tirsdag 20. desember 2011

Svindelforsøk mot DNB


Har du fått en e-post fra oss der du blir bedt om å oppgi sensitiv informasjon? Vi oppfordrer alle til å slette e-posten.
E-posten er sendt fra dnb@dnb.no eller sales.dnb@sales.dnb.no, og starter slik:

"Sikkerhet Notice

DNB ATM card: Suspendert
Internett-kontoen tilgang: Suspendert"



Mottakeren blir så bedt om å klikke på en link for å "gjenopprette kontoen", og på denne siden blir du bedt om å oppgi sensitiv informasjon til oss.

Dette er et svindelforsøk og vi ber deg slette e-posten. DNB vil aldri be deg oppgi denne typen informasjon per e-post.
  • Har du åpnet e-posten, men ikke klikket på lenken: Ingen skade skjedd, slett mailen.
  • Har du åpnet e-posten og klikket på lenken, men ikke fylt inn informasjon i feltene: Ingen skade skjedd, slett mailen.
  • Har du sendt inn informasjonen (klikket på ”Submit”), må kortet ditt sperres. Du må få nytt kort fra oss. Ring oss på 04800 - valg 2 (privat) eller 07700 - valg 4 (bedrift), så hjelper vi deg.
Under ser du et skjermbilde av siden det er lenket til i e-posten:

mandag 5. desember 2011

Arbeiderpartiet trosser faglige råd.

AP trosser faglige ultralyd-råd
Arbeiderpartiet vil inføre rutinemessig ultralyd av gravide allerede i tolvte svangerskapsuke, til tross for at fagfolk går inn for det motsatte.
- Partiet mener man må ta andre hensyn enn de medisinfaglige, sier Thomas Breen som er nestleder i Stortingets helsekomite.
Mandag kommer Nasjonalt råd for kvalitet, og prioritering i helse- og omsorgstjenesten med sine anbefalinger.
I sin innstilling anbefaler hesedirektør Bjørn-Inge Larsen som er leder av rådet, ikke å innføre tidlig ultralyd.
skybet.com

fredag 2. desember 2011

Løke spår Norge i toppen

 

MÅL OM SEMIFINALE: Heidi Løke (t.h.) tror Norge kan hevde seg uten blant andre Gro Hammerseng. Foto: Kent Skibstad / Scanpix
MÅL OM SEMIFINALE: Heidi Løke (t.h.) tror Norge kan hevde seg uten blant andre Gro Hammerseng. Foto: Kent Skibstad / Scanpix

 

Vm Start lørdag 3dec.

Heidi Løkes vanvittige målrush fra fjorårssesongen har roet seg en god del. Men hun er klar for et knall-VM.
Hun prikket inn vanvittige 456 mål for Larvik og landslaget. Løke er langt etter skjemaet til den rekorden etter innledningen i ungarske Györ.
Torsdag opplevde hun sitt livs regnvær. Det bøttet fryktelig ned, men Løke tror VM-sola kan skinne på Norge framover.
- Av Norge kan man forvente et lag som gir alt i alle kamper i VM. Jeg synes vi har veldig mange gode håndballspillere. Vi har et overordnet mål om å kjempe i toppen (semifinale). Det synes jeg vi skal ha selv om det er noen spillere borte og noen yngre jenter inne i troppen, sier Løke til NTB.
Topp Etter en supersesong med Larvik startet hun et «nytt» liv i Ungarn i sommer. Der er nå samboer Karl Erik Bøhn også blitt klubbtreneren hennes - igjen.
- Seieren i mesterligaen med Larvik og EM-gullet for Norge i fjor, er det største jeg har opplevd så langt i karrieren.
Løke har et pågangsmot få kan matche. Hun trener mer enn de aller fleste og er opptatt av humør.
- Hjemmefra har jeg lært med at det ikke hjelper å legge seg ned selv om det butter litt imot. Det gjelder å være positiv og å se muligheter.
Norge starter VM mot Tyskland fredag. Så fortsetter mesterskapet mot Kina søndag.
Trøbbel De andre lagene i Norges gruppe er Island, Angola og Montenegro. VM-arrangøren har hatt trøbbel en stund:
Sluttspillet ble flyttet til Sao Paulo-regionen da det ikke ble orden på VM-infrastrukturen helt sør i Brasil.
I flere av hallene, deriblant i Santos, er det ikke installert luftavkjøling.
Norges testkamp mot Brasil ble onsdag avlyst. Dette etter at gulvet var vasket med feil rengjøringsmiddel og endte opp såpeglatt.
(NTB)
Gruppene i Brasil-VM:
• A (i Santos): Norge, Montenegro, Tyskland, Kina, Angola og Island.
• Norges kamper: Tyskland (3. des.), Kina (4. des.), Island (6. des.), Angola (7. des.) og Montenegro (9. des.)
• B (i Barueri): Russland, Sør-Korea, Spania, Kasakhstan, Nederland og Australia.
• C (i São Paulo): Romania, Frankrike, Brasil, Tunisia, Japan og Cuba.
• D (i São Bernado do Campo): Sverige, Danmark, Kroatia, Argentina, Elfenbenskysten og Uruguay.
• De fire beste fra hver gruppe til cupspillet (A mot B, C mot D)
• Utslagsspill:
Åttedelsfinale 11. desember
Kvartfinaler 14. desember
Semifinaler 16. desember
Finale/bronsekamp 18. desember
Call the function:
First name:
skybet.com

lørdag 5. november 2011

Learn How to Build a Pipe in Just a Few Minutes on Yahoo!

Rivingen av Bispelokket har startet

Over hundre tusen biler har passert her hver dag de siste årene. Nå skal Oslos største trafikkmaskin gi plass til et nytt trafikkmønster i Bjørvika.
Fredag ettermiddag satte gravemaskiner igang med rivearbeidet av Bispelokket. 


Trafikkmaskinen som har tronet i Bjørvika i Oslo de siste 45 årene er nå i ferd med å bli historie.
– Nå er deler av den ene rampen borte. Det er godt synlig at maskinene har startet å hakke og rive Bispelokket nå, sier kommunikasjonsrådgiver i Statens Vegvesen Rikke H. Brouer.
Statsministren var også tilstede da rivingen startet fredag ettermiddag, og fikk med seg et minne fra rivingen.
– Vi plukket opp knuste biter og delte dem ut til alle, så statsministeren fikk med seg en liten bit av Bispelokket, forteller Brouer.

En milepæl i veiprosjektet i Bjørvika Statens Vegvesene beskriver rivingen av Oslos største trafikkmaskin som en milepæl i veiprosjektet i Bjørvika.
Bispelokket ble stengt for trafikk i forrige uke, og skal nå gi plass til et mer moderne veinett i området. Før Bjørvikatunnelen ble ferdig i fjor passerte 120 000 bilister i døgnet E18 og E6 gjennom Bispelokket på tre plan.
Nå skal 11 000 kubikkmeter med betong rives ned bit for bit.
– Frem til påske så river vi tre av rampene, rundt to tredjedeler av rundkjøringen og halvparten av den delen av Nylandsbrua som skal bort, forklarer prosjektleder i Statens Vegvesen Svein Røed til NRK.
Etter påske neste år skal Nylandsbrua bygges oppgien, før siste del av Bispelokket rives neste høst.
Se gravemaskinene gå løs på rivejobben av Bispelokket i Bjørvika! Foto: Mats Sparby/NRK.

