roller i arbeidet med å velge ut, jage, utmatte og nedlegge byttedyrene. Tapet av nøkkelmedlemmer med spesielle ferdigheter etterlater store hull i kunnskapen som skal videreføres til neste generasjon. Ulvejakt tvinger derfor ulven til å spise byttedyr som den ellers vil forsøke å unngå, som for eksempel husdyr.

Myte: Ulven er farlig for mennesker..
Virkelighet: Hvis du etterforsker forestillingen om at ulven angriper mennesker litt nærmere, vil du finne ut at den utelukkende stammer fra kinofilmer, hørespill, eventyr og sagn. Enhver fagperson som faktisk forsker på ulv vil fortelle noe helt annet. Ville ulver er redd for mennesker og vil forsøke å unngå dem for enhver pris. At et menneske skal møte på en vill ulv er statistisk sett helt usannsynlig. På lik linje med andre store dyr, som elg, villkatter og bjørner, kan også ulven i teorien være farlig for mennesker. Slike situasjoner er imidlertid uhyre sjeldne. I løpet av de siste 100 årene har det vært kun to tilfeller der ulven kan ha vært involvert i dødsfall blant mennesker. For å sette denne statistikken i sammenheng: Bjørnen har drept minst 35 mennesker siden år 2000, pumaen har drept 9 mennesker, og omtrent 30 mennesker blir drept av hunder hvert år i USA. Kanskje frykten for ulven ikke er helt rasjonell?

Myte: Ulven dreper all elg og rein..
Virkelighet: Elgen, som er ulvens primære byttedyr i Wyoming, Montana og Idaho, har i de senere årene hatt en stabil bestand. Etter at ulven ble gjeninnført i 1995, har antallet elg faktisk øket betraktelig. Men ulven har gjort elgen mer fryktsom, og dermed vanskeligere å jakte på. Dette har forårsaket misnøye i enkelte jegermiljøer.

Myte: Ulven dreper for underholdningens skyld..
Virkelighet: Det er mange som tror at ulven spiser bare deler av byttedyret og lar resten ligge igjen. Dette er ikke riktig. Ulven eter bestandig opp nesten hele dyret og kommer tilbake til skrotten om og om igjen, ofte i flere uker og måneder, spesielt når matlagring er viktig for å overleve gjennom vinteren. Ulven er også forsiktig og vaktsom og jages med letthet bort fra byttet hvis det dukker opp andre rovdyr eller mennesker. Hvis ulven jages, får andre dyr fordelen av å spise byttet. I tillegg vil også byttedyrets adferd være avgjørende for hvordan ulven opptrer. I stedet for å rømme fra farer på samme måte som elg og reinsdyr løper sauen ofte bare i sirkel, som er en unaturlig reaksjon i villmarken. Dette medfører en instinktiv jaktrespons hos både ulv og andre rovdyr og kan føre til at flere sauer blir drept.

Myte: Ulven dreper mye kveg og sau..
Virkelighet: Ulven er statistisk sett den minste trusselen for beitedyra, selv i de mest ulverike statene. Men det er lett å få sympati i kampen mot ulv fordi mange har en forestilling om at ulven er et grådig og farlig skadedyr, til tross for at all forskning på området viser at dette ikke er tilfellet. Antallet beitedyr som blir drept av ulv er forsvinnende lite sett i sammenligning med de enorme antallet som dør av sult, sykdom, skader og "dårlig vær". I følge Landbruksdepartementet i USA bor det over seks millioner kyr i Montana, Idaho og Wyoming, som er de tre delstatene med størst konsentrasjon av ulv i Vesten. Viltnemndas rapporter for disse delstatene viser at ulven i 2011 tok livet av 180 kyr, eller 1 per 33 666. I de samme tre delstatene bor det 835 000 sau. Viltnemndas rapport viser at ulven i 2011 tok 162 sauer, eller 1 av 5154. Fordi disse tapene blir ujevnt fordelt, kan de imidlertid gjøre større utslag for enkelte produsenter.

Einar Førde..i spion-søkelyset..

Den mangeårige NRK-sjefen, Einar Førde ble jaktet på som mulig spion gjennom flere år, fra 1981 og utover. Det samme gjaldt NTB-sjef Thor Viksveem (Bror til Stein Viksveen): Det var samtidig med avhørene av storspionen Arne Treholt at den tidligere topppolitikeren i Arbeiderpartiet og påtroppende kringkastingssjef Einar Førde kom i spion-søkelyset: En - etter forholdene - godt orientert KGB-leder, Oleg Gordievskij, hoppet av i Storbritannia i 1985 og han kunne fortelle at Einar Førde, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, nestleder i utenrikskomiteen m.m., arbeidet for KGB. Førde skal i 1981 ha blitt akseptert som ”kofidensiell kontakt”, et videre stadium i prosessen fram til å bli en fullverdig agent, stadig i følge Gordievskij. Han kunne ellers fortelle at det var den daværende KGB-sjefen ved sovjetiske ambassade, Leonid Makarov, (KGB-sjef ved ambassaden fra 1977 til 1984) som hadde vervet Førde. En kofidensiell kontakt gav enten muntlige eller skriftlige informasjoner eller begge deler. KGB vervet sine agenter i stadier slik:

A) Innledende fase, Kontakt, B) Kontakt under bearbeidelse og studium, C) Objekt under (videre) kultivering, D) Konfidensiell kontakt, og E) Agent.

