I løpet av de siste tiårene har antall samliv som består av samboende, økt kraftig. I 2012 var andelen samboende på over 26 % SSB anslår at det i da er ca. 300.000 samboerpar. Dette har altså blitt en svært vanlig samlivsform.
Den allmenne oppfatningen av det å være samboer kontra det å leve i ekteskap synes å være at dette ikke utgjør særlig forskjell. I det daglige kan nok dette være riktig oppfatning. Lovgivningen på dette området er imidlertid svært begrenset, og dette har fra lovgivers side vært en bevisst politikk. Samboerskap skal ikke likestilles med ekteskap.
Det økende antall samboerskap, og særlig samboere med felles barn, har økt behovet for en bedre regulering av rettigheter også i samboerforhold. Det er likevel på langt nær likestilling, og det er flere forhold som samboere bør være ekstra oppmerksom på i sin økonomiske planlegging, både med henblikk på samlivsbrudd og dødsfall.
Jeg vil i det følgene gå nærmere inn på samboeres økonomiske posisjon ved dødsfall, og hvordan man kan innrette seg i forhold til til dette. Jeg vil ikke gå nærmere inn på reglene om retten til uskifte på bakgrunn av samboerskap, da dette vil bli belyst i egen artikkel. (Uskifterett for samboere).
2. Samboeres legalarverett - Samboeres krav på arv etter loven.
Etter en lovendring fra 2009 har i dag samboere en rett til arv etter hverandre, en såkalt legalarv, jf. arveloven § 28b.
Vilkårene for å ha krav på slik arv er at man var samboende ved dødsfallet, og at man har, har hatt, eller venter barn med den avdøde. Dersom disse vilkårene er oppfylt, har man i dag en rett til beløpsbestemt arv. Beløpet tilsvarer inntil 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), som i dag vil utgjøre kr. 340.980.- ( 1G = kr 85 245.- pr 01.05.2013).
Merk at denne retten til arv gjelder uavhengig av om man har livsarvinger. Virkningen av dette er at både egne barns, felles barn, og særkullsbarns rett til arv må vike til fordel for samboers arverett. I et lite bo, hvor arven utgjør inntil 4G, vil samboer arve alt. Dette gjelder hvis ikke noe annet er bestemt i testamentet, noe jeg kommer nærmere tilbake til.
Til sammenligning har man som ektefelle krav på 1/4, eller minimum 4G, av det det avdøde etterlater seg. I et større bo vil således ektefelle tilgodeses med større arv enn en samboer. Samboers arv er som vi ser et fast beløp, kun justert for endringer av G.
For å ta et eksempel: Dersom arven er på 4 milioner kroner, vil en gjenlevende samboer ha krav på kr. 340.980.- mens lengstlevende ektefelle vil ha krav på 1 million kroner.
3. Testamentsarv
Legalarven som er nevnt ovenfor, vil i dagens situasjon ofte være liten i forhold til de samlede verdiene i et dødsbo, særlig hvor boet også består av fast eiendom. En konsekvens av dette kan være at det blir svært kostbart for gjenlevende samboer å overta felles bolig, når man først må betale ut til livsarvinger deres del av boet. Gjenlevende samboers økonomiske posisjon kan styrkes ved at man setter opp et testament hvor samboer tilgodeses som testamentarving. Det er imidlertid ikke full testasjonsfrihet. Hvor mye man kan råde over i et testament, er bant annet avhengig av om man har barn eller ei, og hvor lenge samboerskapet har vart. Her følger noen varianter...
3.1 Samboere uten livsarvinger
Dersom man er uten livsarvinger, barn eller barnebarn, kan man bestemme fritt over arven og testamentere alt til sin samboer.
3.2 Samboere med felles barn
Samboere med felles barn har som nevnt ovenfor, en legalarverett tilsvarende 4G. Denne retten til legalarv kan både innskrenkes og utvides ved testament. Man kan i testamentet bestemme at samboer ikke skal ta arv, eller motta mindre enn 4G. For at dette skal være gyldig, er det et vilkår at samboer var gjort kjent med denne bestemmelsen før arvelater gikk bort.
3.3 Samboere med særkullsbarn
Dersom man har vært samboer i minst fem år før dødsfallet, kan man også bestemme i testamentet at gjenlevende samboer skal arve inntil 4G. Dette gjelder også dersom man har livsarvinger, og samboerens samboerens rett til arv vil da gå foran barnas pliktdelsarv, slik som for legalarveretten.
3.4 Felles for samboere med livsarvinger, både felles barn og særkullsbarn
Dersom man har livsarvinger, kan man i testament ikke gjøre testamentariske disposisjoner som rokker ved barnas pliktdelsarv, dvs. livsarvingers krav på arv etter loven. Pliktdelsarven utgjør 2/3 av det man etterlater seg, men ikke mer enn 1 million kroner til hvert barn. Hvis formuen er på 3 millioner og man har to barn, kan man i testamentet fritt råde over en million. Dersom man ikke har hatt testament, ville samboer arvet 4G dersom det var felles barn, og barna ville mottatt resten.
I et testament kan man bestemme at alt utover barnas pliktdelsarv, skal arves av samboer.
Nedenfor følger noen eksempler som illustrerer forskjellen i situasjoner med og uten testament, med utgangspunkt i at arven samlet sett utgjør 4 millioner kroner.
| Samboere uten barn | Samboere uten felles barn, avdøde har ett særkullsbarn |
Samboere har ett felles barn | |
| Uten testament | Samboer arver ingenting | Samboer arver ingenting, barnet arver alt |
Samboer arver 4G, barnet arver resten |
| Med testament | Samboer kan arve alt | Barnet har krav på en million, samboer kan arve 3 millioner |
Samboer har krav på 4G, barnet har krav på en million, samboer kan arve resten |
Samboer kan altså komme svært uheldig ut dersom det ikke er satt opp et testament.
Til sammenligning ville ektefelle, selv uten at det er satt opp et testament, arve alt dersom avdøde ektefelle ikke har livsarvinger, minst 6G dersom avdøde ektefelle ikke har barn eller barnebarn, og minst 4G dersom avdøde ektefelle etterlot seg barn.
3.5 Hva må man tenke på ved utformingen av et testament?
Samboere bør vurdere å opprette gjensidige testamenter. At testamentet er gjensidig sikrer at den ene samboer ikke ensidig kan gjøre endringer i testamentet senere.
Videre har lovgiver oppstilt strenge regler - formkrav - for hvorledes testamenter skal være opprettet for å anses som gyldige, og som jeg har vært inne på ovenfor, er det regler for hva man kan bestemme i testamentet. Ved feil ved enten innhold eller utforming kan testamentet i verste fall settes helt eller delvis til side. Man risikerer at egne ønsker ikke kan etterkommes på grunn av feil ved tilblivelsen. Dersom testamentet blir satt til side som ugyldig, vil arven fordeles som om det ikke var opprettet testament.
Det er i utgangspunktet intet i veien for å opprette testamenter på egen hånd, men det anbefales at man i hvert fall rådfører seg med advokat for å være sikker på at testamentet inneholder gyldige disposisjoner, og har riktig form.
4. Øvrige forhold av betydning
4.1 Livsforsikringer
Å sette opp et testament er en måte å sikre den gjenlevende samboer økonomisk. Det nevnes kort at en annen måte man kan gjøre dette på, er ved å tegne livsforsikringer. Livsforsikringene holdes utenfor arven etter avdøde og er derfor godt egnet for å sikre den som blir igjen alene økonomisk. Her er det også en klar forskjell på stilingen for ektefeller og samboere.
Som hovedregel er ektefeller automatisk tilgodesett ved livsforsikringer etter avdøde gjennom Forsikringsavtaleloven. Dette skjer ikke automatisk dersom man er samboer. Dersom man ønsker at samboer skal motta utbetaling fra livsforsikring må samboer oppgis som begunstiget til forsikringsselskapet.
4.2 Endringer i arveavgiftslovgivningen
Samboere som har legalarverett har til nå hatt fritak for arveavgift. I forslaget til statsbudsjett fra Solberg-regjeringen foreslås at arveavgiften fjernes, noe som også ble vedtatt med virkning fra januar 2014. Dette innebærer at alle samboere slipper arveavgift, også om man har mottatt arv etter testament.
5. Avsluttende bemerkning
Det finnes ingen fasit på hva samboere bør gjøre for å sikre hverandre med tanke på arv. Dette vil bero på en individuell vurdering hvor hvor det er mange hensyn å ta, både med tanke på samboers forhold og på barn, enten det er felles barn, eller særkullsbarn. Det viktigste er at man har et bestemt forhold til de konsekvenser et dødsfall kan ha for den gjenlevende, særlig all den tid lovgivningen på området er såpass begrenset.
Av. Roy Werner Karlsen
Del gjerne denne artikkel på facebook..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar