Om sykepenger
Sykepenger
Formålet med sykepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsuførhet som skyldes sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-1.
Formålet med sykepenger er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsuførhet som skyldes sykdom eller skade, jf. folketrygdloven § 8-1.
Opphold i Norge og opptjeningstid
Opphold i Norge
Hovedregelen er at medlemmet må oppholde seg i Norge for å få rett til sykepenger. Det ytes sykepenger i utlandet i visse tilfeller. Det gjelder til person som er pliktig eller frivillig medlem i folketrygden utenfor Norge og til person som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning eller får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd. I tillegg går det an å søke om å få sykepenger utbetalt mens en er i utlandet i et begrenset tidsrom. Vedkommende må da godtgjøre at utenlandsoppholder ikke forlenger arbeidsuførheten eller hindrer Arbeids- og velferdsetatens kontroll. Disse reglene fremgår av folketrygdloven § 8-9.
I dom av Borgarting Lagmannsrett LB-2007-61181 kom lagmannsretten til at vilkårene for utbetaling av sykepenger i utlandet ikke var oppfylt. Søknaden var ikke tidsbegrenset og den trygdede hadde ikke godtgjort at utenlandsoppholdet ikke ville hindre trygdekontorets oppfølgning og kontroll.
Opptjeningstid
Det er enn opptjeningstid for å få rett til sykepenger. Medlemmet må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør for å få rett til sykepenger. Likestilt med dette er tidsrom da det ble mottatt dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon og stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom. Dette går fram av folketrygdloven § 8-2.
Hovedregelen er at medlemmet må oppholde seg i Norge for å få rett til sykepenger. Det ytes sykepenger i utlandet i visse tilfeller. Det gjelder til person som er pliktig eller frivillig medlem i folketrygden utenfor Norge og til person som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning eller får oppholdet dekket etter avtale med et annet land om trygd. I tillegg går det an å søke om å få sykepenger utbetalt mens en er i utlandet i et begrenset tidsrom. Vedkommende må da godtgjøre at utenlandsoppholder ikke forlenger arbeidsuførheten eller hindrer Arbeids- og velferdsetatens kontroll. Disse reglene fremgår av folketrygdloven § 8-9.
I dom av Borgarting Lagmannsrett LB-2007-61181 kom lagmannsretten til at vilkårene for utbetaling av sykepenger i utlandet ikke var oppfylt. Søknaden var ikke tidsbegrenset og den trygdede hadde ikke godtgjort at utenlandsoppholdet ikke ville hindre trygdekontorets oppfølgning og kontroll.
Opptjeningstid
Det er enn opptjeningstid for å få rett til sykepenger. Medlemmet må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før vedkommende ble arbeidsufør for å få rett til sykepenger. Likestilt med dette er tidsrom da det ble mottatt dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon og stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom. Dette går fram av folketrygdloven § 8-2.
Tap av pensjonsgivende inntekt
Medlemmet må tape pensjonsgivende inntekt for å få rett til
sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-3 første ledd. I følge
folketrygdloven § 3-15 er pensjonsgivende inntekt i hovedsak lik
personinntekt etter skatteloven § 12-2. Det fastsettes pensjonsgivende
inntekt fra det året medlemmet fyller 13 år til 75 år. Et medlem som er
for ung til å fastsatt pensjonsgivende inntekt kan likevel få rett til
sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-3 første ledd.
I dom av Borgarting Lagmannsrett LB-2004-31971 kom lagmannsretten til at vedkommende ikke hadde dokumentert inntektstap som følge av sykdom verken som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Vedkommende var daglig leder i et firma hvor han også var styreformann. Trygdede hadde arbeidet mens han var sykmeldt, firmaet var ikke registrert i Brønnøysundregistrene og han hadde ikke vært registrert i arbeidstakerregisteret da kravet ble fremmet. Det var heller ikke betalt arbeidsgiveravgift. I det hele tatt var omstendighetene rundt vedkommendes virksomhet og firma uklare.
I dom av Borgarting Lagmannsrett LB-2004-31971 kom lagmannsretten til at vedkommende ikke hadde dokumentert inntektstap som følge av sykdom verken som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Vedkommende var daglig leder i et firma hvor han også var styreformann. Trygdede hadde arbeidet mens han var sykmeldt, firmaet var ikke registrert i Brønnøysundregistrene og han hadde ikke vært registrert i arbeidstakerregisteret da kravet ble fremmet. Det var heller ikke betalt arbeidsgiveravgift. I det hele tatt var omstendighetene rundt vedkommendes virksomhet og firma uklare.
Arbeidsuførhet
For å få sykepenger må en være arbeidsufør på grunn av en
funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, jf.
folketrygdloven § 8-4 første ledd. Arbeidsuførhet på grunn av økonomiske
og sosiale problemer gir ikke rett til sykepenger. Trygderettens
veiledende kjennelse sak nummer 02/05412 illustrerer forholdet mellom
sykdom og sosiale problemer. Sykdomskravet ble i dommen ansett oppfylt
selv om den psykiske sykdommen var utløst av sosiale problemer.
Det ytes også sykepenger i visse tilfeller uten at medlemmet nødvendigvis er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder blant annet ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon, behandling og legen erklærer at det er nødvendig at vedkommende ikke arbeider, nødvendig kontrollundersøkelse med minst 24 timer fravær, smittefare, svangerskapsavbrudd, behandling for barnløshet, vurdering som donor, sterilisering. Dette går fram av folketrygdloven § 8-4 annet ledd.
