| Kongekrabbefiske - I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i januar 1977.. |
Kongekrabbe, art av trollkreps i ordenen tifotkreps. Kaldtvannsart, trives best ved 0–5 ºC. Voksne kongekrabber lever på sand- og mudderbunn på dypt vann (2–400 m) på vinterstid, men kommer opp på grunnere vann for parring og gyting. Lever inntil 2 års alder på grunt vann (5–60 m) på ulike bunntyper. Arten har en bred diett. Kan veie over 10 kg, måle mer enn én meter mellom klørne, og bli mer enn 20 år gammel.
Naturlig utbredt i det nordlige Stillehavet, men satt ut av russere i Barentshavet utenfor Kolahalvøya i 1960-årene. Har derfra spredt seg inn i norske farvann, der den første gang ble registrert i 1977. Arten er nå vanlig i Øst-Finnmark med store bestander i Varangerfjorden og noe mindre bestander i Tanafjorden. Forekommer også i Vest-Finnmark. Spredningen later til å fortsette både vestover og utover havet (er funnet 100 nautiske mil nordvest for Nordkapp). Larvene driver med vannmassene i ca. 2 måneder, og i fremtiden kan arten muligens nå områder som Lofoten og Svalbard. Kongekrabbe er plassert i høyeste risikogruppe på Norsk svarteliste 2007.
Fiske Kongekrabbe er høyt verdsatt som mat og fiskes kommersielt i Canada, USA (Alaska), Russland og Japan. I Norge ble det startet forskningsfiske i 1994 og kommersielt fiske i 2002; fisket er nå av betydelig verdi (total førstehåndsverdi på 80 mill. kroner i 2004). I 2006 ble bestanden av krabber i norske farvann beregnet til 4,3 millioner individer; 20 % av den fangbare bestanden (hannkrabber med ryggskjoldlengde > 137 mm) kan fiskes hvert år. Fiskede krabber veier i gjennomsnitt ca. 4 kg. Mesteparten eksporteres til Japan. En negativ konsekvens av kongekrabbens inntog har vært ødeleggelse av garn. Andre mulige negative konsekvenser kan være reduksjon av haneskjell og fiskeegg (bl.a. loddeegg) pga. kongekrabbens beite og spredning av parasitter. Dykkere har rapportert om sterk tilbakegang av haneskjell i Porsangerfjorden, og det pågår nå undersøkelser for å finne ut om dette kan ha sammenheng med kongekrabbens beite på denne arten. I 2003 ble norske og russiske myndigheter enige om å holde arten på et så lavt som mulig nivå vest for Nordkapp (26ºØ).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar