Grunnvilkår for dagpenger
Dagpenger under arbeidsløshet gis for å delvis dekke bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet, jf. folketrygdloven § 4-1.
Opphold i Norge
Etter folketrygdloven § 4-2 må medlemmet oppholde seg i Norge for å ha rett til dagpenger. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen i folketrygdloven § 4-5 om at medlemmet må være reell arbeidssøker for å ha rett til dagpenger. Det kan vanskelig sies å være reell arbeidssøker hvis en ikke oppholder seg i Norge.
Det er gjort noen presiseringer og unntak fra vilkåret om opphold i Norge i dagpengeforskriften kapittel 1. Her heter det at det ytes dagpenger til medlem som oppholder seg på Svalbard, forutsatt at medlemmet er villig til å ta arbeid på fastlandet. Når det gjelder medlem som har vært ansatt i åremålsstilling, utbetales likevel ikke dagpenger under opphold på Svalbard når åremålsstillingen er utløpt. Videre er et medlem bosatt i utlandet som er berettiget til forskutterte dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav ved konkurs, og som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten, ved retur til bosettingslandet unntatt fra kravet om opphold i Norge. Til sist heter det at et medlem som mottar dagpenger under etablering av egen virksomhet, kan ved midlertidig opphold i utlandet og etter søknad få utbetalt dagpenger uten å oppholde seg i Norge, forutsatt at utenlandsoppholdet er en integrert del av etableringsprosessen.
Det er gitt en egen forskrift om arbeidsledighetstrygd ved tilpasning av EØS-avtalen Rådsforordning 1408/71. Her heter det blant annet i § 1-1 første ledd at helt arbeidsløse personer som søker arbeid i andre EØS-land eller Sveits kan beholde norske dagpenger i inntil 3 måneder. Det stilles vilkår om at de etter å ha blitt arbeidsledige har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst 4 uker før avreisen, med rett til dagpenger. Forskriften stiller videre krav om å stå tilmeldt arbeidsformidlingen i det landet det søkes arbeid i og regulerer også forhold som tilbakekomst til Norge, overføring av tryde- og arbeidsperioder mellom landene og likestiling av arbeidsperioder i landene.
Opphold i Norge
Etter folketrygdloven § 4-2 må medlemmet oppholde seg i Norge for å ha rett til dagpenger. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen i folketrygdloven § 4-5 om at medlemmet må være reell arbeidssøker for å ha rett til dagpenger. Det kan vanskelig sies å være reell arbeidssøker hvis en ikke oppholder seg i Norge.
Det er gjort noen presiseringer og unntak fra vilkåret om opphold i Norge i dagpengeforskriften kapittel 1. Her heter det at det ytes dagpenger til medlem som oppholder seg på Svalbard, forutsatt at medlemmet er villig til å ta arbeid på fastlandet. Når det gjelder medlem som har vært ansatt i åremålsstilling, utbetales likevel ikke dagpenger under opphold på Svalbard når åremålsstillingen er utløpt. Videre er et medlem bosatt i utlandet som er berettiget til forskutterte dagpenger for perioder hvor vedkommende har lønnskrav ved konkurs, og som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten, ved retur til bosettingslandet unntatt fra kravet om opphold i Norge. Til sist heter det at et medlem som mottar dagpenger under etablering av egen virksomhet, kan ved midlertidig opphold i utlandet og etter søknad få utbetalt dagpenger uten å oppholde seg i Norge, forutsatt at utenlandsoppholdet er en integrert del av etableringsprosessen.
Det er gitt en egen forskrift om arbeidsledighetstrygd ved tilpasning av EØS-avtalen Rådsforordning 1408/71. Her heter det blant annet i § 1-1 første ledd at helt arbeidsløse personer som søker arbeid i andre EØS-land eller Sveits kan beholde norske dagpenger i inntil 3 måneder. Det stilles vilkår om at de etter å ha blitt arbeidsledige har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst 4 uker før avreisen, med rett til dagpenger. Forskriften stiller videre krav om å stå tilmeldt arbeidsformidlingen i det landet det søkes arbeid i og regulerer også forhold som tilbakekomst til Norge, overføring av tryde- og arbeidsperioder mellom landene og likestiling av arbeidsperioder i landene.
Tapt arbeidstid og minsteinntekt
Tap av arbeidsinntekt
Medlemmet må ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet for å få rett til dagpenger. Også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, regnes som arbeidstaker. Det anses ikke å ha tapt inntekt dersom medlemmet for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Dette går fram av folketrygdloven § 4-3 første ledd.
I praksis er det gjort unntak for lønnskrav som er berettiget til dekning etter lønnsgarantiloven når kravet ennå ikke er dekket. Selv om det da foreligger krav på lønn, kan det forskutteres dagpenger for den perioden lønnskravet gjelder. Dagpengeforskriften regulerer dette nærmere i kapittel 2.
Et medlem kan få dagpenger etter avtjent verneplikt uavhengig av kravet om tap av arbeidsinntekt dersom vedkommende har utført minst tre måneders tjeneste i løpet av de siste tolv månedene før søknaden settes fram, jf. folketrygdloven § 4-19 første ledd.
Tap av arbeidstid
Etter folketrygdloven § 4-3 annet ledd må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 % for at medlemmet skal få rett til dagpenger. Med vanlig arbeidstid menes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan imidlertid ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. Vanlig arbeidstid kan ikke overstige ønsket arbeidstid, når det gjelder et medlem som bare søker deltidsarbeid. Videre kan en arbeidstidsreduksjon bare legges til grunn for én full stønadsperiode.
Begrunnelsen som gis for et krav til arbeidstidsreduksjon på 50 % er at det kan bidra til at delvis sysselsatte lettere kan få annet deltidsarbeid i tillegg, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7. Det er nemlig vanskelig å formidle arbeidssøkere med liten arbeidstidsreduksjon til en annen jobb.
Hva som menes med vanlig arbeidstid er nærmere presisert i dagpengeforskriften kapittel 11. Her heter det at vanlig arbeidstid er arbeidstiden som legges til grunn for å beregne arbeidstidsreduksjon. Det gir uttrykk for medlemmets faktiske arbeidslivstilknytning forut for arbeidstidsreduksjonen. Vanlig arbeidstid er den arbeidstiden medlemmet hadde i siste arbeidsforhold forut for arbeidsledigheten eller arbeidstidsreduksjonen, når dette eller disse arbeidsforholdene har vart i minst seks måneder. Dersom medlemmet har hatt varierende arbeidstid de siste seks måneder eller arbeidsforholdet har vart mindre enn seks måneder forut for arbeidstidsledigheten eller arbeidstidsreduksjonen, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittlig arbeidstid de siste tolv måneder forut for tidspunktet da krav om dagpenger settes frem. Dersom medlemmet ikke har hatt arbeid de siste tolv måneder før krav om dagpenger settes fram, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittet av arbeidstiden i arbeidsforhold de siste tre avsluttende kalenderår før dette tidspunktet. Perioder med rett til sykepenger eller foreldrepenger regnes som perioder med arbeid, med tilsvarende arbeidstid som vedkommende hadde forut for sykmeldings- eller permisjonsperioden. Vanlig arbeidstid settes til 37,5 timer per uke for medlemmer som har rett til dagpenger etter avtjent verneplikt. Maksimal vanlig arbeidstid kan ikke settes til mer enn 40 timer per uke.
Minsteinntekt
I følge folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav a) er det et krav til minsteinntekt for å få rett til dagpenger. Et medlem må i det siste avsluttende kalenderåret før det søkes om dagpenger ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt minst tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet. Dette er begrunnet i at dagpengeordningen skal gi en midlertidig inntektssikring for de som har hatt en reell og fast tilknytning til arbeidslivet, og som har hatt arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7.
I lovforarbeidene i Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7 presiseres det at inntekt opptjent i det kalenderår vedkommende søker om dagpenger, ikke gir rett til dagpenger. Og annen pensjonsgivende inntekt, som for eksempel sykepenger, regnes ikke med i minsteinntekten.
Alternativt må medlemmet i løpet av de tre siste avsluttende kalenderårene før det søkes om dagpenger ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt minst tilsvarende 3 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav b). Slik inntekt etter de tre siste avsluttende kalenderårene som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode, jf. folketrygdloven § 4-4 tredje ledd.
Lønn i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke alltid med i kravet til minsteinntekt. Etter dagpengeforskriften kapittel 3 gjelder det lønn ved arbeidsmarkedstiltak som arbeidspraksis, midlertidig sysselsettingstiltak, kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KAJA), vikarplass for arbeidsledige, sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet, arbeidstreningsgrupper, integreringstilskudd, arbeid med bistand, arbeidsforbedrende trening og hospitering.
Et medlem kan få dagpenger etter avtjent verneplikt uavhengig av kravet om minsteinntekt dersom vedkommende har utført minst tre måneders tjeneste i løpet av de siste tolv månedene før søknadstidspunktet, jf. folketrygdloven § 4-19 første ledd.
Medlemmet må ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet for å få rett til dagpenger. Også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, regnes som arbeidstaker. Det anses ikke å ha tapt inntekt dersom medlemmet for det aktuelle tidsrommet har krav på lønn. Dette går fram av folketrygdloven § 4-3 første ledd.
I praksis er det gjort unntak for lønnskrav som er berettiget til dekning etter lønnsgarantiloven når kravet ennå ikke er dekket. Selv om det da foreligger krav på lønn, kan det forskutteres dagpenger for den perioden lønnskravet gjelder. Dagpengeforskriften regulerer dette nærmere i kapittel 2.
Et medlem kan få dagpenger etter avtjent verneplikt uavhengig av kravet om tap av arbeidsinntekt dersom vedkommende har utført minst tre måneders tjeneste i løpet av de siste tolv månedene før søknaden settes fram, jf. folketrygdloven § 4-19 første ledd.
Tap av arbeidstid
Etter folketrygdloven § 4-3 annet ledd må vanlig arbeidstid være redusert med minst 50 % for at medlemmet skal få rett til dagpenger. Med vanlig arbeidstid menes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan imidlertid ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. Vanlig arbeidstid kan ikke overstige ønsket arbeidstid, når det gjelder et medlem som bare søker deltidsarbeid. Videre kan en arbeidstidsreduksjon bare legges til grunn for én full stønadsperiode.
Begrunnelsen som gis for et krav til arbeidstidsreduksjon på 50 % er at det kan bidra til at delvis sysselsatte lettere kan få annet deltidsarbeid i tillegg, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7. Det er nemlig vanskelig å formidle arbeidssøkere med liten arbeidstidsreduksjon til en annen jobb.
Hva som menes med vanlig arbeidstid er nærmere presisert i dagpengeforskriften kapittel 11. Her heter det at vanlig arbeidstid er arbeidstiden som legges til grunn for å beregne arbeidstidsreduksjon. Det gir uttrykk for medlemmets faktiske arbeidslivstilknytning forut for arbeidstidsreduksjonen. Vanlig arbeidstid er den arbeidstiden medlemmet hadde i siste arbeidsforhold forut for arbeidsledigheten eller arbeidstidsreduksjonen, når dette eller disse arbeidsforholdene har vart i minst seks måneder. Dersom medlemmet har hatt varierende arbeidstid de siste seks måneder eller arbeidsforholdet har vart mindre enn seks måneder forut for arbeidstidsledigheten eller arbeidstidsreduksjonen, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittlig arbeidstid de siste tolv måneder forut for tidspunktet da krav om dagpenger settes frem. Dersom medlemmet ikke har hatt arbeid de siste tolv måneder før krav om dagpenger settes fram, settes vanlig arbeidstid til gjennomsnittet av arbeidstiden i arbeidsforhold de siste tre avsluttende kalenderår før dette tidspunktet. Perioder med rett til sykepenger eller foreldrepenger regnes som perioder med arbeid, med tilsvarende arbeidstid som vedkommende hadde forut for sykmeldings- eller permisjonsperioden. Vanlig arbeidstid settes til 37,5 timer per uke for medlemmer som har rett til dagpenger etter avtjent verneplikt. Maksimal vanlig arbeidstid kan ikke settes til mer enn 40 timer per uke.
Minsteinntekt
I følge folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav a) er det et krav til minsteinntekt for å få rett til dagpenger. Et medlem må i det siste avsluttende kalenderåret før det søkes om dagpenger ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt minst tilsvarende 1,5 ganger grunnbeløpet. Dette er begrunnet i at dagpengeordningen skal gi en midlertidig inntektssikring for de som har hatt en reell og fast tilknytning til arbeidslivet, og som har hatt arbeidsinntekt som viktigste kilde til livsopphold, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7.
I lovforarbeidene i Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 7 presiseres det at inntekt opptjent i det kalenderår vedkommende søker om dagpenger, ikke gir rett til dagpenger. Og annen pensjonsgivende inntekt, som for eksempel sykepenger, regnes ikke med i minsteinntekten.
Alternativt må medlemmet i løpet av de tre siste avsluttende kalenderårene før det søkes om dagpenger ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt minst tilsvarende 3 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-4 første ledd bokstav b). Slik inntekt etter de tre siste avsluttende kalenderårene som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, kan ikke legges til grunn for en ny periode, jf. folketrygdloven § 4-4 tredje ledd.
Lønn i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke alltid med i kravet til minsteinntekt. Etter dagpengeforskriften kapittel 3 gjelder det lønn ved arbeidsmarkedstiltak som arbeidspraksis, midlertidig sysselsettingstiltak, kompetanse, arbeidstrening og jobbskaping for arbeidsledige (KAJA), vikarplass for arbeidsledige, sysselsettingstiltak for yrkeshemmede i offentlig virksomhet, arbeidstreningsgrupper, integreringstilskudd, arbeid med bistand, arbeidsforbedrende trening og hospitering.
Et medlem kan få dagpenger etter avtjent verneplikt uavhengig av kravet om minsteinntekt dersom vedkommende har utført minst tre måneders tjeneste i løpet av de siste tolv månedene før søknadstidspunktet, jf. folketrygdloven § 4-19 første ledd.
Reell arbeidssøker
Reell arbeidsssøker
For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5 første ledd. Reell arbeidssøker er den som er arbeidsfør, villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak og villig til å ta ethvert lønnet arbeid, på heltid eller deltid, hvor som helst i Norge.
I følge lovens forarbeider i Ot. prp. nr. 62 (1992-1993) punkt 2.3 kan plikten til å ta ethvert lønnet arbeid også innebære å ta arbeid som gir lavere lønn enn dagpengene. I så fall bør det vurderes hvor lenge vedkommende har vært ledig og sannsynligheten for å kunne tilby bedre betalt arbeid. Avstengning på grunn av at vedkommende nekter å ta arbeid som gir lavere lønn enn dagpengene, skal nyttes med varsomhet og skal først og fremst kunne nyttes når vedkommende avslår tilbud som i det konkrete tilfelle synes å være eneste realistiske mulighet for å komme i arbeid innen rimelig tid.
I følge folketrygdlovven § 4-5 annet ledd kan et medlem regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder hvis alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. Etter lovforarbeidene i Ot.prp. nr. 35 (1995-96) punkt 10.2.2 ble det lagt til grunn at gjeldene praksis skulle videreføres. Etter gjeldende praksis er det ulike årsaker som kan gi grunnlag for lemping av kravene til å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5 første ledd. Konkret uttrykker lovforarbeidene at det gjelder dersom vedkommende er over 60 år, dersom vedkommendes egen helsetilstand tilsier det, og under visse omstendigheter dersom vedkommende har omsorgsansvar for små barn eller syke/funksjonshemmede og eldre i nærmeste familie. Dersom vedkommende innen kort tid har sterke grunner til å forvente arbeid lokalt kan også kravene lempes. Lovteksten er ment å være veiledende og ikke uttømmende på området. Den enkelte sak må avgjøres etter en helhetsvurdering. Grunnprinsippet i dagpengeordningen er at arbeidssøker skal være villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.
Et eksempel fra rettspraksis vedrørende kravet om reell arbeidssøker er Trygderettens kjennelse i sak nummer 08/00161. En kvinne ble her ikke ansett å være reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 første ledd, da hun bare var villig til å ta arbeid som var forenlig med barnehagens åpningstid. En begrensing i barnehagens åpningstid utgjorde heller ikke en tungtveiende grunn til å bli ansett som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 annet ledd.
I dagpengeforskriften kapittel 4 er det fastsatt krav til aktivitet som underbygger at medlemmet er reell arbeidssøker. Her heter det at for å kunne anses som reell arbeidssøker skal et medlem som mottar dagpenger drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten avtaler sammen med medlemmet hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Blir det ikke enighet, kan medlemmet pålegges å gjennomføre en nærmere angitt aktivitet. Det kan også kreves at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.
Som hovedregel ytes det ikke dagpenger til et medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid, jf. folketrygdloven § 4-6 første ledd. I dagpengeforskriften kapittel 4 er det gitt unntak fra denne bestemmelsen i visse tilfeller, som utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter.
Etter forskrift 10. august 1994 nr. 948 om tilskott under opplæring med sikte på høvelig arbeid § 2, kan deltakere som hever eller har søkt om dagpenger, i steden for kursstønad velge å ta ut dagpenger under kurset i så lang tid som de vil ha rett til det.
Etter folketrygdloven § 4-6 tredje ledd kan et medlem beholde dagpenger i inntil 9 måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Dagpengeforskriften kapittel 5 regulerer dette nærmere. Det heter her at for å få rett til dagpenger under etablering av egen virksomhet, er det et vilkår at etableringen gjelder ny virksomhet som antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget. Det må søkes om slik stønad og den kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og en oppstartingsfase på inntil 3 måneder. Dersom en påbegynt etablering viser seg å ikke la seg gjennomføre, opphører dagpengene. Dagpenger under etablering gis ikke den som er selvforskyldt ledig i de siste 6 månedene før søknadstidspunktet. Til gjengjeld omfattes ikke den som får dagpenger under etableirng av bestemmelsene om å delta på arbeidsmarkedstiltak og ta imot tilbud om lønnet arbeid.
Det kan i følge folketrygdloven § 4-7 første ledd ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes at arbeidstaker i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, midlertidig fritas for arbeidsplikt. Trygderettens har i sak nummer 06/03391, 06/03395, 06/03399 og 06/03817 i en felles behandling avgjort hvordan bestemmelsen skal forsås. Setningsleddet "som arbeidsgiver ikke kan påvirke" gjelder både for " mangel på arbeid" og for "andre forhold".
Dagpenger ved permittering kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 4-7 annet ledd. Dagpengeforskriften kapittel 6 regulerer permittering nærmere. Her heter det blant annet at for å få rett til dagpenger under permitttering, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 % og at dagpenger ikke ytes ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet med mindre permittteringen skyldes brann, ulykker eller andre uforutsigbare hendelser. Videre heter det at arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i inntil seks uker godtas som avbrudd i permitteringen uten at ny søknad om dagpenger trenger å settes fram.
For å ha rett til dagpenger må medlemmet være reell arbeidssøker, jf. folketrygdloven § 4-5 første ledd. Reell arbeidssøker er den som er arbeidsfør, villig til å delta på arbeidsmarkedstiltak og villig til å ta ethvert lønnet arbeid, på heltid eller deltid, hvor som helst i Norge.
I følge lovens forarbeider i Ot. prp. nr. 62 (1992-1993) punkt 2.3 kan plikten til å ta ethvert lønnet arbeid også innebære å ta arbeid som gir lavere lønn enn dagpengene. I så fall bør det vurderes hvor lenge vedkommende har vært ledig og sannsynligheten for å kunne tilby bedre betalt arbeid. Avstengning på grunn av at vedkommende nekter å ta arbeid som gir lavere lønn enn dagpengene, skal nyttes med varsomhet og skal først og fremst kunne nyttes når vedkommende avslår tilbud som i det konkrete tilfelle synes å være eneste realistiske mulighet for å komme i arbeid innen rimelig tid.
I følge folketrygdlovven § 4-5 annet ledd kan et medlem regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder hvis alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det. Etter lovforarbeidene i Ot.prp. nr. 35 (1995-96) punkt 10.2.2 ble det lagt til grunn at gjeldene praksis skulle videreføres. Etter gjeldende praksis er det ulike årsaker som kan gi grunnlag for lemping av kravene til å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 4-5 første ledd. Konkret uttrykker lovforarbeidene at det gjelder dersom vedkommende er over 60 år, dersom vedkommendes egen helsetilstand tilsier det, og under visse omstendigheter dersom vedkommende har omsorgsansvar for små barn eller syke/funksjonshemmede og eldre i nærmeste familie. Dersom vedkommende innen kort tid har sterke grunner til å forvente arbeid lokalt kan også kravene lempes. Lovteksten er ment å være veiledende og ikke uttømmende på området. Den enkelte sak må avgjøres etter en helhetsvurdering. Grunnprinsippet i dagpengeordningen er at arbeidssøker skal være villig til å ta arbeid hvor som helst i landet.
Et eksempel fra rettspraksis vedrørende kravet om reell arbeidssøker er Trygderettens kjennelse i sak nummer 08/00161. En kvinne ble her ikke ansett å være reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 første ledd, da hun bare var villig til å ta arbeid som var forenlig med barnehagens åpningstid. En begrensing i barnehagens åpningstid utgjorde heller ikke en tungtveiende grunn til å bli ansett som reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 4-5 annet ledd.
I dagpengeforskriften kapittel 4 er det fastsatt krav til aktivitet som underbygger at medlemmet er reell arbeidssøker. Her heter det at for å kunne anses som reell arbeidssøker skal et medlem som mottar dagpenger drive aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten avtaler sammen med medlemmet hvilke konkrete aktiviteter medlemmet skal gjennomføre. Blir det ikke enighet, kan medlemmet pålegges å gjennomføre en nærmere angitt aktivitet. Det kan også kreves at medlemmet dokumenterer gjennomført aktivitet.
Som hovedregel ytes det ikke dagpenger til et medlem som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid, jf. folketrygdloven § 4-6 første ledd. I dagpengeforskriften kapittel 4 er det gitt unntak fra denne bestemmelsen i visse tilfeller, som utdanning eller opplæring utenfor normal arbeidstid, utdanning eller opplæring av kortere varighet innenfor normal arbeidstid, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og ulønnet arbeid av hobbypreget eller sosial karakter.
Etter forskrift 10. august 1994 nr. 948 om tilskott under opplæring med sikte på høvelig arbeid § 2, kan deltakere som hever eller har søkt om dagpenger, i steden for kursstønad velge å ta ut dagpenger under kurset i så lang tid som de vil ha rett til det.
Etter folketrygdloven § 4-6 tredje ledd kan et medlem beholde dagpenger i inntil 9 måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Dagpengeforskriften kapittel 5 regulerer dette nærmere. Det heter her at for å få rett til dagpenger under etablering av egen virksomhet, er det et vilkår at etableringen gjelder ny virksomhet som antas å føre til at medlemmet blir selvforsørget. Det må søkes om slik stønad og den kan gis i en utviklingsfase på inntil 6 måneder og en oppstartingsfase på inntil 3 måneder. Dersom en påbegynt etablering viser seg å ikke la seg gjennomføre, opphører dagpengene. Dagpenger under etablering gis ikke den som er selvforskyldt ledig i de siste 6 månedene før søknadstidspunktet. Til gjengjeld omfattes ikke den som får dagpenger under etableirng av bestemmelsene om å delta på arbeidsmarkedstiltak og ta imot tilbud om lønnet arbeid.
Det kan i følge folketrygdloven § 4-7 første ledd ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes at arbeidstaker i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, midlertidig fritas for arbeidsplikt. Trygderettens har i sak nummer 06/03391, 06/03395, 06/03399 og 06/03817 i en felles behandling avgjort hvordan bestemmelsen skal forsås. Setningsleddet "som arbeidsgiver ikke kan påvirke" gjelder både for " mangel på arbeid" og for "andre forhold".
Dagpenger ved permittering kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver, jf. folketrygdloven § 4-7 annet ledd. Dagpengeforskriften kapittel 6 regulerer permittering nærmere. Her heter det blant annet at for å få rett til dagpenger under permitttering, må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 % og at dagpenger ikke ytes ved permittering i statlig, fylkeskommunal eller kommunal virksomhet med mindre permittteringen skyldes brann, ulykker eller andre uforutsigbare hendelser. Videre heter det at arbeid hos den permitterende arbeidsgiver i inntil seks uker godtas som avbrudd i permitteringen uten at ny søknad om dagpenger trenger å settes fram.
Meldeplikt, møteplikt og ventetid
Meldeplikt og møteplikt
Folketrygdloven § 4-8 regulerer medlemmets meldeplikt og møteplikt. Medlemmet må melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten for å ha rett til dagpenger. Slik melding må skje hver fjortende dag. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje og kan også bestemme at medlemmet skal møte utenom de faste meldingsdagene. Retten til dagpenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag. Bortfallet av dagpenger varer inntil medlemmet melder seg på nytt.
Ventetid
I følge folketrygdloven § 4-9 kan dagpenger først ytes etter at medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dette regnes som ventetiden og dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden er avsluttet. Det ytes likevel ikke dagpenger fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.
I visse tilfeller ytes det først dagpenger etter en forlenget ventetid. Dette reguleres av folketrygdloven § 4-10. Dagpenger etter en forlenget ventetid ytes når medlemmet har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende. Det at arbeidstakeren er avskjediget eller oppsagt fordi forventningene ikke har innfridd eller fordi vedkommende ikke er egnet til jobben, er ikke nok til å være forhold som kan bebreides vedkommende, jf. Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 02/02565.
I tillegg ytes dagpenger etter en forlenget ventetid når medlemmet uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om lønnet arbeid hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Det kan bare fastsettes forlenget ventid på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder, jf. folketrygdloven § 4-10 fjerde ledd. Forhold lenger tilbake i tid enn dette, kommer ikke i betraktning og alminnelig ventetid vil gjelde.
I folketrygdloven § 4-10 sjette ledd er det oppstilt et unntak fra reglene om forlenget ventetid. Det skal ikke fastsettes forlenget ventetid for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder for eksempel dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn tilsier det.
Etter folketrygdloven § 4-10 annet ledd blir forlenget ventetid i utgangspunktet satt til åtte uker fra søknad om dagpenger er satt fram. Er det annen gang innenfor de siste tolv måneder at medlemmet har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om lønnet arbeid hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid eller selv uten rimelig grunn har unnlatt å skaffe seg inntekt som arbeidstaker, så blir forlenget ventetid satt til tolv uker fra søknadstidspunktet. Videre blir forlenget ventetid satt til seks måneder fra søknadstidspunktet dersom slike forhold har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. For at forlenget ventetid skal bli satt til tolv uker eller seks måneder er det en forutsetning at det på grunn av de tidligere forholdene har vært gjort vedtak om forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 tredje ledd.
I den forlengede ventetiden må medlemmet stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 femte ledd.
Folketrygdloven § 4-8 regulerer medlemmets meldeplikt og møteplikt. Medlemmet må melde seg som arbeidssøker til Arbeids- og velferdsetaten for å ha rett til dagpenger. Slik melding må skje hver fjortende dag. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje og kan også bestemme at medlemmet skal møte utenom de faste meldingsdagene. Retten til dagpenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag. Bortfallet av dagpenger varer inntil medlemmet melder seg på nytt.
Ventetid
I følge folketrygdloven § 4-9 kan dagpenger først ytes etter at medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dette regnes som ventetiden og dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden er avsluttet. Det ytes likevel ikke dagpenger fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.
I visse tilfeller ytes det først dagpenger etter en forlenget ventetid. Dette reguleres av folketrygdloven § 4-10. Dagpenger etter en forlenget ventetid ytes når medlemmet har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende. Det at arbeidstakeren er avskjediget eller oppsagt fordi forventningene ikke har innfridd eller fordi vedkommende ikke er egnet til jobben, er ikke nok til å være forhold som kan bebreides vedkommende, jf. Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 02/02565.
I tillegg ytes dagpenger etter en forlenget ventetid når medlemmet uten rimelig grunn nekter å motta tilbud om lønnet arbeid hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Det kan bare fastsettes forlenget ventid på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder, jf. folketrygdloven § 4-10 fjerde ledd. Forhold lenger tilbake i tid enn dette, kommer ikke i betraktning og alminnelig ventetid vil gjelde.
I folketrygdloven § 4-10 sjette ledd er det oppstilt et unntak fra reglene om forlenget ventetid. Det skal ikke fastsettes forlenget ventetid for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder for eksempel dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn tilsier det.
Etter folketrygdloven § 4-10 annet ledd blir forlenget ventetid i utgangspunktet satt til åtte uker fra søknad om dagpenger er satt fram. Er det annen gang innenfor de siste tolv måneder at medlemmet har sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, eller uten rimelig grunn har nektet å motta tilbud om lønnet arbeid hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid eller selv uten rimelig grunn har unnlatt å skaffe seg inntekt som arbeidstaker, så blir forlenget ventetid satt til tolv uker fra søknadstidspunktet. Videre blir forlenget ventetid satt til seks måneder fra søknadstidspunktet dersom slike forhold har inntruffet tre ganger innenfor de siste tolv måneder. For at forlenget ventetid skal bli satt til tolv uker eller seks måneder er det en forutsetning at det på grunn av de tidligere forholdene har vært gjort vedtak om forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 tredje ledd.
I den forlengede ventetiden må medlemmet stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-10 femte ledd.
Beregning av dagpenger
Dagpengene regnes ut etter dagpengegrunnlaget. Reglene om
dagpengegrunnlaget går fram av folketrygdloven § 4-11.
Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra medlemmets utbetalte arbeidsinntekt
i det siste kalenderåret før vedkommende satte fram søknad. Dersom det
gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra
gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene.
Sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger,
svangerskapspenger og foreldrepenger, samt dagpenger tas også med i
dagpengegrunnlaget. Inntekten justeres i forhold til endringer i
grunnbeløpet. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med.
For medlem som får dagpenger etter avtjent verneplikt, utgjør dagpengegrunnlaget tre ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-19 tredje ledd.
Dagpengene utbetales fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 4-12 første ledd. Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.
I følge folketrygdloven § 4-12 annet ledd ytes det et barnetilleg til den som forsørger barn som selv er medlem i folketrygden eller som oppholder seg i Norge. Barnetillegg kan kun ytes til en av forsørgerne. I dagpengeforskriften kapittel 7 er det gitt nærmere regler om barnetillegg. Det heter her at barnetillegget ytes med 17 kroner per dag for hvert barn fem dager i uken.
Mottar et medlem dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes det ferietillegg til dagpengene, jf. folketrygdloven § 4-14 første ledd. Det følger av folketrygdloven § 4-14 annet ledd at ferietillegget utgjør 9,5 % av dagpengene som er utbetalt i kalenderåret. Det utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode, jf. folketrygdloven § 4-14 tredje ledd.
Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 % av medlemmets dagpengegrunnlag, jf. folketrygdloven § 4-12 tredje ledd.
Det kan ytes graderte dagpenger. Det reguleres av folketrygdloven § 4-13. Graderte dagpenger ytes til medlem som er delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden per uke er blitt redusert eller fordi vedkommende ikke har fått fulltids arbeid. I tillegg ytes graderte dagpenger til medlem som er delvis permittert. Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid i perioden medlemmet må melde seg til Arbeids- og velferdsetaten er redusert med minst 50 % i forhold til den arbeidstiden vedkommende hadde før arbeidstiden ble redusert. Det er gjort unntak for medlem som har uregelmessig arbeidstid i meldeperioden. Har medlemmet da regelmessig arbeidstid i en periode som er lengre enn en meldeperiode, beregnes dagpengene etter reduksjon i arbeidstid i denne perioden. Dagpengene utgjør en så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstiden utgjør i forhold til medlemmets arbeidstid før den ble redusert.
For medlem som får dagpenger etter avtjent verneplikt, utgjør dagpengegrunnlaget tre ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 4-19 tredje ledd.
Dagpengene utbetales fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 4-12 første ledd. Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.
I følge folketrygdloven § 4-12 annet ledd ytes det et barnetilleg til den som forsørger barn som selv er medlem i folketrygden eller som oppholder seg i Norge. Barnetillegg kan kun ytes til en av forsørgerne. I dagpengeforskriften kapittel 7 er det gitt nærmere regler om barnetillegg. Det heter her at barnetillegget ytes med 17 kroner per dag for hvert barn fem dager i uken.
Mottar et medlem dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes det ferietillegg til dagpengene, jf. folketrygdloven § 4-14 første ledd. Det følger av folketrygdloven § 4-14 annet ledd at ferietillegget utgjør 9,5 % av dagpengene som er utbetalt i kalenderåret. Det utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret, eller når medlemmet har hevet dagpenger i en full stønadsperiode, jf. folketrygdloven § 4-14 tredje ledd.
Dagpenger inklusive barnetillegg, men eksklusive ferietillegg, kan ikke utgjøre mer enn 90 % av medlemmets dagpengegrunnlag, jf. folketrygdloven § 4-12 tredje ledd.
Det kan ytes graderte dagpenger. Det reguleres av folketrygdloven § 4-13. Graderte dagpenger ytes til medlem som er delvis arbeidsløs og får mindre arbeidsinntekt fordi arbeidstiden per uke er blitt redusert eller fordi vedkommende ikke har fått fulltids arbeid. I tillegg ytes graderte dagpenger til medlem som er delvis permittert. Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid i perioden medlemmet må melde seg til Arbeids- og velferdsetaten er redusert med minst 50 % i forhold til den arbeidstiden vedkommende hadde før arbeidstiden ble redusert. Det er gjort unntak for medlem som har uregelmessig arbeidstid i meldeperioden. Har medlemmet da regelmessig arbeidstid i en periode som er lengre enn en meldeperiode, beregnes dagpengene etter reduksjon i arbeidstid i denne perioden. Dagpengene utgjør en så stor del av fulle dagpenger som reduksjonen i arbeidstiden utgjør i forhold til medlemmets arbeidstid før den ble redusert.
Varigheten av dagpenger
En full stønadsperiode med dagpenger utgjør 104 uker dersom medlemmet
har hatt arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet i sist
avsluttende kalenderår eller i gjennomsnitt i de siste tre avsluttende
kalenderårene. Har inntekten vært lavere enn dette, utgjør full
stønadsperiode med dagpenger 52 uker. Dette går fram av folketrygdloven §
4-15 første ledd.
I lovforarbeidene i Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 10 er begrunnelsen på hvorfor dagpengeperiodens maksimale varighet er differensiert, at personer som har hatt en langvarig tilknytning til arbeidsmarkedet og som har vært avhengige av sin arbeidsinntekt til livsopphold, skal få stønad i lengre tid enn personer som i mindre grad har vært avhengige av sin arbeidsinntekt for livsopphold.
Generelt er det viktig at personer ikke forblir passive ledige lenge og det er grunn til å tro at overgangen fra ledighet øker med når ledighetsperioden nærmer seg slutten, slik at det er av betydning hvor lenge stønadsperiodene er, jf. Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s.11.
Det følger av folketrygdloven § 4-15 annet og tredje ledd at inkludert i stønadsperioden er forlenget ventetid, tidsbegrenset bortfall av dagpenger og også alle uker som er med i beregningsperioden ved graderte dagpenger for medlem med uregelmessig arbeidstid i meldeperioden.
Medlem over 64 år kan få dagpenger uavbrutt fram til fylte 67 år, jf. folketrygdloven § 4-17.
For medlem som får dagpenger etter avtjent verneplikt, ytes dagpengene i 26 uker, jf. folketrygdloven § 4-19 annet ledd.
Det er i visse tilfeller mulig å gjennoppta en løpende stønadsperiode uten ny prøving av kravet til minsteinntekt, uten ny ventetid og uten at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Etter folketrygdloven § 4-16 første ledd kan det gjøres ved avbrudd på inntil 52 uker. Medlem som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i minst 12 uker, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Antall uker før stønadsavbruddet regnes da med i en full stønadsperiode.
Dersom avbruddet skyldes deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, avtjening av verneplikt eller sykdom på grunn av graviditet, kan en løpende stønadsperiode gjennopptas uten ny prøving uten hensyn til begrensingen på avbrudd inntil 52 uker. Dette går fram av folketrygdloven § 4-16 annet ledd. Det er et vilkår at medlemmet melder seg som arbeidssøker innen en uke etter at arbeidsmarkedstiltaket eller vernepliktstjenesten opphørte.
Medlem som er under utdanning har ikke samme mulighet til å gjenoppta en løpende stønadsperiode uten ny prøving, og kan bare gjøre dette ved avbrudd i stønadsperioden i inntil 12 uker, jf. folketrygdloven § 4-16 tredje ledd.
I lovforarbeidene i Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s. 10 er begrunnelsen på hvorfor dagpengeperiodens maksimale varighet er differensiert, at personer som har hatt en langvarig tilknytning til arbeidsmarkedet og som har vært avhengige av sin arbeidsinntekt til livsopphold, skal få stønad i lengre tid enn personer som i mindre grad har vært avhengige av sin arbeidsinntekt for livsopphold.
Generelt er det viktig at personer ikke forblir passive ledige lenge og det er grunn til å tro at overgangen fra ledighet øker med når ledighetsperioden nærmer seg slutten, slik at det er av betydning hvor lenge stønadsperiodene er, jf. Ot. prp. nr. 15 (2002-2003) s.11.
Det følger av folketrygdloven § 4-15 annet og tredje ledd at inkludert i stønadsperioden er forlenget ventetid, tidsbegrenset bortfall av dagpenger og også alle uker som er med i beregningsperioden ved graderte dagpenger for medlem med uregelmessig arbeidstid i meldeperioden.
Medlem over 64 år kan få dagpenger uavbrutt fram til fylte 67 år, jf. folketrygdloven § 4-17.
For medlem som får dagpenger etter avtjent verneplikt, ytes dagpengene i 26 uker, jf. folketrygdloven § 4-19 annet ledd.
Det er i visse tilfeller mulig å gjennoppta en løpende stønadsperiode uten ny prøving av kravet til minsteinntekt, uten ny ventetid og uten at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Etter folketrygdloven § 4-16 første ledd kan det gjøres ved avbrudd på inntil 52 uker. Medlem som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i minst 12 uker, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Antall uker før stønadsavbruddet regnes da med i en full stønadsperiode.
Dersom avbruddet skyldes deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, avtjening av verneplikt eller sykdom på grunn av graviditet, kan en løpende stønadsperiode gjennopptas uten ny prøving uten hensyn til begrensingen på avbrudd inntil 52 uker. Dette går fram av folketrygdloven § 4-16 annet ledd. Det er et vilkår at medlemmet melder seg som arbeidssøker innen en uke etter at arbeidsmarkedstiltaket eller vernepliktstjenesten opphørte.
Medlem som er under utdanning har ikke samme mulighet til å gjenoppta en løpende stønadsperiode uten ny prøving, og kan bare gjøre dette ved avbrudd i stønadsperioden i inntil 12 uker, jf. folketrygdloven § 4-16 tredje ledd.
Bortfall av dagpenger
I følge foletrygdloven § 4-21 faller retten til dagpenger bort når
medlemmet ikke lenger fyller vilkårene om å være reell arbeidssøker.
Retten til dagpenger inntrer på nytt når medlemmet igjen fyller
vilkårene om å være reell arbeidssøker.
Retten til dagpenger faller bort når medlemmet fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 4-23. Da inntrer retten til å motta alderspensjon.
Medlemmet kan velge ytelse dersom det har rett til dagpenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen ytelse til livsopphold etter folketrygdloven som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom. Retten til dagpenger faller da bort når medlemmet velger å motta den andre ytelsen. Dette går fram av folketrygdloven § 4-24.
For medlem som har visse reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene, jf. folketrygdloven § 4-25.
Tidsbegrenset bortfall av dagpenger kan skje dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å motta lønnet arbeid, hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Det kan likeledes skje dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak eller å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling. Tidsbegrenset bortfall av dagpenger reguleres i folketrygdloven § 4-20. Dersom medlemmet selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker i stønadsperioden, faller også retten til dagpenger bort i et begrenset tidsrom. Bare forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder kan tas i betraktning. Under bortfallsperioden må medlemmet stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger.
Dagpengene bortfaller som hovedregel åtte uker i første omgang og tolv uker hvis slike forhold inntreffer to ganger innenfor de siste tolv måneder. Dersom slike forhold inntreffer tre ganger innenfor de siste tolv måneder, faller dagpengene bort i seks måneder. Det er en forutsetning at det på grunn av de tidligere forholdene har vært gjort vedtak om forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger. Vedrørende å ikke møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling er bortfallet av dagpenger noe mer moderat. Dette går fram av folketrygdloven § 4-20 tredje, fjerde og femte ledd.
Det er oppstilt et unntak fra reglene om tidsbegrenset bortfall i folketrygdloven § 4-20 siste ledd. Det skal ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder for eksempel dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn tilsier det.
Det kan gjøres vedtak om å utestenge medlem fra retten til dagpenger i visse tilfelle, jf. folketrygdloven § 4-28. Det gjelder dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger eller har unnlatt å gi opplysninger om forhold som har betydning for retten til dagpenger og vedkommende var klar eller burde vært klar over dette. Utestengning fra retten til dagpenger varer i inntil 12 uker første gang og inntil 26 uker ved gjentakelser de siste tre årene.
Retten til dagpenger faller bort når medlemmet fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 4-23. Da inntrer retten til å motta alderspensjon.
Medlemmet kan velge ytelse dersom det har rett til dagpenger og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen ytelse til livsopphold etter folketrygdloven som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom. Retten til dagpenger faller da bort når medlemmet velger å motta den andre ytelsen. Dette går fram av folketrygdloven § 4-24.
For medlem som har visse reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene, jf. folketrygdloven § 4-25.
Tidsbegrenset bortfall av dagpenger kan skje dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å motta lønnet arbeid, hvor som helst i Norge og uavhengig av om det er på heltid eller deltid. Det kan likeledes skje dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak eller å møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling. Tidsbegrenset bortfall av dagpenger reguleres i folketrygdloven § 4-20. Dersom medlemmet selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker i stønadsperioden, faller også retten til dagpenger bort i et begrenset tidsrom. Bare forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder kan tas i betraktning. Under bortfallsperioden må medlemmet stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten og fylle vilkårene for rett til dagpenger.
Dagpengene bortfaller som hovedregel åtte uker i første omgang og tolv uker hvis slike forhold inntreffer to ganger innenfor de siste tolv måneder. Dersom slike forhold inntreffer tre ganger innenfor de siste tolv måneder, faller dagpengene bort i seks måneder. Det er en forutsetning at det på grunn av de tidligere forholdene har vært gjort vedtak om forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger. Vedrørende å ikke møte til konferanse hos Arbeids- og velferdsetaten etter innkalling er bortfallet av dagpenger noe mer moderat. Dette går fram av folketrygdloven § 4-20 tredje, fjerde og femte ledd.
Det er oppstilt et unntak fra reglene om tidsbegrenset bortfall i folketrygdloven § 4-20 siste ledd. Det skal ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for medlem som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område. Det gjelder for eksempel dersom tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn tilsier det.
Det kan gjøres vedtak om å utestenge medlem fra retten til dagpenger i visse tilfelle, jf. folketrygdloven § 4-28. Det gjelder dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger eller har unnlatt å gi opplysninger om forhold som har betydning for retten til dagpenger og vedkommende var klar eller burde vært klar over dette. Utestengning fra retten til dagpenger varer i inntil 12 uker første gang og inntil 26 uker ved gjentakelser de siste tre årene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar