Til: Stortingets finanskomité
Fra: Hovedorganisasjonen Virke
Dato: 20.10.2014
Sak: Høring om statsbudsjettet 2015
Dok 14-32996 / JH
Hovedorganisasjonen Virke representerer 18 600 virksomheter med 220 000 ansatte i bredden av norsk næringsliv. Virke mener forslaget til statsbudsjett for 2015 er godt tilpasset den økonomiske utviklingen, selv om den underliggende utgiftsveksten er noe høy i forhold til anslaget for økonomisk vekst. Fallende oljeinvesteringer og lav produktivitetsvekst i fastlands-Norge understreker betydningen av å prioritere tiltak som styrker norsk økonomis vekstevne.
Virke er således tilfreds med at regjeringen prioriterer vekstfremmende skattelettelser som reduksjon i formuesskatten, økte investeringer i samferdsel og tiltak som fremmer forskning, utvikling og innovasjon i bredden av næringslivet, slik som utvidelse av Skattefunn-ordningen og styrking av Brukerstyrt innovasjonsarena. Men dersom styrket vekstevne og sysselsetting er hovedmålet med forslaget til statsbudsjett for 2015, slik det fremkommer i Meld.St.1, kapittel 1, fremstår det som underlig at regjeringen vil avgiftsstimulere privat handel fra utlandet på bekostning av norsk næringsliv. Virke tar nedenfor opp regjeringens forslag om å heve grensen for avgiftsfri privat netthandel og andre saker i Prop 1 LS (2014-15).
Økt avgiftsfri grense for privat innførsel av varer, kapittel 6,5
Virke ber Stortinget si nei til regjeringens forslag om å heve den avgiftsfrie grensen for privat innførsel av varer fra 200 til 500 kroner. Forslaget er svært dårlig forberedt, det mangler konsekvensutredning og anslaget for tapt proveny er ikke realistisk
.
Virke mener det er alvorlig og kritikkverdig at regjeringen fremsetter et forslag som vil ha store negative konsekvenser for norske arbeidsplasser og statens inntekter uten at det er gjort analyser av konsekvenser og proveny. Det er heller ikke undersøkt om forslaget er i overensstemmelse med EØS-avtalen.
Konsekvenser av konkurransevridning
Forslaget innebærer en sterk konkurransevridning mellom norske og utenlandske næringsdrivende i form av en forsterket uthuling av merverdiavgiftssystemet. En avgiftsstimulering av utenlandske aktører på varer til en verdi opp til 500 kroner (eks mva) innebærer at et stort antall varer i norske butikker og nettbutikker ikke lenger vil være konkurransedyktige fordi disse har 25 prosent mva. Dette berører direkte et norsk marked til en total verdi av rundt 100 milliarder kroner (eks mva), tilsvarende halve det norske faghandelsmarkedet.
Netthandelen har vokst og vil vokse sterkt. I 2014 vokser den over fire ganger så raskt som butikkhandelen. Veksten i netthandelen med varer ligger hittil i år på 16 prosent og vil for året som helhet ende på mellom 35 og 40 milliarder kroner fordelt på om lag 40 millioner kjøp, ifølge Virkes ehandelsbarometer. Halvparten av kjøpene er under 500 kroner.
200-kronersgrensen for avgiftsfri utenlandsk netthandel er en sterk driver for utenlandskjøp: Halvparten av kjøpene av varer på nett under 200 kroner skjer i dag i utenlandske nettbutikker. Tilsvarende står kjøp under 200 kroner for halvparten av alle utenlandskjøpene. Det er naturlig å forvente at forbrukerne vil tilpasse seg en 500-kroners grense og resultere i en svært kraftig vekst i utenlandshandelen.
En fersk ringvirkningsanalyse Menon har utført for Virke, estimerer at utenlandsk netthandel i dag koster 6.000 arbeidsplasser og 2,3 milliarder kroner i tapte skatte- og avgiftsinntekter. Virke mener på bakgrunn av størrelsen på og sammensetningen av faghandelens omsetningsvolum, samt den sterke veksten i netthandelen at et tap av 10.000 arbeidsplasser i Norge som følge av en heving av grensen til 500 kroner vil være et konservativt anslag. Statens inntektstap vil sannsynligvis være mer enn det tidobbelte av anslaget på 180 millioner kroner fra Finansdepartementet i kapittel 6,5. Det er vanskelig å se at anslaget fra Finansdepartementet kan ha noen rot i virkeligheten. Menons beregninger viser at allerede i dag medfører 200-kronersgrensen alene et tap på 1,3 mrd kroner i mva-inntekter.
Historie og utvikling
200-kronersgrensen er i den offentlige debatten feilaktig fremstilt å være uendret siden 1970-tallet. 200-kronersgrensen ble innført 1.3.1999. I dette vedtaket, som innebar en innstramning, fremholdt Finansdepartementet at "utenlandske postordreselskap har derfor hatt en avgiftsfordel ved at de har kunnet selge videoer, CDer, kosmetikk mv til norske kunder uten at det oppkreves avgift". Dette ble sett på som en trussel mot norsk verdiskaping og arbeidsplasser i 1999 da netthandelen var marginal. I dag er netthandelen som nevnt betydelig i volum og sterkt økende.
Norsk varehandel har siden finanskrisen opplevd en reduksjon i antall sysselsatte. 20 000 færre arbeidsplasser i varehandelen siden 2008 skyldes tøffere konkurranse og press på marginer. Likevel er norsk varehandel langt fremme mht innovasjon og omstilling. Satsing på netthandel er i senere tid en av de viktigste innovasjonene som skal bidra til å sikre lønnsomhet og sysselsetting i norsk handel på sikt. Denne innovasjonen får en bråstopp dersom regjeringens forslag blir vedtatt. Det er få som vil investere i netthandel i Norge med en hemsko i form av 25 pst mva-forskjell mot utenlandske konkurrenter.
EØS-avtalen
Regjeringen burde også ha vurdert om en heving av den avgiftsfrie grensen er i tråd med EØS-avtalen. Virke viser til Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forenings brev til finanskomiteen av 15. oktober 2014. I brevet påpekes følgende: "I kjølvannet av ESAs standpunkt om representant-registreringer, er det ikke gitt at et norsk registreringsregime for mva som avviker kraftig fra reglene i EU vil bli godtatt av ESA. Man kan her tenke seg norske virksomheter som innklager Norge til ESA, fordi norsk mva-regelverk fører til at konkurrentene i EU har gunstigere vilkår. Utenlandske virksom-heter som vil etablere en enhet i Norge kan også tenkes å innklage Norge til ESA på samme grunnlag. EU-domstolen har tidligere fattet avgjørelse på lignende grunnlag, jfr sak C-110/94, Inzo mot Belgia."
Tollforenkling nødvendig
I kapittel 8 i Prop 1 LS gjennomgås norsk tollpolitikk. Bortsett fra en liten opprydning av lave tollsatser på enkelte marginale landbruksprodukter – til en verdi av 15 millioner kroner – foretas ingen større forenkling og reduksjon i tollsatsene. På tekstilområdet er disse fortsatt betydelige. Tekstiltollen fremstår som både komplisert og forbrukerfiendtlig. Det er et virvar av ulike tollsatser for varer i samme kategori (f.eks. fire ulike satser for undertøy). Tollen beskytter ikke lenger noen norsk produksjon og fremstå som en ren forbrukeravgift.
Virke foreslår på denne bakgrunn at Stortinget, i stedet for å øke grensen for avgiftsfri innførsel, ber regjeringen forenkle toll- og importregler slik at dette kommer norske forbrukere til gode.
Det innebærer
- Reduksjon/fjerning av tollgebyret til Posten. Dette gebyret er betydelig høyere enn kostnaden forbundet med tjenesten
- Forenkling av mva-registrering for forbruker
- Forenkling for næringsdrivende i form av snudd avregning av mva-beløpet (avgiftsbeløpet bør føres som en pluss/minus-post i samme omsetningsoppgave til skattemyndighetene)
- Tekstiltollen bør forenkles og reduseres kraftig
- Toll- og kvoteordninger på landbruksområdet bør forenkles
Andre saker i Prop 1 LS
Formuesskatt, kapittel 3,1
Virke mener regjeringens forslag om å redusere satsen i formuesskatten og øke bunnfradraget er et skritt i riktig retning. Stortinget bør støtte forslaget og understreke betydningen av ytterligere nedtrapping av formuesskatten for å fremme investeringer og verdiskaping i underskogen av norske privateide bedrifter.
Regjeringen foreslår en reduksjon av den statlige satsen i formuesskatten med 0,25 prosentenheter og en økning av bunnfradraget til 1,2 millioner kroner. Forslaget er et skritt i riktig retning, men innebærer at norske private eiere i næringslivet fortsatt har betydelig høyere formuesskatt på verdier knyttet til bedrifter enn det som er tilfelle hos våre handelspartnere. Virke mener derfor det er viktig med en fortsatt nedtrapping av formuesskatten på en måte som styrker investeringer og verdiskaping i norske bedrifter.
Avgifter på drikkevareemballasje, kapittel 7,18
Virke ber Stortinget fremme forslag om en fjerning av grunnavgiften. Denne avgiften tjener ikke lenger noe miljøformål og bidrar sterkt til den økende grensehandelen.
Regjeringen foreslår å prisjustere grunnavgiften på det departementet fortsatt velger å kalle "engangsemballasje". Dette er i realiteten gjenvinningsemballasje, dvs plastflasker (PET) og bokser, som har et bedre miljøregnskap enn glassflasker. Plastflasker og bokser krever mindre rengjøring og transport enn glassflasker til ombruk og gjenvinningsandelen er på over 85 prosent. Virke mener avgifts-diskrimineringen av gjenvinningsemballasje er faglig meningsløs og svært skadelig for norsk produksjon av mineralvann og øl. Grunnavgiften innebærer også at disse varene blir betydelig dyrere enn i våre naboland og er en vesentlig årsak til den økende grensehandelen.
Skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg, kapittel 11
Virke støtter regjeringens forslag om å innføre skatteplikt for sykehusapotekenes publikumsutsalg.
Forslaget vil redusere konkurransevridningen mellom offentlige og privateide apotek og bringer norske regler i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Nøytral merverdiavgift i statlig sektor, kapittel 21,1
Virke støtter regjeringens forslag om å innføre nøytral mva i statsforvaltningen, men helsesektoren bør inkluderes.
Regjeringen foreslår en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for statsforvaltningen. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være noe avgiftsmessig motiv for å produsere enkelte tjenester med egne ansatte framfor å kjøpe tjenestene fra private aktører. Dette innebærer mer likebehandling av offentlige, private og ideelle i velferdssektoren. Nøytral mva gjelder foreløpig ikke for helsesektoren (kommer i 2016). Virke mener det vil gi stor effektivitetsmessig og økonomisk gevinst å innføre nøytral mva i helsesektoren. Dette vil bl.a. være viktig bidrag til at ideelle og private aktører kan bidra til regjeringens målsettinger om fritt behandlingsvalg, økt tjenesteproduksjon i barnevernet og generelt flere private aktører i offentlig tjenesteproduksjon. Stortinget bør derfor be om at helsesektoren inkluderes så raskt som mulig.
Saker som ikke følges opp i Prop 1 LS
Virke etterlyser to saker som vi mener det hadde vært naturlig å følge opp i Prop 1 LS; ROT-fradrag og fjerning av fordelsbeskatningen av arbeidsgiverfinansiert trening for ansatte.
ROT-fradrag
Stortinget bør be regjeringen utrede innføring av ROT-fradrag innrettet for å bekjempe etterspørselen etter svart arbeid.
Virke er glad for at regjeringen legger opp til at Enovas ordning for enøk-støtte rettet mot private husholdninger legges om og utvides. Om dette skal få ønsket miljøeffekt mener Virke det er viktig at ordningen gjøres om til en fradragsordning i skattesystemet.
En slik ordning som regjeringen legger opp til vil imidlertid ha begrenset effekt mot svart arbeid. Svart arbeid har et stort og økende omfang, særlig innen byggebransjen. Et ROT-fradrag (fradrag for rehabilitering, oppussing og tilbygg) vil påvirke etterspørselen etter svart arbeid, ifølge erfaringer fra bl.a. Sverige. Redusert svart arbeid vil styrke den seriøse bransjen og de ansattes stilling, samt rekrutteringen til bygge- og håndverksfag. Mange unge fanges opp i svart virksomhet, og får dermed en svakere stilling mht HMS, de mangler yrkesskadeforsikring og mister pensjonsopptjening. Virke anbefaler et fradrag på 30.000 kr pr år - etter svensk modell, som er enkel å forholde seg til for forbrukerne.
Fjerning av fordelsbeskatningen av arbeidsgiverfinansiert trening for ansatte
Skatt på arbeidsgiverbetalt trening bør fjernes for alle ansatte i statsbudsjettet for 2015.
Proveny er ca 220 millioner kroner på årsbasis.
Dagens skatteregler og praksis når det gjelder arbeidsgivers støtte til fysisk aktivitet og trening er utdatert, komplisert og oppfyller ikke den opprinnelige målsettingen. I dagens regelverk er trening i bedriftens egne lokaler unntatt beskatning, mens arbeidstaker fordelsbeskattes og arbeidsgiver pålegges arbeidsgiveravgift for trening betalt av arbeidsgiver utenfor eget lokale.
I følge SSB har 99,5 prosent av alle foretak i privat sektor færre enn 100 ansatte. Det er et fåtall av disse som har muligheter for egne treningslokaler. Virke mener derfor at dagens ordning favoriserer store virksomheter og bidrar til forskjellsbehandling. Myndighetene har anerkjent verdien av at arbeidsgiverne for landets 2,6 millioner lønnsmottakere legger til rette for og stimulerer til fysisk aktivitet som når majoriteten av arbeidstakerne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar