Rapex - Kan redde kvinner og barn fra voldtekt

Sjekk ut denne Anti-voldtekt beskyttelsen.

Voldtekt er blitt en endmisk plage, og en trussel for mange kvinner, og da spesiellt unge jenter i Sør-Afrika.
Kvinner blir daglig voldtatt og misbrukt på det groveste..og det ser ikke ut for at overgriperene sparer noen, enten de er unge eller gamle, men unge kvinner og barn er de som hører til de mest utsatte.

-En medisinsk tekniker..Sonette Ehlers.. har nå utviklet en metode som kan få en revulosjonerende betydning for voldtektsofrene.
  Hun har aldri glemt den unge kvinnen som fortalte historien om sin voldtekt, og bestemte seg for å hjelpe disse kvinnene.
  Kvinnen kom med en utalelse som hun bet seg merke til.."om jeg bare hadde hatt tenner der nede", og denne bemerkelsen var det som satte det hele i gang.

  Ehlers utviklet et produkt hun kalte RAPEX

Dette produktet ligner et rør med mothaker inni. Kvinnen kan sette dette inn som en tampong, og enhver mann som forsøker å voldta kvinnen impaleres med mothaker, og må til legevakten for å få RAPEX fjernet..
  Noen kritikere sier dette er minner om en middelaldersk straff, men vi skal ikke glemme kvinnene, og barna  som tross alt er ofrene.. Om denne metoden kan hindre, eller få voldtektene ned gjenstår å se, men ideen, og produktet til Sonette Ehlers hilses velkommen i mange utsatte områder i Sør-Afrika.

Hva tror du?...

Sonette Ehelrs Anti-voltekt produkt Rapex

Vivian Songe: Vinklingen - din magiske inngangsbillett

Her får du nyttige tips om hvordan du vinkler dine artikkler. 

(Tips 3 av 7) Vinklingen - din magiske inngangsbillett
Vivian Songe

Vivian Songe vivian@blimagasinjournalist.no via mail47.atl111.rsgsv.net

10. sep.
Kjære skribent,

Du er med fortsatt? Så bra! For nå blir det bare bedre og bedre, det kan jeg love deg ;D Og det er de som holder ut som når drømmen sin.

Nå skal jeg nemlig fortelle deg en avgjørende bransjehemmelighet som alle journalister ruger på som om det var en kiste med krøsusgull.

Få hemmeligheten bak en vinkling som selger her!

Vivian

 

#3: Vinklingen – din magiske inngangsbillett

Du er med fortsatt? Så bra! For nå blir det bare bedre og bedre, det kan jeg love deg ;D Og det er de som holder ut som når drømmen sin.

Nå skal jeg nemlig fortelle deg en avgjørende bransjehemmelighet som alle journalister ruger på som om det var en kiste med krøsusgull:

En god vinkling fungerer på redaktører som et hundebein på bikkja di. Yes, de begynner å sikle og løpe i den retningen, enten de vil eller ikke.

En vinkling som frister magasinets kjerneleser treffer rett og slett en primal nerve. Sniff sniff, og de er solgt.

Det vil si: Artikkelen din er solgt. En god vinkling er rett og slett alfa og omega.

Så hva er egentlig en vinkling?

En vinkling stammer fra ordet synsvinkel, altså fra hvilket perspektiv man ser et tema.

Designeren som nettopp har skapt sitt livs kreasjon ser for eksempel sin egen kolleksjon fra en (indre) vinkel: Dette er det beste jeg har laget noensinne!

Det er slett ikke sikkert en utenforstående ser det fra samme ståsted. En motejournalist kunne kanskje si: Han har valgt å fokusere på havblått som tema i år.

En nabo som ikke vet noe om mote kunne for eksempel si: Han har mye rart dingeldangel på klærne sine, den fyren.

Et lite barn ville kanskje si: Han lager morsomme klær som jeg har lyst til å gå i.

Mens moren hans kanskje ville humret: Han har alltid hatt så god fantasi, den gutten.

Skjønner du hvor jeg vil hen? Hvilken synsvinkel du ser et tema fra er helt avgjørende for hva som blir fortalt og lagt vekt på.

Derfor ville for eksempel en artikkel om det norske valgresultatet i høst bli seende ganske ulik ut, alt etter om Erna eller Jens skulle skrevet den.

MEN (trommevirvel…): Det handler ikke bare om hvem som er avsender og hvordan dette endrer budskapet og fortellermåten. Det handler faktisk aller mest om hvem som er mottaker.

Og som du lærte i forrige mail: Det er kjerneleseren til det aktuelle magasinet som er din tenkte mottaker når du velger deg ut en vinkling for artikkelen din.

Dette er så viktig at jeg må si det en gang til: Det er kjerneleseren til det aktuelle magasinet som er din tenkte mottaker når du velger deg ut en vinkling for artikkelen din.

En god vinkling skal dessuten kunne kommuniseres klart og tydelig i 1-3 setninger uten at man blir forvirret og ønsker nærmere forklaring. Og den må være spesifikk, ikke generell.

Et tema er altså IKKE en vinkling. Det er kun et generelt utgangspunkt. For hvert tema finnes det uhorvelig mange mulige vinklinger.

Og det er antall vinklinger du kan komme opp med som avgjør hvor mange artikler du selger – og hvor mye penger du tjener – som frilansjournalist.

Ja, du leste riktig! Så følg godt med nå. Her er noen eksempler på vinklinger hentet fra samme tema.

(Dette er den lengste leksjonen du får av meg, jeg lover! Det er bare SÅ viktig å vite om dette hvis du vil prøve deg som magasinjournalist at jeg vil være helt sikker på at du forstår det.)

Generelt tema: Pilates

• - Pilatesøvelser for veltrente overarmer 
• - Pilates kan gi bedre søvn 
• - Her kan du trene pilates i London 
• - Hvorfor kjendisene sverger til pilates 
• - Pilatestrenden er på vei ut, nå kommer … (fyll inn)  

Generelt tema: Kjærlighetssorg

• - Slik gjør du kjærlighetssorgen til noe positivt 
• - ¼ av alle nordmenn har kjærlighetssorg hvert år 
• - Kjærlighetssorg kan være dødelig, ifølge nyere forskning 
• - Anita (39) har aldri hatt kjærlighetssorg

Generelt tema: Reisesak om New York

• - Opplev Soho som en insider 
• - Glem Manhattan, nå er det Brooklyn som gjelder 
• - Shoppingguide for vintage-elskere 
• - Bli kjent med kunstbyen NY 
• – følg vår galleriguide 
• - Hva har skjedd med verdensmetropolen etter 9/11?

And the list goes on and on…

Skjønner? Denne setningen, som oppsummerer temaet for artikkelen i sin helhet, er en VINKLING. Og du bør alltid velge din med omhu. Eller for å si det på en annen måte: Velg med lekenhet, nysgjerrighet og entusiasme. Da blir det nemlig best.

Det krever litt øvelse, men når man først knekker koden, så har man skjønt det!

At en vinkling som matcher magasinkonseptet er GULL for redaksjonen fikk for eksempel Terese Torgersen og Kristin Myrmel erfare. Begge har deltatt på online-kurset mitt i magasinjournalistikk der jeg virkelig går i dybden på dette temaet, og til sammen har de solgt flere titalls artikler til norske magasiner etter kurset :-D

Vil du øve deg litt? Ta for deg et hvilket som helst tema som du kunne tenke deg å skrive om. For eksempel aromaterapi, selvtillit, magetrening, parforhold, biltrender, fransk historie, hjerneforskning, måter å reise jorda rundt på uten fly, hva som helst – og tren deg selv ved å lage 3 ulike vinklinger på saken. Gjør det nå!

Og husk at en vinkling alltid skal kunne presenteres i svært få setninger.

I neste mail får du leksjon 4: Slik selger du idéen før du skriver artikkelen. Du skal altså selge skinnet før bjørnen er skutt! Sweet, ikke sant?

Vivian

- See more at: http://viviansonge.no/hemmelighet-3-vinklingen-din-magiske-inngangsbillett/#sthash.cyhRLpZQ.dpuf

Vivian Songe: Slik får du en skikkelig god artikkelidé

Her lærer du noen lure triks for å selge inn din artikkel til magasiner og presse.

(Tips 2 av 7) Slik får du en skikkelig god artikkelidé (som du kan selge for mange penger)
Vivian Songe

Vivian Songe vivian@blimagasinjournalist.no via mail223.atl81.rsgsv.net

8. sep.
Kjære skribent,

Hva skal til for at en artikkelidé er god? Så god at den blir kjøpt for flere tusen kroner? Som du kan tenke deg: Mange må ha lyst til å lese den.

Men før noen får mulighet til det, må den pirre interessen til redaksjonen. (Det er litt som at du må sjarmere butleren før du får innpass på slottet).

Det er litt av hvert som skal på plass før redaksjonen får øynene opp for nettopp DIN idé.

Klar for å lære noen lure triks?

Her får du alle triksene du trenger for en idé som selger!

Gode vibber, Vivian

 

#2: Slik får du en skikkelig god artikkelidé (som du kan selge for mange penger om du vil)

Hva skal til for at en artikkelidé er god? Så god at den blir kjøpt for flere tusen kroner? Som du kan tenke deg: Mange må ha lyst til å lese den.

Men før noen får mulighet til det, må den pirre interessen til redaksjonen. (Det er litt som at du må sjarmere butleren før du får innpass på slottet).

Og det er litt av hvert som skal på plass før redaksjonen får øynene opp for nettopp DIN idé. Klar for å lære noen lure triks?

Her er det du bare MÅ vite før du selger inn en idé til en redaksjon:

1. Idéen må være solid og salgbar.
En artikkelidé må være av godt og seigt materiale. Den må ikke falle fra hverandre som et stykke kinesisk rispapir med det samme man napper litt i den. Den skal nemlig selges inn i tre omganger. Ja, du leste riktig: Tre!

• Først fra deg til redaksjonssjefen i magasinet eller avisen.

• Når hun har falt for den, skal idéen presenteres på et redaksjonsmøte der de andre får si hva de synes. Da gjelder det at hun ikke må kjempe som David mot Goliat for at den skal bli godkjent. Idéen bør være så god og to the point at den taler for seg selv.

• Når artikkelen er godkjent, skal den “selge” når den er på trykk. Det vil si at den skal friste til lesning når noen holder magasinet mellom hendene. En trofast leser er mye verdt!

2. Den skal snakke til én person (og det må være rett person)

En god artikkelidé skal snakke direkte til det aktuelle magasinets målgruppe, også kalt kjerneleser. Kort fortalt betyr det at hvert magasin på markedet retter seg mot en utvalgt gruppe mennesker – mer og mindre åpenlyst.

For eksempel henvender ikke Dagbladet og VG seg til samme person (selv om mange selvsagt kjøper dem begge). Kamille og Elle har heller ikke samme kjerneleser. Heller ikke Bonytt og Rom123 snakker til samme person. Dette lønner det seg å være bevisst på.

For å gjøre det enklere å forestille seg gruppen mennesker som er aktuell for ditt magasin, kan det hjelpe å tenke på han eller henne som én person.

Hvor gammel er hun? Hva slags type er hun? Hva er hun opptatt av? Hva slags klær går hun med? Hva slags filmer, bøker og musikk liker hun? Hvem er hun sammen med? Hvor bor hun? Hvor liker hun å reise? Har hun barn? Er hun singel? Ligner hun på noen du kjenner? Hva kunne hun for eksempel hete?

For å finne ut hvem kjerneleseren i ditt magasin er: Bla gjennom og se på artiklene og tonen i dem. Dann deg et inntrykk av hvem journalistene egentlig snakker til. Snakk til samme person.

3. Idéen må overraske/interessere/vekke leseren på en eller annen måte

Er du i magasinets målgruppe? Kan du identifisere deg med kjerneleseren deres?

I så fall kan du spørre deg selv: Hva lurer du på? Hva skaper følelser hos deg? Hva engasjerer deg? Hva irriterer deg? Hva gjør deg glad? Hva gjør deg sint? Hva skulle du ønske du kunne lese om? Og hvilke artikler har du lest hundre ganger før?

Hvis du ikke er kjerneleseren, må du rett og slett bruke litt fantasi og tenke deg at du er det. Skal du skrive en artikkel for Foreldre & Barn, nytter det neppe å foreslå en artikkel om motorsykkeltur på route 66 i USA.

Skal du skrive en artikkel for Kamille, bør den ikke handle om high fashion-modeller i New York, men heller om en vanlig norsk kvinnes utfordringer og måter å løse dem på.

Skal du skrive for Costume, regn med at leseren vet hvilket tilbehør som var IN og UT både i fjor, i forfjor og året før det. Og skal du skrive for Levende Historie, forbered deg på lesere som vet hva Ludvig den 14. spiste til frokost.

Spør deg selv: Hvis du var magasinets kjerneleser, hva ville få deg til å stoppe opp på magasinsiden og tenke “Hmm! Dette lurer jeg på/har jeg ikke tenkt på/synes jeg er spennende. Denne må jeg lese.”

4. Idéen må ha en VINKLING

Artiklene du har lest hundre ganger før gjør du best i å unngå. Installer helst et klisjéfilter i journalisthjernen din først som sist: “Biiip! Skrevet om altfor mange ganger før.”

Men du kan med fordel omtale samme TEMA som artiklene du har lest hundre ganger før. I og med at emnet er så godt dekket, regnes det sannsynligvis som “godt stoff” av redaksjonen. Trikset er da å fortelle om temaet på en ny måte, eller sett fra en ny vinkel.

Da er vi inne på en VIKTIG hemmelighet som jeg skal avsløre i min neste mail: Vinklingen – din magiske inngangsbillett. For det er den virkelig. Kom med en god vinkling, og både dører og vinduer åpner seg. Bare vent og se!

Vivian

You can do it too!

Har du spørsmål? Legg det inn i feltet under her, eller på Facebook-siden min, Vivian Songe – Bli magasinjournalist. Intet spørsmål er for dumt, jeg vil gjerne vite hva du strever mest med, om det så er å åpne laptopen for å begynne å skrive. Trust me, vi har alle vært der! ;D

- See more at: http://viviansonge.no/dette-ma-du-vite-for-du-selger-inn-en-artikkelide/#sthash.hHGmtmQY.dpuf

Vivian Songe: Hva skal til for at DU kan bli magasinjournalist?

Dette er det første tipset for å kunne oppnå din drøm om å bli frilandsjounalist...

(Tips 1 av 7) Hva skal til for at DU kan bli magasinjournalist?
Vivian Songe

Vivian Songe vivian@blimagasinjournalist.no via mail83.atl111.rsgsv.net

6. sep.
Kjære skribent,

Nå tar du allerede første skritt på vei mot drømmen din. Vet du hva det betyr? At den er nærmere enn før. Yes! En hel del nærmere faktisk. Så hurra for deg ;D ?

Visste du at hele 50% av artiklene du leser i norske magasiner er levert av frilansere?

Jeg tipper du ikke visste det.

Grunnen til at jeg vet det, er at jeg personlig har intervjuet et utvalg redaksjonssjefer i landets største og mest attraktive magasinredaksjoner, nettopp for å kunne gi deg de aller beste tipsene.

Klikk her for å få din første hemmelighet for å lykkes som frilansjournalist (Dette er en link til #1: Hva skal til for at DU kan bli magasinjournalist?) Vises under..

Gode vibber, Vivian

 

#1: Hva skal til for at DU kan bli magasinjournalist?

Så gøy at du er med! Nå tar du allerede første skritt på vei mot drømmen din. Vet du hva det betyr? At den er nærmere enn før. Yes! En hel del nærmere faktisk. Så hurra for deg ;D

Visste du at hele 50% av artiklene du leser i norske magasiner i snitt er levert av frilansere? Jeg tipper du ikke visste det.

Grunnen til at jeg vet det, er at jeg personlig har intervjuet et utvalg redaksjonssjefer i landets største og mest attraktive magasinredaksjoner, nettopp for å kunne gi deg de aller beste tipsene.

50%! Det er halvparten det. Det betyr at det er massevis av plass til gode artikkelforslag fra hvem som helst – også fra deg.

Her skal jeg dele en viktig insiderhemmelighet med deg. Du kan kanskje kalle det selve grunnsteinen for at du skal fri deg fra mentale sperrer og lykkes som frilansjournalist:

Hver eneste artikkel du noen gang har lest er funnet på av et helt vanlig menneske, med en helt vanlig dose fantasi. Jepp, that’s right.

La meg utdype: Det kan virke som om folk tror at artiklene de leser i magasiner og aviser ramler ned i hodet på journalistene, som en murstein – KLONK – ferdigtenkt og ferdigskrevet, omtrent som eplet ramlet ned i hodet på Newton.

Eller at reportasjene manes frem av noen utvalgte få med mystiske super powers som vi andre ikke har tilgang til. At redaktørenes dører kun åpner seg for en elite med et hemmelig passord (det hadde jo vært litt artig om det var sant, tenk for en spennende film det kunne blitt).

Hvem er det som skriver artiklene du leser i magasiner og aviser? Jo, det er mennesker som deg og meg. Jeg gjentar, som DEG og meg.

Og det er langt fra alle som er journalistutdannet eller ansatt, det er faktisk bare en forsvinnende liten prosent skribenter som har fast journalistjobb.

Hvor kommer resten av artiklene fra? Fra frilansjournalister. Hva slags underlig rase er så dette, og hvordan blir man en av dem? Du må heldigvis ikke ha et spesielt DNA for å kunne kalle deg frilansjournalist.

Det finnes heller ingen magisk drikk som endrer statusen din. Det er dessuten ikke alle frilansere som jobber fulltid.

Løsningen er så u-magisk som den kan bli: Du bestemmer deg for det.

Drømmer du om å skrive og tjene penger på det, er det ingen som kommer forbi og stempler deg i panna: “Godkjent! Du har nå tillatelse til å skrive artikler og selge dem.”

Heller ikke om du har tatt journalisthøyskolen, medieutdanning eller andre høythengende skrivekurs, får du noen eksklusiv skrivetillatelse. Journalistikk er et såkalt fritt yrke, i mer enn én forstand.

Misforstå meg rett – journalistutdanning er absolutt en fordel. Men det spiller ingen rolle hvor mange lekre høyskolebevis du blafrer foran nesa på redaktørene hvis du ikke har noe konkret å vise til.

Det som teller er selve artikkelen og at du evner å tilby den på en god måte. That’s it! Og dette skal jeg lære deg.

Du behøver ikke slutte i jobben din for å begynne. Skrive kan du fint gjøre på fritiden i første omgang. Liker du det godt og ballen begynner å rulle – vel, da kan du for eksempel gå ned i stillingsprosent og jobbe frilans en del av tiden.

Så er det noen, som meg, som elsker vind i håret, tærne i sanda, hodet i skyene og fri bane i alle retninger, som kutter alle ansettelsesbånd og lever av det full time. Opp til deg!

I de kommende mailene skal jeg lære deg alle insidertipsene du trenger for å komme dit selv. Gleder du deg?

I neste mail får du leksjon nummer 2: Slik får du en skikkelig god artikkelidé, som du kan selge for masse penger om du vil (og det er klart du vil det!)

Vivian

Ps. Så… hva er haken her? Ingen hake! Dette kurset i 7 deler er helt gratis og uten forpliktelser. Om du er interessert, så holder jeg også et online magasinkurs som går enda mer i dybden på disse temaene, komplett med videoleksjoner, maler, sjekklister og coaching med meg. Men dette gratiskurset inneholder helt essensiell og viktig info, så jeg håper du får masse ut av det!

- See more at: http://viviansonge.no/hva-skal-til-for-at-du-kan-bli-magasinjournalist/#sthash.NlRjklmS.dpuf

Bli magasinjournalist / Vivian Songe (Velkomst-hilsen)

Her forteller Vivian Songe hvordan det var å selge inn sin første artikkel til ELLE...Året var 2001..
Dette var hennes eksamensoppgave fra journalistskolen...

Velkommen! Og slik solgte jeg min første artikkel til ELLE
Vivian Songe





Vivian Songe vivian@blimagasinjournalist.no via mail83.atl111.rsgsv.net

6. sep.

til meg
Hei Roy Werner,

Hurra, så gøy at du er med! Jeg gleder meg virkelig til å dele alle mine hemmeligheter om å skrive og selge magasinartikler med deg. Hvorfor?

Fordi livet som frilansjournalist er så mye mer oppnåelig enn du tror! Når du bare vet hvordan redaksjonene fungerer og hva slags artikler de tenner på, er du langt på vei.

Og det er så gøy og inspirerende å jobbe med de temaene man brenner for. Å skrive og skape noe - og få betalt for det på toppen av det hele.

Jeg solgte min første artikkel til ELLE i 2001. Det var eksamensoppgaven min fra journalisthøyskolen, om speilets makt.

Jeg husker det krystallklart: Redaktør Signy ringte meg mens jeg var på vei inn til forelesning på Blindern. Stilen min var alt annet enn ELLE-aktig, det kan jeg love deg.

- Hei, det er Signy fra ELLE, sa hun, og jeg mistet nesten tekoppen i gulvet.

- Ja hei, sa jeg og prøvde å smile så bredt jeg kunne, mens hjertet gikk over i salsatakt (jeg hadde hørt at det var lurt å smile i telefonen).

- Jeg vil gjerne kjøpe den saken du sendte meg på mail hvis den ikke allerede er solgt til noen andre?

Pause ... pause ... si noe da!

- Kremt! Nei, den er ikke solgt, sa jeg og prøvde å høres ut som om jeg ikke brått var i en finsk, gloheit badstu. Som om jeg solgte artikler til ELLE all the time.

- Så fint, sa hun. - Er 4500 kroner en ok pris?

HVA? Jeg husker ikke mer av samtalen.(Jeg kunne helt sikkert ha forhandlet prisen opp, men jeg visste jo ingenting om bransjen på det tidspunktet.)

Jeg husker bare at Blindern ikke lenger var en grå, nøytral steinblokk med regntunge, høstribbede trær utenfor.

Bygningen boblet av energiske neonfarger, og menneskene rundt meg var plutselig sangere og dansere i en musikal som het noe slikt som "JA, det er mulig å leve av å skrive! Historien om Vivian Songe som tjente flere tusen kroner på eksamensartikkelen sin".

Her kan du se artikkelen jeg solgte til ELLE: Speilets makt (pdf)

Siden den gang har jeg solgt hundrevis av artikler til nærmere 30 ulike magasiner og aviser - og tjent flere millioner kroner på det. Jeg har i tillegg jobbet som redaksjonssjef, redaktør, tekstkonsulent, mediekonsulent og medforfattet to bøker.

Hallo, jeg kommer fra Risør - en bitteliten trehusby på Sørlandet der det nærmeste du kom et magasin var Båtmagasinet (ikke et vondt ord om det). Der det fantes sånn cirka tre journalister i byen som hadde jobbet i samme lokalblekka et helt liv.

Jeg trodde ikke det var mulig! Virkelig ikke. Den som fikk meg til å forstå at det VAR mulig, var Lene, en venninne av meg på journalisthøyskolen.
Vi sto i skolegården i en pause da Lene nevnte at hun solgte frilansartikler på si. Hold on a minute! Frilansartikler på si? Hun tjente altså penger på å skrive artikler for ulike magasiner og aviser, UTEN Å VÆRE ANSATT I NOEN AV DEM.

For meg betydde det tre viktige ord: Frihet, kreativitet og inspirasjon. Så: HALLELUJA. Det runget på innsiden som om det ble sunget av Kurt Nilsen og Pavarotti samtidig.

Hvis du er som meg, sperrer øynene opp og tenker: Hva? Mener du at det er mulig å leve av dette?

Vel, la meg være musikalartisten som synger og danser foran deg og flasher dusker i neonfarger foran øynene dine: JAAA! Jaaa, det er mulig. Dans etter meg, så skal jeg lære deg alle trinnene. Jeg gleder meg!

I neste mail skal jeg avsløre hemmelighet nummer 1: Hva skal til for at DU blir en magasinjournalist?

Den kommer innen i dag! Deretter følger de andre tipsene med 2 dagers mellomrom.

Gode vibber, Vivian

Ps. Hold deg oppdatert og få mine ukentlige inspirasjonstips ved å LIKE min Facebook-side :)

Bli magasinjournalist / Vivian Songe (Bekreftelse påmelding)

Det å bli magasinjournalist krever en hel del fantasi..Her vil jeg legge ut alle mine mottatte  brev fra Vivian Songe om det å bli magasinjournalist..
Dette er det første brevet som bekrefter påmeldingen..
Det neste brev er en velkomst-hilsen, og om hvordan hun solgte sin første artikkel til ELLE

Vivian Songe vivian@blimagasinjournalist.no via mail5.mcsignup.com

6. sep.

til meg
Hei Roy Werner!

Så gøy at du er med! Innen en times tid vil du motta en velkomstmail pluss det første tipset i denne serien, som lærer deg å skrive og selge magasinartikler.

Dette skal bli gøy ;D

Vivian

Ps. Husk å sjekke spam-mappa om du ikke mottar flere mail innen en time!

Dette er infoen du la inn:

Fornavn: Roy Werner
Etternavn:
Epost: roywernerkarlsen@gmail.com

Hvis du vil stoppe å motta mine e-mails:
Meld deg av her (link i brevet)
Du kan også kontakte meg på:
vivian@blimagasinjournalist.no

Gitarkurs Fredrikstad Nybegynnere, Videregående

            Lær deg å spille Gitar - Elgitar - Piano - Keyboard

Gitar og Piano kurs

                                 Les mer om gitarkursene. - Send e-post til Andreas Løvås                                

Andreas Gitarskole gitarkurs, fredrikstad, grunnkurs, gitar, lære, spille, gitarskole Les mer om gitarkursene. Send e-post til Andreas Løvås

Gitarkurs i Fredrikstad for nybegynnere, videregående. Egne elgitarkurs. Andreas Løvås Gitarskole Nå har du muligheten til å lære deg å spille gitar på en morsom og enkel måte. Jeg legger vekt på at du skal ha det gøy med musikk mens du lærer praktisk bruk av instrumentet. Kursene holdes på torsdager i fine lokaler ved Kråkerøybrua.

Verdens største søppelfylling

Verdens største søppelfylling

Hvis jeg fortalte deg at verdens største søppelfylling var nesten dobbelt så stort som det kontinentale USA ville du tro meg?

Vel, det er hvor stor Great Pacific Garbage Patch er. The Great Pacific Garbage Patch er samlebetegnelsen for to gigantiske masser av søppel som flyter i Stillehavet. De to massene er kjent som det vestlige Stillehavet Garbage Patch og det østlige Stillehavet Garbage Patch.

The Great Pacific Garbage Patch har blitt beskrevet som en "plast suppe". Den består av ca 100 millioner tonn søppel, som strekker seg opp til 100 meter under overflaten, alt blir holdt sammen av de virvlende strømmene i havet. Mammut søppel patch er et resultat av generell søppel fra både sjø skip og land. Her er en animasjon som viser bevegelsen av strømningene rundt Great Pacific Garbage Patch.


Curtis Ebbesmeyer, en oseanograf, har sammenlignet det med et stort levende vesen, "flyte rundt som et stort dyr uten bånd". Ebbesmeyer, som har sporet oppbyggingen av plast i havet i mer enn 15 år, sier at når dyret kommer nær land "... søppel patch Barfs, og du får en strand dekket med denne konfetti av plast". Noen strender på Hawaii har vært kjent for å bli begravet i 10 meter av plast søppel!

The Great Pacific Garbage Patch ble oppdaget i 1997 av Charles Moore, en amerikansk oseanograf. Han kom over det ved en tilfeldighet mens du tar en snarvei hjem fra en Los Angeles til Hawaii yacht rase.Da han kom inn i det nordlige Stillehavet gyre, fant han seg omgitt av søppel. Ikke bare en liten bit av søppel, men en virtuell kontinent av søppel. Hver dag i en hel uke, seilte hans fartøy gjennom et hav av søppel. - Moore "Hver gang jeg kom på dekk, var det store mengder søppel som fløt med".

Etter dette alarmerende funn, solgte Moore sin oljevirksomhet og ble en miljøaktivist. Hva blir gjort med dette?

Dessverre,så mener mange forskere at det er helt umulig å rydde opp i Great Pacific Garbage Patch. De har også sagt at forsøk på å rydde opp i dette kan faktisk gjøre mer skade ennn nytte på plankton og annet martimt liv. I alle fall har den amerikanske regjeringen nylig vedtatt lover om å øke finansieringen, slik at mer rydde arbeid kan gjøres i Stillehavet.
Artikkelen er oversatt fra www.natural-environment.com

The first Lady vs. Ivana Habazin København 13.09.14

Slik ser du Nordic Fight Night:

For å få tilgang til kampen må du registrere deg på viaplay.no og kjøpe kampen på din konto. Pris: 299,- Er du Viasat parabol-kunde kan du få tilgang til Nordic Fight Night-stevnet ved å logge inn på denne siden, eller ring 815 22 055. Pris: 299,-

Bestill kampen på Viaplay

Logg inn og bestill på Viasat parabol



​PROGRAMMET FOR KVELDEN:

Fra Kl. 21:00 Vorspielprogram (Viasat 4)

Ca. Kl. 22:20 Alexander Hagen VS TBA (Viasat 4)

Ca. Kl. 23:00 Cecilia Brækhus VS Ivana Habazin

Ca. Kl. 00:00 Tim-Robin Lihaug VS Simen Smaadal

Slik ser du Nordic Fight Night på TV

Slik ser du Nordic Fight Night i København&nbsp

Vinn tur til København lørdag 13.09.14

Dårlig hygiene hos over halvparten av hurtigmatstedene

Mattilsynet i Buskerud, Vestfold og Telemark har utført mer enn 340 tilsyn i hurtigmatbransjen. Mer enn halvparten hadde ikke tilfredsstillende orden og renhold.

Hamburger i brød med sesamfrø.

341 tilsyn ble gjennomfør fra mars til august i år. Grunnleggende hygieneforståelse i den daglige driften har vært kontrollert ved tilsynene.

53 % hadde regelverksbrudd. Av de 182 virksomhetene med regelverksbrudd, var det åtte virksomheter som fikk hastevedtak. Det var flest regelverksbrudd på kontrollpunktet «orden, renhold, vedlikehold».

Mangelfull forståelse
Det er skuffende at det er avdekket mange regelverksbrudd. Mange av virksomhetene i denne delen av hurtigmatbransjen har mangelfulle rutiner for grunnleggende hygienisk drift. Det kan tyde på mangelfull kompetanse og forståelse for å sikre trygg mat.

Mattilsynet veiledet og informerte mye både under og i etterkant av tilsynene. Resultatene viser at tilsynene er viktig for å forebygge matrelatert sykdom.

Om tilsynene
Alle regionens syv distriktskontorer har deltatt i hurtigmattilsynene. Tilsynene er utført i virksomheter som produserer varm hurtigmat, eksempelvis gatekjøkken, bensinstasjoner og kebab-utsalg, inkludert pizzabakere (unntatt de som definerer seg selv som restauranter).

Inspektørene har sett på ansattes håndvaskrutiner og bruk av arbeidsantrekk, renholdsrutiner i virksomheten, beskyttelse av mat mot forurensing (kryssforurensing), samt temperaturstyring. I tillegg har det ved noen av tilsynene vært vurdert om det er gode rutiner for sporing av mat/råvarer eller om virksomheten har sikret at det er tilstrekkelig hygienisk kompetanse.

Ved tilsynene har inspektørene også gitt veiledning angående allergener, arbeid ved sykdom og annen informasjon om hygienisk drift.

Følgende hovedområder ble kontrollert:

Personlig hygiene: Håndvaskmuligheter og bruk av rent arbeidsantrekk

Renhold: Lokaler og utstyr

Beskyttelse mot forurensning: Skille rene og urene aktiviteter under produksjon (unngå kryssforurensning)

Temperaturstyring: Kjøl og varmholding av mat



Kontaktinformasjon:
For lokale resultater, ta kontakt med hvert enkelt distriktskontor.

Nedre Telemark: Lisbeth Pettersen, seniorinspektør, tlf. 35 57 32 79, mobil 907 69 245.

Vestfold: Mona Bondevik, seksjonssjef, tlf. 33 42 03 35, mobil 480 29 415.

Hadeland og Ringerike: Kari Laastad Høe, seniorinspektør, tlf. 32 11 56 04, mobil 936 31 915.

Midt- og Vest Telemark: Rannei Bakken, førsteinspektør, tlf. 35 06 17 32, mobil 901 40 518.

Drammen: Rita Aina Kvennejorde, distriktssjef, tlf. 32 24 58 11, mobil 90 78 39 44.

Hallingdal: Svein T. Furuhaug, distriktssjef, tlf. 32 02 38 06, mobil 91 51 86 10.

Kongsberg: Kjersti Søli, distriktssjef, tlf. 32 86 79 11, mobil 93 21 03 61.

Regionkontoret for Buskerud, Vestfold, Telemark: Gro-Heidi S. Sverdrup, seniorrådgiver, tlf. 35 06

Q

The Temple Bar Dublin

En tradisjon av en genuint varm velkomst og første sats vennlig service, er kjennetegnet av de vennligste vannhull i Dublin. Enten du er alene eller med en gruppe venner, er craic mektige, og du vil alltid føle seg hjemme på Temple Bar. Utenlands og ut av byen besøkende vil finne våre ansatte til å være en verdifull mine opplysninger på Dublins historie og severdigheter, og kan anbefale andre steder å besøke for å gjøre ditt opphold minneverdig tid.

Som vinner av den irske Music Pub of the Year for 2002 til 2012, er vi stolte av våre tradisjonell irsk musikk økter daglig. Sjekk ut våre musikk økt oppføringer. Det er gratis inngang! Så slippe inn og nyte craic agus ceoil

The Temple Bar har alt ... The Whiskey Collection ... The Beer Garden (røykeområde) ... Østers ... atmosfæren ... The Music Sessions ... Den kompetent og vennlig personale ... The Best halvliter Guinness og Oh, er mektig moro!

Sjekk det billigste hotellet i Dublin

Ulven får skylda..

Statistikken har en dyster lesning når det gjelder antall sau som blir tatt av rovdyr, og ulven får skylda.

Ulven får ofte skylda for sauedreping

I Norge blir det sluppet ca. 2 000 000 sauer på beite hvert år, ca. 1,5% av blir ikke funnet eller som mange rovdyrmotstandere mener er tatt av rovdyr, der ulven ofte får skyldea.

Flere ulver
Den norske ulvebestanden blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer.
Den foreløpig siste statusrapporten fra Høgskolen i Hedmark kom 15. april i år, og viser blant annet at det, som i 2011, ble født tre valpekull i helnorske revirer innenfor yngleområdet for ulv. Kullene ble i fjor født i ulverevirene Julussa, Slettås og Letjenna, som alle er i Hedmark fylke.

Hittil i år er det påvist 64 til 77 ulver i Norge, og 42 til 46 av disse er registrert kun på norsk side av riksgrensen mot Sverige. Det er imidlertid viktig å påpeke at dette er foreløpige tall, og at de endelige resultatene kommer 1. september i år.

Vinteren 2011-2012 ble det registrert 56 til 64 ulver i Norge, hvorav 28 til 32 hadde tilhold kun på norsk side av grensen.

Ulven har mye å gjøre
Regner vi at det.. ca. er i snitt 50 ulver i Norge blir statistikken ganske så dyster, med tanke på at det blir søkt ca. 30 000 rovdyrerstattninger, der tambuskap som sau går tapt..

Det regnes ca. 100 beitedager i utmark for sau i Norge, med da ca. 50 registrerte ulver så skulle hver ulv drepe 6 sauer hver dag hele beitesessongen.. Dette kan umulig stemme..

Ny erstatningsordning
Det skal nå utredes et nytt system for erstatningsordningen hvor bøndene får en stor del av erstatningen før skaden er skjedd. Det vil si at de vil få erstatning for i det hele tatt å ha buskap i områder med rovdyr, uavhengig av om det har skjedd skade eller ikke. I tillegg vil det fortsatt bli gitt skjønnsmessig erstatning for udokumentert tap.

Det vil kanskje motivere mer til å forebygge rovdyrskade på buskapen, for dersom bonden ikke har en eneste skadet sau, får han alle sauene i behold i tillegg til rovdyrerstatning på toppen. Det er ikke klart om forslaget skal innebære at erstatningen skal være større jo flere rovdyr det er i området - i tilfelle ville det kanskje begrense konflikten ytterligere.

Ulven trekker mot vest, og motsatt..

Kartet gir en oversikt over de 15 ulvene som er registrert døde i Norge siden 1. august i fjor. Sorte prikker viser føderevir mens de gule korsene angir hvor ulven er registrert død. Pilene går i luftlinje mellom punktene, men ulvene kan ha beveget seg mye rundt omkring mellom disse punktene. Kart: Rovdata 

Oversiktstabell over døde ulver fra 1. august 2013 til 31. juli 2014:


Bedre viten
Sauebonden får ca. 4 500.kr. pr sau som er tatt av rovdyr, og 2009 ble det urbetalt 66 mill.kr. i erstatning...den gangen ble det etter sauebøndene's beregning tatt 154 sau pr. beitedag.. av rovdyr..og som vanlig er det ulven som får skylda..Når sauebonden får slike erstatningsbeløp, er det lett å forstå at det er mere lønnsomt å raportere bortkommen buskap (sau) der beløpet ligger mange ganger høyere enn normal slaktevekt.

Var denne artikkelen nyttig lesning for deg??..Eller, kanskje dette er din hjertesak??...
Dersom du deler kan flere få nyttig info om ulven ...

Ulven er et fint  dyr..