– Vil bråke

Rivingen vil medføre en god del støy i området. Særlig vil den første delen av riving lage mye lyd.
– Vi skal bruke en gravemaskin med en pigghammer på, og det er klart at det lager en del støy, sier Røed.

45 år blir historie

Desember 1967 ble krysset åpnet med musikkorps og snorklipping. En stolt mann den gang, var Kjell Backer, Han var prosjektleder for det nye krysset.
– Tiden var preget av gjenoppbygging etter krigen, og behovet var stort for utbygging av næringsliv, nye boliger og infrastruktur, sier Kjell Backer, prosjektleder for krysset den gangen.
Hovedveiene var Drammensveien, Mosseveien og Trondheimsveien og Backer forteller at krysset løste en av de største trafikkutfordringene i hovedstaden den gangen.
Saken fortsetter under bildet
Bispelokket (Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslobilder)Desember 1967 åpnet Bispelokket med musikkorps og snorklipping.
Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslobilder
Geir Sorte (Foto: Statens Vegvesen)Geir Sorte, sjefingeniør i Statens Vegvesen.
Foto: Statens Vegvesen

Store endringer i kjøremønster

– Å opprettholde trafikkflyten mens rivingen pågår er svært komplisert, og innebærer store endringer i kjøremønsteret forteller Geir Sorte, sjefingeniør i Statens vegvesen.
Det nye kjøremønsteret innebærer blant annet at Bispelokket stenges, og at Nylandsveien snevres inn til ett kjørefelt i begge retninger.
En ny rundkjøring i den gamle E18-traseen mellom Oslo S og Operaen tas i bruk.
Ifølge Vegvesent vil havneveien i en lengre periode fremover fungere som ny, lokal hovedvei i Bjørvika.
Fremtidens kjøremønster i Bjørvika (Foto: Statens vegvesen)
Slik blir fremtidens kjøremønster i Bjørvika. Foto: Statens vegvesen




Veibeskrivelse:

Se kart her

Kjøremønster i Bjørvika fra 31. oktober 2011.

torsdag 3. november 2011

Om Trygghet

Er vi trygge nok?
Vi kan ikke være trygge nok.
Om vi passer litt ekstra på,
da kan det bli litt bedre.
Kan vi gå trygt?
Ikke kan vi gå trygt heller.
Det er nesten bare triste
greier, alt sammen.
Eller sover alle?
Kanskje alle sover, og
ingen passer på, da
blir det bare kaos.

Hvilke dager er tryggest?

Fra den 15jan til den 30okt er det begått 51 voltekter i Oslo.
Mandag  10%
Tirsdag    4%
Onsdag   10%
Torsdag   4%
Fredag    10%
Lørdag    22%
Søndag    42%
Her kan vi se at det er tryggest å gå ut på en Tirsdag, og Torsdag.
Bare 8% av alle voltekter skjer på disse to dagene.
Fredag er også en forholdsvis trygg dag å gå ut på. Omlag 10% av
alle voldtekter skjer i hovedstaden på denne dag.
Mandag, og Onsdag er blandt topp 3-dager på denne lista. 20% av 
alle voltekter skjer på disse 2 dagene.
Lørdag bryter helvetet løs. Med sine 22% av alle voldtekter hitil i
år, ruver denne dagen stygdt i stistikken.
Mens derimot Søndag som topper statistikken har 42% av alle 
voldtekter. Har de verste tallene.
Så derfor kan du ta deg en (trygg)tur ut på Tirsdag, og Torsdag,
Men det er tryggest å holde seg hjemme i helgene.
Går du hjem føre kl 24.00  Da er du forholdsvis trygg alle dager. 
Nesten alle voldtekter skjer om natten. Da  de fleste er på vei hjem fra oslo's utesteder .





Les mer om ugjerningene. Her er lista over overfallsvoldtektene Som drittsekkæne har stelt i stand.

Her er lista over overfallsvoldtektene i Oslo 2011

Her er lista over overfallsvoldtektene i Oslo 2011


Hittil i år har politiet registrert 51 overfallsvoldtekter og voldtektsforsøk i hovedstaden. Her kan du se hvor og når alle overfallsvoldtektene har skjedd.


Det har i år vært en voldsom økning i antall overfallsvoldtekter i Oslo i år. Ved utgangen av oktober var det registrert mer enn dobbelt så mange overfallsvoldtekter som i hele 2010. Forrige helg ble det registrert minst tre voldtekter i hovedstaden, i tillegg til et voldtektsforsøk og antasting av unge jenter.
Dette skjedde til tross for at Oslo politidistrikt hadde 20 ekstra mannskaper ute på vakt natt lørdag og søndag, nettopp for å sette en stopper for voldtektsbølgen.
Her er en oversikt over alle overfallsvoldtektene i Oslo år (pr. 31. oktober 2011):
  1. Lørdag 15. januar kl. 04:35 Toftes gate/Sannergata
  2. Søndag 30. januar kl. 03:30 Grønlandsleiret ved Politihuset
  3. Onsdag 16. februar kl. 22:25 Østre Gravlund
  4. Søndag 20. februar kl. 02:10 Stortorvet
  5. Søndag 27. februar kl. 05:00 Sørligata, Tøyen
  6. Fredag 18. mars kl. 11:30 Alnabruveien/Terminalveien Ifølge politiet en særdeles brutal voldtekt. Kvinnen ble overfalt utendørs. Overgrepene fortsatte senere innendørs. En mann er siktet og sitter fengslet.
  7. Lørdag 2. april kl. 23:10 Sofienbergparken Gjerningsmannen er muligens asiat, 20–40 år gammel, med mørkt hår, mulig hette og mørke klær.
  8. Søndag 3. april kl. 02:15 Støperigata/Aker Brygge To timer senere ble en annen kvinne voldtatt av to menn som snakket gebrokkent engelsk, på bussholdeplassen på Tjuvholmen. Den ene beskrives som 20–30 år gammel, skallet, med hvit skjorte, tynt slips og svart bukse. Den andre blir beskrevet som rundt 30 år, høy og tynn og med kort, mørkt hår, svart skjorte og svart bukse.
  9. Søndag 3. april kl. 02:30 Mandalls gate, Grønland Halvannen time etter det igjen ble en kvinne voldtatt på Grønland. Kvinnen gikk fra restauranten Olympen og var bortom Jokerbutikken i Grønlandsleiret. Gjerningsmannen skal ha snakket gebrokkent norsk og engelsk, var 25–35 år gammel, med mørkt hår, mulig lue eller hette.
  10. Søndag 3. april kl. 04:00 Brugata Den siste av de fire voldtektene fant ifølge politiet sted en halv time senere enn det igjen, rundt klokka 03.00, i en sidegate til Brugata, bare noen hundre meter fra åstedet for voldtekten på Grønland. Gjerningsmannen hadde mørkt, kort hår, mulig lue, mørke bukser og militærgrønn jakke.
  11. Tirsdag 5. april kl. 03:38 Sinsenveien/Dag Hammarskjolds vei En kvinne ble overfalt og voldtatt på vei fra en bussholdeplass og til sitt eget hjem. En 47-årig mann av afrikansk opprinnelse ble pågrepet og siktet. Hendelsen ble ikke satt i sammenheng med tilsvarende hendelser i helgen.
  12. Søndag 17. april kl. 03:59 Skippergata/Rådhusgata 20-årig kvinne overfalt og voldtatt i området Skippergata. Forbipasserende par hindret trolig gruppevoldtekt.
  13. Lørdag 23. april kl. 03:00 Hansteensgate
  14. Tirsdag 10. mai kl. 01:00 Vogts gate
  15. Lørdag 14. mai kl. 02:00 Tryvannsveien
  16. Søndag 29. mai kl. 01:30 Einar Gerhardsens plass En mann skal ha overfalt en kvinne som satt og tisset på Einar Gerhardsens plass i regjeringskvartalet.
  17. Onsdag 1. juni kl. 00:30 Uelands gate, Alexander Kiellands plass En kvinne i 20-årene ble voldtatt overfalt og voldtatt mellom kl. 00.30-01.00.
  18. Lørdag 4. juni: kl. 23:48 Slåtteveien
  19. Søndag 12. juni kl. 03:10 Thorvald Meyers gate/Sofienberggata
  20. Lørdag 18. juni kl. 03:20 Slottsparken
  21. Søndag 19. juni kl. 03:00 Platous gate
  22. Søndag 19. juni kl. 04:05 Ivan Bjørndals Gate, Ila
  23. Onsdag 23. juni kl. 21:30 Platous gate
  24. Lørdag 2. juli kl. 19:10 Vår Frelsers gravlund En kvinne ble forsøkt utsatt for en overfallsvoldtekt på en gangsti ved Vår Frelsers gravlund. Voldtektsforsøket ble avverget av en mann som kom løpende da han hørte kvinnen skrike. I tillegg ble mottok politiet tre andre anmeldelser for voldtekt eller voldtektsforsøk i Oslo den helgen.
  25. Onsdag 13. juli: kl. 17:00 Tøyengata/Tøyenparken
  26. Søndag 17. juli: kl. 02:34 Stortinget En full, nærmest bevisstløs kvinne ble ifølge politiet voldtatt på stortingstrappa.
  27. Onsdag 20. juli kl. 00:08 Øivinds vei, Bjerke
  28. Søndag 24. juli kl. 04.07 Sognsveien/Bregneveien
  29. Søndag 31. juli kl. 02:03 Slottsparken
  30. Lørdag 6. august kl. 00:05 Herslebs gate/Tøyengata
  31. Fredag 12. august kl. 01:00 Holbergs plass
  32. Fredag 12. august kl. 02:00 Youngstorget
  33. Mandag 15. august kl. 23:10 Sinsenveien
  34. Lørdag 20. august kl. 03:00 Silurveien, Ullern Kvinne forsøkt voldtatt ved Ullern kirke. Gjerningsmannen var bevæpnet med en kniv.
  35. Søndag 21. august kl. 03:50 Erling Skjalgssons gate
  36. Mandag 22. august kl. 04:06 Møllergata/Maridalsveien
  37. Søndag 28. august kl. 03:13 Slottsparken
  38. Søndag 28. august kl. 06:00 Kirkegårdsgata En 22 år gammel kvinne ble overfalt og voldtatt av to maskerte menn i en trappeoppgang på Grünerløkka. Politiet har siktet to menn for overgrepet.
  39. Mandag 5. september kl. 15:05 Inkognito terrasse
  40. Mandag 12. september kl. 22:00 Lakkegata
  41. Torsdag 15. september kl. 21:00 Holbergs plass
  42. Søndag 18. september kl. Schultz gate
  43. Søndag 25. september kl. 03:30 Oslo sentrum
  44. Torsdag 6. oktober kl. 02:00 Christian Michelsens gate
  45. Fredag 7. oktober kl. 20:00 Slottsparken
  46. Lørdag 8. oktober kl. 01:00 Hellerudveien Kvinne i 18-årsalderen overfalt og voldtatt i Hellerudveien. Politiet fikk senere treff i DNA-registeret. Gjerningsmannen ble betegnet som den eneste politiet i Oslo med stor grad av sikkerhet mener er etnisk norsk blant 48 registrerte overfallsvoldtekter.
  47. Fredag 14. oktober kl. 21:00 Oslo S
  48. Søndag 16. oktober kl. 01:51 Oscarsgate
  49. Lørdag 22. oktober kl. 03:00 Ulvøya
  50. Søndag 23. oktober kl. 03:40 Slottsparken 21-årig kvinne overfalt og voldtatt i Slottsparken. Kvinnen ringte til en venninne og fortalte om overfallet.
  51. Søndag 30. oktober kl. 02:00 Sonja Henies plass En 18 år gammel kvinne skal ha blitt voldtatt i Vaterlandspark. Politiet leter etter to gjerningsmenn. I tillegg registrerte politiet minst to andre voldtekter og et voldtektsforsøk i Oslo denne helgen.
Her er de tryggeste dagene.

lørdag 8. oktober 2011

GP Speedway

Speedway
På grnn av regn i gårsdagens GP, måtte arrangørene avbryte etter dårlige forhold.
Mye regn
Mye regn gjorde sitt for at det ble en bløt avsluttning på årets GP stevne i Danmark nå i helgen. Men det ble alikevel en fin sermoni med Amerikaneren på topp.
Table header
Vi gleder oss til neste år's GP














Holta disket
Holta måtte takke for seg etter at han ble disket i sitt 3. heatet av åretets siste GP stevne. Mye regn, og dårlige forhold måtte nok ta en del av skylden for Holtas dårlige innsats.
Dramatikk i Holtas tredje heat
Rune Holta hadde en vanskelig dag på årets GP avsluttning i Danmark i helgen. Holta kom langt ut i den siste svingen, og veltet på den bløte banen. Han ble deretter disket, for i forkant ha kjørt inn i sin konkurent. Holta var forøverig sjanseløs i kveldens oppgjør, men gjorde alikevel en god figur etter mye skade i år.





Greg Hancock "Vinner"
Greg Hancock vant sin andre VM-GP seier i går. Det var ingen tvil om hvem som var den verdige vinner etter at stevnet ble avlyst etter dårlige forhold i Danmark i går. Med en ikke noe uventet Svensk 3. plass, (2. plassen gikk til Polen) var det alikevel en bra avsluttning på årets GP i Speedway.
Feiret med familien
Greg Hancock strålte som en sol da han sto øverst på podiet etter seieren i går kveld. Etter sjampanje, og medalieutdeling kunne mesteren feire sammen med sin kone, og sin ettårige sønn som var tilstede under hele det regnfulle stevnet.

fredag 7. oktober 2011

Alfred Nobel og Nobelprisene


Alfred Nobel (Foto: The Nobel Foundtation)
En av Europas rikeste menn, Alfred Bernhard Nobel, hadde en drøm om å tjene menneskeheten.
Det er mer enn 300 fredspriser i verden. Den mest kjente er Nobels fredspris - «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred», ifølge The Oxford Dictionary of Twentieth Century World History.
I sitt testamente etterlot Nobel ingen forklaring på hvorfor fredsprisen i motsetning til de andre Nobelprisene, skulle utdeles av en norsk komité.
Det norske Stortinget, i et Norge som fremdeles var i union med Sverige, hadde i april 1897 en avstemming der de aksepterte forpliktelsen om å dele ut fredsprisen - under et halvt år etter at Nobels testamente ble kjent.
I Sverige skulle det gå enda et år før myndighetene tok på seg ansvaret, og ikke før 1901 ble den første prisen delt ut.
Men hvem var mannen som nå har navnet sitt festet til «Verdens mest prestisjefylte pris for bevaring av fred»?

