Foreldrepenger

Foreldrepenger gis for å sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Barnets mor og far kan få foreldrepenger ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år, jf. folketrygdloven § 14-5 første ledd.
I følge folketrygdloven § 14-5 annet ledd kan foreldrepenger som ved adopsjon ytes til person som har eller får tildelt foreldreansvaret.
Adopsjon av ektefellens barn gir som hovedregel ikke rett til foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 14-5 tredje ledd. Finner adopsjonen sted mens stønadsperioden ved fødsel fortsatt løper, gis adoptivforelderen imidlertid tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende del av stønadsperioden, likevel slik at plikten til å ta ut fedrekvote ikke kommer til anvendelse.
Ved adopsjon er det adoptivforeldrene som har rett til foreldrepenger og bestemmelsen angir utømmende hvilke barn som kan gi grunnlag for foreldrepenger ved adopsjon, jf. Ot.prp. nr. 29 (1995-96) s. 143.

Opptjening av rett til foreldrepenger

Opptjening av rett til foreldrepenger reguleres av folketrygdloven § 14-6. For både mor og far opptjenes retten til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til. Ved adopsjon må moren ha opptjent rett til foreldrepenger ved omsorgsovertakelsen. Den pensjonsgivende inntekten må for mor og far på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.
Tidsrom hvor det er gitt ytelse til livsopphold i form av dagpenger, sykepenger, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom, foreldrepenger eller svangerskapspenger likestilles med yrkesaktivitet. Også visse andre tilfeller likestilles med yrkesaktivitet. Det gjelder blant annet tidsrom med lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse med videre- og etterutdanning og etterlønn fra arbeidsgiver. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 104 (2004 2005) s. 15 skal også etterlønn fra arbeidsgiver utbetalt som engangssum likestilles med yrkesaktivitet. Ved vurderingen av hvor lang periode engangsutbetalingen skal fordeles på, skal avtalen mellom arbeidsgiver og arveidstaker legges til grunn hvis perioden fremgår av denne. I andre tilfeller mener departementet at perioden skal beregnes ved at engangssummen divideres på månedslønnen i den stillingen vedkommende hadde umiddelbart før opphør av arbeidsforholdet.
Da verneplikten er en lovpålagt samfunnsplikt og at den vernepliktige i mange tilfeller hinderes i å skaffe seg ordinært inntektsgivende arbeid som ville ha gitt opptjeningsrett til foreldrepenger, jf. Ot. prp. nr. 52 (1999-2000) kap. 9, likestilles også avtjening av militær-, siviltjeneste og obligatorisk sivilforsvarstjeneste med yrkesaktivitet.
Ventelønn etter tjenestemannsloven § 13 nr. 6 og vartpenger etter statens pensjonskasseloven § 24 tredje ledd, er de siste tilfellene som likestilles med yrkesaktivitet etter folketrygdloven § 14-6 tredje ledd.
Foreligger det ikke rett til foreldrepenger kommer en engangsstønad til utbetaling. Bestemmelsene om engangsstønad reguleres i folketrygdloven § 14-17. Per tidspunkt 2010 er engangsstønaden kroner 35 363.

Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt, jf. folketrygdloven § 14-7 første ledd. Inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet regnes med og det ytes foreldrepenger med 100 % av dette beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere er dette likt som for sykepenger. Også selvstendig næringsdrivende ytes foreldrepenger med 100 % av beregningsgrunnlaget.
I følge folketrygdloven § 14-7 annet ledd kan inntekten i de seks beste månedene av de siste ti månedene legges til grunn i et visst tilfelle. Det er for en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet.
Etter folketrygdloven § 14-7 tredje ledd skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet for medlem som avtjener militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden og tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
Foreldrepenger ytes for fem dager i uken, jf. folketrygdloven § 14-7 fjerde ledd.
Etter folketrygdloven § 14-8 gis det i noen grad feriepenger av utbetalt foreldrepenger. Feriepenger ytes til arbeidstakere med 10,2 % av utbetalte foreldrepenger for de første 12 ukene av hver stønadsperiode. Dersom foreldrepenger utbetales med redusert sats, ytes det feriepenger for de første 15 ukene.

