Framtiden i våre hender: – Kortreist mat ikke miljøvennlig

Framtiden i våre hender: – Kortreist mat ikke miljøvennlig Framtiden i våre hender og Nyt Norge-sjefen vil droppe kortreist-begrepet.

Kjøtt og ost fra kua er ikke klimavennlig selv om det er kortreist. Foto: Frank May / NTB scanpix

– «Kortreist» og «lokalprodusert» klinger ganske godt i norske forbrukeres ører, sier rådgiver Håkon Lindahl i Framtiden i våre hender.

– Men det er helt feil å bruke det som et miljøargument. Norske drivhustomater forurenser tre til ti ganger så mye som importerte tomater fra Spania. Og ost og biff er blant det mest klimafiendtlige du kan spise selv om det kommer fra Norge.

Håkon Lindahl er rådgiver
 i Framtiden i våre hender.
Foto: Framtiden i våre hender

– Mange bønder og landbruksinteresser prøver å definere «kortreist» som norsk. Problemet med det er at transporten innad i Norge ofte utgjør en større del av klimaproblemet enn importen av matvarer fra utlandet til Norge, sier Lindahl. Han mener begrepet er rotete og blir misbrukt. – Jeg syns vi kan droppe å bruke begrepet «kortreist».
Vil avlive "kortreist" Han får støtte fra sjefen i Matmerk. – Jeg oppfordrer sterkt til å avlive kortreist mat, sier Nina Sundkvist. Sjefen for blant annet Nyt Norge-merket tok allerede i sommer til orde for å begrave begrepet i et blogginnlegg. – Det var ikke klimarelatert i starten. Da handlet det om dyrevelferd og hvor langt dyrene måtte reise for å slaktes. Hun vil heller at vi skal bruke begrepet «lokal mat». – Lokal mat er ikke nødvendigvis klimavennlig. Den sier noe om spesielle kvaliteter ved opprinnelsestedet. Hvis du kjøper en roquefort eller reinkjøtt fra Finnmark skjønner du at er lokalprodusert, men det har likevel reist langt. – Ikke bare klima Mens epler som reiser langt kan få et betydelig økt co2-avtrykk fra reisen fordi epleproduksjonen i seg selv er så klimavennlig, vil reisen nesten ikke bety noe for storfe og sauekjøtt. Jo større klimagassutslippet er fra dyrene og produksjonen, jo mindre betyr transporten relativt sett. – Vi kan ikke bare se på klimaet, sier nestleder i Norges Bondelag Kristin Iansen. Hun mener Framtiden våre hender kjører seg inn i et hjørne, og at de i praksis sier at det er bedre å importere maten enn å lage den selv. – Vi må også se på hvordan vi utnytter ressursene. I Norge er 70 prosent av den dyrkbare jorda tilpasset gress. Dyr er fantastiske til å omgjøre gress til menneskemat. Skal vi bare droppe det da? Bondelagets nestleder vedgår at en del av områdene med gress kunne vært brukt til å dyrke matplanter og at vi ville fått mer mat om kraftforet ble brukt som menneskeføde enn som dyrekost, men mener det ikke er politisk ønske om dette. Hun mener det ikke er så nøye hva man kaller maten. – Vi kan kalle det kortreist eller lokal mat, men jeg kobler det ikke til klimaet, sier Iansen.