Det går klart fram av folketrygdloven § 8-4 tredje ledd at ved arbeidsuførhet på grunn av kosmetiske inngrep ytes det kun sykepenger hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.
Folketrygdloven § 8-7 regulerer dokumentasjon av arbeidsuførhet. Hovedregelen er at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Unntak gjelder for arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å benytte egenmelding. Videre er utgangspunktet at legeerklæring godtas fra og med tidspunktet medlemmet ble undersøkt av lege. Dette gjelder med mindre medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Da kan legeerklæring bakover i tid også godtas. Vilkåret om å være forhindret fra å søke lege praktiseres strengt av Trygderetten. Vilkåret ble imidlertid ansett oppfylt i Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 05/00530. Vedkommende i saken hadde alvorlig depresjon. Det ble lagt vekt på at psykomotorisk hemming er et typisk symptom ved depressive lidelser. Det ble også lagt vekt på at det bare var tale om en tilbakedatering av legeerklæringen for tre uker.
Er ikke medlemmet i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, må det legges fram en legeerklæring. Dersom medlemmet skal få sykepenger fra trygden, må denne legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hindre for at det kan iverksettes arbeidsrelaterte aktiviteter. Legeerklæringen skal videre inneholde en redegjørelse av det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta noe arbeid. Dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid, så kan sykepenger likevel utbetales uten slik legeerklæring.
Etter forskrift om unntak fra legeerklæringvilkåret § 2 kan også arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder bare sykdom eller skade som har direkte sammenheng med skjelett- og muskelsystemet. Manuellterapeuten eller kiropraktoren må dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Erklæringen kan ikke vedvare for en sammenhengende periode på mer enn tolv uker. En fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet regnes etter forskriften § 1 tredje ledd som en manuellterapeut. Det stilles visse krav til kiropraktorer og manuellterapeuter som skal dokumentere arbeidsuførhet.
Vedrørende medlem som ikke har arbeidsgiver må Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart i tolv uker vurdere om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt og om det er behov for ulike tiltak. Det er unntak fra dette dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid. Dette går fram av folketrygdloven § 8-7 sjette ledd.
Vedrørende arbeidtaker så skal Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart tolv uker innhente oppfølgingsplan etter møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 8-7 syvende ledd.
I følge folketrygdloven § 8-7 åttende ledd skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører fram eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Det skal avholdes et møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, med mindre et slikt møte må anses åpenbart unødvendig. Dersom det er hensiktsmessig skal helsepersonell delta på møtet. En vurdering av om arbeidsrettede tiltak skal prøves skal igjen finne sted ved utløpet av sykepengeperioden.
Det ytes også sykepenger i visse tilfeller uten at medlemmet nødvendigvis er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder blant annet ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon, behandling og legen erklærer at det er nødvendig at vedkommende ikke arbeider, nødvendig kontrollundersøkelse med minst 24 timer fravær, smittefare, svangerskapsavbrudd, behandling for barnløshet, vurdering som donor, sterilisering. Dette går fram av folketrygdloven § 8-4 annet ledd.
Det går klart fram av folketrygdloven § 8-4 tredje ledd at ved arbeidsuførhet på grunn av kosmetiske inngrep ytes det kun sykepenger hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.
Folketrygdloven § 8-7 regulerer dokumentasjon av arbeidsuførhet. Hovedregelen er at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Unntak gjelder for arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å benytte egenmelding. Videre er utgangspunktet at legeerklæring godtas fra og med tidspunktet medlemmet ble undersøkt av lege. Dette gjelder med mindre medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Da kan legeerklæring bakover i tid også godtas. Vilkåret om å være forhindret fra å søke lege praktiseres strengt av Trygderetten. Vilkåret ble imidlertid ansett oppfylt i Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 05/00530. Vedkommende i saken hadde alvorlig depresjon. Det ble lagt vekt på at psykomotorisk hemming er et typisk symptom ved depressive lidelser. Det ble også lagt vekt på at det bare var tale om en tilbakedatering av legeerklæringen for tre uker.
Er ikke medlemmet i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, må det legges fram en legeerklæring. Dersom medlemmet skal få sykepenger fra trygden, må denne legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hindre for at det kan iverksettes arbeidsrelaterte aktiviteter. Legeerklæringen skal videre inneholde en redegjørelse av det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta noe arbeid. Dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid, så kan sykepenger likevel utbetales uten slik legeerklæring.
Etter forskrift om unntak fra legeerklæringvilkåret § 2 kan også arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder bare sykdom eller skade som har direkte sammenheng med skjelett- og muskelsystemet. Manuellterapeuten eller kiropraktoren må dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Erklæringen kan ikke vedvare for en sammenhengende periode på mer enn tolv uker. En fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet regnes etter forskriften § 1 tredje ledd som en manuellterapeut. Det stilles visse krav til kiropraktorer og manuellterapeuter som skal dokumentere arbeidsuførhet.
Vedrørende medlem som ikke har arbeidsgiver må Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart i tolv uker vurdere om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt og om det er behov for ulike tiltak. Det er unntak fra dette dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid. Dette går fram av folketrygdloven § 8-7 sjette ledd.
Vedrørende arbeidtaker så skal Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart tolv uker innhente oppfølgingsplan etter møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 8-7 syvende ledd.
I følge folketrygdloven § 8-7 åttende ledd skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører fram eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Det skal avholdes et møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, med mindre et slikt møte må anses åpenbart unødvendig. Dersom det er hensiktsmessig skal helsepersonell delta på møtet. En vurdering av om arbeidsrettede tiltak skal prøves skal igjen finne sted ved utløpet av sykepengeperioden.
Arbeidsuførhet
For å få sykepenger må en være arbeidsufør på grunn av en
funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade, jf.
folketrygdloven § 8-4 første ledd. Arbeidsuførhet på grunn av økonomiske
og sosiale problemer gir ikke rett til sykepenger. Trygderettens
veiledende kjennelse sak nummer 02/05412 illustrerer forholdet mellom
sykdom og sosiale problemer. Sykdomskravet ble i dommen ansett oppfylt
selv om den psykiske sykdommen var utløst av sosiale problemer.
Det ytes også sykepenger i visse tilfeller uten at medlemmet nødvendigvis er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder blant annet ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon, behandling og legen erklærer at det er nødvendig at vedkommende ikke arbeider, nødvendig kontrollundersøkelse med minst 24 timer fravær, smittefare, svangerskapsavbrudd, behandling for barnløshet, vurdering som donor, sterilisering. Dette går fram av folketrygdloven § 8-4 annet ledd.
Det går klart fram av folketrygdloven § 8-4 tredje ledd at ved arbeidsuførhet på grunn av kosmetiske inngrep ytes det kun sykepenger hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.
Folketrygdloven § 8-7 regulerer dokumentasjon av arbeidsuførhet. Hovedregelen er at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Unntak gjelder for arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å benytte egenmelding. Videre er utgangspunktet at legeerklæring godtas fra og med tidspunktet medlemmet ble undersøkt av lege. Dette gjelder med mindre medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Da kan legeerklæring bakover i tid også godtas. Vilkåret om å være forhindret fra å søke lege praktiseres strengt av Trygderetten. Vilkåret ble imidlertid ansett oppfylt i Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 05/00530. Vedkommende i saken hadde alvorlig depresjon. Det ble lagt vekt på at psykomotorisk hemming er et typisk symptom ved depressive lidelser. Det ble også lagt vekt på at det bare var tale om en tilbakedatering av legeerklæringen for tre uker.
Er ikke medlemmet i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, må det legges fram en legeerklæring. Dersom medlemmet skal få sykepenger fra trygden, må denne legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hindre for at det kan iverksettes arbeidsrelaterte aktiviteter. Legeerklæringen skal videre inneholde en redegjørelse av det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta noe arbeid. Dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid, så kan sykepenger likevel utbetales uten slik legeerklæring.
Etter forskrift om unntak fra legeerklæringvilkåret § 2 kan også arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder bare sykdom eller skade som har direkte sammenheng med skjelett- og muskelsystemet. Manuellterapeuten eller kiropraktoren må dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Erklæringen kan ikke vedvare for en sammenhengende periode på mer enn tolv uker. En fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet regnes etter forskriften § 1 tredje ledd som en manuellterapeut. Det stilles visse krav til kiropraktorer og manuellterapeuter som skal dokumentere arbeidsuførhet.
Vedrørende medlem som ikke har arbeidsgiver må Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart i tolv uker vurdere om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt og om det er behov for ulike tiltak. Det er unntak fra dette dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid. Dette går fram av folketrygdloven § 8-7 sjette ledd.
Vedrørende arbeidtaker så skal Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart tolv uker innhente oppfølgingsplan etter møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 8-7 syvende ledd.
I følge folketrygdloven § 8-7 åttende ledd skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører fram eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Det skal avholdes et møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, med mindre et slikt møte må anses åpenbart unødvendig. Dersom det er hensiktsmessig skal helsepersonell delta på møtet. En vurdering av om arbeidsrettede tiltak skal prøves skal igjen finne sted ved utløpet av sykepengeperioden.
Det ytes også sykepenger i visse tilfeller uten at medlemmet nødvendigvis er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det gjelder blant annet ved innleggelse i godkjent helseinstitusjon, behandling og legen erklærer at det er nødvendig at vedkommende ikke arbeider, nødvendig kontrollundersøkelse med minst 24 timer fravær, smittefare, svangerskapsavbrudd, behandling for barnløshet, vurdering som donor, sterilisering. Dette går fram av folketrygdloven § 8-4 annet ledd.
Det går klart fram av folketrygdloven § 8-4 tredje ledd at ved arbeidsuførhet på grunn av kosmetiske inngrep ytes det kun sykepenger hvis inngrepet er medisinsk begrunnet.
Folketrygdloven § 8-7 regulerer dokumentasjon av arbeidsuførhet. Hovedregelen er at arbeidsuførheten må dokumenteres med legeerklæring. Unntak gjelder for arbeidsgiverperioden når arbeidstakeren har rett til å benytte egenmelding. Videre er utgangspunktet at legeerklæring godtas fra og med tidspunktet medlemmet ble undersøkt av lege. Dette gjelder med mindre medlemmet har vært forhindret fra å søke lege og det er godgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt. Da kan legeerklæring bakover i tid også godtas. Vilkåret om å være forhindret fra å søke lege praktiseres strengt av Trygderetten. Vilkåret ble imidlertid ansett oppfylt i Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 05/00530. Vedkommende i saken hadde alvorlig depresjon. Det ble lagt vekt på at psykomotorisk hemming er et typisk symptom ved depressive lidelser. Det ble også lagt vekt på at det bare var tale om en tilbakedatering av legeerklæringen for tre uker.
Er ikke medlemmet i arbeidsrelatert aktivitet innen åtte uker, må det legges fram en legeerklæring. Dersom medlemmet skal få sykepenger fra trygden, må denne legeerklæringen dokumentere at medisinske grunner er til hindre for at det kan iverksettes arbeidsrelaterte aktiviteter. Legeerklæringen skal videre inneholde en redegjørelse av det videre behandlingsopplegget og en vurdering av muligheten for at vedkommende kan gjenoppta noe arbeid. Dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid, så kan sykepenger likevel utbetales uten slik legeerklæring.
Etter forskrift om unntak fra legeerklæringvilkåret § 2 kan også arbeidsuførhet dokumenteres med erklæring fra kiropraktor eller manuellterapeut. Dette gjelder bare sykdom eller skade som har direkte sammenheng med skjelett- og muskelsystemet. Manuellterapeuten eller kiropraktoren må dokumentere at slik sykdom eller skade er til hinder for arbeidsrelaterte aktiviteter. Erklæringen kan ikke vedvare for en sammenhengende periode på mer enn tolv uker. En fysioterapeut som dokumenterer arbeidsuførhet regnes etter forskriften § 1 tredje ledd som en manuellterapeut. Det stilles visse krav til kiropraktorer og manuellterapeuter som skal dokumentere arbeidsuførhet.
Vedrørende medlem som ikke har arbeidsgiver må Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart i tolv uker vurdere om de medisinske vilkårene for sykepenger er oppfylt og om det er behov for ulike tiltak. Det er unntak fra dette dersom medlemmet er innlagt i helseinstitusjon, lidelsen er så alvorlig at det ikke regnes med at medlemmet blir arbeidsfør igjen eller medlemmet ventes å bli friskmeldt innen kort tid. Dette går fram av folketrygdloven § 8-7 sjette ledd.
Vedrørende arbeidtaker så skal Arbeids- og velferdsetaten når arbeidsuførheten har vart tolv uker innhente oppfølgingsplan etter møte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 8-7 syvende ledd.
I følge folketrygdloven § 8-7 åttende ledd skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører fram eller medlemmet ikke har et arbeidsforhold. Det skal avholdes et møte mellom arbeidsgiver og arbeidstaker senest når arbeidsuførheten har vart seks måneder, med mindre et slikt møte må anses åpenbart unødvendig. Dersom det er hensiktsmessig skal helsepersonell delta på møtet. En vurdering av om arbeidsrettede tiltak skal prøves skal igjen finne sted ved utløpet av sykepengeperioden.
Sykepengegrunnlag
Sykepengegrunnlag
Sykepengegrunnlaget reguleres av folketrygdloven § 8-10 og er den inntekten sykepengene regnes ut etter. Årlig kan ikke sykepengegrunnlaget overstige seks ganger grunnbeløpet. I arbeidsgiverperioden gjelder denne begrensninger bare overfor den enkelte arbeidsgiver. Sykepengegrunnlaget per dag utgjør 1/260 av sykepengegrunnlaget per år når folketrygden yter sykepenger, fordi sykepenger ytes for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11.
Sykepengegrunnlaget varierer alt ettersom det er sykepenger under arbeidsgiverperioden, sykepenger som utbetales fra folketrygden eller det er snakk om selvstendig næringsdrivende.
Minsteinntekt
Det er et vilkår for sykepenger at sykepengegrunnlaget utgjør minst 50 % av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 8-3 andre ledd. Dette gjelder imidlertid ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Sykepengegrunnlaget reguleres av folketrygdloven § 8-10 og er den inntekten sykepengene regnes ut etter. Årlig kan ikke sykepengegrunnlaget overstige seks ganger grunnbeløpet. I arbeidsgiverperioden gjelder denne begrensninger bare overfor den enkelte arbeidsgiver. Sykepengegrunnlaget per dag utgjør 1/260 av sykepengegrunnlaget per år når folketrygden yter sykepenger, fordi sykepenger ytes for alle dager i uken unntatt lørdag og søndag, jf. folketrygdloven § 8-11.
Sykepengegrunnlaget varierer alt ettersom det er sykepenger under arbeidsgiverperioden, sykepenger som utbetales fra folketrygden eller det er snakk om selvstendig næringsdrivende.
Minsteinntekt
Det er et vilkår for sykepenger at sykepengegrunnlaget utgjør minst 50 % av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 8-3 andre ledd. Dette gjelder imidlertid ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden.
Krav til aktivitet
Senest når arbeidsuførheten har vart åtte uker skal aktive
arbeidsrelaterte tiltak iverksettes, jf. folketrygdloven § 8-6 første
ledd. Det ytes graderte sykepenger dersom medlemmet delvis kan utføre
sine vanlige eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom
bedriftsinterne tiltak, jf. folketrygdloven § 8-6 annet ledd. I følge
folketrygdloven § 8-6 tredje ledd kan det gis fulle sykepenger i en
tidsbegrenset periode under aktivisering og arbeidstrening dersom
medlemmet ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Den
tidsbegrensede perioden er i utgangspunktet opptil 4 uker, men kan være
opptil 8 uker og også mer enn det dersom de bedriftsinterne tiltak
fortsatt er nødvendig for at medlemmet skal beholded arbeidet. Etter
forskrift om tilretteleggingstilskudd gis arbeidgiver kompensasjon for
utgifter/merarbeid i forbindelse med tilretteleggingstiltak, slik at
arbeidstakere med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade
kan beholde arbeidet. Fører ikke bedriftsinterne tiltak frem skal det
snarest vurderes om arbeidsrettede tiltak bør prøves, jf.
folketrygdloven § 8-6 fjerde ledd.
Det fremgår av folketrygdloven § 8-8 at medlemmet plikter å medvirke med å opplyse om egen funksjonsevne og bidra med å tilrettelegge arbeidet. Retten til sykepenger kan falle bort dersom medlemmet ikke medvirker eller nekter å ta i mot tilrettelagt arbeid.
Det fremgår av folketrygdloven § 8-8 at medlemmet plikter å medvirke med å opplyse om egen funksjonsevne og bidra med å tilrettelegge arbeidet. Retten til sykepenger kan falle bort dersom medlemmet ikke medvirker eller nekter å ta i mot tilrettelagt arbeid.
Sykepengenes størrelse
Arbeidstakere ytes sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget, jf.
folketrygdloven § 8 16 første ledd. Av folketrygdloven § 8-16 annet ledd
følger det at sykepenger fra folketrygden gir feriepenger.
I følge folketrygdloven § 8-34 første ledd ytes sykepenger til selvstendig næringsdrivende i utgangspunktet med 65 % av sykepengegrunnlaget.
I følge folketrygdloven § 8-34 første ledd ytes sykepenger til selvstendig næringsdrivende i utgangspunktet med 65 % av sykepengegrunnlaget.
Arbeidsgiverperioden
Arbeidsgiverperioden er et tidsrom på opptil 16 kalenderdager som
arbeidsgiver utbetaler sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-19 første
ledd. I følge folketrygdloven § 8-19 annet ledd regnes et nytt
sykefravær med i samme arbeidsgiverperiode dersom det er gått mindre enn
16 kalenderdager siden forrige sykefravær. Når sykepenger er utbetalt i
en full arbeidsgiverperiode, skal det gå minst 16 dager etter at
vedkommende har gjenopptatt arbeidet før en ny arbeidsgiverperiode kan
inntreffe, jf. folketrygddloven § 8-19 tredje ledd.
Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren gir sykepenger fra den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, med mindre det ikke har vært mulig å gi slik melding. Dette gjedler selv om det foreligger legeerklæring. Dersom ikke legeerklæring sendes arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve det, faller retten til sykepenger bort. Dette går fram av folketrygdloven § 8-18.
Arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren kan søke om at folketrygden dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden i visse tilfeller. I så fall må arbeidsgiveren utbetale sykepengene og få refusjon fra trygden. Tilfellene reguleres av folketrygdloven § 8-20 og omfatter arbeidstakere som har risiko for særlig stort sykefravær, risiko for gjentatt sykefravær i en begrenset periode eller som har svangerskapsrelatert sykdom. En veiledende kjennelse fra Trygderetten sak nummer 05/00922 kan illustrere hva som menes med ”risiko for særlig stort sykefravær”. I denne saken hadde en mann med kroniske hode- og nakkeplager som følge av en yrkesskade tidligere blitt innvilget unntak fra arbeidsgivers ansvar i arbeidsgiverperioden. Kravet ble imidlertid nå avslått fordi sykefraværet forut for søknaden ikke hadde vært på et slikt nivå at han hadde risiko for særlig stort sykefravær.
Etter folketrygdloven § 8-21 har små bedrifter mulighet til å forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette reguleres nærmere av forskrift om sykepengeforsikring for småbedrifter.
Dersom arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til under arbeidsgiverperioden, får arbeidstakeren sykepenger utbetalt fra trygden, jf. folketrygdloven § 8-22 førsste ledd. Folketrygden krever beløpet tilbake fra arbeidsgiveren.
Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden reguleres av folketrygdloven § 8-28. I arbeidsgiverperioden blir sykepengene beregnet etter aktuell ukeinntekt, som da er gjennomsnittlig arbeidsinntekt per uke i en nærmere bestemt periode før vedkommende ble arbeidsufør. Det fremkommer at lovlig fravær uten lønn holdes utenfor beregningen. Beregningsperioden fastsettes ulikt alt etter arbeidsforholdes art. For eksempel skal de fire siste ukene legges til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn. Har arbeidsforholdet vart mindre enn fire uker legges hele arbeidsperioden til grunn. Den siste måneden legge til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn. Har arbeidstakeren fått en varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, legges perioden etter lønnsendringen til grunn. Et langt tidsrom som er representativt må legges til grunn dersom arbeidsforholdet har skiftende inntekter og arbeidsperioder.
Det som regens med når den aktuelle ukeinntekten skal fastsettes er i hovedsak lønn, jf. folketrygdloven § 8-29 første ledd. Videre i folketrygdloven § 8-29 står det mer spesifikt hva som regnes med og ikke regnes med. Lønn for overtid tas for eksempel bare med når overtiden er pålagt. Feriepenger regnes ikke med.
Når arbeidsgiverperioden er over yter folketrygden sykepenger.
Arbeidstaker må ha vært ansatt hos arbeidsgiver i minst fire uker for å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren gir sykepenger fra den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, med mindre det ikke har vært mulig å gi slik melding. Dette gjedler selv om det foreligger legeerklæring. Dersom ikke legeerklæring sendes arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve det, faller retten til sykepenger bort. Dette går fram av folketrygdloven § 8-18.
Arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren kan søke om at folketrygden dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden i visse tilfeller. I så fall må arbeidsgiveren utbetale sykepengene og få refusjon fra trygden. Tilfellene reguleres av folketrygdloven § 8-20 og omfatter arbeidstakere som har risiko for særlig stort sykefravær, risiko for gjentatt sykefravær i en begrenset periode eller som har svangerskapsrelatert sykdom. En veiledende kjennelse fra Trygderetten sak nummer 05/00922 kan illustrere hva som menes med ”risiko for særlig stort sykefravær”. I denne saken hadde en mann med kroniske hode- og nakkeplager som følge av en yrkesskade tidligere blitt innvilget unntak fra arbeidsgivers ansvar i arbeidsgiverperioden. Kravet ble imidlertid nå avslått fordi sykefraværet forut for søknaden ikke hadde vært på et slikt nivå at han hadde risiko for særlig stort sykefravær.
Etter folketrygdloven § 8-21 har små bedrifter mulighet til å forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette reguleres nærmere av forskrift om sykepengeforsikring for småbedrifter.
Dersom arbeidsgiver ikke betaler sykepenger som han er forpliktet til under arbeidsgiverperioden, får arbeidstakeren sykepenger utbetalt fra trygden, jf. folketrygdloven § 8-22 førsste ledd. Folketrygden krever beløpet tilbake fra arbeidsgiveren.
Sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden reguleres av folketrygdloven § 8-28. I arbeidsgiverperioden blir sykepengene beregnet etter aktuell ukeinntekt, som da er gjennomsnittlig arbeidsinntekt per uke i en nærmere bestemt periode før vedkommende ble arbeidsufør. Det fremkommer at lovlig fravær uten lønn holdes utenfor beregningen. Beregningsperioden fastsettes ulikt alt etter arbeidsforholdes art. For eksempel skal de fire siste ukene legges til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn. Har arbeidsforholdet vart mindre enn fire uker legges hele arbeidsperioden til grunn. Den siste måneden legge til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn. Har arbeidstakeren fått en varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, legges perioden etter lønnsendringen til grunn. Et langt tidsrom som er representativt må legges til grunn dersom arbeidsforholdet har skiftende inntekter og arbeidsperioder.
Det som regens med når den aktuelle ukeinntekten skal fastsettes er i hovedsak lønn, jf. folketrygdloven § 8-29 første ledd. Videre i folketrygdloven § 8-29 står det mer spesifikt hva som regnes med og ikke regnes med. Lønn for overtid tas for eksempel bare med når overtiden er pålagt. Feriepenger regnes ikke med.
Når arbeidsgiverperioden er over yter folketrygden sykepenger.
Egenmelding
Egenmelding er at arbeidstaker selv melder fra til arbeidsgiver om
arbeidsuførheten uten å vise legeerklæring. I følge folketrygdloven §
8-24 må arbeidstaker ha arbeidet minst to måneder hos arbeidsgiver for å
få rett til benytte seg av egenmelding. Blir arbeidsforholdet avbrutt i
under to uker regnes tidligere arbeidsforhold med. Blir
arbeidsforholdet avbrutt i mer enn to uker må arbeidstaker som
hovedregel arbeide i nye to måender for å få rett til å benytte seg av
egenmelding. Når det gjelder avbrudd på grunn av permitering og militær-
eller siviltjeneste trenger arbeidstaker bare å arbeide fire uker etter
avbruddet for å kunne benytte seg av egenmelding igjen.
Egenmelding kan benyttes opptil tre kalenderdager om gangen, jf. folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd. Selv om en arbeidsøkt strekker seg over et døgnskille, regnes det som en egenmeldingsdag. Oppstår det et nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere dager med hvor det har blitt benyttet egenmelding.
I følge folketrygdloven § 8-24 femte ledd kan arbeidsgiver kreve legeerklæring når de tre egenmeldingsdagene er oppbrukt. Retten til sykepenger faller bort, også for egenmeldingsdagene, dersom legerklæring ikke legges fram. Det er et unntak for dette dersom arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Arbeidsgiver kan, etter folketrygdloven § 8-26, kreve at arbeidstaker skriftlig bekrefter en muntlig egenmelding og dersom dette ikke gjøres, nekte sykepenger.
En arbeidsgiver kan i visse tilfeller nekte arbeidstaker sykepenger på grunnlag av egenmelding. Det gjelder når arbeidstaker har turnusordning eller andre forhold gjør at arbeidstakeren ikke kan møte på arbeid umiddelbart etter et sykefravær. Dette reguleres av folketrygdloven § 8-25. Ønsker arbeidsgiver å benytte seg av å nekte arbeidstaker egenmelding må det gis skriftlig melding om det.
Egenmelding kan i visse tilfeller tapes. Dette går fram av folketrygdloven 8-27. Det gjelder dersom arbeidsgiver har mistanke om at fraværet ikke skyldes sykdom eller arbeidstaker har hatt fire fravær de siste tolv måneder uten å legge fram legeerklæring. Arbeidtaker har rett til å uttale seg før en slik beslutning fattes. En beslutning om å ta fra arbeidstaker egenmeldingsretten skal revurderes av arbeidsgiver etter seks måneder.
Egenmelding kan benyttes opptil tre kalenderdager om gangen, jf. folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd. Selv om en arbeidsøkt strekker seg over et døgnskille, regnes det som en egenmeldingsdag. Oppstår det et nytt sykefravær innen 16 kalenderdager regnes tidligere dager med hvor det har blitt benyttet egenmelding.
I følge folketrygdloven § 8-24 femte ledd kan arbeidsgiver kreve legeerklæring når de tre egenmeldingsdagene er oppbrukt. Retten til sykepenger faller bort, også for egenmeldingsdagene, dersom legerklæring ikke legges fram. Det er et unntak for dette dersom arbeidstakeren har vært forhindret fra å søke lege og det er godtgjort at vedkommende var arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt.
Arbeidsgiver kan, etter folketrygdloven § 8-26, kreve at arbeidstaker skriftlig bekrefter en muntlig egenmelding og dersom dette ikke gjøres, nekte sykepenger.
En arbeidsgiver kan i visse tilfeller nekte arbeidstaker sykepenger på grunnlag av egenmelding. Det gjelder når arbeidstaker har turnusordning eller andre forhold gjør at arbeidstakeren ikke kan møte på arbeid umiddelbart etter et sykefravær. Dette reguleres av folketrygdloven § 8-25. Ønsker arbeidsgiver å benytte seg av å nekte arbeidstaker egenmelding må det gis skriftlig melding om det.
Egenmelding kan i visse tilfeller tapes. Dette går fram av folketrygdloven 8-27. Det gjelder dersom arbeidsgiver har mistanke om at fraværet ikke skyldes sykdom eller arbeidstaker har hatt fire fravær de siste tolv måneder uten å legge fram legeerklæring. Arbeidtaker har rett til å uttale seg før en slik beslutning fattes. En beslutning om å ta fra arbeidstaker egenmeldingsretten skal revurderes av arbeidsgiver etter seks måneder.
Sykepenger fra trygden
Etter arbeidsgiverperioden yter folketrygden sykepenger. I følge
folketrygdloven § 8-17 yter i tillegg folketrygden sykepenger når
arbeidstaker har rett til sykepenger i de første 16 kalenderdagene, men
arbeidsgiver ikke er forpliktet til å gi sykepenger. Det er tilfellet
for eksempel dersom arbeidstaker ikke har vært ansatt fire uker hos
arbeidsgiver. Folketrygden yter også sykepenger under streik og lockout,
under nødvendig kontrollundersøkelse som krever minst 24 timers fravær
og når arbeidstakeren er donor.
Aktuell ukeinntekt omregnet til årsinntekt er som hovedregel sykepengegrunnlaget når folketrygden yter sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-30. Aktuell ukeinntekt reguleres i folketrygdloven § 8-28. Det er gjennomsnittlig arbeidsinntekt per uke i en nærmere bestemt periode før vedkommende ble arbeidsufør. Det fremkommer at lovlig fravær uten lønn holdes utenfor beregningen. Beregningsperioden fastsettes ulikt alt etter arbeidsforholdes art. For eksempel skal de fire siste ukene legges til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn. Har arbeidsforholdet vart mindre enn fire uker legges hele arbeidsperioden til grunn. Den siste måneden legge til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn. Har arbeidstakeren fått en varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, legges perioden etter lønnsendringen til grunn. Et langt tidsrom som er representativt må legges til grunn dersom arbeidsforholdet har skiftende inntekter og arbeidsperioder.
Det som regens med når den aktuelle ukeinntekten skal fastsettes er i hovedsak lønn, jf. folketrygdloven § 8-29 første ledd. Videre i folketrygdloven § 8-29 står det mer spesifikt hva som regnes med og ikke regnes med. Lønn for overtid tas for eksempel bare med når overtiden er pålagt. Feriepenger regnes ikke med.
I følge folketrygdloven § 8-30 annet ledd skal pensjonsgivende inntekt legges til grunn som sykepengegrunnlag når folketrygden yter sykepenger dersom den aktuelle ukeinntekten omregnet til årsinntekt avviker mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekten.
Aktuell ukeinntekt omregnet til årsinntekt er som hovedregel sykepengegrunnlaget når folketrygden yter sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-30. Aktuell ukeinntekt reguleres i folketrygdloven § 8-28. Det er gjennomsnittlig arbeidsinntekt per uke i en nærmere bestemt periode før vedkommende ble arbeidsufør. Det fremkommer at lovlig fravær uten lønn holdes utenfor beregningen. Beregningsperioden fastsettes ulikt alt etter arbeidsforholdes art. For eksempel skal de fire siste ukene legges til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og timelønn. Har arbeidsforholdet vart mindre enn fire uker legges hele arbeidsperioden til grunn. Den siste måneden legge til grunn i et arbeidsforhold med fast arbeidstid og månedslønn. Har arbeidstakeren fått en varig lønnsendring i løpet av de siste fire ukene, legges perioden etter lønnsendringen til grunn. Et langt tidsrom som er representativt må legges til grunn dersom arbeidsforholdet har skiftende inntekter og arbeidsperioder.
Det som regens med når den aktuelle ukeinntekten skal fastsettes er i hovedsak lønn, jf. folketrygdloven § 8-29 første ledd. Videre i folketrygdloven § 8-29 står det mer spesifikt hva som regnes med og ikke regnes med. Lønn for overtid tas for eksempel bare med når overtiden er pålagt. Feriepenger regnes ikke med.
I følge folketrygdloven § 8-30 annet ledd skal pensjonsgivende inntekt legges til grunn som sykepengegrunnlag når folketrygden yter sykepenger dersom den aktuelle ukeinntekten omregnet til årsinntekt avviker mer enn 25 % fra den pensjonsgivende årsinntekten.
Sykepengenes varighet
I følge folketrygdloven § 8-5 ytes det sykepenger i opptil tolv uker
dersom medlemmet ikke kan utføre det arbeidet som vedkommende hadde på
sykemeldingstidspunktet men som ellers er arbeidsfør. I slike tilfeller
er det et vilkår at vedkommende har meldt seg som arbeidssøker til
Arbeids- og velferdsetaten og at arbeidsforholdet er opphørt.
Retten til sykepenger fra folketrygden opphører når en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende har mottatt sykepenger fra folketrygden som hovedregel i til sammen 248 dager i de siste tre årene, jf. folketrygdloven § 8-12 første ledd. Det ytes sykepenger opptil 260 dager fra folketrygden dersom folketrygden også utbetaler sykepenger i de første 16 kalenderdagene. I følge folketrygdloven § 8-12 annet ledd må det gå 26 uker med arbeidsførhet før en eventuell ny rett til sykepenger fra folketrygden i opptil så mange dager. Folketrygden yter sykepenger fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 8-11.
Hvis arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, faller retten til sykepenger bort, bortsett fra når det er snakk om turnusordninger eller lignende. Dette går fram av folketrygdloven § 8-15.
Retten til sykepenger fra folketrygden opphører når en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende har mottatt sykepenger fra folketrygden som hovedregel i til sammen 248 dager i de siste tre årene, jf. folketrygdloven § 8-12 første ledd. Det ytes sykepenger opptil 260 dager fra folketrygden dersom folketrygden også utbetaler sykepenger i de første 16 kalenderdagene. I følge folketrygdloven § 8-12 annet ledd må det gå 26 uker med arbeidsførhet før en eventuell ny rett til sykepenger fra folketrygden i opptil så mange dager. Folketrygden yter sykepenger fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 8-11.
Hvis arbeidsforholdet midlertidig avbrytes i mer enn 14 dager, faller retten til sykepenger bort, bortsett fra når det er snakk om turnusordninger eller lignende. Dette går fram av folketrygdloven § 8-15.
Graderte sykepenger
Det kan ytes graderte sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-13. Evnen
til å utføre inntektsgivende arbeid må være nedsatt med minst 20 % for å
få graderte sykepenger. Sykepengene beregnes på grunnlag av reduksjon i
arbeidstiden og/eller inntektstap.
Det ytes for eksempel graderte sykepenger dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, jf. folketrygdloven § 8-6 annet ledd.
Det ytes for eksempel graderte sykepenger dersom medlemmet delvis kan utføre sine vanlige eller nye arbeidsoppgaver etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak, jf. folketrygdloven § 8-6 annet ledd.
Selvstendig næringsdrivende
I følge folketrygdloven § 8-34 første ledd ytes sykepenger til
selvstendig næringsdrivende med 65 % av sykepengegrunnlaget. Det er for
selvstendig næringdrivende en ventetid slik at det ikke ytes sykepenger
for de første 16 kalenderdagene regnet fra den dagen arbeidsuførheten
oppstod. Skjer det en ny arbeidsuførhet innen 16 dager etter at
folketrygden har ytt sykepenger, blir det ikke regnet en ny ventetid.
Dette går fram av folketrygdloven § 8-34 annet ledd. En selvstendig
næringsdrivende blir regnet som arbeidsufør fra det tidspunkt
vedkommende søkte lege eller gav melding til Arbeids- og velferdsetaten,
jf. folketrygdloven § 8-34 tredje ledd. Dette gjelder med mindre
vedkommende har vært forhindret fra å gi melding eller søke lege og det
godtgjøres at arbeidsuførheten oppstod på et tidligere tidspunkt.
Sykepenger blir uansett ikke gitt før tidligst fra det tidspunkt
vedkommende søkte lege som dokumenterer arbeidsuførheten, jf.
folketrygdloven § 8-34 fjerde ledd jf. § 8-7 første ledd.
Sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten, jf. folketrygdloven § 8-35 annet ledd. Etter folketrygdloven § 8-35 tredje ledd kan sykepengegrunnlaget i visse tilfeller fastsettes ved skjønn.
Det er mulighet for en selvstendig næringsdrivende å tegne forsikring som omfatter enten sykepenger med 65 % av sykepengegrunnlaget fra første sykedag, sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag eller sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra første sykedag. Dette går fram og reguleres av folketrygdloven § 8-36.
Sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende skal svare til den pensjonsgivende årsinntekten, jf. folketrygdloven § 8-35 annet ledd. Etter folketrygdloven § 8-35 tredje ledd kan sykepengegrunnlaget i visse tilfeller fastsettes ved skjønn.
Det er mulighet for en selvstendig næringsdrivende å tegne forsikring som omfatter enten sykepenger med 65 % av sykepengegrunnlaget fra første sykedag, sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag eller sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra første sykedag. Dette går fram og reguleres av folketrygdloven § 8-36.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar