7. Opphør av samboerskap

7. Opphør av samboerskap

Et ekteskap avsluttes ved separasjon/skilsmisse.

Ved opphør av samboerskap har vi ingen regler. Dette betyr at det av og til kan være uklart når et samboerskap er avsluttet. På grunn av dette kan det vær uklart når vurderingen av eiendeler skal foretas. Mangel på slik enighet kan raskt gjøre det nødvendig å bruke retten som konfliktløser.

Dersom det oppstår uenighet ved avsluttning av et ekteskap, har har vi detaljerte regler i ekteskapsloven og skifteloven om hvorledes vi kan få dette avgjort. Ved avsluttet samboerskap har vi ingen tilsvarende regler, og samboere er henvist til ordinær rettsbehandling i retten dersom en ikke oppnår en minnelig avtale om oppgjøret etter avsluttet samboerskap.

Det er derfor en stor fordel når det foreligger en saboeravtale som fastsetter eierforholdet og delingen, og også regulere tidfesting av samboerskapets opphør og hvorledes det økonomiske mellomværende skal avsluttes. I samboerkontrakter er det for eksempel vanlig å avtale at eiendeler fordeles etter loddtrekning eller innbyrdes auksjon dersom ikke man blir enige. Slike egentlig banale ordninger kan det være en fordel å ha avtalt i de tilfellene uenigheten er stor og en trenger en enkel løsning.

En grundig inngått samboeravtale forenkler oppgjøret ved avsluttet samboerskap på alle måter, både når det gjelder selve fordelingen, men også selve gjenføringen av delingen.

Dersm det ikke foreligger noen fullstendig avtale om hvorledes eiendelene som er i samboerskapet, skal fordeles, så du skal være spesiellt oppmerksom på følgende:

a. Oppgjøret

Utgangspunktet er at eier hvert sitt. Som påpekt tidligere, forutsetter sameie at detforeligger en avtale som avtaler sameie, eller at andre forhold tilsier at sameie er blitt etablert..

Hovedregelen er at den enkelte samboer kan ta med seg de eiendelene som denne er eneeier av. Når det ikke foreligger en avtale om annet, vil han/hun vøre eneeier for de eiendeler som han/hun tok med seg inn i samboerskapet, eller som han/hun har mottatt som gave elle arv under samboerskapet. Samboeren vil også ha eneie i deeiendeler som det er avtalt skal være i eneeie. Dette kan være regulert i en generell samboeravtale eller spesifisert i den enkelte gjenstand ved egen avtale om denne.

Det som skaper komplikasjoner, er de tilfeller hvor samboerene ikke har avtale, og eierforholdet og fordelingen dermed ikke er avklart.

Dersom det er uenighet om hvem som skal få utlagt eiendelen til seg, reguleres forholdet i sameierlovens § 15, 2. ledd som fastsetter at den enkelte kan få gjenstanden solgt når begge er sameiere i gjenstanden. Dette forutsetter imidlertid at det er enighet om at eiendelen er i sameie.

Når det gjelder bolig og innbo, kan en samboer kreve overtatt boligeiendom selv om han ikke har eierandel i boligeiendommen eller innboet. Dette er regulert i husstandsfellesskapsloven som fastsetter at slik rett til overtagelse kan skje når "sterke grunner taler for det". En samboer kan også etter samme lov oppnå bruksrett til bolig når sælige grunner foreligger.

Ved avsluttning av et samboerskap bør du ikke inngå avtale om oppgjøret før du har konsultert advokat eller annen fagperson. Høyesterett har i 2011 fastsatt at dersom du inngår avtale om oppgjøret etter samboerskap, og senere finner at denne er urimelig, så kreves det høy terskel for å kunne rettslig justere avtalen. Etter avtalelovens §36 er det anledning til å rimeligjustere en inngått avtale ved bruk av domstolene, men det skal altså mye til for å få denne rimeligjustert når du først ikke har sikret deg en samboeravtale som regulerer samboerforholdet, og deretter heller ikke sjekker dine rettigheter før du inngår avtale om oppgjøret.

b. Vederlag

Dersom det blir konstatertat du ikke er sameier til hele eller deler av verdiene dere har hatt under samboerskap, så kan du i bestemte tilfeller kreve vederlag. Som ellers synes det som om domstolene i enkelte tilfeller har funnet at avslutning av samliv har blitt så urimelig i økonomisk skjevdeling at domstolene har skapt rett. Høyesterett fastsate således i 1984 at en samboer måtte kunne kreve vederlag (kompensasjon) i de tilfellene der den andre samboeren hadde beriket seg på den andres bekostning, eller at oppgjøret blir skjevt. For at retten til vederlag skal foreligge må altså den ene samboeren økt sine verdier vesentlig, og det må foreligge rimeligsgrunner for at berikelsen kan beregnes i form av å gi den annen et vederlag i penger. Vederlaget er maksimert til berikelsen, men det skal nok svært mye til for at vederlagets størrelse når et slikt nivå.

<<< forige side/ 6. Sameie

>>> neste side/ 8. Samboerne giter seg