Einar Førde ble altså utpekt i stadiet D), ”Konfidensiell kontakt” eller E) ”Agent” av to KGB-avhoppere i 1985. Han ble nemlig også blinket ut som viktig samarbeidspartner for KGB av KGB-avhopperen Mikhail Butkov, som hoppet av i Oslo umiddelbart før Sovjet gikk i oppløsning. Men Førde ble angivelig ikke regelmessig betalt som agent, i følge Gordievskij. Førde, som ikke har sagt så mye i det offentlige rom om dette, fortalte i sin tid selv at han sporadisk hadde orientert utenriksminister Knut Frydenlund om de mange samtalene med sine spesielle russiske kontakter. Dette, etter samme mønster som Berge Furre antydet på en pressekonferanse; altså etter at det ble kjent at Furre hadde hatt en serie på ni møter, eller mer, med den høytstående KGB-offiseren Stanislav Tsjebotok bare siden 1980. Furre mente også at han hadde orientert avdøde Frydenlund, men det er så langt ikke funnet slike dokumenter fra Furre i utenriksdepartementets arkiver, i postmapper, postjournaler, eller i Frydenlunds etterladenskaper forøvrig. I følge Gordievskij var det på slutten av 1981 at KGB-senteret i Moskva aksepterte Førde som ”konfidiensiell kontakt”, hvor han samtidig havnet i DOR-mappen.

Ved årrskiftet 1985 – 1986 kom det en kraftig telex fra Storbritannia til statsministerens kontor i Norge. Kravet var klart nok: Dersom Einar Førde ikke ble fjernet fra alle politiske verv ville det gå ut over samarbeidet med Norge, også i NATO. Etter dette forsvant Einar Førde ut av alle politiske toppverv, for så å bli kringkastingssjef i NRK i 1987. (Han gikk av som NRK sjef for snart to år siden). Noen med mye makt tok åpenbart grep her. Det var under Einar Førde ytterste venstre fløy i norsk politikk tok sats og sikret seg toppverv i NRKs nyhetsdivisjon og på flere nivå i NRK-systemet forøvrig..

Dersom Einar Førde (Kodenavn ”Dudin) fikk så intense beskyldninger mot seg fra flere hold samtidig, for så å bli presset ut av alle politiske verv basert på rene misforståelser, burde han på linje med den sittende NTB-sjefen, Thor Viksveen (Kodenavn ”Spitze” i Stasi) , og ikke minst Berge Furre, fortelle sin historie slik at det høres og synes overfor et bredt publikum. Ikke i modus av et minste felles multiplum, men åpent og oppriktig. Slik dette trekløveret, og for så vidt også andre ”trekløver” fra samme miljø, nå disponerer sin hverdag henger spekulasjonene igjen. En voksende og nesten skremmende dokumentmengde fra øst, fra Russland, Tyskland, Polen og ikke minst Romania, skaper nødvendigvis ingen bedre situasjon for dem det gjelder. Her er det ikke min hensikt å spre unødige rykter. Jeg bare sender ut et signal om mer åpenhet rundt disse østkontaktene. Det er ingen av de nevnte som vil finne på å benekte at østkontaktene har vært der, så det holder, gjennom noen tiår.

Den politiske etterretningen ved KGBs desk/linje PR i Oslo var bygd opp gjennom en hel serie ”konfidensielle kontakter” ved inngangen til 1980-årene. I forlengelsen av det storspionene Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt, begge i utenriksdepartementet bidro med. Noen av disse konfidensielle kontaktene med fete DOR-mapper har åpenbart eksistert siden tidlig på 1960-tallet. Noen av dem det gjelder har hatt mer enn 300 møter med KGB og/eller Stasi! Ærlig talt, det må vel være flere enn lille meg som våger å stable opp noen synlige spørsmålstegn i dette perspetivet.

Gunvor Galtung Haavik Embedsperson Spion

Gunvor Galtung Haavik Embedsperson Spion

Departementsfunksjonær og spion. Foreldre: Lege Jan Haavik (1879–1953) og jordmor Sigrid Anna Reitan (f. 1883). Ugift.

Gunvor Galtung Haavik er en av de få spioner fra elitemiljøer som er blitt pågrepet i Norge. I avhørene etter fengslingen i januar 1977 tilstod hun at hun hadde vært i KGBs tjeneste i 27 år.

Hun vokste opp i Odda og tok examen artium på latinlinjen ved Tanks skole i Bergen 1931. Deretter begynte hun å studere medisin, men avbrøt studiene etter et år og tok isteden sykepleierutdanning. Hun praktiserte i yrket i nesten 10 år og var deretter ansatt i Utenriksdepartementet 1946–77.

Galtung Haaviks tragedie kan føres tilbake til 1944. Som oversykepleier på Bodø sykehus ble hun forelsket i en russisk krigsfange, Vladimir Kozlov, som hun hjalp med å rømme til Sverige. Ved frigjøringen deltok hun som tolk i hjelpearbeidet for de mange russiske krigsfangene nordpå. Hennes russiskkunnskaper førte henne inn i utenrikstjenesten. Da hun 1947 ble ansatt som kontorfunksjonær ved den norske ambassaden i Moskva, oppsøkte hun sin russiske kjæreste. Det viste seg at Kozlov hadde stiftet familie alt før de to hadde møttes. Til tross for skuffelsen ønsket hun fortsatt å møte ham. KGB så raskt muligheten til å utnytte forholdet.

Galtung Haavik ble tatt på fersk gjerning i januar 1977 ved Bråten stasjon på Ekebergbanen i Oslo. Her hadde hun et konspirativt møte med sin daværende sovjetiske føringsoffiser, Aleksander Printsipalov. I avhørene etter pågripelsen tilstod Galtung at hun allerede 1950 hadde blitt vervet som agent av den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGB. Det ble fra politiets side konkludert med at hun i sin tid i Moskva (1947–56) hadde hatt minst 82 møter med sine sovjetiske oppdragsgivere; i Oslo hadde det blitt nærmere 190 møter fra 1958 til arrestasjonen 1977.

Til grunn for det skjebnesvangre valget lå først og fremst KGBs kyniske utnyttelse av at hun ønsket å opprettholde kontakten med Kozlov. Politiske sympatier for sovjetregimet synes ikke å ha spilt noen vesentlig rolle for Haaviks spionasjevirksomhet. Allerede i 1930-årene ble hun imidlertid fascinert av russisk kultur og historie, og hun lærte seg språket av en eldre russisk emigrant og kunstner. Økonomiske motiver var neppe utslagsgivende. For sine mangeårige tjenester for den sovjetiske staten mottok hun imidlertid betydelige pengebeløp og ble også i hemmelighet tildelt en høy sovjetisk æresorden.

Ifølge Utenriksdepartementets vurdering hadde Galtung Haavik i mange år hatt adgang til høyt graderte opplysninger. Hennes virksomhet hadde således sannsynligvis voldt betydelige skader for Norge. Noen rettssak mot henne ble det imidlertid aldri. Hun døde av en hjertelidelse under fengselsoppholdet.

Ikke bare Gunvor Galtung Haavik opplevde en personlig tragedie. Under jakten på henne foretok overvåkingstjenesten en fatal forveksling: Ingeborg Lygren, sekretæren til sjefen for etterretningsstaben Vilhelm Evang, ble feilaktig arrestert 1965. Også hun hadde i en periode i 1950-årene vært utstasjonert i Moskva. Selv om siktelsen ble frafalt, ble mistanker hengende igjen i politiet. Oppstyret omkring Lygren-saken bidrog til at de politiske myndighetene fant det nødvendig å plassere de gamle “kamphanene”, overvåkingssjef Asbjørn Bryhn og etterretningssjef Vilhelm Evang, i andre stillinger.

Avsløringen av Gunvor Galtung Haavik og senere av Arne Treholt gav på denne bakgrunn overvåkingspolitiet økt anerkjennelse i politiske miljøer. Som følge av pågripelsen av Haavik ble 9 sovjetiske etterretningsoffiserer erklært persona non grata og utvist fra Norge. Fire av dem hadde hatt direkte tilknytning til hennes spionasjevirksomhet.

Utpekte flere AP-agenter

Sovjetiske avhoppere fortalte om spioner i Arbeiderpartiet.

Rundt 30 - 40 personer er dømt for spionasje i Norge etter krigen. Mange flere ble forsøkt vervet.
- I tillegg til de straffedømte kommer mange titalls, kanskje flere, som ble søkt vervet. De fleste avviste «tilbudet» om agentvirksomhet. Noen av de forespurte sa imidlertid ja, men fulgte minimalt eller ikke opp. Enkelte som gjorde noe agentarbeid, gav beskjed til POT senere og slapp straffeforfølgelse. Noen titall av dem som ble søkt vervet fungerte også en periode som dobbeltagenter. Men for denne virksomheten finnes ikke noen eksakte tall. Dobbeltspill og meldinger fra personer om pågående forsøk på verving førte til at mange østlige etterretningsagenter ble utvist fra landet. Også for spionasjekriminalitet antar jeg at det må være mørketall. Hvor stort dette tallet er, er selvsagt umulig å fastslå, sier historiker Knut Einar Eriksen som sammen med Trond Bergh har skrevet boka «Den hemmelige krigen» om norsk overvåkningshistorie.

Avhopper utpekte AP-folk

— Jeg har aldri hørt om at det skal være noen i Arbeidepartiet som drev med spionasje, sier parlamentarisk leder og tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg til NRK.

Her er historikerne uenig med Kolberg. Flere av dem som er blitt dømt for og mistenkt for spionasje har tilhørt Arbeiderpartiet, som har en lang historie som spionmistenkt parti.

Arne Treholt er den mest kjente som hadde irregulære kontakter med KGB. Men han var ikke den eneste.

Både på 1960-, 70- og 80-tallet avslørte sovjetiske avhoppere at KGB hadde sentralt plasserte agenter og kontakter i Norge. Avsløringen av Gunvor Galtung Haaviks spionasje i 1976 og Arne Treholts i 1984 bekreftet mange av hovedpunktene i avhopperfortellingene.

I 1961 - 62 fortalte avhopperen Anatolij Golytsin at KGB hadde vervet en norsk agent som var «head of department», han skulle ha tilgang til NATO-dokumenter. POT mente det kunne dreie seg om en statsråd eller en ledende embetsmann ved SMK, UD eller FD. Avhopperen Gheorge-Vigril Tipanut, rumensk etterretningsoffiser, kunne også gi POT verdifull informasjon, sammen med Oleg Ljalin og KGBs radiooperatør Tatjana Efremova. POT behandlet opplysningene kritisk, og en del av informasjonen de ga kunne ikke bekreftes.

Avhopperen Mikhail Butkov som jobbet for KGB i Norge fram til 1991, fortalte om konfidensielle kontakter og nordmenn som hadde dekknavn i arkivet. Blant dem fantes DNA- og SV-politikere, fagforeningsledere, pressefolk og embetsmenn. Svaktheten med Butkov var at det senere viste seg at han var dobbeltagent. POT var kritisk til en god del av informasjonen han ga.

Han fortalte om en fremtredende yngre arbeiderpartipolitiker med dekknavn «Steklov». Ifølge Butkov som selv hadde gått gjennom hans sak i Moskva, var denne da i ferd med å bli inkludert i KGBs nett, enten som konfidensiell kontakt eller som agent. Han skal blantannet ha blitt brukt til å få inn Sovjet-produsert stoff i Dagbladet. POT hadde allerede hatt en samtale med ham. Han sa at han visste at han snakket med sovjetiske etterretningsoffiserer. Hans møter med KGB ble stoppet, det er ukjent om KGB, POT eller han selv stoppet samtalene.

En annen arbeiderpartipolitiker kalt «Rik», sluttet også å snakke med KGB i 1990. Det skal ha vært KGB som stoppet samtalene da han sa at han hadde meldt fra til Trond Johansen om KGB-kontakten, arbeiderpartipolitikeren som jobbet i Forsvarets etterretningsstab.

Flere andre kontaktpersoner ble nevnt av avhoppere, som «Jurij» og «Dudin», som var blitt registrert som konfidensielle agenter. Butkov sa de mest aktive agentene hadde dekknavnene «Krot» og «Ostap». De ble aldri identifisert hverken av avhoppere eller POT.

Toppolitikere og deres nærmeste var spesielt utsatt for kultivering for å fange dem i KGBs nett. Det var altså ikke bare personer på venstresiden og med avvikende utenrikspolitiske synspunkter som kom i POTs søkelys. De beste familier var ikke unntatt.

En av dem POT mistenkte var arbeiderpartimannen Gunnar Bøe, statssekretær i Finansdepartementet og senere statsråd. Han hadde hatt omfattende Sovjetkontakter i etterkrigstiden og sovjetiske dokumenter som ble fritgitt sent på 1990-tallet viste at han kunne være svært frittalende. Under dekknavnet «George» hadde han fram til 1965 en rekke konspirative møter med KGB-residenten Alexander Startsev. Han ble avlyttet, og i 1967 overveide POT å sikte ham. Men de fant ikke bevisene tilstrekkelige. I 1984 forsøkte de å få til en samtale med ham om sovjetkontaktene som ikke førte fram.

Flere ledende politikere, journalister, embetsmenn, offiserer og næringslivsledere kom i POTs søkelys. Det gjaldt særlig politikere i Det norske Arbeiderparti og tjenestemenn i UD. For overvåkningstjenesten var det vanskelig å gjøre seg opp en mening om hvor grensen gikk mellom akseptabel kontakt mot Øst og straffbare handlinger.

- Det er en rekke personer - fra forskjellige partier - hvis forhold på dette området gir grunnlag for sterkere bekymring, skrev POTs leder Gunnar Haarstad til justisministeren i 1976.

Brevet ble skrevet i forbindelse med at arbeiderpartipolitiker Gunnar Alf Larsen hadde kontakt med østlig ambassadepersonell mellom 1964 og 1976. Han hadde ifølge Haarstad hatt omfattende kontakt med identifiserte etterretningsoffiserer, men han var ikke i noen særstilling. Det var ikke grunnlag for konkret mistanke om straffbare forhold i Larsens sak, men Haarstad mente det var umulig å bedømme om Larsen og andre politikere hadde overtrådt grensen. Larsen ble derfor overvåket av POT.

Haarstad og flere andre POT-sjefer påpekte at det var et stort problem at POT ikke ble orientert om kontaktene politikerne hadde østover. Flere av politikerne mente han heller tok heller ikke nødvendige sikkerhetsregler for eksempel når det gjaldt alkoholkonsum i omgangen med østblokkrepresentanter.

POT mistenkte mange flere. Noen av overvåkningsobjektene ble etter nærmere etterforskning raskt avskrevet, mens andre saker forble uavklart eller etterforsket i årevis. For noen politikere og byråkrater fikk mistanken alvorlige yrkesmessige følger.

Overvåket AP-topper
Blant POTs meste kjente overvåkningsobjekt var familien Gerhardsen. Statsministerfamilien snakket hyppig med identifiserte KGB-offiserer. POT registrerte ved telefonkontroll og spaning på russerne at Werna og Einar Gerhardsen møtte dem ofte. Særlig var de bekymret for Werna, som ryktene sa hadde havnet i garnet til russerne. I 1955 ble de orientert om russerne de pleiet omgang med var etterretningsoffiserer. Kontakten opphørte ikke, men Einar overlot i større grad til sine rådgivere å pleie kontaktene. POT overvåket Werna i alle fall fram til 1958, da etterretningsoffiserene forlot Norge.

- Det kan selvsagt ikke utelukkes at familien Gerhardsens (...) nære forbindelser med østdiplomater var et resultat av enten press eller en vellykket sjarmoffensiv. Sovjetiske etterretningsoffiserer har senere hevdet at de hadde kompromitterende bilder fra Werna Gerhardsens sovjetreise i 1954, skriver Trond Bergh og Knut Einar Eriksen i boka «Den hemmelige krigen». De mener imidlertid det er mer sannsynlig at Werna så på kontakten som et ambisiøst og langsiktig utenrikspolitisk opplegg.

Einar Førde mistenkt
En av de vanskeligste sakene var Førde-saken. Arbeiderpartiets daværende nestformann og parlamentariske leder hadde mange møter med østblokkrepresentanter registrert av POT fra 1972 og framover. Russiske avhoppere omtalte ham som en viktig KGB-kontakt. Oleg Gordievskij sa at KGB i 1981 godkjente ham som konfidensiell kontakt, men han visste ikke om han var blitt agent.

Førde sa til POT i avhør i forbindelse med Treholtsaken at han hadde hatt en rekke møter med etterretingsoffiserer. Han hadde ikke informert POT om dette, men Trond Johansen. Flere arbeiderpartipolitikere som hadde kontakt østover valgte å ta kontakt med ham heller enn POT. Johansen formidlet ofte ikke sin informasjon videre til POT.

Førde sa at partiledelsen hadde ønsket en slik kanal. Han lovet at han for fremtiden ville holde POT orientert.

POT ble ytterligere bekymret da en samarbeidende tjeneste sa de hadde sterke indikasjoner på at Førde hadde gitt KGB fortrolig informasjon. Det ble hevdet at Førde sannsynligvis var blitt vervet. POT fant ikke opplysingene tilstrekkelige til å sikte ham. Den samarbeidende tjenesten ga seg imidlertid ikke. Den gjorde det klart at ytterligere forsvars- og utenrikspolitisk samarbeid ville bli vanskelig om Førde ikke ble fjernet fra posisjoner hvor han hadde tilgang til sensitiv informasjon. De foreslo konkrete måter å få ham fjernet på. Det er svært spesielt at en utenlandsk tjeneste involverer seg i norske forhold på denne måten, de la både strategien og ga rådene.

Antakelig informerte overvåkningssjefen statsministeren om saken. I løpet av kort tid forsvant Førde ut av politikken. I 1989 ble han kringkastingssjef.

Ifølge «Den hemmelige krigen» er det sannsynlig at Førde ble rammet av uheldige omstendigheter. Han kan være et av norsk overvåkningshistories store offer. Men forfatterne legger til at vi heller ikke vet hva den utenlandske tjenesten bygget sin vurdering av ham på.

Reiulf Steen også i søkelyset

En annen vanskelig sak var AP-politiker Reiulf Steens omfattende østkontakter fra 1962.

Etter at en KGB-avhopper midt på 1980-tallet kom med opplysninger om den norske politikerens saksmappe i KGB-hovedkvarteret, ble det opprettet overvåkningssak på Steen. Han skal ifølge mappen angivelig ha blitt kultivert siden 1969 og gitt verdifulle politiske opplysninger. For POT ble dette et problem da Steen skulle begynne som ambassadør i Chile og måtte ha høyeste klarering.

Av ulike grunner var KGB-kontakten med Steen blitt avviklet på 1980-tallet. Klareringsmyndigheten tilsidesatte fagorganenes bekymringer og avviste forslaget om sikkerhetssamtale med Stten. Hivs mistanken mot formodning holdt stikk, ville det i dette tilfellet, ble det sagt, sikkerhetsmessig tross alt være bedre at Steen ble plassert i Chile enn at han satt på Stortinget.

10 People Who Did It With Animals..

1. We all know Jimmy Olsen as the cool, little photographer guy in the Superman series and movies. But another Jimmy Olsen probably didn’t want any photographers around when he started having a sexual encounter with an alligator. …. I’ll just let that sink in for a few seconds….. OK. Olsen, a 24-year-old employee of a Florida zoo, was reportedly having full-on sex with a younger alligator when an older alligator spotted him and attacked from behind… pretty much like Jimmy was doing to the younger alligator. The bigger gator dragged the man by the throat underwater. Officials say he was probably dead within 30 seconds. One said, “He had his pants around his knees and was lying down on top of one of the animals with his back to the others. We could see him being dragged into the water.” Authorities soon killed the gator and recovered Jimmy’s dismembered body parts.

2. You can see a lot of strange things in Vegas, also known as Sin City. But it’s not too often you see a woman having sex with a Pit Bull in her backyard. In July, Police arrested Kara Vandereyk, 23, who was found naked in her yard … in full view of the neighbors… having sex with the animal. She later told police she was bi-polar and unable to remember her own name. Ummm… I know bi-polar people. She’s gonna need a better excuse than that…. Like the fact that she likes weird sex with dogs… or something like that.

3. In England earlier this year, a woman was spotted having sex with a dinosaur exhibit at a popular children attraction. A videotape produced graphic images of a woman naked from the waist down grinding on a baby Tyrannosaurus Rex model and appears to be hatching from a fake egg. An official with the exhibit said a team has worked to deep clean and disinfect the attraction. Police report they had a suspect in the case.

4. In mid-2014, a man videotaped himself having sex with a snake. Now, you may be thinking… “that’s just impossible.” But au contraire, Mary Lou! He actually puts his penis inside the snake after he performs a certain sex act on it. If that doesn’t grab ya, here’s a fun fact: Roman women were known to have kept snakes for sexual purposes.

5. Police arrested a man for owning a videotape showing a woman having sex with a tiger. Oddly enough, it was actually another man dressed in a very convincing tiger outfit having sex with a female partner. Fifty-one-year-old Andrew Holland was charged with possession of extreme porn because of a video his pals sent him as a joke. The man dressed as the tiger in the video actually says, “That GRRRREAT!” Holland said he actually lost his job and had a heart attack because of the stress from the incident. His legal team demanded a change in the law to prevent “harmless but crude jokes” from winding up in court.

6. In South Wales, a 35-year-old woman has been charged with bestiality and offensive conduct after she was caught naked and performing an indecent act with a horse. This actually happened in 2006 but the only update I can give you is that the woman is now 45. Probably still has a thing for horses, too.

7 A Kenyan woman, Cecelia, caught her 70-year-old husband, Alexander, having sex with a goat. When she walked in on him, he threatened to kill her and burn the house down. Neighbors intervened before he could carry out either of those. Police said Alexander was a dangerous man – or a nut job – or both, and previously was imprisoned for 5 years on an unknown charge.

If you think the Clinton's aren't evil, watch this!

Publisert 2. des. 2016 It goes all the way back when he was Governor of Arkansas. Remember Oliver North and the Iran Contra scandal? Well they were dropping tons of Cocaine on an airstrip in Arkansas where they found the two teens dead. The coroner said it was a suicide by train. The parents had the body's exhumed and low and behold they were murdered. I Guess the Coroner conveniently missed the bullet holes on the examination as he was busy counting the bonus he got that year. This is only a taste of what the Clinton's are capable of and what they have done in the past. Their legacy is still being written and it's not a good one.

Highest Security Prison In The World -

Full Documentary HD

Prison Documentaries

Jul i London

Juledekorasjoner
London er en av favorittbyene våres når det kommer til juledekorasjoner. Det pyntes i byen på en smakfull og vakker måte det er vanskelig å beskrive med ord. Fra det kjente varehuset Selfridges i Oxford Street til den enestående Hyde Park. Drar du til Harrod’s ved Knightsbridge møter du et varehus kledd i lys fra topp til tå.

Uansett hvor du går i London rundt juletider vil du se vakre juledekorasjoner, men noen gater du burde ta turen innom er blant annet Regent Street, Bond Street og King’s Road.

You Are Not As Rational As You Think

You Are Not As Rational As You Think from Yang Ao Wei 楊翱維

The Lion vs man..Must see!!.

Bror min og meg

Bror min og meg Vi måtte tidlig krøkes min bror Torger, og meg. Min bror Torger var 11 år, og jeg var 9,5 år, da min far Jens døde. Det var en vanskelig periode i -61. Pappa hadde gått sykemeldt i en periode for magesår, og skulle etter planene snart begynne å jobbe igjen. Desverre, så ble det ikke sånn. Jeg husker godt Laila Nordli Karlsen, og jeg skulle følge ei jente som het Berit Thorsen hjem, over skaugen fra Tegleverket til Moen. Vi hørte sirener, og lurte på hva dette kunne være? Det var en sykebil med fulle sirener, og det var sjelden i disse områder, langt ute på bondebygda. Bare det ikke var noen hjemme hos meg. Vi haddde bare kommet litt opp i bakken, da Laila mente at vi måtte gå utover som det het. Det var mot Tangen det. Berit fikk gå hjem alene, selv om hun var litt redd i skogen, spesiellt når hun var alene. Laila var ganske bestemt, så det var bare å følge etter. Vi gikk utover, og da vi kom til Lia kom beskjeden, jeg skulle komme hjem med en gang. Jeg begynte å ane uråd da. Da jeg kom litt lenger opp i liabakken fikk jeg se min mor gråtene, med trøst i fra vår sommernabo Leif Ricter Svensen. Alvoret var et faktum. Det var min pappa som hadde kommet på sykehus. Det var så alvorlig at han hadde besvimt i skogen når de var på en liten tur, med min yngste bror Widar, som da var 4år. Den kvelden ble Torger og jeg med på hytta til Leif så min mamma kunne være for seg selv med sin sorg. Bortsett fra Widar da han var jo hjemme hos mamma. Han var jo bare 4. Husker Leif og familien han’s gjorde allt for at Torger og jeg skulle ha det bra. Vi spilte forskjellige spill, og spiste god mat. Men beskjeden kom jo dagen etter, på morgenen. Vår pappa var død. Torger og jeg gikk hjem om morgenen, og der satt mamma, og gråt på en benk i haven. Vi prøvde å forstå hva det var, men hun sa det alikevel. Pappa er død.

Alvor

Det var nå det begynte, eller sluttet?. Barndommen, den tok ikke slutt, men den ble forandret. Min mamma Randi satt igjen som enke i en alder av 43år. Min eldste bror Edgar som var hjemme fra hvalfangst, skulle jo snart reise ut igjen. Han var jo 18,år, så han hadde bestemt seg for sjømannslivet. Han hadde god økonomi, uten å være gjerrig. Han hjalp mamma så godt han kunne, og desuten var han vår storebror, som vi kunne se opp til. Min pappa døde 19/7-61, så dette var jo midt på sommeren. Når høsten kom, reiste Edgar på sjøen igjen. Skolen begynte, med alt hva det innebar, mens mamma satt hjemme og forsøkte å få hjulene til å gå rundt. Det var harde tider. Sosialkontor, det hadde ingen hørt om, og ingen ville gå dit heller. Det var å klare seg på best mulig måte. Vi var heldige alikevel, for vi hadde en mor som var veldig flink. Det var ikke den ting hun sto fast i. ..Nå snakker vi om det som har med hjemmet å gjøre,. Mine to søstre, den eldste, Solveig var gift, og bodde i København. Den nest eldste, Bjørg var gift, og bodde i Ålesund. Edgar hadde reist på sjøen, så det ble Torger, meg, og Widar som var hjemme hos mamma. Pensjonen til mamma var knapp, så alle måtte hjelpe til så godt de kunne. Mamma var veldig nøye, så vi måtte hente granbar i skogen, for å legge framfor trappa. Det måtte se ordentlig ut hele tiden. Til og med på fyllinga våres måtte det se ordentlig ut, så den ble dekket til hele tiden med brukt bar fra trappa. Alt på den eiendommen måtte se bra ut, og være i perfekt stand til enhver tid. Dette kostet endel tid, så det var mange ganger Torger, og jeg måtte jobbe isteden for å leke med kameratene. For det måtte gjøres. De eneste mannfolka i huset nå var jo Torger, og meg. 11,5 og 10 år.

Vi kunne ikke klage på alt vi måtte gjøre. Det her var jo tross alt til alles beste, og desuten led vi aldrig noen nød. Vi hadde bestandig mat på bordet, og rene klær på kroppen. Moderne var jeg også, selv om mamma ikke hadde råd til å kjøpe moteklær til oss. Heldig vettu!, vi måtte jo se fremover, jeg var så heldig å arve klær, etter sønnen til en av bygdas mest velstående familier. Så jeg hadde mange coole jakker å sånn. Så, selv om vi ikke hadde alværdens økonomi hjemme hos oss, så var det ingen som kunne skille oss ut på klærna. Moro å tenke tilbake på. Det har altid vært dyrt å leve, så også den gangen, men da var det andre tider. Andre regler. Vi hadde mulighet til å «hente» gratis mat i fra havet, men noen skulle jo ta den opp, og hvem var vel det, om ikke Torger og jeg. Ble vi tvinga til å sette garn????…..vi var 11,5 og 10 år. Vi ble aldrig tvinget til å gjøre noen ting, vi ikke kunne, men vi ble ledet til å utføre ting vi ikke kunne. (Noe kunne jo være litt farlig, om man ikke var forsiktig.)

Det skal sies at vår mor, var dypt religøs. Hun var med i Pinsevennene, Salen Ullerøy. Det var mange av våre venner som måtte gå på møte, fordi at foreldrene var relgiøse. Torger og jeg ble aldrig tvunget til det, men vi gikk på Søndag.Skolen, som alle andre i bygda. Og moro var det,for der traff vi alle de andre ungene fra hele Ullerøy. Søndags-skolen, det var jo nesten som en barnehage i dag å regne, men vi lærte jo litt der da. Den hadde en annen funksjon også søndagskolen. På søndagen, når foreldrene ville ha litt fri fra ungene når de laget søndagsmiddag, da var det greit å sende ungene i søndagskolen. (kansje de hadde tid til litt annet også?) ikke vet jeg.

Det var midt i 60 årene, og Skjebergkilen var full av fisk. Vi måtte jo hjelpe til, bror min, og jeg. Så det ble mange turer på sjøen for å fiske. Vi måtte sette garn, lystra, etc. for det å lystre, det var lovlig den gang. Moro var det også. Tende opp i lystrelampa, og dra på sjøen for å lystre. Det var greier det. Vi var jo mannfolka i huset. Vi fantaserte mye om det emnet der. Vi syntes nok at vi var litt store. Vi gikk i 4. og 5. klasse, men ut på sjøen, for å fiske det «var vår jobb». Vi hadde bare en liten robåt som vi brukte. Så vi måtte være forsiktige. Trekke garna på morran måtte vi gjøre mange ganger før vi .gikk til skolen. Fersk fisk til middag vet du. Små som vi var slet vi med å få alt hjem om morran, stor trillebår med garn, og fangst, måtte opp alle bakkæne. Den ene måtte løfte og dytte, den andre måtte trekke i tauet. Når vi vel var hjemme, måtte vi gre garna som det het. Dvs. vi hang opp garna på en væle, for at de skulle være klare til neste sett, og for at de ikke skulle råtne. Måtte tørke uttu. Ut med fisken,og opp med garna. Alt var nå klart for å gå til skolen. Nesten, for vi hadde ikke inlagt vann så vi måtte bare bære noen bøtter med vann først. Heldigvis så var vår brønn bare to meter fra husveggen så vi slapp å bære så langt. Nå var vi snart ferdige til å gå på skolen, og salmeverset får vi ta på skolevegen. Etter at frokosten var fortert, la vi avgårde til skolen. Noen ganger på ski, og andre ganger på spark. Og noen ganger for sent. På skoleveien kunne vi snakke om ting som,..Hørte du mamma ba for oss når vi kom hjem fra sjøen i dag. Mamma lå på kne ,og ba til Gud om at det måtte gå bra med guttene hennes, når vi var alene på sjøen. Vi forsto alvoret.

Wikileaks har nettopp sluppet FULL ISIS donorlisten med navn..

Julian Assange kan ikke lenger være stille

Julian Assange kan ikke lenger være stille
Barack Hussein Obama og Hillary Clinton er grunnleggerne av ISIS. Dette er bevist gjennom e-post og dokumenter lekket fra WikiLeaks, men liberale medier nekter fortsatt å dekke det.

Tross alt, er de fortsatt mer fokusert på hva Trump sa for elleve år siden.. enn hva Hillary faktisk har gjort.

På grunn av modige patrioter som Julian Assange, har vi fått flere bevis på at Hillary Clinton er mer knyttet til ISIS enn vi opprinnelig trodde.

En e-post som ble lekket mellom Clinton og John Podesta indikerer at: "Western intelligens, amerikansk etterretning og kilder i regionen "å anklage Qatar og Saudi-Arabia" for å gi hemmelige finansiell og logistisk støtte til Isil [eller ISIS] og andre radikale sunnigrupper i regionen."

Siterer behovet for å "bruke våre diplomatiske og mer tradisjonelle etterretnings eiendeler", sa Hillary til Podesta mens de diskuterte den nåværende utviklingen i Midt-Østen.. var viktig for USA.. av grunner som ofte varierer fra land til land."

Merkelig at Clinton hevder Saudi-Arabia og Qatar bidrar til fondet ISIS når Hillary's største donasjoner kommer nettopp fra disse to landene.

I en annen korrespondanse fra 2012, som direktør for utenrikspolitikk på Clinton Foundation, Amitabh Desai, sette opp et møte med Bill Clinton i fem minutter i bytte mot en "bursdag sjekk." på $ 1,000,000

E-posten legger til at den lille, men rike nasjonen Qatar ville velkommene [Clinton stiftelsens] forslag til investeringer i Haiti - særlig innen utdanning og helse." Desai la til at Qatar har allerede "bevilget mesteparten av sin $ 20 millioner ... De var førnøyde med å vurdere de prosjektene som ble foreslått..

Her ser to av flere eksempler på Clintons opptrer korrupt og blir sammenvevd med nasjoner som finansierer ISIS.

Ser du ikke hele koblingen,? la oss enkelt forklare hvordan dette fungerte for Hillary.
Som utenriksminister var Hillary villig til å selge våpen til terrornasjoner..men først måtte de gi henne generøse donasjoner til hennes "Clinton Fondation".. Disse våpnene, levert av Hillary og hennes State Department, ble deretter filtrert ned fra Saudi-Arabia, Qatar, Libya osv. for å gi forsyninger, og for å styrke terrorgrupper.

Dette er nøyaktig hvordan ISIS ble opprettet. Men i stedet for å blåse dem opp med en luftangrep, Har Hillary og Obama besluttet å forlate ISIS alene. Hvorfor? Fordi ISIS tilstedeværelse i Midtøsten gjør at Obama / Clinton maskinen vil gjøre millioner i personlige fortjenester fra disse landene i en repeterende syklus av å selge våpen.

De velger heller en personlig gevinst enn å eliminere en terroristgruppe. La det synke inn. Hvorfor har de ikke arrestert Hillary for alle disse forbrytelsene? FBI ville arrestere deg på et blunk hvis du gikk til Facebook akkurat nå for å prise Allah og ISIS.

Dette er også gunnenen til hvorfor så mange prøver å få stoppet Julian Assange..

Mediene tier om alt dette. Dette hadde rullet over nyhetene i månedsvis hvis "president Trump ble utsatt for dette."

Uvitende politikere er ikke problemet. Problemet er at uvitende folk stemmer det samme ved hvert valg. Dette er nøyaktig grunnen til at vi desperat trenger forandring i dette landet, og den starter med Donald Trump.

Folk som Julian Assange har gitt opp sitt liv for å avsløre korrupsjon i regjeringen..og det å hjelpe Hillary til seier i dette valget.. ville gjøre alle han's lidelser meningsløse..

Han har tilbudt oss en sjanse til å gjøre opprør mot vår tyrannisk regjering. Forandringer som dette forekommer sjelden..og hvis vi ikke griper sjansen vil vi oppleve fire nye år med undertrykkelse, og korrupsjon..fra vår korrupte ledere..

Nå begynner rettsaken: Eirik Jensen..

Spesialenheten vil lukke dørene under deler av Eirik Jensens forklaring

Jensen har sagt at han «ikke vil spare noen» når han skal forklare seg.

1. DESEMBER 2016 KL. 6.43 DEL PÅ FACEBOOK Sindre Granly Meldalen Ådne Husby Sandnes

(Dagbladet): 9. januar begynner rettssaken mot den korrupsjonssiktede politilederen Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, som er tiltalt for å ha bestukket Jensen.

Da vil Spesialenheten for politisaker måtte legge fram bevisene de mener taler for at Jensen ga Cappelen opplysninger og hjelp som gjorde at han kunne importere cirka 14 tonn hasj. Og Jensen vil forklare seg om sitt årelange forhold til Cappelen, som han har forklart at var hans «mestproduserende informant». Jensen har varslet at han ikke kommer til å spare noen, og at det vil komme avsløringer som vil kunne ryste politi-Norge.

Men det er ikke sikkert allmenheten får høre om det.

Spesialenheten bekrefter
Spesialenheten for politisaker kommer nemlig til å be om lukkede dører i deler av saken. Det bekrefter Guro Glærum Kleppe, assisterende sjef i Spesialenheten, overfor Dagbladet.

- Utgangspunktet er at retten skal være åpen, men vi kommer til å be om lukkede dører i deler av saken, sier Kleppe.

Hun ønsker ikke å kommentere hvor store deler av saken de ønsker lukket.

Åtte dager til Jensens forklaring
Rettssaken vil vare fram til midten av juni.

De to første dagene skal brukes på innledningsforedragene fra Spesialenheten, statsadvokaten og forsvarernes bemerkninger til disse.

Deretter er det satt av åtte rettsdager til Jensens egen forklaring, og det skal være blant annet deler av dette som Spesialenheten ønsker lukkede dører for.

Da Jensen satt i varetekt ble fengslingsmøtene i saken lukket for pressen og allmenheten, fordi Jensens egne forklaringer og andre dokumenter i saken var stemplet som «strengt fortrolige» etter beskyttelsesinstruksen.

«Strengt fortrolig» benyttes dersom det vil kunne forårsake betydelig skade for offentlige interesser, en bedrift, en institusjon eller en enkeltperson at dokumentets innhold blir kjent for uvedkommende, heter det i beskyttelsesinstruksen.

Skal vise kortene
Da Jensen ble tiltalt i februar i år sa han til Dagbladet at han «ikke vil spare noen» i rettssaken.

- Jeg har vært lojal mot systemet i 32 år. Jeg har trodd at systemet vil behandle meg rettferdig. Men nå ser jeg at jeg ikke kan han tiltro til det. I dag har de vist kortene sine. Da har ikke jeg noe annet valg enn å vise mine, sa Jensen.

- Jeg er ingen bitter mann. Men hansken er kastet, og jeg må nå bryte mange av mine selvpålagte kodekser. Med de konsekvenser dette måtte medføre. Dette er tungt, sa han.

Som Dagbladet har skrevet tidligere er det ventet at Jensen blant annet vil forklare seg om etterforskningen av Rasool-brødrene og flydroppsaken, hvor Gunnar Evertsen ble dømt for innførsel av 13 kilo amfetamin i 1993.

Jensens forklaring skal ifølge Oslo tingretts foreløpige tidsplan være over 24. januar, og dagen etter skal Gjermund Cappelen overta i vitneboksen. Det er satt av like lang tid - åtte dager - til Cappelens forklaring.

Etter dette er det satt av tid til bevisførsel fra statsadvokaten og Spesialenheten. Fra 10. til 8. juni er det satt av tid til forsvarernes vitner, før prosedyrene fra de fire aktørene er planlagt 12. -15. juni.

Eirik Jensens forsvarer John Christian Elden ønsker ikke å kommentere saken.

Fakta om Eirik Jensen-saken:
* 19. desember 2013: Bærums-mannen Gjermund Cappelen blir pågrepet av politiet. Han blir senere siktet for grov narkotikaforbrytelse. Cappelen har erkjent innførsel av mellom 25 og 30 tonn hasj og en inntjening på opptil 125 millioner kroner.

* 24. februar 2014: Politioverbetjent Eirik Jensen blir pågrepet, mistenkt for grov korrupsjon etter at Cappelen i avhør forklarer at Jensen i en årrekke har bidratt til innføringen av store mengder hasj mot betaling. Jensen nekter all straffskyld.

* 30. mai 2014: Jensen blir løslatt fra varetekt

* 16. oktober 2014: Siktelsen mot Jensen utvidet til også å omfatte medvirkning til grov narkotikaforbrytelse. Samtidig blir Gjermund Cappelen siktet for grov korrupsjon.

* 14. september til 12. oktober 2015: Rettssaken mot Gjermund Cappelen og sju andre om besittelse og salg av store hasjpartier gikk i Asker og Bærum tingrett.

* 19. november 2015: Seks medlemmer av Gjermund Cappelens hasjnettverk blir dømt til mellom 5 og 16 års fengsel. Den sjuende møtte ikke i retten og er etterlyst av politiet. Cappelen er funnet skyldig i oppbevaring og salg av 1,4 tonn hasj, men får ikke utmålt en straff før retten har behandlet nettverkets innførsel av narkotika.

* 27. januar 2016: Statsadvokaten tar ut tiltale mot Gjermund Cappelens sønn for heleri av 4,5 millioner kroner. Saken mot sønnen skal opp i Asker og Bærum tingrett 7. juni.

* 5. februar: Riksadvokatens påtaleavgjørelse blir sendt over til Spesialenheten, men det blir ikke offentliggjort om Jensen blir tiltalt eller ikke.

* 8. februar: Det blir kjent at Riksadvokaten har avgjort at Jensen skal tiltales for grov korrupsjon og narkotikakriminalitet. Det er satt av 16 uker til rettssaken, som skal starte i Oslo tingrett 22. august.

(NTB)

Video-intervju av Synnøve Fjellbakk Taftø

Psykiatrisk sykepleier Audhild Østgård og Lars Rønbeck intervjuer Synnøve Fjellbakk Taftø 26. mai 2010 mens hun er tvangsinnlagt på Nordland Psykiatriske Sykehus.

Del 1


Del 2


Del 3


Du kan lese Globalistenes fremste agent her..