Stønadsperioden for foreldrepenger

Ved fødsel er stønadsperioden 46 uker med full sats eller 56 uker med redusert sats. Stønadsperioden etter fødsel er 43 uker med full sats eller 53 uker med redusert sats. Ved adopsjon er stønadsperioden 43 uker med full sats eller 53 uker med redusert sats, tilsvarende for stønadsperioden etter fødsel. Dette går frem av folketrygdloven § 14-9 første og annet ledd.
Folketrygdloven § 14-9 tredje ledd sier hva som menes med full sats og redusert sats. Med full sats menes at foreldrepenger utbetales med 100 % av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 % av beregningsgrunnlaget. Den som skal motta foreldrepenger, må velge sats ved begynnelsen av stønadsperioden, og valget gjelder hele stønadsperioden. Foreldrene må av administrative hensyn velge samme sats dersom de begge mottar foreldrepenger, jf. Ot. prp. nr. 52 (1999- 2000) punkt 11.3. Dette innebærer at det som oftest er mor som velger sats. Videre heter det i lovens forarbeider at far må kunne velge sats selv, dersom bare han skal ta ut foreldrepenger.
Når flere barn blir adoptert samtidig eller ved flerbarnsfødsler, blir stønadsperioden utvidet, jf. folketrygdloven § 14-9 fjerde ledd. Hvis full sats er valgt utvides stønadsperioden med fem uker. Hvis redusert sats er valgt, blir stønadsperioden utvidet med syv uker.
Etter folketrygdloven § 14-9 femte ledd kan stønadsperoden deles mellom foreldrene hvis begge foreldrene har rett til foreldrepenger. De siste tre ukene før fødsel og de første seks ukene etter fødsel er likevel forbeholdst moren. Faren har også ti uker som er forbeholdt ham, kalt fedrekvoten.
Hvis bare faren har rett til foreldrepenger, gjelder stønadsperioden etter fødsel eller stønadsperioden ved adopsjon som er 43 uker med full sats eller 53 uker med redusert sats. Det gjøres i tillegg fratrekk for seks uker som er den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14-14.
Hvis barnet dør i stønadsperioden, kan det tas ut foreldrepenger i opptil 6 uker av den gjenværende del av stønadsperioden, jf. folketrygdloven § 14-9 sjette ledd.

Uttak av foreldrepenger

Uttak av foreldrepenger reguleres i folketrygdloven § 14-10. Ved fødsel kan foreldrepenger tidligst tas ut tolv uker før fødselen. Uavhengig av om det er valgt full eller redusert sats, kan moren senest ta ut foreldrepenger tre uker før fødselen. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen, bortsett fra utvidelsen av stønadsperioden som foreligger ved flerbarnsfødsler. Ved adopsjon kan foreldrepenger tidligst tas ut når foreldrene overtar omsorgen for barnet.
Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon. Den som tar ut foreldrepenger må ha omsorgen for barnet. Et unntak fra dette er de seks første ukene etter fødselen hvor moren ikke trenger å ha omsorgen for barnet for å ta ut foreldrepenger. Det er i utgangspunktet et vilkår at den som tar ut foreldrepenger ikke er i arbeid. Det gis likevel graderte foreldrepenger ved delvis arbeid, jf. folketrygdloven § 14-16 første ledd. I følge lovforarbeidene Ot. prp. nr. 104 (2004-2005) punkt 7.6.2 er gradert uttak forbeholdt kombinasjonen av arbeid og omsorg for barnet.
Ved graderte foreldrepenger, skal uttaket tilsvare differansen mellom 100 % stilling og mottakers stillingsdel. Den delen av stønadsperioden som er forbeholdt moren er unntatt fra gradert uttak, jf. folketrygdloven § 14-16 annet ledd. Foreldrene kan ta ut graderte foreldrepenger samtidig. Foreldrenes samtidige uttak av foreldrepenger kan ikke overstige 100 % av den satsen som er valgt, jf. folketrygdloven § 14 10 sjette ledd. Dette gjelder ikke utvidelsen av stønadsperioden ved flerbarnsfødsler, ved adopsjon av flere barn samtidig eller ved uttak av fedrekvote. I følge folketrygdloven § 14-16 fjerde ledd forlenges uttaket dersom uttaket er mindre enn 100 % av valgt sats.
Det må foreligge en skriftlig avtale med arbeidsgiver om delvis arbeid for å kunne få gradert uttak av foreldrepenger og hver av foreldrene kan bare ta gradert uttak ut fra én arbeidsavtale av gangen. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må ha en skriftlig avtale med Arbeids- og velferdsetaten for å få gradert uttak av foreldrepenger. Dette går fram av folketrygdloven § 14-16 femte ledd.
I utgangspunktet må foreldrepenger tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket starter, jf. folketrygdloven § 14-10 syvende ledd. I folketrygdloven § 14-11 gis det imidlertid hjemmel for å utsette uttak av foreldrepenger i visse tilfeller. Stønadsperioden må i alle tilfeller tas ut i minst seks uker før uttak av foreldrepenger kan utsettes. Utsatt uttak av foreldrepenger kan finne sted når den som mottar foreldrepenger har lovbestemt ferie eller er i inntektsgivende arbeid på heltid. Ved inntektsgivende arbeid på heltid, må det i så fall foreligge en skriftlig avtale med arbeidsgiver. For selvstendig næringsdrivende og frilansere må det foreligge skriftlig avtale med Arbeids- og velferdsetaten. Heltidsarbeidet må i utgangspunktet vare minst to uker, jf. Ot. prp. nr. 104 (2004-2005) punkt 7.6.3. Ved utsettelse forskyves hele uttaket av foreldrepenger i den perioden arbeidet varer.
Videre kan uttak av foreldrepenger utsettes dersom barnet er innlagt i helseinstitusjon. Dersom stønadsmottakeren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon, kan også uttak av foreldrepenger utsettes, men slike forhold må dokumenteres med legeerklæring. I Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 03/02068 fikk en mor utsatt foreldrepenger for tidsrommet hun var innlagt på sykehus og for 14 dager hvor hun brukte krykker.
Hvis moren eller faren er alene om omsorgen for barnet, har han eller hun rett til å ta ut foreldrepenger den gjenværende delen av stønadsperioden, jf. folketrygdloven § 14-15.

Fedrekvote og fars uttak av foreldrepenger

Farens uttak av foreldrepenger reguleres i folketrygdloven § 14-13. I utgangspunktet kan faren bare ta ut foreldrepenger dersom moren etter fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon går ut i arbeid eller utdannelse. Utdannelsen må være offentlig godkjent, som innebærer de utdanninger som gir rett til støtte fra Lånekassen, jf. Ot. prp. nr. 52 (1999-2000) punkt 4.3.
Hvis moren ikke ikke tar ut graderte foreldrepenger og går ut i deltidsarbeid etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, blir farens foreldrepenger i utgangspunktet redusert tilsvarende. Det gjelder likevel ikke hvis morens stillingsdel utgjør minst 75 % av full arbeidstid, men slik at hvis moren arbeider 40 % kan faren bare ta ut 40 % foreldrepenger. Går moren ut i deltidsarbeid og tar ut graderte foreldrepenger, kan farens uttak av foreldrepenger ikke utgjøre mer enn tilsvarende morens stilingsandel, slik at hvis moren arbeider 40 % kan faren bare ta ut 40 % foreldrepenger. Dette gjelder imidlertid også hvor morens stillingsandel utgjør minst 75 % av full arbeidstid, slik at hvis moren arbeider 80 % kan faren bare ta ut 80 % foreldrepenger.
Faren kan også ta ut foreldrepenger dersom moren er innlagt i helseinstitusjon eller på grunn av syksom og skade ikke kan ta seg av barnet. Dette må dokumenteres med legeerklæring. Farens rett til å ta ut foreldrepenger i disse tilfellene gjelder også i de første seks ukene etter fødselen som i utgangspunktet er forbeholdt moren. I Trygderettens veiledende kjennelse sak nummer 05/00514 kunne faren ta ut foreldrepenger, da moren ble ansett å ikke kunne ta seg av barnet på grunn av smerte, svimmelhet og tretthet. Hun var under utredning for kronisk tretthetssyndrom. Retten uttalte at dersom det var tvil måtte hensynet til barnet veie tyngst. Dersom moren deltar i introduksjonsprogram på heltid etter introduksjonsloven kapittel 2 eller deltar på kvalifiseringsprogram på heltid etter Lov om sosiale tjenester i NAV, kan også faren ta ut foreldrepenger.
Bestemmelsen om at moren må gå ut i arbeid, ta utdannelse, være innlagt i helseinstituasjon, ikke kan ta seg av barnet, gå på intrduksjons- eller kvalifiseringsprogram, gjelder ikke ved uttak av fedrekvoten og utvidelsen av stønadsperioden ved flerbarnsfødsler eller ved adopsjon av flere barn samtidig, jf. folketrygdloven § 14-13 sjette ledd.
Far kan ikke ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødselen, jf. folketrygdloven § 14 10 første ledd. Dette gjelder også fedrekvoten.
Fedrekvoten er 10 uker av stønadsperioden som er forbeholdt faren. Det er bare dersom morens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og faren har rett til foreldrepenger, at det er en fedrekvote. Da fedrekvoten er forbeholdt faren, blir stønadsperioden forkortet hvis fedrekvoten ikke blir tatt ut, med mindre faren på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet eller er innlagt i helseinstitusjon. Dette må i så fall dokumenteres. Moren trenger ikke gå ut i arbeid, utdannelse eller lignende for at faren kan ta ut fedrekvoten, men fedrekvoten kan bare tas ut samtidig med at moren tar ut graderte foreldrepenger opptil 50 % av valgt sats. Reglene om fedrekvote går fram av folketrygdloven § 14-12.