Om alderspensjon
Formålet med alderspensjon er i følge folketrygdloven § 19-1 å sikre inntekt til personer som har fylt 67 år.
Alder, forutgående og fortsatt medlemskap
Forutgående medlemsskap – minste trygdetid
Vedkommende må ha minst tre års trygdetid for å ha rett til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-2 første ledd. Trygdetid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. folketrygdloven § 3-5 annet ledd. Etter folketrygdloven § 19-2 annet ledd gjelder ikke dette kravet for en flyktning som er medlem i folketrygden.
Fortsatt medlemsskap
Hovedregelen er at vedkommende fortsatt må være medlem i folketrygden for å få rett til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-3 første ledd. Alderspensjon ytes likevel til en som ikke er medlem i folketrygden dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Botid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. ftl. § 3-5 annet ledd jf. åttende ledd.
Den som har mindre enn 20 års samlet botid får likevel en eventuell tilleggspensjon og i så fall grunnpensjon svarende til det tilleggspensjonen er beregnet etter. Dette følger av folketrygdloven § 19-3 annet ledd.
Etter EØS-avtalen og trygdeavtaler kan alderspensjonen med begrensninger eksporteres til andre land.
Alder
Vedkommende må ha fylt 67 år for å ha rett til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-4.
Vedkommende må ha minst tre års trygdetid for å ha rett til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-2 første ledd. Trygdetid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. folketrygdloven § 3-5 annet ledd. Etter folketrygdloven § 19-2 annet ledd gjelder ikke dette kravet for en flyktning som er medlem i folketrygden.
Fortsatt medlemsskap
Hovedregelen er at vedkommende fortsatt må være medlem i folketrygden for å få rett til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-3 første ledd. Alderspensjon ytes likevel til en som ikke er medlem i folketrygden dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Botid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. ftl. § 3-5 annet ledd jf. åttende ledd.
Den som har mindre enn 20 års samlet botid får likevel en eventuell tilleggspensjon og i så fall grunnpensjon svarende til det tilleggspensjonen er beregnet etter. Dette følger av folketrygdloven § 19-3 annet ledd.
Etter EØS-avtalen og trygdeavtaler kan alderspensjonen med begrensninger eksporteres til andre land.
Alder
Vedkommende må ha fylt 67 år for å ha rett til alderspensjon, jf. folketrygdloven § 19-4.
Beregning av alderspensjon
Alderspensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, jf. folketrygdloven § 19-5 første ledd.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2 fastsetter grunnpensjonen. Grunnpensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Tidligere inntekt er ikke av betydning for grunnpensjonen. Trygdetid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. folketrygdloven § 3-5 annet ledd. Etter folketrygdloven § 3-2 annet ledd kreves det tre års trygdetid for rett til grunnpensjon. For rett til full grunnpensjon kreves 40 års trygdetid. Ved mindre enn dette reduseres grunnpensjonen tilsvarende. Det er gjort unntak for flyktninger. En flyktning som er medlem i folketrygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, jf. folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.
Full grunnpensjon utgjør 100 % av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 3-2 tredje ledd. I følge folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd utgjør grunnpensjonen 85 % av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, avtalefestet pensjon eller har en årsinntekt over to ganger grunnbeløpet. Hvis ektefellene ikke lever sammen, skjer det ingen reduksjon i grunnpensjonen. Etter folketrygdloven § 1-5 likestilles partnerskap med ekteskap. Samboerpar likestilles hvis de har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. I tillegg sier folketrygdloven § 3-2 femte ledd at reduksjon i grunnpensjonen også skal gjelde for samboerpar som har levd sammen tolv av de siste atten månedene.
Tilleggspensjon er avhengig av tidligere inntekt. Etter folketrygdloven § 3-8 annet ledd kreves det tre poengår for rett til tilleggspensjon. Poengår er et kalenderår en opptjener pensjonspoeng i eller blir godskrevet pensjonspoeng for, jf. folketrygdloven § 3 10. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Ved færre poengår, blir tilleggspensjonen redusert tilsvarende.
Tilleggspensjonen er avhengig av pensjonspoengene vedkommende har opptjent. Disse poengene blir beregnet ved at den del av den pensjonsgivende årsinntekten som overstiger grunnbeløpet, divideres med grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 3-13 annet ledd. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid, som for eksempel lønn, og diverse ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 12-2, jf. folketrygdloven § 3-15 første ledd. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet skal legges til grunn hvis grunnbeløpet er endret i løpet av kalenderåret, jf. folketrygdloven § 3-13 tredje ledd. Grunnbeløpet endres vanligvis 1. mai hvert år. En får således ikke pensjonspoeng for inntekt under grunnbeløpet.
Etter folketrygdloven § 3-13 fjerde ledd skal det ved beregning av pensjonspoengene ikke regnes med høyere inntekt enn tolv ganger grunnbeløpet. Av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet skal bare en tredel regnes med.
Pensjonspoeng kan godskrives uten å være opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Det gjelder i noen tilfeller ved omsorgsarbeid for barn og syke, funksjonshemmede eller eldre, jf. folketrygdloven § 3-16.
Før en kan regne ut tilleggspensjonen, må pensjonspoengene omregnes til et sluttpoengtall. I følge folketrygdloven § 3-12 tredje ledd blir et pensjonspoengtall fastsatt for hvert kalenderår og er summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng det året. Maksimalt pensjonspoengtall er 7,00. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 årene pensjonisten har høyest pensjonspoengtall, herav kalt ”besteårsregelen”. Dersom det er opptjent pensjonspoeng i mindre enn 20 år, tar en gjennomsnittet av alle pensjonspoengtallene, jf. folketrygdloven § 3-11.
Folketrygdloven § 3-8 tredje ledd regulerer hvordan tilleggspensjonen beregnes. Grunnbeløpet blir multiplisert med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon blir ytt med en viss prosent av dette inntektsnivået. For poengår til og med 1991 er pensjonsprosenten 45. For poengår fra og med 1992 er pensjonsprosenten 42.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 3-3 fastsetter særtillegget. Det gis et særtillegg til pensjonister som ikke har opparbeidet seg tilleggspensjon eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget avkortes fullt ut mot opptjent tilleggspensjon.
Særtillegget fastsettes i to satser, jf. folketrygdloven § 3-3 fjerde ledd. Ordinær sats utgjør per tidspunkt 100 % av grunnbeløpet og minstesatsen utgjør 74 % av grunnbeløpet. Som hovedregel ytes særtillegg etter ordinær sats. Det gis særtillegg etter minstesats når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven 3 3 femte ledd. Etter folketrygdloven § 1-5 likestilles partnerskap med ekteskap. Samboerpar likestilles hvis de har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. Dersom pensjonisten forsørger ektefelle som er minst 60 år gammel, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats, altså 200 % av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 3-3 sjette ledd.
For å få rett til fullt særtillegg kreves det 40 års trygdetid, jf. folketrygdloven § 3-3 tredje ledd. Ved kortere trygdetid blir særtillegget redusert i forhold til trygdetiden. Unntak for flyktninger gjelder her som ved grunnpensjon, jf. folketrygdloven § 3-3 syvende ledd.
Det kan ytes barnetillegg eller ektefelletillegg til alderspensjonen. Etter folketrygdloven § 3 24 første ledd vil en pensjonist som forsørger ektefelle eller samboer som vedkommende har barn med eller tidligere har vært gift med, bli gitt et ektefelletillegg på 50 % av grunnpensjonen. Det blir ikke ytt ektefelletillegg hvis ektefellen har en inntekt som er større enn folketrygdens grunnbeløp eller mottar uførepensjon, foreløpig uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, jf. folketrygdloven § 3-24 tredje ledd.
En pensjonist som forsørger barn under 18 år, får et barnetillegg, jf. folketrygdloven § 3-25 første ledd. Etter folketrygdloven § 3-25 tredje ledd blir det også gitt barnetillegg for fosterbarn som pensjonisten har forsørget de to siste årene. Barnetillegget utgjør 40 % av grunnbeløpet. Etter folketrygdloven § 3-25 fjerde ledd kreves det at alderspensjonisten har 40 års trygdetid for rett til fullt barnetillegg. Dersom trygdetiden er kortere, blir barnetillegget tilsvarende redusert. Bare den ene av to ektefeller som er pensjonister, kan få barnetillegg, jf. folketrygdloven § 3-25 annet ledd. Barnetillegget ytes til den av pensjonistene som får det høyeste tillegget eller den som har den daglige omsorgen for barnet. I følge folketrygdloven § 3-25 femte ledd har ikke pensjonisten krav på barnetillegg hvis barnet har en inntekt som er større enn grunnbeløpet. Barnet blir da regnet som selvforsørget.
Ektefelletillegg og barnetillegg er inntektsprøvd, jf. folketrygdloven § 3-26. Pensjonister som har vesentlige inntekter blir ikke ansett å ha behov for forsørgingstillegg fra folketrygden.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 3-2 fastsetter grunnpensjonen. Grunnpensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Tidligere inntekt er ikke av betydning for grunnpensjonen. Trygdetid er i hovedsak tiden en har vært medlem i folketrygden etter fylte 16 år til og med det året en fylte 66 år, jf. folketrygdloven § 3-5 annet ledd. Etter folketrygdloven § 3-2 annet ledd kreves det tre års trygdetid for rett til grunnpensjon. For rett til full grunnpensjon kreves 40 års trygdetid. Ved mindre enn dette reduseres grunnpensjonen tilsvarende. Det er gjort unntak for flyktninger. En flyktning som er medlem i folketrygden, får full grunnpensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, jf. folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.
Full grunnpensjon utgjør 100 % av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 3-2 tredje ledd. I følge folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd utgjør grunnpensjonen 85 % av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon, alderspensjon, avtalefestet pensjon eller har en årsinntekt over to ganger grunnbeløpet. Hvis ektefellene ikke lever sammen, skjer det ingen reduksjon i grunnpensjonen. Etter folketrygdloven § 1-5 likestilles partnerskap med ekteskap. Samboerpar likestilles hvis de har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. I tillegg sier folketrygdloven § 3-2 femte ledd at reduksjon i grunnpensjonen også skal gjelde for samboerpar som har levd sammen tolv av de siste atten månedene.
Tilleggspensjon er avhengig av tidligere inntekt. Etter folketrygdloven § 3-8 annet ledd kreves det tre poengår for rett til tilleggspensjon. Poengår er et kalenderår en opptjener pensjonspoeng i eller blir godskrevet pensjonspoeng for, jf. folketrygdloven § 3 10. Full tilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Ved færre poengår, blir tilleggspensjonen redusert tilsvarende.
Tilleggspensjonen er avhengig av pensjonspoengene vedkommende har opptjent. Disse poengene blir beregnet ved at den del av den pensjonsgivende årsinntekten som overstiger grunnbeløpet, divideres med grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 3-13 annet ledd. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet fordel vunnet ved arbeid, som for eksempel lønn, og diverse ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 12-2, jf. folketrygdloven § 3-15 første ledd. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet skal legges til grunn hvis grunnbeløpet er endret i løpet av kalenderåret, jf. folketrygdloven § 3-13 tredje ledd. Grunnbeløpet endres vanligvis 1. mai hvert år. En får således ikke pensjonspoeng for inntekt under grunnbeløpet.
Etter folketrygdloven § 3-13 fjerde ledd skal det ved beregning av pensjonspoengene ikke regnes med høyere inntekt enn tolv ganger grunnbeløpet. Av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet skal bare en tredel regnes med.
Pensjonspoeng kan godskrives uten å være opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. Det gjelder i noen tilfeller ved omsorgsarbeid for barn og syke, funksjonshemmede eller eldre, jf. folketrygdloven § 3-16.
Før en kan regne ut tilleggspensjonen, må pensjonspoengene omregnes til et sluttpoengtall. I følge folketrygdloven § 3-12 tredje ledd blir et pensjonspoengtall fastsatt for hvert kalenderår og er summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng det året. Maksimalt pensjonspoengtall er 7,00. Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 årene pensjonisten har høyest pensjonspoengtall, herav kalt ”besteårsregelen”. Dersom det er opptjent pensjonspoeng i mindre enn 20 år, tar en gjennomsnittet av alle pensjonspoengtallene, jf. folketrygdloven § 3-11.
Folketrygdloven § 3-8 tredje ledd regulerer hvordan tilleggspensjonen beregnes. Grunnbeløpet blir multiplisert med sluttpoengtallet. Tilleggspensjon blir ytt med en viss prosent av dette inntektsnivået. For poengår til og med 1991 er pensjonsprosenten 45. For poengår fra og med 1992 er pensjonsprosenten 42.
Bestemmelsene i folketrygdloven § 3-3 fastsetter særtillegget. Det gis et særtillegg til pensjonister som ikke har opparbeidet seg tilleggspensjon eller som har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Særtillegget avkortes fullt ut mot opptjent tilleggspensjon.
Særtillegget fastsettes i to satser, jf. folketrygdloven § 3-3 fjerde ledd. Ordinær sats utgjør per tidspunkt 100 % av grunnbeløpet og minstesatsen utgjør 74 % av grunnbeløpet. Som hovedregel ytes særtillegg etter ordinær sats. Det gis særtillegg etter minstesats når pensjonisten lever sammen med en ektefelle som mottar tilleggspensjon som overstiger særtillegget etter ordinær sats, jf. folketrygdloven 3 3 femte ledd. Etter folketrygdloven § 1-5 likestilles partnerskap med ekteskap. Samboerpar likestilles hvis de har felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. Dersom pensjonisten forsørger ektefelle som er minst 60 år gammel, utgjør særtillegget to ganger ordinær sats, altså 200 % av grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 3-3 sjette ledd.
For å få rett til fullt særtillegg kreves det 40 års trygdetid, jf. folketrygdloven § 3-3 tredje ledd. Ved kortere trygdetid blir særtillegget redusert i forhold til trygdetiden. Unntak for flyktninger gjelder her som ved grunnpensjon, jf. folketrygdloven § 3-3 syvende ledd.
Det kan ytes barnetillegg eller ektefelletillegg til alderspensjonen. Etter folketrygdloven § 3 24 første ledd vil en pensjonist som forsørger ektefelle eller samboer som vedkommende har barn med eller tidligere har vært gift med, bli gitt et ektefelletillegg på 50 % av grunnpensjonen. Det blir ikke ytt ektefelletillegg hvis ektefellen har en inntekt som er større enn folketrygdens grunnbeløp eller mottar uførepensjon, foreløpig uførepensjon, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, jf. folketrygdloven § 3-24 tredje ledd.
En pensjonist som forsørger barn under 18 år, får et barnetillegg, jf. folketrygdloven § 3-25 første ledd. Etter folketrygdloven § 3-25 tredje ledd blir det også gitt barnetillegg for fosterbarn som pensjonisten har forsørget de to siste årene. Barnetillegget utgjør 40 % av grunnbeløpet. Etter folketrygdloven § 3-25 fjerde ledd kreves det at alderspensjonisten har 40 års trygdetid for rett til fullt barnetillegg. Dersom trygdetiden er kortere, blir barnetillegget tilsvarende redusert. Bare den ene av to ektefeller som er pensjonister, kan få barnetillegg, jf. folketrygdloven § 3-25 annet ledd. Barnetillegget ytes til den av pensjonistene som får det høyeste tillegget eller den som har den daglige omsorgen for barnet. I følge folketrygdloven § 3-25 femte ledd har ikke pensjonisten krav på barnetillegg hvis barnet har en inntekt som er større enn grunnbeløpet. Barnet blir da regnet som selvforsørget.
Ektefelletillegg og barnetillegg er inntektsprøvd, jf. folketrygdloven § 3-26. Pensjonister som har vesentlige inntekter blir ikke ansett å ha behov for forsørgingstillegg fra folketrygden.
Minstepensjon
Minstepensjon er minste pensjonsytelse etter folketrygdloven for en
pensjonist som har full trygdetid og mottar hel pensjon, jf.
folketrygdloven § 3-4.
Minstepensjonen for enslige utgjør 200 % av grunnbeløpet som består av grunnpensjon 100 % av grunnbeløpet pluss særtilegg 100 % av grunnbeløpet.
For minstepensjonistpar, utgjør minstepensjonen 185 % av grunnbeløpet per person som består av grunnpensjon 85 % av grunnbeløpet pluss særtillegg 100 % av grunnbeløpet. For person som lever sammen med ektefelle som er pensjonist, men ikke minstepensjonist, utgjør minstepensjonen 159 % av grunnbeløpet som består av grunnpensjon 85 % av grunnbeløpet pluss særtillegg 74 % av grunnbeløpet.
Minstepensjonen for enslige utgjør 200 % av grunnbeløpet som består av grunnpensjon 100 % av grunnbeløpet pluss særtilegg 100 % av grunnbeløpet.
For minstepensjonistpar, utgjør minstepensjonen 185 % av grunnbeløpet per person som består av grunnpensjon 85 % av grunnbeløpet pluss særtillegg 100 % av grunnbeløpet. For person som lever sammen med ektefelle som er pensjonist, men ikke minstepensjonist, utgjør minstepensjonen 159 % av grunnbeløpet som består av grunnpensjon 85 % av grunnbeløpet pluss særtillegg 74 % av grunnbeløpet.
Tilpasninger i alderspensjonen fra 1. januar 2011
Ny alderspensjon i folketrygden medfører endringer og tilpasninger av
reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19 fra og med 1.
januar 2011.
Alle løpende alderspensjoner skal reguleres som for ny alderspensjon. Det vil si en regulering i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 % som tilsvarer et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Levealdersjustering og nøytralt uttak skal gjelde for alderspensjon som for ny alderspensjon, jf. folketrygdloven ny § 19-6 første og annet ledd. Fleksibelt uttak fra 62 år skal også gjelde for alderspensjon som for ny alderspensjon, jf. folketrygdloven ny § 19-4.
For å innføre levealdersjustering, nøytralt uttak, fleksibelt uttak fra 62 år og ny regulering av løpende pensjoner i alderspensjonen, må reglene endres på en rekke punkter. Det vil innføres noen spesielle endringer og begreper i alderspensjonen som skiller seg fra den nye alderspensjon.
Minstepensjonen i alderspensjonen får ny utforming. Satser for et minste pensjonsnivå ved 67 år for hel pensjon med full trygdetid fastsettes med et kronebeløp, på samme måte som garantipensjonen i ny alderspensjon. Dette gjøres i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, jf. folketrygdloven ny § 19-8 annet ledd. Nivået fastsettes med tre satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon. Lav sats skal utgjøre 159 % av grunnbeløpet, ordinær sats skal utgjøre 185 % av grunnbeløpet og høy sats skal utgjøre 200 % av grunnbeløpet, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22. Disse nivåene blir en videreføring av minstepensjonsnivåene.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon i alderspensjonen er lavere enn minste pensjonsnivå vedkommende har rett til, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, jf. folketrygdloven ny § 19 8 syvende ledd. Et slikt pensjonstillegg erstatter særtillegget. Dette er en teknisk tilpasning til nye regler og får ikke betydning for nivået på den enkeltes pensjon, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22.
Basispensjon er et nytt begrep og utgjør summen av grunnpensjon og tilleggspensjon i alderspensjonen. Dette framgår av folketrygdloven ny § 19-5 første ledd og er kun gjort av tekniske årsaker for å forenkle begrepsbruken knyttet til fleksibilitet og delvis uttak, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22. Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med et forholdstall, jf. folketrygdloven ny § 19-5 annet ledd. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22.
Levealdersjustering og nøytralt uttak skal gjennomføres ved hjelp av forholdstall, jf. folketrygdloven ny § 19-6 tredje ledd. Forholdstallene har samme funksjon som delingstallene i ny alderspensjon. Etter ftl. ny § 19-6 femte ledd skal levealdersjusteringen i gammel alderspensjon fases gradvis inn, slik at de første årskullene som blir pensjonister fra og med 2011 skjermes for den fulle effekten av levealdersjusteringen.
Alle løpende alderspensjoner skal reguleres som for ny alderspensjon. Det vil si en regulering i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 % som tilsvarer et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Levealdersjustering og nøytralt uttak skal gjelde for alderspensjon som for ny alderspensjon, jf. folketrygdloven ny § 19-6 første og annet ledd. Fleksibelt uttak fra 62 år skal også gjelde for alderspensjon som for ny alderspensjon, jf. folketrygdloven ny § 19-4.
For å innføre levealdersjustering, nøytralt uttak, fleksibelt uttak fra 62 år og ny regulering av løpende pensjoner i alderspensjonen, må reglene endres på en rekke punkter. Det vil innføres noen spesielle endringer og begreper i alderspensjonen som skiller seg fra den nye alderspensjon.
Minstepensjonen i alderspensjonen får ny utforming. Satser for et minste pensjonsnivå ved 67 år for hel pensjon med full trygdetid fastsettes med et kronebeløp, på samme måte som garantipensjonen i ny alderspensjon. Dette gjøres i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, jf. folketrygdloven ny § 19-8 annet ledd. Nivået fastsettes med tre satser som avhenger av sivilstatus og størrelsen på ektefellens inntekt og pensjon. Lav sats skal utgjøre 159 % av grunnbeløpet, ordinær sats skal utgjøre 185 % av grunnbeløpet og høy sats skal utgjøre 200 % av grunnbeløpet, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22. Disse nivåene blir en videreføring av minstepensjonsnivåene.
Dersom summen av grunnpensjon og tilleggspensjon i alderspensjonen er lavere enn minste pensjonsnivå vedkommende har rett til, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, jf. folketrygdloven ny § 19 8 syvende ledd. Et slikt pensjonstillegg erstatter særtillegget. Dette er en teknisk tilpasning til nye regler og får ikke betydning for nivået på den enkeltes pensjon, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22.
Basispensjon er et nytt begrep og utgjør summen av grunnpensjon og tilleggspensjon i alderspensjonen. Dette framgår av folketrygdloven ny § 19-5 første ledd og er kun gjort av tekniske årsaker for å forenkle begrepsbruken knyttet til fleksibilitet og delvis uttak, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22. Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med et forholdstall, jf. folketrygdloven ny § 19-5 annet ledd. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 22.
Levealdersjustering og nøytralt uttak skal gjennomføres ved hjelp av forholdstall, jf. folketrygdloven ny § 19-6 tredje ledd. Forholdstallene har samme funksjon som delingstallene i ny alderspensjon. Etter ftl. ny § 19-6 femte ledd skal levealdersjusteringen i gammel alderspensjon fases gradvis inn, slik at de første årskullene som blir pensjonister fra og med 2011 skjermes for den fulle effekten av levealdersjusteringen.
Ny alderspensjon
Formålet med ny alderspensjon er todelt. I tillegg til å sikre inntekt
for personer i aldersommen, er formålet å legge til rette for en
fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Dette kommer fram
av folketrygdloven § 20-1 første ledd.
I følge folketrygdloven § 20-1 annet ledd gjelder ny alderspensjon for personer født fra og med 1954. For personer født i årene 1954-1962 skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 og en forholdsmessig andel beregnet etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19. Personer født i 1954 får 1/10 av pensjonen beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 og 9/10 beregnet etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19, jf. folketrygdloven § 20-19 første ledd. Andelen beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 økes med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 9/10 beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 og 1/10 beregnet etter alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19. Personer født fra og med 1963 omfattes fullt ut av ny alderspensjon.
I følge folketrygdloven § 20-1 annet ledd gjelder ny alderspensjon for personer født fra og med 1954. For personer født i årene 1954-1962 skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 og en forholdsmessig andel beregnet etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19. Personer født i 1954 får 1/10 av pensjonen beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 og 9/10 beregnet etter reglene om alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19, jf. folketrygdloven § 20-19 første ledd. Andelen beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 økes med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 9/10 beregnet etter reglene om ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20 og 1/10 beregnet etter alderspensjon i folketrygdloven kapittel 19. Personer født fra og med 1963 omfattes fullt ut av ny alderspensjon.
Sammensetningen av ny alderspensjon
Ny alderspensjon består av en inntektspensjon beregnet ut fra en
opparbeidet pensjonsbeholdning, jf. folketrygdloven § 20-3. Det gis en
garantipensjon til personer som gar opparbeidet seg liten eller ingen
pensjonsbeholdning.
Pensjonsbeholdningen i inntektspensjonen reflekterer opptjente pensjonsrettigheter gjennom livet og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening skjer på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger under arbeidsløshet og omsorgsarbeid, jf. folketrygdloven § 20-4 første ledd. Pensjonsopptjening kan ikke skje på grunnlag av studier.
Alle år teller med i opptjening av inntektspensjon, også kalt ”alleårsregelen”.
Etter folketrygdloven § 20-4 annet ledd kan summen av årlig pensjonsopptjening ikke overstige 18,1 % av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid er subsidiær og legges ikke sammen med de øvrige opptjeningsgrunnlagene, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 181.
Pensjonsopptjening for et kalenderår oppreguleres med lønnsveksten og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig, jf. folketrygdloven § 20-4 tredje ledd. Det betyr at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen i utløpet av året etter at opptjeningen har funnet sted. Inntekt som den enkelte har hatt, anses dermed ikke som opptjent før dette tidspunktet.
Pensjonsgivende inntekt fastsettes hvert år fra og med det året en fyller 13 år til og med det året en fyller 75 år, jf. folketrygdloven § 3-15 tredje ledd. Pensjonsgivende inntekt gir hvert år pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 % av inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 20-5. Det gis pensjonsopptjening fra første tjente krone.
Etter folketrygdloven § 20-6 gis det pensjonsopptjening for en sammenhengende periode på minst seks måneders militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste. Ett års tjenestetid gir pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på to og en halv ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjeningen gis forholdsmessig for hver måned i og med at førstegangstjenesten varierer i tid.
Pensjonsopptjening for dagpengemottakere reguleres i folketrygdloven § 20-7. Pensjonsopptjeningen blir tilsvarende pensjonsopptjeningen for den tidligere inntekten. For å unngå at det gis pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av tidligere inntekt, gjøres det fradrag for utbetalte dagpenger i samme tidsrom, jf. folketrygdloven § 20 7 tredje ledd.
Viktige samfunnsmessige oppgaver som omsorgsarbeid, gir i særlige tilfeller pensjonsopptjening. Det er daglig omsorg for barn under seks år i minst halve året, og omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller eldre person minst 22 timer per uke i minst halve året, som gir rett til dette, jf. folketrygdloven § 20-8 første ledd. Det gis rettigheter som er tilsvarende en inntekt på fire og en halv ganger grunnbeløpet.
Etter folketrygdloven § 20-8 annet ledd gis det pensjonsopptjening for omsorgsarbeid fra og med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år. Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år som er opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste eller som dagpengemottaker, jf. folketrygdloven § 20-8 tredje ledd. Det innebærer at ordningen med omsorgsopptjening er utformet som en minstegaranti, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 182.
Garantipensjon er en subsidiær ytelse og gis til personer som har opparbeidet seg liten eller ingen pensjonsbeholdning og som dermed får lite eller ingen inntektspensjon, jf. folketrygdloven § 20-3. Garantipensjonen er en sosial ytelse som sikrer en akseptabel minsteinntekt i alderdommen for alle, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 10.
Garantipensjon fastsettes med to satser; ordinær sats og høy sats. Satsene gjelder ved 67 år for hel pensjon med full trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-9 første ledd.
Etter folketrygdloven § 20-9 annet ledd skal ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon eller har årsinntekt over to ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder for dem som likestilles med ektefeller etter folketrygdloven § 1-5 annet og tredje ledd. I tillegg sier folketrygdloven § 20-9 tredje ledd at ordinær sats også skal gjelde for samboerpar som har levd sammen tolv av de siste atten månedene.
Andre personer skal ha garantipensjon med høy sats. Det innebærer da enslige personer og person som er gift med ektefelle som ikke mottar pensjon og som har årsinntekt under to ganger grunnbeløpet. Bakgrunnen for differensieringen er at ektefeller kan dele på utgifter som enslige må betale alene.
Garantipensjonssatsene vil i praksis bli fastsatt med et kronebeløp. Garantipensjonssatsene vil deretter bli regulert med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.
Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 første ledd. Som trygdetid i ny alderspensjon regnes tidsrom da en person, fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i folketrygden.
Uttak av alderspensjon i det nye alderspensjonssystemet påvirker ikke opptjeningen av trygdetid. En person som tar ut hel eller delvis alderspensjon ved for eksempel 62 år, får medregnet trygdetid til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dette går fram av folketrygdloven § 20-10 første ledd.
Etter folketrygdloven § 20-10 annet ledd kreves det minst tre års trygdetid for å få garantipensjon, og full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.
En flyktning som er medlem i folketrygden får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 tredje ledd.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i folketrygden eller har minst 20 års samlet trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 fjerde ledd. Det er dermed som hovedregel krav om å ha bodd i Norge store deler av det voksne livet for å kunne eksportere garantipensjonen.
Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen beholdning, jf. folketrygdloven § 20-11 første ledd. Grunnen til dette er at inntektspensjon og garantipensjon skal utmåles etter mest mulig parallelle regler og lettere kunne ses i sammenheng, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 47-48.
Omregning til beholdning gjøres ved først å finne garantipensjonsnivået. Folketrygdloven § 20-11 annet ledd sier at dersom pensjonen tas ut ved 67 år fremgår garantipensjonsnivået av satsene justert for trygdetiden. Ved annen uttaksalder, skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved 67 år beregnes.
Etter folketrygdloven § 20-11 tredje ledd multipliseres så det beregnede garantipensjonsnivået ved 67 år med delingstallet ved 67 år for å omregne det hele til en beholdningsstørrelse. Deretter avkortes det med 80 % av eventuell opptjent inntektspensjon. Positivt gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon. For de fleste vil det ikke være noe positivt gjenstående beløp. Alderspensjonen vil da kun bestå av inntektspensjon.
Alle som har pensjonsopptjening, vil få noe igjen utover garantipensjonen, i og med at garantipensjonen avkortes med 80 % av inntektspensjonen. Bare personer som ikke har opptjent noe pensjonsrettigheter, vil kun få garantipensjon, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 11.
Pensjonsbeholdningen i inntektspensjonen reflekterer opptjente pensjonsrettigheter gjennom livet og bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Pensjonsopptjening skjer på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger under arbeidsløshet og omsorgsarbeid, jf. folketrygdloven § 20-4 første ledd. Pensjonsopptjening kan ikke skje på grunnlag av studier.
Alle år teller med i opptjening av inntektspensjon, også kalt ”alleårsregelen”.
Etter folketrygdloven § 20-4 annet ledd kan summen av årlig pensjonsopptjening ikke overstige 18,1 % av et beløp tilsvarende 7,1 ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid er subsidiær og legges ikke sammen med de øvrige opptjeningsgrunnlagene, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 181.
Pensjonsopptjening for et kalenderår oppreguleres med lønnsveksten og tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig, jf. folketrygdloven § 20-4 tredje ledd. Det betyr at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen i utløpet av året etter at opptjeningen har funnet sted. Inntekt som den enkelte har hatt, anses dermed ikke som opptjent før dette tidspunktet.
Pensjonsgivende inntekt fastsettes hvert år fra og med det året en fyller 13 år til og med det året en fyller 75 år, jf. folketrygdloven § 3-15 tredje ledd. Pensjonsgivende inntekt gir hvert år pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 % av inntekten opp til 7,1 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 20-5. Det gis pensjonsopptjening fra første tjente krone.
Etter folketrygdloven § 20-6 gis det pensjonsopptjening for en sammenhengende periode på minst seks måneders militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste. Ett års tjenestetid gir pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på to og en halv ganger grunnbeløpet. Pensjonsopptjeningen gis forholdsmessig for hver måned i og med at førstegangstjenesten varierer i tid.
Pensjonsopptjening for dagpengemottakere reguleres i folketrygdloven § 20-7. Pensjonsopptjeningen blir tilsvarende pensjonsopptjeningen for den tidligere inntekten. For å unngå at det gis pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av tidligere inntekt, gjøres det fradrag for utbetalte dagpenger i samme tidsrom, jf. folketrygdloven § 20 7 tredje ledd.
Viktige samfunnsmessige oppgaver som omsorgsarbeid, gir i særlige tilfeller pensjonsopptjening. Det er daglig omsorg for barn under seks år i minst halve året, og omsorgsarbeid for en syk, en funksjonshemmet eller eldre person minst 22 timer per uke i minst halve året, som gir rett til dette, jf. folketrygdloven § 20-8 første ledd. Det gis rettigheter som er tilsvarende en inntekt på fire og en halv ganger grunnbeløpet.
Etter folketrygdloven § 20-8 annet ledd gis det pensjonsopptjening for omsorgsarbeid fra og med det året vedkommende fyller 17 år, til og med det året vedkommende fyller 69 år. Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid reduseres med pensjonsopptjening for det enkelte år som er opptjent på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste eller som dagpengemottaker, jf. folketrygdloven § 20-8 tredje ledd. Det innebærer at ordningen med omsorgsopptjening er utformet som en minstegaranti, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 182.
Garantipensjon er en subsidiær ytelse og gis til personer som har opparbeidet seg liten eller ingen pensjonsbeholdning og som dermed får lite eller ingen inntektspensjon, jf. folketrygdloven § 20-3. Garantipensjonen er en sosial ytelse som sikrer en akseptabel minsteinntekt i alderdommen for alle, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 10.
Garantipensjon fastsettes med to satser; ordinær sats og høy sats. Satsene gjelder ved 67 år for hel pensjon med full trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-9 første ledd.
Etter folketrygdloven § 20-9 annet ledd skal ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon eller har årsinntekt over to ganger grunnbeløpet. Det samme gjelder for dem som likestilles med ektefeller etter folketrygdloven § 1-5 annet og tredje ledd. I tillegg sier folketrygdloven § 20-9 tredje ledd at ordinær sats også skal gjelde for samboerpar som har levd sammen tolv av de siste atten månedene.
Andre personer skal ha garantipensjon med høy sats. Det innebærer da enslige personer og person som er gift med ektefelle som ikke mottar pensjon og som har årsinntekt under to ganger grunnbeløpet. Bakgrunnen for differensieringen er at ektefeller kan dele på utgifter som enslige må betale alene.
Garantipensjonssatsene vil i praksis bli fastsatt med et kronebeløp. Garantipensjonssatsene vil deretter bli regulert med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.
Garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 første ledd. Som trygdetid i ny alderspensjon regnes tidsrom da en person, fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem i folketrygden.
Uttak av alderspensjon i det nye alderspensjonssystemet påvirker ikke opptjeningen av trygdetid. En person som tar ut hel eller delvis alderspensjon ved for eksempel 62 år, får medregnet trygdetid til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dette går fram av folketrygdloven § 20-10 første ledd.
Etter folketrygdloven § 20-10 annet ledd kreves det minst tre års trygdetid for å få garantipensjon, og full garantipensjon oppnås ved 40 års trygdetid. Dersom trygdetiden er kortere enn 40 år, blir garantipensjonen tilsvarende mindre.
En flyktning som er medlem i folketrygden får full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 tredje ledd.
Det er et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i folketrygden eller har minst 20 års samlet trygdetid, jf. folketrygdloven § 20-10 fjerde ledd. Det er dermed som hovedregel krav om å ha bodd i Norge store deler av det voksne livet for å kunne eksportere garantipensjonen.
Når pensjonen tas ut, regnes garantipensjonen om til en egen beholdning, jf. folketrygdloven § 20-11 første ledd. Grunnen til dette er at inntektspensjon og garantipensjon skal utmåles etter mest mulig parallelle regler og lettere kunne ses i sammenheng, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 47-48.
Omregning til beholdning gjøres ved først å finne garantipensjonsnivået. Folketrygdloven § 20-11 annet ledd sier at dersom pensjonen tas ut ved 67 år fremgår garantipensjonsnivået av satsene justert for trygdetiden. Ved annen uttaksalder, skal vedkommendes garantipensjonsnivå ved 67 år beregnes.
Etter folketrygdloven § 20-11 tredje ledd multipliseres så det beregnede garantipensjonsnivået ved 67 år med delingstallet ved 67 år for å omregne det hele til en beholdningsstørrelse. Deretter avkortes det med 80 % av eventuell opptjent inntektspensjon. Positivt gjenstående beløp utgjør vedkommendes beholdning av garantipensjon. For de fleste vil det ikke være noe positivt gjenstående beløp. Alderspensjonen vil da kun bestå av inntektspensjon.
Alle som har pensjonsopptjening, vil få noe igjen utover garantipensjonen, i og med at garantipensjonen avkortes med 80 % av inntektspensjonen. Bare personer som ikke har opptjent noe pensjonsrettigheter, vil kun få garantipensjon, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 11.
Levealdersjustering og nøytralt uttak
Alderspensjonen skal levealdersjusteres, jf. folketrygdloven § 20-12
første ledd. Det vil si at den enkeltes pensjon justeres ved
uttakstidspunktet for endringer i befolkningens levealder.
Når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles på lengre levetid. Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å arbeide lenger.
I folketrygdloven § 20-12 annet ledd heter det at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Årlig pensjon blir dermed høyere jo senere uttakstidspunktet er, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 183.
Levealdersjustering og nøytralt uttak henger nøye sammen med fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, jf. folketrygdloven § 20 12 tredje ledd. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.
Årlig pensjon finner en ved at pensjonsbeholdningen og beholdningen av garantipensjon divideres med vedkommende delingstall på uttakstidspunktet, jf. folketrygdloven 20-14 annet ledd. De forskjellige delingstallene gir således ulike pensjonsmessige konsekvenser.
I følge folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd fastsettes det delingstall for hvert årskull fra og med 1954-årskullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Aldersgrensene samsvarer med nedre grense for uttak av alderspensjon og øvre grense for pensjonsopptjening. En øvre grense for delingstall sikrer at forskjellene i kompensasjonsnivået mellom dem som tar ut pensjon tidlig og dem som tar ut sent, ikke blir urimelig store, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 57.
Delingstall for hvert årskull innebærer en gradvis levealdersjustering og en unngår terskeleffekter fra et årskull til det neste, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 13. Jo tettere intervall mellom delingstallene, jo mindre blir ulempen ved å tilhøre den ene gruppen og ikke den annen.
Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år, jf. folketrygdloven § 20-13 første ledd. Det fremgår av folketrygdloven § 20-13 annet ledd at delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på de ulike uttakstidspunkter. Jo tidligere uttakstidspunkt, desto høyere vil delingstallet være. Jo senere uttakstidspunkt, desto mindre forventet gjenstående levetid og lavere delingstall. Forventet gjenstående levetid fastsettes på bakgrunn av observerte dødelighetsrater for eldre årskull i perioden et årskull er 51 til 60 år, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 184.
Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år, jf. folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd. Det utarbeides ikke offisiell levealdersstatistikk på månedsbasis, jf lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 13. Derfor fastsettes de månedlige delingstallene etter en jevn fordeling mellom de to tilstøtende årlige delingstallene, jf. folketrygdloven § 20-13 tredje ledd.
Menn og kvinner har felles delingstall, jf. folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd.
Etter folketrygdloven § 20-13 fjerde ledd fastsettes delingstallene med to desimaler.
Når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opparbeidede pensjonsrettigheter da skal fordeles på lengre levetid. Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å arbeide lenger.
I folketrygdloven § 20-12 annet ledd heter det at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder. Nøytralt uttak vil si at forventet nåverdi av den enkeltes samlede pensjonsutbetalinger skal være uavhengig av uttaksalder. Årlig pensjon blir dermed høyere jo senere uttakstidspunktet er, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 183.
Levealdersjustering og nøytralt uttak henger nøye sammen med fleksibelt uttak av pensjon fra 62 år.
Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av delingstall, jf. folketrygdloven § 20 12 tredje ledd. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk gjennom endring i delingstall fra et årskull til det neste for et gitt uttakstidspunkt. Nøytralt uttak kommer til uttrykk gjennom forskjeller i delingstall ved ulike uttakstidspunkt innen hvert årskull.
Årlig pensjon finner en ved at pensjonsbeholdningen og beholdningen av garantipensjon divideres med vedkommende delingstall på uttakstidspunktet, jf. folketrygdloven 20-14 annet ledd. De forskjellige delingstallene gir således ulike pensjonsmessige konsekvenser.
I følge folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd fastsettes det delingstall for hvert årskull fra og med 1954-årskullet som gjelder for uttak av alderspensjon mellom 62 og 75 år. Aldersgrensene samsvarer med nedre grense for uttak av alderspensjon og øvre grense for pensjonsopptjening. En øvre grense for delingstall sikrer at forskjellene i kompensasjonsnivået mellom dem som tar ut pensjon tidlig og dem som tar ut sent, ikke blir urimelig store, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 57.
Delingstall for hvert årskull innebærer en gradvis levealdersjustering og en unngår terskeleffekter fra et årskull til det neste, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 13. Jo tettere intervall mellom delingstallene, jo mindre blir ulempen ved å tilhøre den ene gruppen og ikke den annen.
Delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år, jf. folketrygdloven § 20-13 første ledd. Det fremgår av folketrygdloven § 20-13 annet ledd at delingstallene fastsettes på bakgrunn av forventet gjenstående levetid på de ulike uttakstidspunkter. Jo tidligere uttakstidspunkt, desto høyere vil delingstallet være. Jo senere uttakstidspunkt, desto mindre forventet gjenstående levetid og lavere delingstall. Forventet gjenstående levetid fastsettes på bakgrunn av observerte dødelighetsrater for eldre årskull i perioden et årskull er 51 til 60 år, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 184.
Det fastsettes månedlige delingstall, som gjelder for uttaksaldre mellom hele år, jf. folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd. Det utarbeides ikke offisiell levealdersstatistikk på månedsbasis, jf lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 13. Derfor fastsettes de månedlige delingstallene etter en jevn fordeling mellom de to tilstøtende årlige delingstallene, jf. folketrygdloven § 20-13 tredje ledd.
Menn og kvinner har felles delingstall, jf. folketrygdloven § 20-12 fjerde ledd.
Etter folketrygdloven § 20-13 fjerde ledd fastsettes delingstallene med to desimaler.
Fleksibelt uttak fra 62 år
Etter folketrygdloven § 20-2 kan en person tidligst ta ut
alderspensjon fra fylte 62 år. Visse vilkår må imidlertid være oppfylt
ved uttak av alderspensjon før 67 år.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis, jf. folketrygdloven § 20-14 tredje ledd. Den kan tas ut i andelen 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. I følge folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd kan pensjonsgraden endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet eller fra senere endring. Det gis likevel mulighet til å til å ta ut full pensjon og for å stanse uttaket til enhver tid. Reglene om delvis uttak av alderspensjon legger til rette for at den enkelte kan kombinere arbeid og pensjon.
Det fleksible uttaket fra 62 år er ikke like fleksibelt for alle. For å kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år, må samlet pensjon når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 20-15 første ledd. Alle som har tjent opp inntektspensjon, vil få en alderspensjon ved uttak fra 67 år som er høyere enn garantipensjonsnivået. Dette tillater også uttak av garantipensjon før 67 år, så lenge vilkåret er oppfylt, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 17. En som ikke har noe pensjonsopptjening, må vente til 67 års alder med å ta ut sin garantipensjon.
Alderspensjon kan tas ut helt eller delvis, jf. folketrygdloven § 20-14 tredje ledd. Den kan tas ut i andelen 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. I følge folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd kan pensjonsgraden endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet eller fra senere endring. Det gis likevel mulighet til å til å ta ut full pensjon og for å stanse uttaket til enhver tid. Reglene om delvis uttak av alderspensjon legger til rette for at den enkelte kan kombinere arbeid og pensjon.
Det fleksible uttaket fra 62 år er ikke like fleksibelt for alle. For å kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år, må samlet pensjon når vedkommende fyller 67 år, minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 20-15 første ledd. Alle som har tjent opp inntektspensjon, vil få en alderspensjon ved uttak fra 67 år som er høyere enn garantipensjonsnivået. Dette tillater også uttak av garantipensjon før 67 år, så lenge vilkåret er oppfylt, jf. lovforarbeidene Innst. O. nr. 67 (2008-2009) s. 17. En som ikke har noe pensjonsopptjening, må vente til 67 års alder med å ta ut sin garantipensjon.
Regulering
Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. folketrygdloven § 20 18 første ledd.
I følge folketrygdloven § 20-18 annet ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 %. Dette vil over tid tilsvare gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, jf. lovens forarbeider Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 186. Pensjonistene ved ny alderspensjon blir dermed ikke fullt ut delaktige i den alminnelige velstandsutviklingen i samfunnet.
Satsene for garantipensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, jf. folketrygdloven § 20-18 tredje ledd. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 186 vil en slik regulering normalt være bedre enn en regulering i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 %, men det vil avhenge av utviklingen i levealderen framover. Det gis en garanti i folketrygdloven § 20 18 tredje ledd for at satsene for garantipensjon aldri skal kunne reguleres svakere enn i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 %.
I følge folketrygdloven § 20-18 annet ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 %. Dette vil over tid tilsvare gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, jf. lovens forarbeider Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 186. Pensjonistene ved ny alderspensjon blir dermed ikke fullt ut delaktige i den alminnelige velstandsutviklingen i samfunnet.
Satsene for garantipensjon skal reguleres i samsvar med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret, jf. folketrygdloven § 20-18 tredje ledd. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) s. 186 vil en slik regulering normalt være bedre enn en regulering i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 %, men det vil avhenge av utviklingen i levealderen framover. Det gis en garanti i folketrygdloven § 20 18 tredje ledd for at satsene for garantipensjon aldri skal kunne reguleres svakere enn i samsvar med lønnsveksten fratrukket 0,75 %.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar