Samboere og arv - hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall

1. Innledning

I løpet av de siste tiårene har antall samliv som består av samboende, økt kraftig. I 2012 var andelen samboende på over 26 %  SSB anslår at det i da er ca. 300.000 samboerpar. Dette har altså blitt en svært vanlig samlivsform.

Den allmenne oppfatningen av det å være samboer kontra det å leve i ekteskap synes å være at dette ikke utgjør særlig forskjell. I det daglige kan nok dette være riktig oppfatning. Lovgivningen på dette området er imidlertid svært begrenset, og dette har fra lovgivers side vært en bevisst politikk. Samboerskap skal ikke likestilles med ekteskap.

Det økende antall samboerskap, og særlig samboere med felles barn, har økt behovet for en bedre regulering av rettigheter også i samboerforhold. Det er likevel på langt nær likestilling, og det er flere forhold som samboere bør være ekstra oppmerksom på i sin økonomiske planlegging, både med henblikk på samlivsbrudd og dødsfall.

Jeg vil i det følgene gå nærmere inn på samboeres økonomiske posisjon ved dødsfall, og hvordan man kan innrette seg i forhold til til dette. Jeg vil ikke gå nærmere inn på reglene om retten til uskifte på bakgrunn av samboerskap, da dette vil bli belyst i egen artikkel. (Uskifterett for samboere).

2. Samboeres legalarverett - Samboeres krav på arv etter loven.

Etter en lovendring fra 2009 har i dag samboere en rett til arv etter hverandre, en såkalt legalarv, jf. arveloven § 28b.
Vilkårene for å ha krav på slik arv er at man var samboende ved dødsfallet, og at man har, har hatt, eller venter barn med den avdøde. Dersom disse vilkårene er oppfylt, har man i dag en rett til beløpsbestemt arv. Beløpet tilsvarer inntil 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), som i dag vil utgjøre kr. 340.980.- ( 1G = kr 85 245.- pr 01.05.2013).

Merk at denne retten til arv gjelder uavhengig av om man har livsarvinger. Virkningen av dette er at både egne barns, felles barn, og særkullsbarns rett til arv må vike til fordel for samboers arverett. I et lite bo, hvor arven utgjør inntil 4G, vil samboer arve alt. Dette gjelder hvis ikke noe annet er bestemt i testamentet, noe jeg kommer nærmere tilbake til.

Til sammenligning har man som ektefelle krav på 1/4, eller minimum 4G, av det det avdøde etterlater seg. I et større bo vil således ektefelle tilgodeses med større arv enn en samboer. Samboers arv er som vi ser et fast beløp, kun justert for endringer av G.
For å ta et eksempel:  Dersom arven er på 4 milioner kroner, vil en gjenlevende samboer ha krav på kr. 340.980.- mens lengstlevende ektefelle vil ha krav på 1 million kroner.

3. Testamentsarv

Legalarven som er nevnt ovenfor, vil i dagens situasjon ofte være liten i forhold til de samlede verdiene i et dødsbo, særlig hvor boet også består av fast eiendom. En konsekvens av dette kan være at det blir svært kostbart for gjenlevende samboer å overta felles bolig, når man først må betale ut til livsarvinger deres del av boet. Gjenlevende samboers økonomiske posisjon kan styrkes ved at man setter opp et testament hvor samboer tilgodeses som testamentarving. Det er imidlertid ikke full testasjonsfrihet. Hvor mye man kan råde over i et testament, er bant annet avhengig av om man har barn eller ei, og hvor lenge samboerskapet har vart. Her følger noen varianter...

3.1 Samboere uten livsarvinger

Dersom man er uten livsarvinger, barn eller barnebarn, kan man bestemme fritt over arven og testamentere alt til sin samboer.

3.2 Samboere med felles barn

Samboere med felles barn har som nevnt ovenfor, en legalarverett tilsvarende 4G. Denne retten til legalarv kan både innskrenkes og utvides ved testament. Man kan i testamentet bestemme at samboer ikke skal ta arv, eller motta mindre enn 4G. For at dette skal være gyldig, er det et vilkår at samboer var gjort kjent med denne bestemmelsen før arvelater gikk bort.

3.3 Samboere med særkullsbarn

Dersom man har vært samboer i minst fem år  før dødsfallet, kan man også bestemme i testamentet at gjenlevende samboer skal arve inntil 4G. Dette gjelder også dersom man har livsarvinger, og samboerens samboerens rett til arv vil da gå foran barnas pliktdelsarv, slik som for legalarveretten.

3.4 Felles for samboere med livsarvinger, både felles barn og særkullsbarn

Dersom man har livsarvinger, kan man i testament ikke gjøre testamentariske disposisjoner som rokker ved barnas pliktdelsarv, dvs. livsarvingers krav på arv etter loven. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av det man etterlater seg, men ikke mer enn 1 million kroner til hvert barn. Hvis formuen er på 3 millioner og man har to barn, kan man i testamentet fritt råde over en million. Dersom man ikke har hatt testament, ville samboer arvet 4G dersom det var felles barn, og barna ville mottatt resten.

I et testament kan man bestemme at alt utover barnas pliktdelsarv, skal arves av samboer.

Nedenfor følger noen eksempler som illustrerer forskjellen i situasjoner med og uten testament, med utgangspunkt i at arven samlet sett utgjør 4 millioner kroner.

	Samboere uten barn	Samboere uten felles barn, avdøde har ett særkullsbarn	Samboere har ett felles barn
Uten testament	Samboer arver ingenting	Samboer arver ingenting, barnet arver alt	Samboer arver 4G, barnet arver resten
Med testament	Samboer kan arve alt	Barnet har krav på en million, samboer kan arve 3 millioner	Samboer har krav på 4G, barnet har krav på en million, samboer kan arve resten

Samboer kan altså komme svært uheldig ut dersom det ikke er satt opp et testament.

Til sammenligning ville ektefelle, selv uten at det er satt opp et testament, arve alt dersom avdøde ektefelle ikke har livsarvinger, minst 6G dersom avdøde ektefelle ikke har barn eller barnebarn, og  minst 4G dersom avdøde ektefelle etterlot seg barn.

3.5 Hva må man tenke på ved utformingen av et testament?

Samboere bør vurdere å opprette gjensidige testamenter. At testamentet er gjensidig sikrer at den ene samboer ikke ensidig kan gjøre endringer i testamentet senere.

Videre har lovgiver oppstilt strenge regler - formkrav - for hvorledes testamenter skal være opprettet for å anses som gyldige, og som jeg har vært inne på ovenfor, er det regler for hva man kan bestemme i testamentet. Ved feil ved enten innhold eller utforming kan testamentet i verste fall settes helt eller delvis til side. Man risikerer at egne ønsker ikke kan etterkommes på grunn av feil ved tilblivelsen. Dersom testamentet blir satt til side som ugyldig, vil arven fordeles som om det ikke var opprettet testament.

Det er i utgangspunktet intet i veien for å opprette testamenter på egen hånd, men det anbefales at man i hvert fall rådfører seg med advokat for å være sikker på at testamentet inneholder gyldige disposisjoner, og har riktig form.

4. Øvrige forhold av betydning

4.1 Livsforsikringer

Å sette opp et testament er en måte å sikre den gjenlevende samboer økonomisk. Det nevnes kort at en annen måte man kan gjøre dette på, er ved å tegne livsforsikringer. Livsforsikringene holdes utenfor arven etter avdøde og er derfor godt egnet for å sikre den som blir igjen alene økonomisk. Her er det også en klar forskjell på stilingen for ektefeller og samboere.

Som hovedregel er ektefeller automatisk tilgodesett ved livsforsikringer etter avdøde gjennom Forsikringsavtaleloven. Dette skjer ikke automatisk dersom man er samboer. Dersom man ønsker at samboer skal motta utbetaling fra livsforsikring må samboer oppgis som begunstiget til forsikringsselskapet.

4.2 Endringer i arveavgiftslovgivningen

Samboere som har legalarverett har til nå hatt fritak for arveavgift. I forslaget til statsbudsjett fra Solberg-regjeringen foreslås at arveavgiften fjernes, noe som også ble vedtatt med virkning fra januar 2014. Dette innebærer at alle samboere slipper arveavgift, også om man har mottatt arv etter testament.

5. Avsluttende bemerkning

Det finnes ingen fasit på hva samboere bør gjøre for å sikre hverandre med tanke på arv. Dette vil bero på en individuell vurdering hvor hvor det er mange hensyn å ta, både med tanke på samboers forhold og på barn, enten det er felles barn, eller særkullsbarn. Det viktigste er at man har et bestemt forhold til de konsekvenser et dødsfall kan ha for den gjenlevende, særlig all den tid lovgivningen på området er såpass begrenset.

Av. Roy Werner Karlsen

Del gjerne denne artikkel på  facebook..

9. Lev lykkelig som samboer.

9. Lev lykkelig som samboer.

 I denne artikkelen har jeg og påpekt problemer som lett kan oppstå ved samboerskap.

Samboerskap er imidlertid ikke noe problem. Samboerne lever like lykkelig som ektefeller. Det du i midlertidig må være innforstått med, er at problemer knyttet til ekteskap, løses lettere fordi vi har en omfattene lovregulering knytet til ekteskap, og desuten meget lang erfaring i å løse uenigheter knyttet til ekteskapets økonomi.
  Samboerskap er ikke tilsvarende lovregulert, og vi har heller ikke den lange tradisjonen å bygge på som ved ekteskap.

Ved etableringen av samboerskap bør samboerne derfor absolutt inngå en samboeravtale. Er dere samboere, men har ingen samboeravtale, så sørg for å inngå en slik avtale. En profesjonelt inngått samboeravtale som er utviklet i tett samarbeid mellom begge samboerne og advokaten, er den beste forsikring samboerne kan ha dersom samboerskapet må avsluttes.

Har du inngått en samboeravtale?

Takk for følget..
Mvh. Roy Werner Karlsen.

I neste artikkel tar jeg opp:
Samboere og arv - hvordan sikre hverandre økonomisk med tanke på dødsfall.


<<< forige side/ 8. Samboerne gifter seg

8. Samboerne gifter seg

8. Samboerne gifter seg

Samboere som gifter seg, trenger ikke gjøre noe spesielt på grunn av overgangen fra samboerskap til ekteskap. Dersom ikke særeieavtaler inngås, vil felleseie oppstå ved ekteskapsinngåelsen.
  Ved skifte av felleseie fastsetter ekteskapsloven at ektefelle kan ta ut, uten deling, de eiendeler ektefellen hadde med seg som sitt inn i ekteskapet, og det denne har motatt i gave eller arv under ekteskapet.
  Når samboere gifter seg, vil en samboeravtale lettere slå fast hva den enkelte eier når ekteskapet inngås, og hva som er felles.

Dersom samboeravtale fra tidligere ikke er inngått, bør samboerne ved ekteskapsinngåelsen gjøre seg opp en fortegnelse av hva de eier sammen, og hva den enkelte eier i eneeie.
  Et senere skifte ved separasjon hvor partene først har vært samboere og deretter har vært gift, kan bli en komplisert og dyr affære å få avgjort.

<<< forige side/ 7. Opphør av samboerskap

>>> neste side/ 9.Lev lykkelig som samboer

7. Opphør av samboerskap

7. Opphør av samboerskap

Et ekteskap avsluttes ved separasjon/skilsmisse.

Ved opphør av samboerskap har vi ingen regler. Dette betyr at det av og til kan være uklart når et samboerskap er avsluttet. På grunn av dette kan det vær uklart når vurderingen av eiendeler skal foretas. Mangel på slik enighet kan raskt gjøre det nødvendig å bruke retten som konfliktløser.

Dersom det oppstår uenighet ved avsluttning av et ekteskap, har har vi detaljerte regler i ekteskapsloven og skifteloven om hvorledes vi kan få dette avgjort. Ved avsluttet samboerskap har vi ingen tilsvarende regler, og samboere er henvist til ordinær rettsbehandling i retten dersom en ikke oppnår en minnelig avtale om oppgjøret etter avsluttet samboerskap.

Det er derfor en stor fordel når det foreligger en saboeravtale som fastsetter eierforholdet og delingen, og også regulere tidfesting av samboerskapets opphør og hvorledes det økonomiske mellomværende skal avsluttes. I samboerkontrakter er det for eksempel vanlig å avtale at eiendeler fordeles etter loddtrekning eller innbyrdes auksjon dersom ikke man blir enige. Slike egentlig banale ordninger kan det være en fordel å ha avtalt i de tilfellene uenigheten er stor og en trenger en enkel løsning.

En grundig inngått samboeravtale forenkler oppgjøret ved avsluttet samboerskap på alle måter, både når det gjelder selve fordelingen, men også selve gjenføringen av delingen.

Dersm det ikke foreligger noen fullstendig avtale om hvorledes eiendelene som er i samboerskapet, skal fordeles, så du skal være spesiellt oppmerksom på følgende:

a. Oppgjøret

Utgangspunktet er at eier hvert sitt. Som påpekt tidligere, forutsetter sameie at detforeligger en avtale som avtaler sameie, eller at andre forhold tilsier at sameie er blitt etablert..

Hovedregelen er at den enkelte samboer kan ta med seg de eiendelene som denne er eneeier av. Når det ikke foreligger en avtale om annet, vil han/hun vøre eneeier for de eiendeler som han/hun tok med seg inn i samboerskapet, eller som han/hun har mottatt som gave elle arv under samboerskapet. Samboeren vil også ha eneie i deeiendeler som det er avtalt skal være i eneeie. Dette kan være regulert i en generell samboeravtale eller spesifisert i den enkelte gjenstand ved egen avtale om denne.

Det som skaper komplikasjoner, er de tilfeller hvor samboerene ikke har avtale, og eierforholdet og fordelingen dermed ikke er avklart.

Dersom det er uenighet om hvem som skal få utlagt eiendelen til seg, reguleres forholdet i sameierlovens § 15, 2. ledd som fastsetter at den enkelte kan få gjenstanden solgt når begge er sameiere i gjenstanden. Dette forutsetter imidlertid at det er enighet om at eiendelen er i sameie.

Når det gjelder bolig og innbo, kan en samboer kreve overtatt boligeiendom selv om han ikke har eierandel i boligeiendommen eller innboet. Dette er regulert i husstandsfellesskapsloven som fastsetter at slik rett til overtagelse kan skje når "sterke grunner taler for det". En samboer kan også etter samme lov oppnå bruksrett til bolig når sælige grunner foreligger.

Ved avsluttning av et samboerskap bør du ikke inngå avtale om oppgjøret før du har konsultert advokat eller annen fagperson. Høyesterett har i 2011 fastsatt at dersom du inngår avtale om oppgjøret etter samboerskap, og senere finner at denne er urimelig, så kreves det høy terskel for å kunne rettslig justere avtalen. Etter avtalelovens §36 er det anledning til å rimeligjustere en inngått avtale ved bruk av domstolene, men det skal altså mye til for å få denne rimeligjustert når du først ikke har sikret deg en samboeravtale som regulerer samboerforholdet, og deretter heller ikke sjekker dine rettigheter før du inngår avtale om oppgjøret.

b. Vederlag

Dersom det blir konstatertat du ikke er sameier til hele eller deler av verdiene dere har hatt under samboerskap, så kan du i bestemte tilfeller kreve vederlag. Som ellers synes det som om domstolene i enkelte tilfeller har funnet at avslutning av samliv har blitt så urimelig i økonomisk skjevdeling at domstolene har skapt rett. Høyesterett fastsate således i 1984 at en samboer måtte kunne kreve vederlag (kompensasjon) i de tilfellene der den andre samboeren hadde beriket seg på den andres bekostning, eller at oppgjøret blir skjevt. For at retten til vederlag skal foreligge må altså den ene samboeren økt sine verdier vesentlig, og det må foreligge rimeligsgrunner for at berikelsen kan beregnes i form av å gi den annen et vederlag i penger. Vederlaget er maksimert til berikelsen, men det skal nok svært mye til for at vederlagets størrelse når et slikt nivå.

<<< forige side/ 6. Sameie

>>> neste side/ 8. Samboerne giter seg

6. Sameie

6. Sameie

Forutsetningen for at sameie etableres under samboerskap, er at det inngås avtale om slikt sameie, eller at det på annen måte har oppstått et sameie. I samboeravtaler er det vanlig å tilpasse disse med forholdene i ekteskap. Dette gjøres ved at det i avtalen står at alt hva samboerne kjøper mens de er samboere, blir eiet med ideell halvpart på hver - de eier like mye i hver enkelt gjenstand.

I ekteskap er den vanlige eierkonstruksjonen felleseie, som også er en form  for sameie. Samboerskap er ikke ekteskap, og tilsvarende eierforhold i samboerskap kalles sameie.

Sameie betyr at de to sameierne eier en andel i gjenstanden. Andelen er ikke en bestemt del av gjenstanden, men en andel av hele gjenstanden - andelen er ideell.


Sameierforhold er regulert i en egen lov kalt sameierloven. Sameieloven er en generell lov for sameieforhold som regulerer sameierforholdet rettslig. Sameieloven gjelder imidlertidig kun generelt og forutsatt at ikke annet er klart avtalt.

I sameierlovens § 12 er det foreksempel fastsatt at sameierene eier  likt "når det ikkje er grunnlag for anna". Dette betyr at dersom det ikke er grunnlag for å fastslå noe annet, så eier hver av sameierene like store andeler.

Dette er imidlertid bare et utgangspunkt. For det første kan det være avtalt hvor stor sameierandel den enkelte har. Selv om dette ikke er fastsatt i avtalen, kan konkrete forhold klargjøre den enkeltes bidrag og man kan dermed komme frem til en annen eierfordeling. Det kan være økonomisk og praktisk innsats som virker inn. Spesiellt bør en merke seg  at hjemmearbeid kan få betydning, spesiellt om dette har gitt den andre mulighet til ekstra inntjening.

Selv om det ikke foreligger avtale om sameie, så kan sameierforhold likevel oppstå fordi samboerne  har hatt en  slik samenfiltret økonomi at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva. Det kan også være at den enkelte eiendel er anskaffet på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i et sameie.

Momenter som avgjør om det er etablert et sameie eller ikke , tar først og fremst sitt utgangspunkt i graden av økonomisk fellesskap. Dersom samboerne ikke har holdt rede på hvem som har kjøpt hva, er det nærliggende å tenke seg at partene har etablert sameie. Sammensmeltet økonomi tilsier at eneeiertanken ikke har vært fremtredende. Sammensmeltingen har i seg selv noe sameieaktig ved seg.

Andre kan være om samboerne i det vanlige har kjøpt ting i fellesskap, Har de gjort det; kan det tolkes som at de har et ordinært sameie. Dersom samboerne både har gitt uttrykk for og lagt opp til at de har et varig samboerforhold, kan dette også tyde på det samme. Den faktiske varigheten av samboerskapet spiller også inn, og har samboerne barn, kan det i seg selv tyde på at sameie har oppstått. Stabilt samliv med stabile og varige familiekonstellasjoner tyder ikke på behov for å ha en adskilt økonomi. Til sist er alt dette momenter i en totalvurdering av om eneeie foreligger eller om sameie har oppstått.

Sameiet kan være generelt og gjelde for alle anskaffelser som har funnet sted under samboerskapet, eller det kan gjelde konkrete gjenstander som er sameie, men at sameie generelt ikke foreligger for alt som er anskaffet under samboerskapet. I et lanvarig samboerforhold vil det lettere bli til at alminnelige gjenstander inngår i et sameie fordi det ikke har vært bevisshet om at en av partene skal eie disse alene. For mer kapitaltunge gjenstander kan det imidlertid stille seg annerledes, f.eks. i forhold til bolig, hytte osv. Dersom boligen er registrert i tinglysningen på den ene, kan dette tyde på at denne eier boligen alene, men dette er ikke sikkert. I tilsvarende forhold i ekteskap er det ikke uvanlig at boligen står registrert på en av ektefellene. Likevel tilhører boligen felleseiet, med like eiendeler på hver.

I ekteskap kan ikke den ene ektefellen selge boligen uten den andres aksept, selv om boligen tilhører den ene ektefellen alene. I sameierforhold har den andre sameieren ikke samme rettighet, men etter sameieloven har sameier som eier sameieandel, rett til innløsning i medhold av sameielovens § 11.

<<< forige side/ 5. eneeie

>>> neste side/ 7. Opphør av samboerskap

5. Eneeie..

5. Eneeie

Som nevnt vil etableringen av samboerforhold i seg selv ikke medføre noen endring av eierskapet til den enkelte eiendel som samboeren tar med seg inn i samboerskapet. Det som denne eier fra før, forblir dennes eneeie. Denne ordningen er den samme som for ekteskap, hvor det i ekteskapsloven er fastslått at det den ene ektefelle bringer inn i ekteskapet, har denne også rett til å ta ut igjen under skifte uten deling.

Når en samboer arver eller mottar gaver, blir dette også samboerens eneeie. Dette er også samme ordning som for ektefeller hvor det det også er fastsatt i ekteskapsloven at gaver og arv mottatt i ekteskap, ikke skal deles opp ved separasjonen.

Det som ektefeller kjøper mens de er gift, går inn i felleseiet dersom det ikke er avtalt særeie. I samboerskap blir imidlertid det den ene kjøper, dennes eneeie. Utgangspunktet i samboerskap er her altså det motsatte av hva som skjer i ekteskap - hver eier fortsatt sitt alene selv om samboerskap er etablert.

At det foreligger eneeie, innebærer at den enkelte kan råde, og disponere eksklusivt over de eiendelene om han eller hun vil det. Dersom den ene for eksempel eier en hytte , så kan denne selge hytten uavhengig av hva den andre måtte mene. Tilsvarende gjelder også for boligen som den ene samboeren måtte eie alene, men her gjelder de unntak som er fastsatt i lov om husstandsfellesskap, hvor det fastsettes at dersom "sterke grunner taler for det" så kan den andre samboeren få overta boligeiendommen.

Motsatt vil ikke en kreditor rette sitt gjeldskrav mot skyldnerens samboer uten at nærmere skriftlig avtale foreligger. Også her er det slik at det den ene har av gjeldsforhold, ikke berører den andre. Det er bare den som stifter gjelden, som blir ansvarlig for gjelden.

Når to personer etablerer samboerskap, er altså utgangspunktet at hver av partene har fullstendig eneeeie til det den enkelte har ervervet.

Samboer som måtte ønske å ha en slik økonomiordning, bør opprette en skriflig eierfortegnelse, slik at det ikke senere oppstår  uenighet om hvem som faktisk eier eiendelen.

Ved avslutning av et samboerforhold med en viss varighet vil det ellers fort oppstå vanskeligheter med å bevise hva som eies av den enkelte.

<<< forige side/ 4. Formuesordningen mellom samboende

>>> neste side/ 6. Sameie

4. Formuesordningen mellom samboende

4. Formuesordningen mellom samboende

Når to personer flytter sammen, vil hver og en av dem normalt eie noe fra før. Dette vil vedkommende fortsatt eie selv, selv om samboerskap blir etablert. Skal det skje en endring av dette, må det skje ved gaveoverføring. Slik gaveoverføring kan innen visse grenser fastsettes i en samboeravtale.

Under samlivet blir imidlertid eiendeler forbrukt, og erstattet med nye. Den samlede formuen øker normalt under samlivet ved at nye eiendeler kjøpes inn. Hvem eier disse?

Under samlivet oppstår derfor normalt følgende eierkonstruksjoner:


1.  Fullstendig eneeie

2.  Fullstendig sameie

3.  Delvis eneeie, og delvis sameie

I ekteskap etableres et felleseie når det ikke inngås avtaler som fastsetter helt eller delvis sameie. I de fleste ekteskap vil derfor begge ektefellene få eierskap til det som blir anskaffet under ekteskapet.

I samboerskap er det helt motsatt. Uten samboeravtale vil regelen være at hver av samboerne blir eneeier av det den enkelte anskaffer. Skal sameie i eiendelene oppstå, må det foreligge nærmere bestemte forhold som etablerer sameie. Slike forhold foreligger normalt ikke når samboerne holder adskilt økonomi, og er bevisst på hvem som kjøper og betaler den enkelte gjenstand som begge parter ellers bruker sammen i samboerskapet. Uten avtale oppstår ikke automatisk et økonomisk fellesskap som gir en viss grad av trygghet for at begge blir deleier av verdiveksten.

Det er forhold som tilsier at alle samboere bør inngå samboeravtaler. I en slik avtale må samboere være bevisst på hvorledes de vil ordne sin økonomi - skal vi bli sameiere, eller skal vi bevisst unngå å etablere et økonomisk fellesskap i et sameie, og da slik at hver av samboerne eier hvert sitt. Mens man således i ekteskap snakker om felleseie og særeie, blir det tilsvarende i  samboerforhold, sameie eller eneeie. Eierskapet må imidlertid relateres til den enkelte gjenstand, og det vil derfor normalt være slik at det i et samboerskap både finnes eiendeler som er i eneeie, og eiendeler som er i sameie, men også fullstendig eneeie for begge kan avtales og bli resultatet.

Uten nærmere avtale vil en samboer ikke kunne forpliktes sammen med den andre samboer. Det betyr at alle gjeldsforhold som oppstår eller etableres av en samboer, ikke får konsekvenser for den andre selv om gjenstanden, f.eks boligen eller hytta, disponeres av begge i samboerskap.
 Det er imidlertid ikke en uvanlig situasjon at en bolig er registrert eiet av den ene samboer, mens begge står ansvarlige for gjeldsforholdet knyttet til boligen, fordi begge samboere har skrevet under på låneavtalen. Det kan være vanskelig ved et samlivsbrudd å bli enige om hvorledes dette rettslig skal forstås når eiendelene skal fordeles. Er du ikke sameier i boligen når du er delansvarlig for lån knyttet til boligen?
 Uten samboeravtale som regulerer og  klargjør forholdet, er slike konflikter kimen til konflikt, og rettsprosess.

<<< forige side/ 3. Hvilke retslige forhold oppstår når samboerskap etableres uten samboeravtale?

>>> neste side/ 5. Ene-eie..

3. Hvilke retslige forhold oppstår når samboerskap etableres uten samboeravtale?

3. Hvilke retslige forhold oppstår når samboerskap etableres uten samboeravtale?

Som nevnt har vi ingen lov som regulerer forholdet mellom samboere. Dette innebærer at den rettslige posisjonen mellom samboende kan bli fullstendig forskjellig fra den rettslige posisjonen som oppstår melleom ektefeller.Skal samboende oppnå vanlige rettsforhold som blant ektefeller, må dette etableres ved samboeravtale.

I ekteskapsloven har ektefellene et felles ansvar for underhold av familien. I ekteskapslovens § 38 er det fastsatt at "ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene, og det arbeidet som kreves for det felles hushold, og til dekkning av andre felles behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte"

Samboende har ikke økonomisk underholdsplikt overfor hverandre. Den enkelte samboende har kun ansvar for seg selv. Dette kan være problematisk for den hjemmeværende samboer som ikke har penger, og hvor den andre samboeren er den som skaffer pengene til samboerskapets underhold.

Når to voksne lever sammen, betyr det normalt mindre om det finnes regler eller ikke for underhold av hverandre. Lever man sammen, så vil man normalt hjelpe hverandre. Likevel er det slik at det rettslig sett er en stor forskjell mellom samboende og ektefeller på dette området under samlivet. Dersom samlivet opphører kan hjemmeinnsatsen til den ikke utarbeidene bli kompensert i et delingsoppgjør ved at verdien av hjemmearbeidet likestilles med verdien av utearbeidet. Dette har ofte blitt betegnet som husmorsameie - innsatsen i hjemmet likestilles med innsatsen til den utearbeidene, og honoreres ved at sameie oppstår.

I en samboerkontrakt er det helt ordinært å ta dette inn som en del av samboeravtalen. Se for øvrig om dette i punktet om samarbeidsavtaler.

For voksne som bor sammen, kan det være en fordel at det opprettes gjensidige fullmakter slik at den ene kan disponere over den andre midler dersom samboer bli syk eller indisponert, og ikke kan ta vare på seg selv. Slike regler har vi nå fått regulert i vergemålsloven som gir adgang til å opprette såkalte frmtidsfullmakter.

<<< forige side/ 2. Når er samboerskap etablert

>>> neste side/ 4. Formuesordning mellom samboende.

2. Når er samboerskapet etablert?

2. Når er samboerskapet etablert?
I ekteskapsloven har eksakte regler som fastsetter når et ekteskap er blitt etablert. Slik er det ikke for samboerskap. Det kan faktisk være slik at en av partene anser seg for å leve i samboerskap, mens den andre ikke gjør det. Definisjonen av hva som er samboerskap, har nok endret seg over tid, og det kan fortsatt være slik at samboerbegrepet har et noe ulikt innhold i ulike situasjoner.

I 2009 fikk samboere arverett, og i denne forbindelse fikk vi en ny bestemmelse i arvelovens § 28a som definerer samboerskap slik.

"Med sambuarskap i lova her reknar ein to personer over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold. Eit sambuarskap kan ligge føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre pga. utdanning, sykdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 2 ikkje kan inngå ekteskap lever saman"

Definisjonen av samboerskap i arveloven er avgrenset til arverettslige forhold. Som nevnt har definisjonen av samboerskap være noe forskjellig i lovverket. For eksempel defineres samboer i utlendingslovens regler som " en søker som har levd i et fast forhold i minst 2 år med en referanseperson" og der "partene akter å forsette samlivet"

Det er imidlertid to forhold som jevnt over er en forutsetning for å kunne være samboer i rettslig forstand.

Kravene er at man,

1. bor sammen

2. lever i et ekteskapslignende forhold

i tillegg vil det nok kunne vær et moment at begge parter gjensidig bekrefter at de er samboende. Dette siste kan nok ha betydning når partene av ulike årsaker faktisk ikke bor sammen pga. studier, arbeid, opphold på institusjon e.l.

Samboerskap må avgrenses mot forhold der søsken lever sammen, eller foreldre lever sammen med voksne barn. Dette er husstands-fellesskap som er omhandlet i husstands-fellesskaps-loven. Denne loven gjelder både for samboere, og andre samlivsformer som ikke er ekteskapslignende i et samliv.

<< forige side/ 1. Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere

>> neste side/ 3. Hvilke rettslige forhold oppstår når samboerskap etableres uten samboeravtale

1. Samboerskap og økonomiske forhold mellom samboere

1. Om samboerskap
Fra du er blitt myndig har du tre ulike måter å innrette livet ditt på. Du kan være enslig å ha totalt kontroll på deg selv. Du kan gifte deg og være medansvarlig i en tradisjonell kjernefamilie. Til sist kan du etablere samboerskap og leve i et forpliktende forhold med en annen eller i et mindre forpliktende forhold. Det er opp til deg.

Som enslig står du selv ansvarlig for alt du gjør. Når du er ektefelle spesifiserte regler som regulerer forholdet mellom ektefellene. Disse reglene - i hovedsak inntatt i ekteskapsloven - fastsetter hva som skal til for å gifte seg, hvorledes forholdet er mellom ektefellene i ekteskap, og hvorledes ektefellene kan avslutte sitt samliv ved separasjon og skilsmisse.

For samboere har vi ingen generell lov. Vi tar spredte regler i vår lovgivning som regulerer deler av et samboerskap, men vi har ingen samlet lov slik vi har for ektefeller.

Samboerskap i Norge har ingen lang historie. Frem til 1972 var samboerskap(konkubinat)faktisk ulovlig. Men fra dette tidspunkt og frem til i dag har andelen av befolkningen som inngår samboerskap, økt betraktelig. I denne prosessen har vi brukt ulike begreper for samboerskap. Vi har kalt det "samliv uten vigsel", "avtalt samliv","papirløst ekteskap", "ugifte samboere",og "ugift samliv". I dag er "samboerskap" den vanlige betegnelsen, og det er denne betegnelsen som nå brukes. Da arveloven i 2009 ble endret slik at samboere også oppnådde en arverettslig posisjon, ble betegnelsen "samboerskap" brukt i arvelovens §28a, hvor samboerskapet defineres.

I dag lever ca. 67% av befolkningen i samliv. Av disse lever hvert 4. par som samboere og 3 av 4 par som gifte, har jeg fått opplyst.


>> neste side/ 2. Når er samborskap etablert?

Så mye bruker nordmenn på alternativ behandling

Nordmenn bruker årlig flere milliarder kroner på alternativ behandling Foto: Colourbox

En ny undersøkelse fra NAFKAM viser at nordmenn brukte 4,7 milliarder på alternativ behandling i fjor. I dette tallet inkluderer NAFKAM besøk til alternativ behandler, alternative selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi og urter og naturmidler.

Dette la vi igjen hos alternativbehandlerne: Mer enn en tredjedel av Norges befolkning oppgir å ha oppsøkt alternativ behandler det siste året. Til sammen betalte de omlag 3,8 milliarder kroner.

Delt på den voksne befolkningen utgjør dette nesten 1000 kroner i snitt.

Deler man beløpet kun på antallet nordmenn som oppgir å ha vært hos alternativ behandler det siste året, ser vi at hver av brukerne i snitt betaler 2400 kroner hos alternative behandlere.

De kvinnelige brukerne brukte litt mer enn de mannlige brukerne.

Dette brukte vi på alternative selvhjelpsteknikker:
Nytt i NAFKAM 2012-undersøkelsen er at man også har sett på nordmenns bruk av egenbehandling, altså behandlinger man selv utfører for å styrke egen helse. Dette omfatter selvhjelpsteknikker som yoga og tai chi, samt helseprodukter som urter og naturmidler.

I fjor brukte nordmenn 380 millioner kroner på selvhjelpsteknikker, som yoga og tai chi. Med over tusen kroner hver la de kvinnelige brukerne igjen mer enn det dobbelte av de mannlige brukerne, som brukte rundt 440 kroner på denne typen egenbehandling.

Dette brukte vi på urtemedisin og plantelegemidler:
De tolv prosentene av nordmenn som i fjor brukte urter og naturmidler, brukte i snitt 1400 kroner hver. Til sammen utgjorde dette over 600 millioner kroner.

Dette brukte vi på kosttilskudd:
I NAFKAM 2012 ble det også undersøkt hvor mye nordmenn brukte på kosttilskudd. Kosttilskudd er et bredt spekter av produkter og kan derfor i sum ikke regnes som alternativ behandling av NAFKAM, men myndighetene ønsket likevel at forskningssenteret i sin undersøkelse skulle forsøke å få en oversikt over dette markedet.

70 prosent av nordmenn kjøpte kosttilskudd i fjor.Til sammen brukte vi nærmere 3 milliarder. Det vil si at hver enkelt av de som kjøper kosttilskudd i snitt bruker 1400 kroner i året på piller eller drikker som er ment å supplere kostholdet.

- Det er mange som bruker kosttilskudd som en del av alternative kostholdsprogram eller i doser som overskrider anbefalingene i pakningsvedleggene. Store deler av befolkningens kosttilskuddsbruk faller imidlertid utenfor definisjonen av alternativ behandling. Det er vanskelig å trekke noen definitiv og håndterlig grense mellom de to “bruksmåtene” for kosttilskudd, forklarer Fønnebø.

Dyrebar helse
Legger vi sammen tallene for hvor mye vi bruker på å gå til alternativ behandler, alternative selvhjelpsteknikker, på plantebaserte legemidler, urter og kosttilskudd er vi oppe i en totalsum på over syv milliarder norske kroner.

- Nordmenn ser ut til å være opptatt av helse, og er villige til å bruke mye penger på behandling. 77 prosent av de som besvarte NAFKAMs brukerundersøkelse betegner helsa si som ”meget” eller ”ganske” god. Kun 7 prosent oppga at helsa var ”ganske” eller ”meget” dårlig. Altså ser det ut til at vesentlige deler av denne summen går til behandling eller forebyggelse av helseplager som ikke medfører varig nedsettelse av helsen, sier Fønnebø.

Små endringer
Fønnebø viser til at SSBs levekårsundersøkelse fra 2008 viste svært like kostnadstall som de man har funnet i NAFKAM 2012:

- I 2008 var gjennomsnittskostnadene for hver av de som hadde mottatt alternativ behandling 2500 kroner, altså 100 kroner mer enn man fant i NAFKAM 2012. Kostnadene ser altså ut til å ha vært stabile de siste årene, noe som også stemmer med NAFKAMs andre undersøkelser av bruk av alternativ behandling blant nordmenn, avslutter Fønnebø.