Dynamitt

Nobel ble født i Stockholm i 1833. Som ung hadde han en interesse for naturvitenskapelige fag, og etter hvert skaffet han seg store kunnskaper også om litteratur og filosofi.
Studiene gjorde han stort sett på egenhånd, og han tok aldri noen eksamen ved et universitet.
Etter å ha flyttet til Russland som åtteåring, kom han tilbake til Sverige i 1863 og begynte som kjemiker ved farens verksted.
Alfred Nobel (Foto: The Nobel Foundation)Alfred Nobel som ung mann.
Foto: The Nobel Foundation
Der videreutviklet han sprengstoffet nitroglyserin, og året etter begynte han industriell produksjon av sprengstoffet. Senere kom det også en sprengstoffabrikk i Tyskland, en i Norge, og så fulgte andre europeiske land og Amerika.
I 1867 fikk Nobel patent på en spesiell type nitroglyserin, som han kalte "dynamitt".

355 patenter

Til slutt hadde Nobel 355 patenter, hvorav noen var mer fantasirike enn økonomisk utnyttbare.
Hele livet eksperimenterte han med nye oppfinnelser på mange områder, og mange bedrifter rundt om i verden som han hadde interesser i, ga ham store inntekter.
Eksperimentene og de verdifulle patentene gjorde ham til en av de rikeste menn i Europa.

En ensom mann

Nobel var ofte plaget av svak helse, var sky og beskjeden av natur og en ensom mann. Først og fremst var han opptatt av forskning og det praktiske arbeidet ved de mange bedriftene han ledet.
Begravelse av Alfred Nobel (Foto: The Nobel Foundation)Fra Nobels begravelse.
Foto: The Nobel Foundation
Hans liv var preget av studier og arbeid, sent og tidlig. I seg bar han på drømmen om å kunne tjene menneskeheten. Nobel hadde sterke sosiale interesser og det er kjent at han hadde et radikalt syn på flere av samtidens problemer.
I mange år bodde han i Paris, men planla å flytte tilbake til Sverige. Før dette gikk i orden, døde han i sitt hus i San Remo i Italia den 10. desember 1896.

Nobelstiftelsen

I januar året etter hans død ble det kjent at han hadde testamentert det meste av sin store formue til et fond, hvis inntekter skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte.
Alfred Nobels testamente (Foto: Scanpix)Nobels testamente.
Foto: Scanpix
Grunnreglene for den stiftelse som administerte fondet - Nobelstiftelsen - ble endelig vedtatt den 29. juni 1900.
Stiftelsen ledes av et styre som har sitt sete i Stockholm og består av til sammen seks svenske og (fra 1985) norske statsborgere, utpekt av de ulike prisutdelingskomiteene. Styret velger den administrerende direktør for Nobelstiftelsen.

Fra 150.800 kroner til 10 millioner

Kapitalen var lenge plassert i såkalte gullkantede obligasjoner, men utviklingen på pengemarkedet førte etter hvert til at slike obligasjoner ble mindre tilfredsstillende som plasseringsobjekter.
Inflasjonen reduserte også nobelkapitalen betraktelig.
Gjennom endringer i stiftelsens bestemmelser kunne man drive en mer aktiv formuesforvaltning. Det lyktes da ikke bare å bevare kapitalverdien, men endog å øke den betydelig, på tross av den sterke inflasjonen.

Prisbeløp

  • 1901 - 150.800 svenske kroner
  • 1920 - 134.000
  • 1940 - 138.600
  • 1950 - 164.300
  • 1960 - 226.000
  • 1970 - 400.000
  • 1980 - 880.000
  • 1990 - 4.000.000
  • 1995 - 7.200.000
  • 1997 - 7.500.000
  • 2000 - 9.000.000
  • 2001 - 10.000.000
I 1901 utgjorde Nobelprisen 150.800 svenske kroner. I 1923 nådde den sin laveste verdi, 115.000 svenske kroner.
Som følge av den aktive formuesforvaltningen har Nobelprisen i de senere år blitt vesentlig øket.
I 1981 var prisen på 1 million svenske kroner, i 1986 var den kommet opp i 2 millioner, i 1989 var hver av prisene på 3 millioner svenske kroner, i 1990 4 millioner, i 1991 6 millioner. I 1996 var prisen på 7.400.000 svenske kroner.
I dag er prisen på 10 millioner svenske kroner.
Mer informasjon om Nobel og alle nobelprisene finnes her Svenske Nobelinstitutet

Nobels testamente

"öfver hela min återstående realiserbara förmögenhet förfogas på följande sätt: kapitalet, af utredningsmännen realiseradt till säkra värdepapper, skall utgöra en fond, hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta.

Räntan delas i fem lika delar, som tillfalla: en del den, som inom fysikens område har gjort den viktigaste upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den viktigaste kemiska upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den, som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.

Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska institutet i Stockholm; för litteratur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget.

Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningen intet afseende fästas vid någon slags nationalitetstillhörighet, sålunda att den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej..."

Paris den 27. november 1895.
Alfred Bernhard Nobel
(NRK/Nobelinstituttet)

Tre kvinner deler fredsprisen

Leymah Gbowee, Ellen Johnson-Sirleaf og Tawakkol Karman (Scanpix)Leymah Gbowee, Ellen Johnson-Sirleaf og Tawakkol Karman får Nobels fredspris for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».
Scanpix

Nobels fredspris for 2011 tildeles Liberias president Ellen Johnson-Sirleaf, med kallenavnet «Jernkvinnen», den liberiske fredsaktivisten Leymah Roberta Gbowee og Tawakkol Karman fra Jemen.

Det kunngjorde Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i formiddag.
De tre kvinnene får prisen for «deres ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og deres rett til full deltakelse i fredsbyggende arbeid».

«Jernkvinnen»

Ellen Johnson-Sirleaf er en av Afrikas mest respekterte statsledere og har skapt fred og fremgang i landet som var herjet av en av Afrikas mest brutale borgerkriger.
Da hun i november i 2005 vant presidentvalget i Liberia, ble hun Afrikas første folkevalgte kvinnelige president.
Tilnavnet «Jernkvinnen» har den 72 år gamle kvinnen fått på grunn av jernviljen hun har vist gjennom flere tiårs politisk arbeid, der hun både har havnet i regjeringen som finansminister og i fengsel på grunn av opposisjon mot regjeringen.

Ellen Johnson-Sirleaf er utdannet økonom på Harvard-universitetet i USA.
Hun representerer det liberiske Enhetspartiet og var visefinansminister fra 1972 til 1973 og finansminister fra 1979 til 1980. Hennes opposisjon mot regimet til Samuel Doe etter militærkuppet i 1980 førte til at hun dro i eksil i november samme år.
I 1985 kom hun tilbake til Liberia for å stille som visepresidentkandidat for forløperen til det som nå er kjent som Enhetspartiet, men havnet i husarrest og ble etter hvert dømt til ti års fengsel for å ha fornærmet flere høytstående medlemmer i Doe-regimet. I 1986 dro hun igjen i eksil.
Sirleaf støttet i begynnelsen Charles Taylor i opprøret mot Doe-regimet i 1989, men trakk senere støtten.

President

I 1997 dro hun igjen tilbake til landet for å stille som presidentkandidat mot nettopp Charles Taylor, men tapte klart i et omstridt valg og forlot på nytt Liberia inntil hun kom tilbake og vant valget i 2005.
Ellen Johnson-Sirleaf stiller på nytt som presidentkandidat i det kommende valget i Liberia, som skal avholdes førstkommende tirsdag.

Bidro til Taylors fall

Fredsaktivist Leymah Roberta Gbowee organiserte fredsbevegelsen som bidro til president Charles Taylors fall og avslutningen på den brutale borgerkrigen - før Johnson-Sirleaf kom til makten.
I 2002 var Gbowee sosialarbeider og organiserte fredsbevegelsen «Liberias kvinners fellesaksjon for fred». Den inkluderte kristne og muslimske kvinner, som ba for fred sammen i en ikke-voldelig protestaksjon i Liberias hovedstad.
Under Leymah Gbowees ledelse klarte kvinnene å tvinge frem møte med Charles Taylor der han lovet at han skulle delta på fredssamtaler.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Tawakkul Karman (Foto: Khaled Abdullah/Reuters)Tawakkol Karman fra Jemen får fredsprisen for sin innsats blant annet for pressefrihet i Jemen.
Foto: Khaled Abdullah/Reuters

Pressefrihet og demonstrasjoner

Menneskerettsaktivisten og journalisten Tawakkol Karman (32) er grunnlegger og styreleder i organisasjonen «Kvinnelige journalister uten lenker».
Målet har vært å fremme ytringsfrihet og demokratiske rettigheter.
Hun har blant annet jobbet for pressefrihet i hjemlandet Jemen, og har også spilt en viktig rolle i opprøret mot Jemens president Ali Abdullah Saleh.
Karman sto sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaa i vinter. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og mottok i ettertid også flere drapstrusler.
– Vi ba det jemenittiske folk om å starte en revolusjon mot sine korrupte ledere, sa Karman til CNN i januar i år.

– Stor glede i Jemen

Karman sier i sin første kommentar som fredsprisvinner at det er store glede i Jemen over fredspristildelingen.
– Alle jemenitter gleder seg over fredsprisen. Dette er en seier for demonstrantene, sier hun.

– En utrolig sterk ung kvinne

Thorbjørn Jagland sier at det ikke har vært noen klare ledere i den arabiske revolusjonen, men peker på Karman som en person som i lang tid har stått frem som en av de fremste i kampen.
– Tawakkol Karman er en utrolig sterk ung kvinne med tre barn, som lenge før revolusjonen sto opp og kjempet for kvinners rettigheter, sa Jagland.
– Hun har ikke bare blogget, men jobbet lenge før bloggingen startet og TV-kameraene ble rettet den veien. Det har vært viktig for Nobelkomiteen å tenke langsiktig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Thorbjørn Jagland (Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix)Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde at årets fredspris blir delt mellom tre kvinner.
Foto: Bendiksby, Terje/Scanpix

– Uten kvinner kan vi ikke oppnå fullt demokrati

Før dagens tildeling var det tolv kvinner som hadde fått Nobels fredspris gjennom historien.
Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde tildelingen av årets fredspris i år, sa han at han er veldig glad for at det er tre kvinnelige vinnere - «selv om vi ikke har noen kjønnskvotering», la han til.
– Kvinner i dag lider mest i konflikter og kriger, blant annet gjennom voldtekt. Uten å få kvinner med i fredsprosessen, kan man ikke oppnå fullt demokrati, sa Jagland.
– Dette er et veldig klart signal om at så lenge den undertrykkelse av kvinner i blant annet de arabiske land fortsetter, vil man ikke oppnå fullt demokrati.
Jagland tror tildelingen vil bli godt mottatt.
– Jeg tror denne prisen blir anerkjent i hele verden fordi vi løfter frem et så viktig tema.

torsdag 6. oktober 2011

Mer enn én tredjedel av statsbudsjettet går til trygd

Klikk her
Mer enn én tredjedel av statsbudsjettet går til trygd
MYE TRYGD: Flere pensjonister og unge uføretrygdede gjør at store deler av Statsbudsjettet går til trygd. Foto: SCANPIX/TV 2

Mer enn én tredjedel av statsbudsjettet går til trygd

Regjeringen forslag til utgifter i folketrygden er 349,4 milliarder kroner.


Regjeringen foreslår å bevilge 349,5 milliarder kroner til forskjellige former for trygd i statsbudsjettet for 2012. Dette er en økning på 7,1 prosent sammenlignet med statsbudsjettet for 2011. 

De totale utgiftene på statsbudsjettet for 2012 er på 1006 milliarder. Dette er første gang regjeringen går over 1000 milliarder kroner. Mer enn én tredjedel av statsbudsjettet, rundt 34,5 prosent, går til forskjellige former for trygd. Det er en økning på 23 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett for 2011.
Utgiftene fordeles på de tre programområdene Foreldrepenger, Sosiale formål, Helsetjenester og Arbeidsliv.
LES OGSÅ: – Han er statsbudsjettets eneste vinner

Uføretrygd og pensjon
Hele 296,7 milliarder kroner går til programområdet Sosiale formål. I statsbudsjettet skriver regjeringen at dette omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet, pensjoner, stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne samt enkelte andre stønader.
– Det er selvfølgelig greit at alderspensjonister får pensjonen sin, og uføre får trygden. Samtidig vet vi at veldig mange som står utenfor arbeidslivet, kunne vært en del av det, sier Høyres finanspolitiske talsmann og 1. nestleder Jan Tore Sanner til tv2.no.
FÅ OVERSIKT: Statsbudsjettet for dummies
– Bekymringsfullt med mange unge uføre
Ved utgangen av 1. halvår 2011 var det registrert om lag 302.800 mottakere av uførepensjon, tilsvarende en økning på 3200 personer fra samme tidspunkt i fjor. Rundt 9,5 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar nå uførepensjon.
Sanner sier det er spesielt bekymringsfullt at mange unge er uføretrygdede, og at det er viktig at det legges til rette for at de som står utenfor arbeidsmarkedet kan bli en del av det.
– Vi vet at mange av disse kunne ha stått i jobb om det ble tilrettelagt for det, for eksempel gjennom omskolering og etterutdanning. Det finnes også mange eldre arbeidstakere som ønsker å stå lenger i jobb, sier Sanner.
LES OGSÅ: Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok
 – Flere pensjonister
I statsbudsjettet heter det at «De nærmeste årene vil utgiftene til alderspensjoner øke kraftig». Dette både fordi antallet pensjonister vil øke, men også fordi nye pensjonister vil ha høyere poengopptjening enn i dag. I perioden 2012–2015 er det anslått at antall alderspensjonister i gjennomsnitt vil øke med om lag 31.000 personer årlig.
– Det blir jo stadig flere pensjonister, og færre i yrkesaktiv alder. Så dette kommer til å utgjøre en stor andel av budsjettene i årene fremover. Derfor blir det desto viktigere at flere, særlig i ung alder, kommer inn i arbeidslivet og ikke går på uføretrygd, sier Sanner.
Sanner sier trygdeutgiftene er noe av det Høyre trolig vil ta tak i når de presenterer sitt forslag til statsbudsjett. Han mener regjeringen ikke har gjort nok for å få legge til rette for at flere er en del av arbeidslivet.
– Nå har de jo styrt i seks år, og det har ikke blitt færre utenfor arbeidsmarkedet, sier han.

onsdag 5. oktober 2011

Pårørende fant levninger av datteren på Utøya

– Det er sterkt beklagelig, og det er noe vi fryktet kunne skje, sier politiadvokat Pål Hjort Kraby.

Det som skulle være en verdig markering for pårørende på Utøya 19. august, utviklet seg til en uhyggelig opplevelse for en av familiene.
Kripos fulgte familien ned til pumpehuset, der datteren var en av de siste som ble skutt og drept, da familien oppdaget noe.
Oppdaget av familien
– Det første de ser er noe hvitt som skinner mot dem. Faren bøyer seg ned for å prøve å unngå at barna ser det. De har allerede sett det. Det viser seg da å være et kjeveparti med tenner, sier bistandsadvokat Christian Lundin til TV 2.
Bistandsadvokat Christian Lundin.Bistandsadvokat Christian Lundin. Foto: TV 2 Kripos tok med seg funnet. En DNA-analyse bekreftet at det stammet fra datteren.
– Slik familien ser det, er dette en forferdelig belastning. For dem er det helt uforståelig hvordan det kan skje, sier bistandsadvokaten og viser TV 2 et bilde fra der levningene ble funnet.
Da familien fikk levningene tilbake, måtte de ta en svært tung beslutning.
– Denne jenta var jo allerede gravlagt, og begravelsen var i seg selv en veldig stor belastning for dem. Så måtte de da senere gjennom en episode hvor det var en urnenedsettelse. Det beskriver de som begravelse nummer to, sier Lundin.
Lundin understreker at familien ikke ønsker å kritisere politiet for arbeidet som ble gjort i timene rundt massakren.
– Her snakker vi om perioden etter denne hendelsen 22. juli, hvor politiet forsåvidt hadde god tid på seg, sier bistandsadvokaten.
Les også: – Jeg var en av de første som så gjerningsmannen
Politiet sier de finkjemmet Utøya
Lundin sier at flere var bekymret for at Utøya ikke var godt nok ryddet før pårørende skulle besøke åstedene.
– Jeg var i kontakt med andre, som også reagerte på det samme i forkant. Jeg har hørt fra andre at dette var sannsynglivis ikke klart, og dette er da det ultimate beviset på nettopp det
Politiet sier de finkjemmet Utøya fem ganger før overlevende og etterlatte fikk besøke Utøya i midten av august.
– Det er sterkt beklagelig, og det er noe vi fryktet kunne skje. Og det har da også skjedd. Det er også svært beklagelig at det er den aktuelle pårørendes familie som fant levningene det er snakk om, sier politiadvokat Pål Hjort-Kraby i Oslo politidistrikt til TV 2.
Kraby sier videre at levningene trolig er blitt avdekket etter et regnskyll som fant sted etter at politiet hadde vært på Utøya og saumfart området.
Les også: Sørgende fikk på nytt komme tilbake på Utøya

onsdag 21. september 2011

Bruker 1 million for mye hver dag

Ullevål sykehus (Foto: Richardsen, Tor/SCANPIX)Oslo Universitetssykehus har fått en ny virkelighet etter den gigantiske sykehussammenslåingen. Nå er de er nødt til å spare inn både penger og ansatte.
Foto: Richardsen, Tor/SCANPIX
Helse Sør-Øst er kalt inn på helseministerens kontor. De må svar på hvorfor Oslo universitetssykehus bruker over 1 million kroner for mye hver eneste dag.
– Helseministeren vil når hun kommer tilbake fra New York, ha et foretaksmøte med Helse Sør-Øst. Det er viktig med tett oppfølging av de sykehusene som bruker mer enn det Stortinget har bevilget, sier statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.
Anne-Grethe Strøm-Erichsen. (Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX)Helse Sør-Øst må fredag i møte med helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens (Ap) for å snakke om det enorme pengeforbruket.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold/SCANPIX

Kan gå utover pasientene

Gigantsykehuset sliter med et overforbruk på opp mot 50 millioner kroner i måneden.
Kåss sier det er bekymringsfullt at Oslo universitetssykehus fortsetter å bruke mer penger enn det har fått bevilget.
– Slik som det er nå, hvor Oslo universitetssykehus bruker langt mer enn det de er tildelt, så vil det gå ut over pasientene. Selv om totalsummen er økt kraftig, kan overforbruket til sjuende og sist gå ut over andre sykehus i Helse Sør-Øst.

339 stillinger skal bort

Helseforetaket har et mål om å kutte 339 nye stillinger ved Oslo
universitetssykehus i 2011.
Innenfor Oslo kommune sogner i dag 250.000 til storsykehuset, men da 160.000 av pasientene som hadde tilhørt Aker, ble overført til Akershus universitetssykehus fra nyttår, forsvant også 1,7 milliarder kroner fra budsjettet.
– Når man flytter på 160.000 pasienter, må ressursene nødvendigvis følge med, sier Robin Martin Kåss.

Mistet tiliten

Helse Sør-Øst krever at storsykehuset kutter i utgiftene, og sendte for to uker siden informasjon om at de ønsker månedlige rapporter fra klinikklederne ved sykehusene om kostnadskontroll og bemanningskutt, skriver Aftenposten.
Hos de tillitsvalgte ved sykehusene er man sterkt kritisk til rapporteringskravet. De mener fokus er på økonomi framfor pasientene og sier de har mistet tilliten til Helse Sør-Øst.
– Vi opplever det som å bli satt under administrasjon. Det som er alvorlig, er at de kun er opptatt av rapportering på økonomi og bemanningskutt, og ikke samtidig ber om en oppfølging på pasientsikkerhet og kvalitet, sier Aasmund Bredeli,
foretakstillitsvalgt for overlegene ved Oslo universitetssykehus til avisa.

– Ny virkelighet

Bente Mikkelsen har tidligere sagt til Klassekampen at Oslo-sykehusene ikke har klart å tilpasse kostnadene til sin nye virkelighet, med færre pasienter og en gigantisk sammenslåing.
– De får minst like mye penger per pasient som før fusjonen og har likevel pådratt seg et stort underskudd. Oslo-sykehusene behandler færre pasienter enn før fusjonen og har ikke tatt ned tilsvarende på bemanningen, sier hun.
Hun presiserer at Helse Sør-Øst ikke har satt sparekrav i forbindelse med fusjonen, men tvert imot styrket økonomien med en blanding av lån og tilskudd.
Helse Sør-Øst

tirsdag 20. september 2011

Vil finne Breiviks spillvenner

Politiet har bedt produsenten av spillet World of Warcraft om hjelp til å finne personer terrorsiktede Anders Behring Breivik spilte mot.

Ifølge VG skal det være særlig seks ulike spillere som politiet konsentrerer seg om. Politiet mistenker ifølge avisa at Breivik kommuniserte med flere av personene han spilte mot.

– Vi ønsker å snakke med disse personene. Befinner de seg i utlandet, så finner vi dem. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere mer om World of Warcraft, sier politiadvokat Christian Hatlo.

Går igjennom all aktivitet

Det er på bakgrunn av gjennomgangen av Breiviks PC og hans aktivitet på internett at politiet har startet jakten på blant annet spillvenner av den terrorsiktede.


Cristian Hatlo (Foto: Øyvind Bye Skille/NRK)SAUMFARER: Politiet vil gå gjennom all aktiviteten til Anders Behring Breivik på internett.
Foto: Øyvind Bye Skille/NRK
– Vi går gjennom alt hva han har gjort og hvem han har hatt kontakt med, både når det gjelder World of Warcraft, Facebook, e-post og andre steder hvor han har hatt kontakt med andre, sier Hatlo.
LES OGSÅ:
– Best for alle at saken ikke drar ut


Brevik har i avhør fortalt at han brukte mye tid på spillet World of Warcraft, noe han også omtaler i teksten han sendte til en mengde mottakere samme dag som han gjennomførte terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya. 32-åringen har tidligere forklart sine bevegelser på Utøya som om han befant seg i et voldelig dataspill. For sju år siden tok han et friår for å kunne konsentrere seg om spillet på heltid.

Innrømmer tidspress

Mandag ble Breivik varetektsfengslet i åtte nye uker, fire av dem i full isolasjon. Under fengslingsmøtet kom det frem tydelige signaler om at Oslo tingrett helst ser at etterforskningen ikke trekker ut i tid.
Utgangspunktet er at en rettssak bør være ferdig innen sommeren neste år, noe politiet ser på som utfordrende.
– Vi ser i utgangspunktet på det som en ganske stor utfordring med tanke på alt vi må gjøre innen den tid. Vi har et enormt tidspress på oss, men har det som intensjon, sier politiadvokat Christian Hatlo til NRK.

fredag 16. september 2011

E6 Fra Trelleborg til Kirkenes

 

Europavei 6 (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi



Vis større kart
Begrepet «E6» har flere betydninger.
Europavei 6 (Norge)
Stamvei E6 logo
Strekning
KirkenesSvinesund
Skift kart
Europavei 6 (Norge)
Stamveier Norge.svg

E 6 gjennom Norge
Data
Lengde 2627,9 km
- motorvei 170 km
Status riksvei
Ferger 1
Tilstøtende riksveier
Stamvei E8.svg Stamvei E10.svg Stamvei E12.svg Stamvei E14.svg Stamvei E18.svg
Stamvei E39.svg Stamvei E69.svg Stamvei E75.svg Stamvei E105.svg
Stamvei E136.svg
Stamvei 2.svg Stamvei 3.svg Stamvei 4.svg Riksvei 12.svg Stamvei 15.svg Stamvei 19.svg Riksvei 21.svg Riksvei 22.svg Stamvei 23.svg Riksvei 25.svg
Stamvei 35.svg Stamvei 70.svg Riksvei 77.svg Riksvei 85.svg
Stamvei 92.svg Stamvei 93.svg Riksvei 94.svg
Riksvei 111.svg Riksvei 120.svg Stamvei 150.svgRiksvei 156.svg Riksvei 159.svg Riksvei 163.svg Stamvei 190.svg Riksvei 191.svg
Riksvei 706.svg Riksvei 827.svg Riksvei 853.svg Riksvei 881.svg Riksvei 887.svg Riksvei 892.svg Riksvei 893.svg
Restriksjoner
Bomstasjoner 11
Kolonnekjøring
om vinteren
Hatter
Sennalandet
Gratangsfjellet
Kvænangsfjellet
Saltfjellet
Dovrefjell
Nattestenging
om vinteren
Hatter
Sennalandet
Saltfjellet

Europavei 6 (Norge) (E 6) er en norsk stamvei som går mellom Svinesund og Kirkenes. Veiens lengde er rundt 2 630 km, og den er del av europavei 6.
På norsk jord følger E 6 traseen Svinesund, Sarpsborg, Oslo, Hamar, Lillehammer, Dombås, Trondheim, Stjørdal, Skogn, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Fauske, så videre opp over Hamarøya med ferge fra Bognes til Skarberget over Tysfjorden til Ballangen, Narvik, Setermoen, Alta, Olderfjord, Lakselv, Karasjok, Varangerbotn, Kirkenes.

Innhold

 [skjul

Lengde gjennom de enkelte fylkene [rediger]

E 6 er den desidert lengste veistrekningen i Norge med tilsammen 2 627,9 km gjennom ti av landets 19 fylker:

Historikk [rediger]

Betegnelsen E 6 ble innført 1. juni 1965 for strekningen Roma - Bologna - München - Berlin - Trelleborg - Oslo - Stjørdalshalsen (1962 i Sverige). Lenger nord hadde veien for dårlig standard, blant annet fantes det strekninger med grusvei, og ble skiltet riksvei 6 (og gikk over Ifjordfjellet). Før 1965 var veien i Norge skiltet med riksvei 1 sør for Oslo og riksvei 50 nord for Oslo. 1. juli 1969 ble E 6 forlenget til Nordkjosbotn og i 1983 via Karasjok til Kirkenes[1]. Først i 1986 fikk den siste delen av E 6 i Finnmark fast dekke.
UNECE besluttet i 1983 å reformere systemet. Veien Helsingborg-Oslo-Olderfjord skulle etter det nye nummersystemet bli en del av E47, med endepunkt på Nordkapp. E 6 skulle gå strekningen Olderfjord til Kirkenes. Det nye systemet ble skiltet fra 1985 i de fleste land. Et unntak var E 6 og E4 i Sverige og Norge, hvor regjeringene forhandlet med UNECE fordi de ikke ønsket å skilte om hele disse lange strekningene. De fikk forlenget E 6 fra Olderfjord til Trelleborg i Sverige 1992. E47 fikk da Helsingborg som sitt nordlige endepunkt. Sverige og Norge godtok å skilte om de øvrige europaveiene til det nye systemet.

Kommuner og knutepunkter [rediger]

Finnmark våpen.svg Finnmark fylke [rediger]


Sør-Varanger

E 6 i Kirkenes
Kaiveien
Prestøyveien
  • Fv366 Prestøyveien til Kirkenes sykehus (0,3 km)
  • Fv367 Hans Væggers vei til Pasvikveien (1,3 km)
Arbeidergata
Johan Knudtzens gate
Lønboms plass
Storgata
Solheimsveien

E 6
Maggadalen

E 6 ved Neiden.
E 6

Nesseby

Tana

Karasjok
Deanugeaidnu
Avjovargeaidnu
Leavnnj argeaidnu
E 6

Porsanger

Kvalsund

E 6 over Sennalandet

Alta / Áltá
  • 883 fra Lauvås til Sandbukta
Rafsbotnveien
Altaveien
  • Fv26 Tverrelvdalsveien fra Tørrfossen til Bjørnstad bru (8,1 km)
  • Fv15 Kjosveien fra Kronstad til Stamvei 93.svg Leirbakken (8,8 km)
  • bro Alta bru (ca. 140 m)
  • Rundkjøring Fv13 fra Alta bru til Granshagen (5,1 km)
  • Riksvei 881.svg Elvebakken, til Norwegian-road-sign-771.0.svg Alta lufthavn (0,3 km)
  • Arm Betongveien (skiltet Stamvei E6.svg) til Bukta havn (0,5 km)
  • Fv12 Buktaveien fra Bukta til Amtmannsnes (3,0 km)
  • Rundkjøring Fv27 Bossekopveien fra Kvilekrysset til Stamvei 93.svg Gakori (Kautokeinoveien) (3,5 km)
  • Rundkjøring Fv13 Aronnesveien, Granshagen
  • Stamvei 93.svg Kautokeinoveien fra Bossekop/Bossogohppi til riksgrensen ved GeadgejávriFinland
  • severdighet Alta museum
E 6
  • Utbedring Hjemmeluft – Kvenvik bygges[2]
  • Ny vei Kvenvik – Møllnes med ny bru og tunnel bygges, 6 km innkortning, byggestart 2011[2]
  • Utbedring Sandelv – Halselv planlegges med ny tunnel, byggestart 2014[2]
  • Utbedring Langnesbukt – Storsandnes planlegges, muligtvis ny tunnel[2]

Troms våpen.svg Troms fylke [rediger]


Kvænangen

Nordreisa
  • Utbedring Langslett-Sørkjosen planlegges, muligens ny tunnel.[3][4]

Kåfjord

Storfjord
  • Utbedring Nytt kryss E6 og E8 Skibotn.[5]

Balsfjord

Nordkjosbotn med E 6 øverst til venstre

Målselv

Bardudalen med Barduelva og E 6 mellom Setermoen og Elverom

Minnebauta, Lapphaugen, Troms

Bardu

Lavangen

Gratangen

Nordland våpen.svg Nordland fylke [rediger]


Narvik

Bjerkvik, der E 6 og E 10 møtes/skiller lag
Den vil erstatte;
  • tunnel Ny tunnel under Narvik sentrum under planlegging, ingen tidspunkt satt
  • tunnel Fagernestunnelen (2069 m)
  • Rundkjøring Arm Skarvenesveien til Fagernes havne- og jernbaneterminal (0,9 km)
  • Rundkjøring Fv751 Fagernesveien fra Fagernes til Beisfjord (9,9 km)
  • bro Beisfjordbrua (375 m)
  • Fv762 Håkvikdalveien fra Håkvika til Klefterelv bru (3,9 km)
  • Fv761 Skjomenveien fra Trong-Skjomneset til Grønnvoll (28,5 km)
  • bro Skjomen bru (711 m)

Ballangen

Efjorden, med Kjerringstraumen bru helt til høyre

Fergekaia på Skarberget

Tysfjord

Hamarøy

E 6 like ved Tømmernes i Hamarøy

Kråkmotinden (924 moh.) i Hamarøy er lett synlig fra veien

Tysfjord

Hamarøy

Sørfold

Fauske

Fauske «midt på E6»

Saltdal

Togtraseen går like ved E 6 på Saltfjellet

E 6 passerer Polarsirkelen på Saltfjellet, Nordland

Rana

Hemnes

Vefsn

Grane
  • Ny, bedre vei under planlegging, Brenna-Kappskarmo, 5 km, klar 2012

Nord-Trøndelag våpen.svg Nord-Trøndelag fylke [rediger]


Namsskogan

Porten til Nord-Norge passeres på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland

Grong

E 6 ved Grong i Namdalen
  • Fv400 fra Aunfoss til Aunfoss stasjon (1,5 km)
  • Ny vei, 5 km Bjørbekken-Nes, byggestart ca 2012

Snåsa

Steinkjer

Inderøy

Verdal

Levanger
motortrafikkvei LevangerBranes (ca 6 km)
motortrafikkvei SkognGullberget (ca 13 km)

Stjørdal
  • Ny firefeltsvei fra Havnekrysset til Værnes, byggestart 2010, ferdig i slutten av 2011[trenger oppdatering]

Sør-Trøndelag våpen.svg Sør-Trøndelag fylke [rediger]


Malvik

Trondheim

Elgeseter bru sett fra øst

Erkebispegården og Nidarosdomen sett fra Elgeseter bru (E 6 trasé sentrum)
  • motorvei Tonstad-Jaktøyen (9,6 km) under planlegging

Melhus
  • motorvei slutt Endepunkt planlagt motorvei
  • motorvei Skjerdingstad-Håggån (24 km) under planlegging
  • motorvei slutt Endepunkt planlagt motorvei

Midtre Gauldal

Rennebu

Oppdal

Oppland våpen.svg Oppland fylke [rediger]


Dovre

Sel i Oppland

Nord-Fron
  • info Botten
  • Fv417 Kvam
  • Fv419 fra Kvam til Bjørgebu
  • Fv420 fra Bosåa til Fv419 Veiklesaga (5,5 km)
  • 255 Vinstra
  • Fv421 Hoppvegen fra Vinstra ungdomsskole til Rundhaugen (5,6 km)
  • Fv410 Nedregata fra Sødorp skole til 255 Byrbrua, Vinstra (1,9 km)

Sør-Fron
motortrafikkvei Motortrafikkvei Otta - Ringebu, med midtdeler, to-planskryss og vekselvis forbikjøringsfelt planlegges. Byggestart 2011/2012[trenger oppdatering], klar 2015

Ringebu

Ringebu stavkirke

Øyer
motortrafikkvei Tretten-Øyer (13,5 km). Bygging startet 2010, klar 2013[6]
motorvei Utvidelse til fire felt planlegges Øyer-Biri. Ingen tidsplan.
motortrafikkvei Rustberg, motortrafikkvei Øyer-Kolomoen

Lillehammer

Gjøvik
motorvei Biri–Kolomoen (45 km) er under planlegging. Planlagt byggestart 2013

Hedmark våpen.svg Hedmark fylke [rediger]


Ringsaker

Hamar

Stange
  • Veikryss 67 67 Fv192 Kåterud
  • Veikryss 66 66 Uthus/Ljøstad 24
motorvei Kolomoen–Labbdalen (14,4 km)
motortrafikkvei Motortrafikkvei Skaberud - Brøhaug
motorvei Labbdalen – Minnesund (22 km) er under planlegging. Byggestart 2012, klar 2014. Kort strekning Skaberud-Labbdalen (1,7 km) bygges og åpner i november 2010[7].

Akershus våpen.svg Akershus fylke [rediger]


Eidsvoll

(Nye) Minnesundbrua (før utvidelsen)
motortrafikkvei slutt Brøhaug
• Endepunkt vei under planlegging
motorvei Minnesund - Ulven (Oslo) (69 km)

Ullensaker

Sørum

Skedsmo

Oslo komm.svg Oslo [rediger]


Hjalmar Brantings vei i Oslo, retning Ryenkrysset etter å ha passert Ulvensplitten. Denne strekningen deles dermed av Ring 3 (Riksvei 150) og Europavei 6

Adolf Hedins vei i Oslo, før Ryenkrysset og etter Ulvensplitten. Denne strekningen deles dermed av Ring 3 (Riksvei 150) og Europavei 6

Bomstasjonen i overgangen Lambertseter til Abildsø. Sett mot sør. Bodene er senere fjernet og erstattet av automatisk bompengeinnkreving.
E 6
Strømsveien
E 6
Ulvensplitten
Hjalmar Brantings vei
  • Veikryss 37 37 Hovinkrysset Stamvei 150.svg Vei Ring3.svg
Adolf Hedins vei
Europaveien
Enebakkveien
Europaveien
motorvei Klemetsrud-Svinesund (Sverige) 104 km

Akershus våpen.svg Akershus fylke [rediger]


Ski

Oppegård

Ås

Frogn

Ås

Vestby

Østfold våpen.svg Østfold fylke [rediger]


Moss
  • avgift Bomstasjon, E 6 Akershus/Østfold
  • Veikryss 14 14 Patterødkrysset Stamvei 19.svg 120 Patterød

Rygge

Råde

Sarpsborg

Fredrikstad

Sarpsborg

Halden

Den nye broen over Svinesund under bygging

 

Knutepunkter [rediger]


Bomstasjonen på den svenske siden av grensen, retning Norge.
Västra Götaland vapen.svg Västra Götalands län
Strömstad kommune
motorvei Motorvei Svinesund–Blomsholm (17 km)
Tanum kommune
  • Motorvei Rabbalshede-Tanumshede (13 km) planlegges, åpnes 2013
motorvei Motorvei Rabbalshede–Maglarp (421 km)
Munkedal kommune
Uddevalla kommune
Stenungsund kommune
Kungälv kommune
Göteborg kommune
  • Veikryss 82 82 Klarebergsmotet Arm E6.20
Halland vapen.svg Hallands län

Motorvei E6/E20 utenfor Varberg
Kungsbacka kommune
Varberg kommune
Falkenberg kommune
Halmstad kommune
Laholm kommune
Skåne län vapen.svg Skåne län

E6/E20 utenfor Landskrona.
Båstad kommune
Ängelholm kommune
Helsingborg kommune
Landskrona kommune
Lomma kommune
Malmö kommune
Vellinge kommune
  • Veikryss 8 8 Vellinge S 100
  • Maglarp motorvei slutt
Trelleborg kommune

Populære innlegg