Om arbeidsavklaringspenger
Formålet med arbeidsavklaringspenger er etter folketrygdloven § 11-1
første ledd å sikre inntekt mens medlemmet får oppfølgning med sikte på å
skaffe seg eller beholde arbeid. Det kan være aktiv behandling eller
deltakelse på arbeidsrettede tiltak.
Medlemskap, alder og opphold
Forutgående medlemsskap
Et vilkår for å få rett til arbeidsavklaringspenger er minst tre års medlemsskap i folketrygden umiddelbart før det settes fram krav om arbeidsavklaringspenger. Alternativt er vilkåret minst ett års medlemsskap i folketrygden umiddelbart før det settes fram krav om arbeidsavklaringspenger, men dette forutsetter at medlemmet i denne tida har vært i fysisk og psykisk i stand til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid. Disse vilkårene om medlemsskap i folketrygden gjelder ikke for flyktninger som er medlem i folketrygden. Reglene om forutgående medlemsskap fremgår av folketrygden § 11-2.
I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 1 er det gitt regler om når vilkåret om forutgående medlemsskap i folketrygden kan fravikes. Vilkåret kan fravikes når det av særlige grunner er rimelig. Det gjelder blant annet dersom periodene uten medlemsskap har vært kortvarige, stønadstilfellet oppstod mens søkeren var medlem i folketrygden eller søkeren har tidligere hatt langvarig tilknytning til folketrygden.
Opphold i Norge
Som hovedregel må medlemmet oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-3 første ledd. Etter folketrygdloven § 11-3 annet ledd gis arbeidsavklaringspenger til et medlem som oppholder seg i utlandet, dersom det i henhold til sin aktivitetsplan deltar på arbeidsrettede tiltak eller får medisinsk behandling i utlandet. Et annet unntak for kravet om opphold i Norge er dersom perioden i utlandet er begrenset og det godtgjøres at den ikke hindrer gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og Arbeids- og Velferdsetatens kontroll og oppfølgning. Dette går fram av folketrygdloven § 11-3 tredje ledd.
Alder
Det følger av folketrygdloven § 11-4 annet ledd at for å ha rett til arbeidsavklaringspenger må medlemmet være mellom 18 og 67 år.
Et vilkår for å få rett til arbeidsavklaringspenger er minst tre års medlemsskap i folketrygden umiddelbart før det settes fram krav om arbeidsavklaringspenger. Alternativt er vilkåret minst ett års medlemsskap i folketrygden umiddelbart før det settes fram krav om arbeidsavklaringspenger, men dette forutsetter at medlemmet i denne tida har vært i fysisk og psykisk i stand til å utføre et ordinært inntektsgivende arbeid. Disse vilkårene om medlemsskap i folketrygden gjelder ikke for flyktninger som er medlem i folketrygden. Reglene om forutgående medlemsskap fremgår av folketrygden § 11-2.
I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 1 er det gitt regler om når vilkåret om forutgående medlemsskap i folketrygden kan fravikes. Vilkåret kan fravikes når det av særlige grunner er rimelig. Det gjelder blant annet dersom periodene uten medlemsskap har vært kortvarige, stønadstilfellet oppstod mens søkeren var medlem i folketrygden eller søkeren har tidligere hatt langvarig tilknytning til folketrygden.
Opphold i Norge
Som hovedregel må medlemmet oppholde seg i Norge for å ha rett til arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-3 første ledd. Etter folketrygdloven § 11-3 annet ledd gis arbeidsavklaringspenger til et medlem som oppholder seg i utlandet, dersom det i henhold til sin aktivitetsplan deltar på arbeidsrettede tiltak eller får medisinsk behandling i utlandet. Et annet unntak for kravet om opphold i Norge er dersom perioden i utlandet er begrenset og det godtgjøres at den ikke hindrer gjennomføringen av den fastsatte aktiviteten og Arbeids- og Velferdsetatens kontroll og oppfølgning. Dette går fram av folketrygdloven § 11-3 tredje ledd.
Alder
Det følger av folketrygdloven § 11-4 annet ledd at for å ha rett til arbeidsavklaringspenger må medlemmet være mellom 18 og 67 år.
Nedsatt arbeidsevne og behov for bistand
Nedsatt arbeidsevne
Vilkåret om nedsatt arbeidsevne reguleres av folketrygdloven § 11-5. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen må være nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Det som det da blant annet legges vekt på er helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker og arbeidsmuligheter. Denne listen er ikke utømmende. Det sentrale er i følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 ”personens mulighet til å stå i ethvert arbeid som normalt blir lønnet og som vedkommende er i stand til å utføre”. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 11-13 første ledd.
Behov for bistand
Folketrygdloven § 11-6 regulerer behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid. For å motta arbeidsavklaringspenger stilles det opp tre alternative vilkår, jf. lovens forarbeider Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77. For å få arbeidsavklaringspenger må medlemmet ha behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger dersom slike tiltak er prøvd, men det er fremdeles mulighet for at vedkommende kan komme i arbeid og det gis oppfølging fra Arbeids- og Velferdsetaten.
Arbeidsavklaringspenger kan også gis til sudenter som for å kunne gjenoppta studiene har behov for aktiv behandling, jf. folketrygdloven § 11-13 tredje ledd siste punktum.
Vilkåret om nedsatt arbeidsevne reguleres av folketrygdloven § 11-5. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen må være nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Det som det da blant annet legges vekt på er helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, interesser, ønsker og arbeidsmuligheter. Denne listen er ikke utømmende. Det sentrale er i følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 ”personens mulighet til å stå i ethvert arbeid som normalt blir lønnet og som vedkommende er i stand til å utføre”. Arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 11-13 første ledd.
Behov for bistand
Folketrygdloven § 11-6 regulerer behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid. For å motta arbeidsavklaringspenger stilles det opp tre alternative vilkår, jf. lovens forarbeider Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77. For å få arbeidsavklaringspenger må medlemmet ha behov for aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger dersom slike tiltak er prøvd, men det er fremdeles mulighet for at vedkommende kan komme i arbeid og det gis oppfølging fra Arbeids- og Velferdsetaten.
Arbeidsavklaringspenger kan også gis til sudenter som for å kunne gjenoppta studiene har behov for aktiv behandling, jf. folketrygdloven § 11-13 tredje ledd siste punktum.
Meldeplikt
Vilkåret om meldeplikt for å få rett til arbeidsavklaringspenger
fremgår av folketrygdloven § 11-7. Medlemmet må melde seg til Arbeids-
og Velferdsetaten hver fjortende dag og gi opplysninger som har
betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Melding kan gjøres på
ulike måter, for eksempel ved meldekort eller oppmøte. Etter
lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 kalles tidsrommet
mellom meldetidspunktene for meldeperioden.
Det kan gis helt eller delvis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikten kan gis dersom meldeplikten vil være unødig tyngende å overholde. Arbeids- og Velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak. Et eventuelt fritak fra meldeplikten fritar ikke fra den alminnelige opplysningsplikten i folketrygdloven § 21-3, hvor det blant annet heter at en person skal gi de opplysninger som er nødvendige for retten til en ytelse eller retten til å beholde ytelsen.
Arbeidsavklaringspengene faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg. Arbeidavklaringspengene faller bort inntil vedkommende melder seg på nytt. Arbeidsavklaringspengene etterbetales dersom medlemmet har hatt en rimelig grunn for å ikke melde seg.
I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 skal det, ved gjentatte brudd på meldeplikten uten rimelig grunn, vurderes på nytt om vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt.
Det kan gis helt eller delvis fritak fra meldeplikten. Fritak fra meldeplikten kan gis dersom meldeplikten vil være unødig tyngende å overholde. Arbeids- og Velferdsetaten skal av eget tiltak vurdere om det skal gis fritak. Et eventuelt fritak fra meldeplikten fritar ikke fra den alminnelige opplysningsplikten i folketrygdloven § 21-3, hvor det blant annet heter at en person skal gi de opplysninger som er nødvendige for retten til en ytelse eller retten til å beholde ytelsen.
Arbeidsavklaringspengene faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg. Arbeidavklaringspengene faller bort inntil vedkommende melder seg på nytt. Arbeidsavklaringspengene etterbetales dersom medlemmet har hatt en rimelig grunn for å ikke melde seg.
I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 skal det, ved gjentatte brudd på meldeplikten uten rimelig grunn, vurderes på nytt om vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt.
Aktivitet og oppfølging
Aktivitet
Medlemmet må selv bidra aktivt med å komme i arbeid for å ha rett på arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-8. Egenaktiviteten skal tilpasses den enkelte og fastsettes når arbeidsavklaringspengene innvilges. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 vil hovedaktiviteten for de fleste mottakere være å motta behandling for å bedre inntektsevnen eller delta på arbeidsrettede tiltak.
Etter folketrygdloven § 11-9 faller arbeidsavklaringspengene bort ved fravær fra den fastsatte aktiviteten inntil vilkårene for arbeidsavklaringspenger igjen er oppfylt. Dette gjelder ikke fravær på inntil en dag per meldeperiode. Det gjelder heller ikke ved fravær på grunn av dokumenterte sterke velferdsgrunner eller sykdom og skade. Det kan kreves legeerklæring ved fravær som skyldes sykdom.
Dersom fravær fra den fastsatte aktiviteten fører til vanskeligheter med gjennomføringen, skal det vurderes på nytt om vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 5.
Oppfølging
Arbeids- og Velferdsetaten skal gi mottakere av arbeidsavklaringspenger jevnlig oppfølging, jf. folketrygdloven § 11-11 første ledd. Ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger skal det avtales individuelle oppfølgingstidspunkter, jf. folketrygdloven § 11-11 annet ledd. Under oppfølgingen skal det vurdres om vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger fremdeles er oppfylt og om medlemmet har den ønskede fremdrift. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 skal det fastsettes minst ett årlig oppfølgingstidspunkt.
Medlemmet må selv bidra aktivt med å komme i arbeid for å ha rett på arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-8. Egenaktiviteten skal tilpasses den enkelte og fastsettes når arbeidsavklaringspengene innvilges. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 77 vil hovedaktiviteten for de fleste mottakere være å motta behandling for å bedre inntektsevnen eller delta på arbeidsrettede tiltak.
Etter folketrygdloven § 11-9 faller arbeidsavklaringspengene bort ved fravær fra den fastsatte aktiviteten inntil vilkårene for arbeidsavklaringspenger igjen er oppfylt. Dette gjelder ikke fravær på inntil en dag per meldeperiode. Det gjelder heller ikke ved fravær på grunn av dokumenterte sterke velferdsgrunner eller sykdom og skade. Det kan kreves legeerklæring ved fravær som skyldes sykdom.
Dersom fravær fra den fastsatte aktiviteten fører til vanskeligheter med gjennomføringen, skal det vurderes på nytt om vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 5.
Oppfølging
Arbeids- og Velferdsetaten skal gi mottakere av arbeidsavklaringspenger jevnlig oppfølging, jf. folketrygdloven § 11-11 første ledd. Ved innvilgelse av arbeidsavklaringspenger skal det avtales individuelle oppfølgingstidspunkter, jf. folketrygdloven § 11-11 annet ledd. Under oppfølgingen skal det vurdres om vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger fremdeles er oppfylt og om medlemmet har den ønskede fremdrift. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 skal det fastsettes minst ett årlig oppfølgingstidspunkt.
Arbeidsavklaringspengenes varighet
Arbeidsavklaringspengenes varighet skal etter lovforarbeidene Ot. prp.
nr. 4 (2008-2009) s. 78 ”fastsettes ut fra en konkret vurdering av den
enkeltes behov for bistand, og en plan for hvordan personen skal komme i
arbeid (aktivitetsplan)”. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger §
3 fattes vedtak om arbeidsavklaringspenger for inntil ett år av gangen.
Arbeidsavklaringspenger gis som hovedregel i opptil fire år, jf.
folketrygdloven § 11 10 første ledd. I særlige tilfeller kan
stønadsperioden forlenges utover fire år. Forskrift om
arbeidsavklaringspenger § 2 regulerer unntakene fra maksimal
stønadsperiode. Her heter det at stønadsperioden kan forlenges utover
fire år dersom det på grunn av sykdom, skade eller lyte er behov for en
særlig langvarig behandling, oppfølging eller lignende og det anses for å
være en viss mulighet for at vedkommende kan komme i arbeid.
Det kan i tillegg gis arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Dette reguleres av folketrygdloven § 11-14. Det gjelder for opptil tre måneder etter at medlemmet er i stand til å utføre arbeid og før vedkommende har fått arbeid. Det stilles krav til å stå registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten i tillegg til å opprettholde meldeplikten. Dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbudt arbeid, delta på et arbeidsrettet tiltak eller unnlate å møte til konferanse med Arbeids- og velferdseatetn etter innkalling, så faller retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid bort i fire uker. Når det ytes arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal det i følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11, drives aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Det skal avtales med Arbeids- og Velferdsetaten hvilke aktiviteter medlemmet skal gjennomføre og Arbeids- og Velferdsetaaten kan kreve aktivitetene dokumentert.
Det kan i tillegg gis arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Dette reguleres av folketrygdloven § 11-14. Det gjelder for opptil tre måneder etter at medlemmet er i stand til å utføre arbeid og før vedkommende har fått arbeid. Det stilles krav til å stå registrert som reell arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten i tillegg til å opprettholde meldeplikten. Dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta i mot tilbudt arbeid, delta på et arbeidsrettet tiltak eller unnlate å møte til konferanse med Arbeids- og velferdseatetn etter innkalling, så faller retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid bort i fire uker. Når det ytes arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal det i følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11, drives aktiv arbeidssøking eller annen aktivitet for å komme i arbeid. Det skal avtales med Arbeids- og Velferdsetaten hvilke aktiviteter medlemmet skal gjennomføre og Arbeids- og Velferdsetaaten kan kreve aktivitetene dokumentert.
Beregning og utbetaling av arbeidsavklaringspenger
Grunnlaget for beregning
Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fremgår av folketrygdloven § 11-15. Det er medlemmets pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten som i utgangspunktet er beregningsgrunnlaget. Alternativt kan beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag.
Det er pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet som regnes med i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger. Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger reguleres alltid i samsvar med endringer i grunnbeløpet.
Arbeidsavklaringspengenes størrelse
Arbeidavklaringspenger ytes med 66 % av beregningsgrunnlaget, jf. folketrygdloven § 11-16 første ledd. Etter folketrygdloven § 11-16 annet ledd er minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
Det er en egen minste årlige ytelse for et medlem som får sin arbeidsavne nedsatt før fylte 26 år. Det gjelder ved alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert. Minst årlige ytelse er da 2,44 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 11-16 tredje ledd. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år, så lenge kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Det kan gis slike arbeidsavklaringspenger tidligst fra og med 20 års dagen til vedkommende.
Arbeidsavklaringspenger ytes for fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 11-17. Ved å dele den årlige ytelsen på 260 fremkommer dagsatsen.
Det gis et barnetillegg til dem som forsørger barn. Dette reguleres av folketrygdloven § 11-16 fjerde ledd. Begge foreldrene kan få barnetillegg dersom de begge mottar arbeidsavklaringspenger. Også fosterbarn regnes som barn dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram eller fosterhjemsordningen har en varig karakter. Dersom et barn har inntekt over grunnbeløpet eller mottar barnepensjon regnes det som selvforsørget. Det gis ikke barnetillegg når barnet er selvforsørget. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 er barnetillegget 27 kroner per dag for hvert barn fem dager i uka. Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 % av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-16 femte ledd.
Utbetaling
I følge folketrygdloven § 11-13 fjerde ledd gis arbeidsavklaringspenger tidligst fra den dag det ble satt fram krav om ytelsen. Utbetalingen skjer etterskuddsvis, jf. forskrift om arbeidavklaringspenger § 15. Arbeidsavklaringspenger kan i visse tilfeller utbetales forskuddsvis etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 16. Det gjelder ved jul/nyttår og påske for en periode på inntil 14 dager. Medlemmet plikter da å melde fra om endringer av betydning og betale tilbake eventuelt for mye utbetalt arbeidsavklaringspenger.
Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger fremgår av folketrygdloven § 11-15. Det er medlemmets pensjonsgivende inntekt året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten som i utgangspunktet er beregningsgrunnlaget. Alternativt kan beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten dersom dette gir et høyere beregningsgrunnlag.
Det er pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet som regnes med i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger. Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger reguleres alltid i samsvar med endringer i grunnbeløpet.
Arbeidsavklaringspengenes størrelse
Arbeidavklaringspenger ytes med 66 % av beregningsgrunnlaget, jf. folketrygdloven § 11-16 første ledd. Etter folketrygdloven § 11-16 annet ledd er minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet.
Det er en egen minste årlige ytelse for et medlem som får sin arbeidsavne nedsatt før fylte 26 år. Det gjelder ved alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert. Minst årlige ytelse er da 2,44 ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 11-16 tredje ledd. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 % yrkesaktiv etter fylte 26 år, så lenge kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år. Det kan gis slike arbeidsavklaringspenger tidligst fra og med 20 års dagen til vedkommende.
Arbeidsavklaringspenger ytes for fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 11-17. Ved å dele den årlige ytelsen på 260 fremkommer dagsatsen.
Det gis et barnetillegg til dem som forsørger barn. Dette reguleres av folketrygdloven § 11-16 fjerde ledd. Begge foreldrene kan få barnetillegg dersom de begge mottar arbeidsavklaringspenger. Også fosterbarn regnes som barn dersom medlemmet har forsørget fosterbarnet i de to siste årene før krav om barnetillegg blir satt fram eller fosterhjemsordningen har en varig karakter. Dersom et barn har inntekt over grunnbeløpet eller mottar barnepensjon regnes det som selvforsørget. Det gis ikke barnetillegg når barnet er selvforsørget. I følge forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 er barnetillegget 27 kroner per dag for hvert barn fem dager i uka. Arbeidsavklaringspenger medregnet barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 % av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-16 femte ledd.
Utbetaling
I følge folketrygdloven § 11-13 fjerde ledd gis arbeidsavklaringspenger tidligst fra den dag det ble satt fram krav om ytelsen. Utbetalingen skjer etterskuddsvis, jf. forskrift om arbeidavklaringspenger § 15. Arbeidsavklaringspenger kan i visse tilfeller utbetales forskuddsvis etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 16. Det gjelder ved jul/nyttår og påske for en periode på inntil 14 dager. Medlemmet plikter da å melde fra om endringer av betydning og betale tilbake eventuelt for mye utbetalt arbeidsavklaringspenger.
Reduserte arbeidsavklaringspenger
Dersom medlemmet har tapt hele sin arbeidsevne gis det fulle
arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-18 første ledd. Ved
delvis tap av arbeidsevne reduseres arbeidsavklaringspengene slik at
ytelsen svarer til den del av arbeidsevnen som er tapt, jf.
folketrygdloven § 11-18 annet ledd. Et eventuelt barnetillegg reduseres
på samme måte. Det stilles krav til at arbeidsevnen må være nedsatt med
minst 40 % for at det skal gis reduserte arbeidsavklaringspenger.
Ytelsen faller først bort når mottakeren arbeider mer enn 60 %, jf.
lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 80. I følge
folketrygdloven § 11-18 tredje ledd gjøres beregningen av reduserte
arbeidsavklaringspenger ved å ta utgangspunkt i forholdet mellom 37,5
timer per uke og det antall timer vedkommende har vært eller kunne vært i
inntektsgivende arbeid. Det skal ta hensyn til redusert mulighet til
inntektsgivende arbeid på grunn av behandling eller deltakelse på
arbeidsrettet tiltak. Lovens forarbeider eksemplifiserer dette: ”Har man
for eksempel redusert arbeidsevne på 50 prosent, men deltar på tiltak
på fulltid, skal det likevel kunne ytes fulle arbeidsavklaringspenger”,
jf. Ot. prp. nr. 4 (2008 2009) s. 80.
Arbeidsavklaringspengene kan i visse tilfeller reduseres med et lavere antall timer enn det timeantall som er arbeidet. Etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 80 er lønnen i enkelte godkjente arbeidsrettede tiltak ikke basert på vanlige prinsipper for avlønning. Når medlemmet arbeider i et arbeidsrettet tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet etter folketrygdloven § 11-18 fjerde ledd, kan reduksjonen skje på grunnlag av produktiv arbeidstid og ikke på grunnlaag av faktisk arbeidet tid, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 80. Også når medlemmet i et tiltak i arbeidsmarkedsbedrift er lærling etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timetall som er arbeidet.
Et unntak for at arbeidsevnen må være nedsatt med 40 % for at det skal gis reduserte arbeidsavklaringspenger følger av folketrygdloven § 11-18 femte ledd. Det kan gis arbeidsavklaringspenger når medlemmet arbeider inntil 80 % og er nær ved å komme i fullt arbeid. Dette gjelder for inntil seks måneder.
Etter folketrygdloven § 11-19 første ledd anses medlemmet ikke for å ha hele arbeidsevnen nedsatt dersom vedkommende i samme tidsrom får ytelse fra arbeidsgiver. Det kan for eksempel være ytelse som gis i forbindelse med oppsigelse eller fratreden. Økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver fører til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Reduseringen av arbeidsavklaringspengene skjer da krone for krone, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 14. De økonomiske ytelsene deles inn i perioder ved at de deles på medlemmets tidligere månedslønn. Feriepenger fører ikke til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.
Arbeidsavklaringspengene kan i visse tilfeller reduseres med et lavere antall timer enn det timeantall som er arbeidet. Etter lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 80 er lønnen i enkelte godkjente arbeidsrettede tiltak ikke basert på vanlige prinsipper for avlønning. Når medlemmet arbeider i et arbeidsrettet tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet etter folketrygdloven § 11-18 fjerde ledd, kan reduksjonen skje på grunnlag av produktiv arbeidstid og ikke på grunnlaag av faktisk arbeidet tid, jf. lovforarbeidene Ot. prp. nr. 4 (2008-2009) s. 80. Også når medlemmet i et tiltak i arbeidsmarkedsbedrift er lærling etter forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8, kan arbeidsavklaringspengene reduseres med et lavere antall timer enn det timetall som er arbeidet.
Et unntak for at arbeidsevnen må være nedsatt med 40 % for at det skal gis reduserte arbeidsavklaringspenger følger av folketrygdloven § 11-18 femte ledd. Det kan gis arbeidsavklaringspenger når medlemmet arbeider inntil 80 % og er nær ved å komme i fullt arbeid. Dette gjelder for inntil seks måneder.
Etter folketrygdloven § 11-19 første ledd anses medlemmet ikke for å ha hele arbeidsevnen nedsatt dersom vedkommende i samme tidsrom får ytelse fra arbeidsgiver. Det kan for eksempel være ytelse som gis i forbindelse med oppsigelse eller fratreden. Økonomiske ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgiver fører til at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Reduseringen av arbeidsavklaringspengene skjer da krone for krone, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 14. De økonomiske ytelsene deles inn i perioder ved at de deles på medlemmets tidligere månedslønn. Feriepenger fører ikke til reduksjon av arbeidsavklaringspengene.
Tilleggsstønader
Formålet med tilleggsstønad er for å kompensere for bestemte utgifter
som medlemmer har i forbindelse med arbeidsrettede tiltak, jf.
folketrygdloven § 11-1 annet ledd.
For å få rett til tilleggsstønader må medlemmet være mellom 16 og 67 år, jf. folketrygdloven § 11-4 første ledd.
Det kan i følge folketrygdloven § 11-12 blant annet gis tilleggstønader til bøker og undervisningsmateriell, reiseutgifter, hjemreiser, flytting, barnetilsyn og bolig. Forskrift om tilleggsstønader etter ftrl. kap. 11 utdyper nærmere forholdene omkring tilleggsstønader.
For å få rett til tilleggsstønader må medlemmet være mellom 16 og 67 år, jf. folketrygdloven § 11-4 første ledd.
Det kan i følge folketrygdloven § 11-12 blant annet gis tilleggstønader til bøker og undervisningsmateriell, reiseutgifter, hjemreiser, flytting, barnetilsyn og bolig. Forskrift om tilleggsstønader etter ftrl. kap. 11 utdyper nærmere forholdene omkring tilleggsstønader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar